Lawrence Lessig innledet en interessant diskusjon
om vernetid for åndsverk. Bakgrunnen for debatten er at amerikansk
høyesterett vuderer en sak knytter til «The Copyright
Term Extension Act» fra 1998, hvor vernetiden
ble utvidet fra 50 til 70 år, et vedtak som forøvrig førte
til sammenfall mellom amerikansk og europeisk lovgivning. Problematikken
ble nylig aktualisert da Taiwan nektet å utvide vernetiden med 20 år,
til tross for sterkt amerikansk press.
Lessing påpeker at økonomiske interesser forsøker å
få vernetiden ytterligere utvidet, men at det ikke synes å være
noen samfunnsmessige hensyn som tilsier dette. Samfunnet har selvsagt en
interesse av at det blir skap stadig nye åndsverk - derfor har vi lovgivning på
dette området.
Samfunnet tjener imidlertid på at åndsverk faller i det fri,
ettersom det initierer ytterligere spredning og bruk av kunnskap. Spørsmålet
er dermed; hvor lenge må et åndsverk være vernet for at
opphavsmannen skal være villig til å yte en innsats for å
skape verket? Trolig er dette langt mindre enn den nåværende
vernetiden på 70 år etter opphavsmannens død. lang vernetid
har betydelige
samfunnsmessige konsekvenser.
Har vi en opphavsrettslovgivning som i for stor grad verner om enketaktørers
økonomiske interesser på bekostning av kollektivets muligheter
til å utnytte tilgjengelig informasjon? Hva om vi hadde en vernetid
på 20 år, mer i tråd med hva som gjelder for patenter!
