Jeg har lenge vært en erklært motstander av Flash. Grunnen til
dette har vært flere: Først og fremst at Flash er et
proprietært system som "skjuler innholdet" inne i en applikasjon
slik at den blir vanskeligere tilgjengelig.
Et annet argument er at Flash har vært (og blir) brukt på
en lang rekke meningsløse måter, der hensikten synes
å være å lage fancy animasjoner for animasjonenes egen
del sanrere enn for å fremheve selve innholdet.
For en som begynte sin "kariere" med å lage CD-ROM ved hjelp av Macromedia
Director er det
imidlertid ikke vanskelig å se at dagens Flash gir en rekke spennede
muligheter som går langt videre enn å lage "CD-ROM-lignende"
(rimelig upresist ja) grensesnitt for web. Et annet forhold som interesserer
meg er at Flash har opplagte filmiske kvaliteter som enkelt lar seg koble
med ulike former for interaktivitet
i grenselandet mellom film og dataspill.
På samme måte som Director har Flash utviklet seg fra å
være et rent animasjonsprogram til å bli et relativt komplett
program ("program" i den forstand at det kan programmeres). Flash kan nå
skriptes, lese og skrive XML samt kommunisere med serverskript, noe som åpner
for at det samme datasettet kan publiseres i ulike grensesnitt; for eksempel
et "tilgjengelig" og et "grafisk". Denne Flash-bloggen
er tildels et eksempel på det. Den ser ikke særlig bra ut, etter
min smak, men det faktum at den utnytter XML og kommuniserer via et serverskript
i PHP med en mySQL-base tyder på at det ikke skulle by på alt
for store problemer å presentere selve innholdet via et html-basert
grensesnitt.
Jeg er nok i fred med å innse at verden kommer til å kjøre
fra meg (hvis den ikke har gjort det allerede) dersom jeg ikke for alvor begynner å kikke på Flash.
Fremdeles skjer det imidlertid ikke uten skepsis.
