Septemberutgaven av
Wired presenterer to vidt forskjellige syn på bruken av Powerpoint.
David Byrne og Edvard Tufte. Jeg tar forsåvidt Jills
poeng om at Powerpoint kan benyttes for å lage veldesignede elektroniske
presentasjoner (Byrne er et åpenbart eksempel på det), men jeg
heller nok i større grad i retning av Tuftes hjertesukk: "Particularly
disturbing is the adoption of the PowerPoint cognitive style in our schools.
Rather than learning to write a report using sentences, children are being
taught how to formulate client pitches and infomercials."
Det kan komme mye godt ut av de fleste programmer dersom du strekker egenskapene
litt, men det krever kjennskap til mediet generelt. Lev Manovich har et poeng
når han skriver "in the case of new media
we should look not only at the finished objects but first of all
at the software tools, their organization and default settings.
This is particularly important because in new media the relation
between the production tools and the products is one of continuity;
in fact, it is often hard to establish the boundary between them."
Manovich sier i andre sammenhenger at det mest originale er å beholde
default-settingen. At aller fleste går for defaultversjonene i Powerpoint
synes imidlertidå trekke denne påstanden i tvil.
