De er vel først og fremst ute etter å selge sine tjenester, konsulentene fra pr-byrået Burson-Marsteller som i Dagens Nærringsliv (mer i papiravisen)ber sjefer om å sjekke blogger. "Bloggekspert Stéphanie Bonnet mener norske selskaper risikerer å tape både ansikt og store beløp hvis de ikke begynner å overvåke bloggere. /../ norske selskaper behøver ikke nødvendigvis å lage sin egen blogg. Det de imidlertid må gjøre, er å overvåke bloggere som skriver om selskapet deres. Ellers risikerer de store omdømmemessige tap og kan gå glipp av en ekstrem god mulighet til å komme i kontakt med sine brukere eller kunder".
Det spørs om det holder. en kan vel like godt utvide anbefalingen til å gjelde overvåkning av alle relevante nettsteder, ikke minst forum knyttet til tema som angår en bedrift. Det er vel kanskje nettopp her den største utfordringen ligger, å være i stand til å vite hva man skal følge med på (blogger eller ikke) og fange opp endringer raskt. I stdet for å "overvåke" mer eller mindre målrettet bør det også være en strategi å øke sin egen tilstedeværelse på nettet. De som kontinuerlig er aktive på dette området vil bli pekt til, eneten det er fra blogger eller andre former for nettpublisering, og kan dermed målrette overvåkningen mot sin egen serverstatistikk der mye vil kunne fanges opp på et svært tidlig tidspunkt. Hemmeligheten er imidlertid arbeidskrevende, det forutsetter at man til enhver tid har oppdaret informasjon på nett, presentert på en måte som gjør det interessant å peke til, både for de som vil bedriften godt, og for de som ikke har noe pent å si.
Hmmm, kanskje jeg burde begynne som konsulent igjen. Kunne kanskje ta sjansen på å kalle meg "bloggekspert" også ;)
5 Kommentarer:
-
At 05 desember, 2005 22:40,
Hans Petter said...
-
-
At 08 desember, 2005 10:21,
Stef said...
-
-
At 11 desember, 2005 15:44,
Andreas Andersen said...
-
-
At 12 desember, 2005 09:46,
Fredrik Norman said...
-
-
At 30 desember, 2005 22:37,
Jon said...
-
Post a Comment TilbakeJeg tror ikke «bloggerbyen» er så viktig for norske selskapers omdømme som Bonnet mener, i hvert fall ikke ennå. Foreløpig er dette mest aktuelt å tenke på f.eks. i USA. Men i takt med økt oppmerksomhet mot blogging, tror jeg likevel viktigheten av bloggernes meninger og ytringer vil øke i tida framover. Derfor bør kommunikatører følge med i bloggerbyen på linje med andre kanaler og interessenter, for bloggerne kan utgjøre en viktig motvekt til mer tradisjonelle media.
Hi, sorry I can't comment in Norwegian (a colleague translated your post for me). Thanks for your comments ! I totally agree with you that it's the whole internet sphere that has to be considered by a company, and not only blogs. Blogs are just the buzz word that makes clients, media, and consultants ;-) tick right now. And I also agree with Hans'comments about the blogosphere potentially being an influential stakeholder to watch out for, especially in the uS but more and more in Europe too. But the most important is not the above, it's that blogs show a new, and I think long-term, sociological evolution towards citizen journalism, consumer power and above all a demand for transparency, authenticity and individuality.
BTW, I also smiled when I saw they called me a "blog expert" ! I think all of us blogging are blog experts !
Jeg for min del opplever at informasjonskonsulentene i for stor grad har et defensivt utgangspunkt når de snakker om blogging. Eksempelet som svært mange etterhvert har vist til (bloggeres avsløring av Kryptonites ubrukelige sykkellås) kunne neppe latt seg løse ved at selskapets pr-avdeling hadde agert tidligere med en skuddsikker og upersonlig pressemelding.
Overvåking av hva bloggere skriver om i et slikt tilfelle vil verken gjøre det mer eller mindre mulig for selskapet å reparere eventuelle problemer - de ville bare blitt klar over skaden på et tidligere tidspunkt. For at skaden skal kunne repareres må selskapene komme på banen på en helt annen måte enn mange av dem gjør i dag.
Jeg er helt enig med Stef i at det handler om en sosiologisk evolusjon henimot økte krav om åpenhet og oppriktighet fra alle samfunnsaktører. Og det er nettopp i møte med slike krav at blogging kan være et svært godt verktøy for gode organisasjoner til å bygge åpne, oppriktige, robuste og menneskelige relasjoner med sine interessenter - man kan være personlig, samtidig som man henvender seg til svært mange. Disse relasjonene vil kunne redde selskapet hvis det skulle dukke opp problemer. Har man dem ikke, står man like naken som man alltid har gjort.
Å bygge slike relasjoner fordrer aktive ansatte som frivillig blogger og deltar i debatten på likefot med kritikerne - og som dermed gir bedriften et menneskelig ansikt. Slike personer kunne kanskje avverget en god del av kundenes sinne og den opphetede hetsen av Kryptonite ved å innrømme problemene, ta ansvar og gi bloggerne og kundene reell innsikt i hvordan selskapet jobbet for å håndtere svakhetene.
En tilbaketrekning av produktet ville uansett vært helt nødvendig - bloggere eller ei, det virker jo ikke. Men konsekvensene for selskapets omdømme kunne blitt mindre ødeleggende hvis selskapet hadde et mer menneskelig ansikt.
Dessverre vil denne måten å åpne seg opp på være en enorm risiko for dårlig drevne organisasjoner. Og kanskje er det her hunden ligger begravet?
Du skriver "[Det] bør det også være en strategi å øke sin egen tilstedeværelse på nettet".
Jeg tror det er farlig å gi så generelle råd. For noen kan dette være en hensiktsmessig strategi. For andre kan det være relativt bortkastet.
Derimot tror jeg Andreas' innlegg for mange har svært mye for seg. I den grad et mer "menneskelig ansikt" etterspørres kan blogging benyttes som et av flere virkemidler for å fremme dette.
Penger til en slik satsning sitter nok derimot lenger inne blant Burson-Marstellers klienter enn penger til å slenge på "blogg-overvåking" som et tillegg til den generelle medieovervåkingen...
Takk for gode innspill...
Andreas Andersen er beskjeden og lot være å legge en peker til sin egen post om "Medarbeiderblogging som PR", en post som i sin tur viser til denne artikkelen.