10 Kommentarer:

Den 14 november, 2006 01:41, skrev  Espen dette:

Rett og slett glimrende. Jeg er svært enig i din beskrivelse av problemene med tradisjonelle LMS - deres fokus på brukervennlighet heller enn brukelighet gjør at utviklingen av bruk av digitale verktøy i undervisning og kunnskapsproduksjon stagnerer på et mellomnivå, hvor man automatiserer de rene produksjonsprosessene (som kopiering og utdeling av materiale) fremfor å lage nye modeller for læring og samarbeid. Det er alltid slik med teknologi, men innenfor skoleverket, som har så lite fremdrift i seg selv, er denne bremsen på utviklingen ekstra uheldig.

 

Den 14 november, 2006 15:35, skrev  Atle dette:

Hallo og takk for sist!
Dette er kjempekuuult! Din nye sjanger: blandningen av referat fra eget innlegg, kommentar er til andre som du har snakket med, utdypinger osv. Innlegget lever ut over konferansen og åpner opp for flere perspektiv og ny kunnskap. Jeg skal komme tilbake og ta tak i et par spørsmål, men vil bare si dette så lenge i tillegg til TUSEN TAKK FOR MEGET god innsats. Dette var med på å løfte konferansen etter min mening.

 

Den 15 november, 2006 11:09, skrev  Jon dette:

Takk for positiv tilbakemelding!

Det rare er at når jeg står å snakker om dette mener jeg absolutt at det jeg forsøker å formidle faktisk er viktig, men samtidig føler jeg meg litt hjelpeløs. Troen på at det faktisk lar seg gjøre å forbedre læring gjennom bruk av teknologi får seg enkelte ganger et skudd for baugen i møtet med "virkeligheten". Ikke at denne konferansen var en nedtur i så måte, det kom mange positive tilbakemeldinger, men jeg er ikke sikker på at jeg dermed har bidratt til å endre på noe.
Det er i tilfelle synd for flere burde få erfare hvordan personlig publisering faktisk er et nyttig verktøy for å strukturere egne tanker og ideer i en mer eller mindre offentlig setting.

Det jeg sitter igjen med som et slags hovedinntrykk er at vi kommer til å slite med en manglende delingskultur ganske lenge. Med manglende "deling" tenker jeg først å fremst på at de fleste innen undervisningssektoren trolig ikke ser noen verdi av å dele. Dette er i seg selv noe som må læres gjennom erfaring, noe som understreker hvor viktig det er å etablere åpne systemer hvor elevene kan venne seg til å kommunisere åpent helt fra barneskolen og hele veien opp gjennom undervisningssystemet. Her har jeg tro på at designet av de digitale læringsmiljøene faktisk har en betydning. Stikkordene er igjen: enkelthet og åpenhet.

Men som Marit påpekte, jeg har sagt det før, og det spørs om det hjelper....

 

Den 15 november, 2006 18:38, skrev  Atle dette:

Du har sagt det før... Ja, men det er jo viktig å si det i stadig nye sammenhenger. Dette var slettes ikke bare en konferanse for "gjengangerne" - de som har eiendomsrett til problemstillingene og som bare er opptatt av hva som driver debatten videre. For meg var grunnskolen og skoleeierne en svært viktig målgruppe. Hvorfor må grunnskolen nødvendigvis gjøre de samme erfaringene som UH-sektoren? (Se rapporten til NUV) Er det ikke mulig å få noen til å tenke seg om et øyeblikk og vurdere LMS ut fra hva, hvorfor og hvordan? Og se om det finnes gode alternativ og at man nesten unasett må supplere LMSet med andre verktøy. Har vi oppnådd at noen av deltakerne reflekterer i den retningen, tror jeg vi har oppnådd mye.

Jeg ser ellers viktigheten av å styrke den åpne bevegelsen. LMS-leverandørene er velorganiserte og har sitt salgsapparat. Derfor synes jeg at etableringen av "Nasjonalt senter for lærings- og kunnskapsteknologi" er svært positiv og jeg ser fram til å delta på seminaret i Oslo mandag fk. Skal komme tilbake med info fra det.

 

Den 15 november, 2006 22:08, skrev  Jon dette:

Nasjonalt senter for lærings- og kunnskapsteknologi, ser interessant ut.

Oppstarts-seminaret den 20.november er åpent for alle interesserte. Dagen etter arrangeres et nytt fagseminar, denne gang om bruk av sosial programvare i utdanningssektoren.

Utkast til bakgrunnsnotat om Teria.

 

Den 15 november, 2006 22:48, skrev  Anonym dette:

Norgesuniversitetets rapport "Læringsteknologi i norsk høgre utdanning - En statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling".

 

Den 16 november, 2006 19:27, skrev  Pål Lykkja dette:

Takk! Dette innlegget var nyansert, presist og veldig god forenkling av eit komplekst tema. Denne likte eg spesielt godt:

"Min påstand er at prosessene blir ofte bakvendte:
Først bør en ha klare tanker om hva man vil oppnå - deretter konkretisering av behov - så valg av verktøy"

Eg fekk assosiasjonar til alle dei som reiste oppover Kongo-elva for nokre hundre år sidan. Det endte somoftast opp med at dei endte opp i ei av dei utallige sideelvene. Viss ein veit slik omtrent kvar elva startar så er det lettare å finne den raskaste vegen ned elva ved å fylgje straumen.

Eg meinar at når Spellings Commission i USA har teke med open kjeldekode, opne standardar og open access så eksplisitt i sin rapport, så burde det vere eit godt utgangspunkt for å lage ein strategi for IKT i høgare utdanning også i Noreg. Men dette burde no deretter få konsekvensar for kva elevane grunnskulen burde lære. Medlemma i Spellings Commission har tydelegvis observert noko dei trur er ein varig og bra trend, ein trend som eg meinar er openbar for dei aller fleste.

For å bruke assosiasjonen med Kongo-elva, så har me no såpass gode koordinatar for å finne der elva startar at det er mogleg å finne den kortaste vegen gjennom jungelen og til havet ved å fylgje straumen, utan å måtte forville seg inn i dei utallige småelvene.

Her er lenka til ein disputt i kommisjonen, og til sjølve rapporten:
http://insidehighered.com/news/2006/09/01/commission

 

Den 16 november, 2006 19:38, skrev  Jon dette:

Pål: Jeg antar at dette er rapporten du henviser til: A Test of Leadership: Charting the Future of U.S. Higher Education

Takk for tipset!

 

Den 18 november, 2006 22:15, skrev  Pål Lykkja dette:

Ja, "A Test of Leadership" er namnet på rapporten, ei strategisk perle.
Pål

 

Den 18 mars, 2007 17:09, skrev  Morten Fahlvik dette:

Meg et bra innlegg Jon, og synd at denne debatten ikke løftes opp høyere. Jeg er stadig på utkikk etter informasjon om hvorfor skoleeier går til innkjøp av LMS. Så langt har jeg ikke funnet noe, men tar gjerne imot tips. Så langt er noe av momentene fra artikkelen til Bent Kure ved Høgskolen i Limmehammer(postet på http://www.hoyvis.no/index.asp?strUrl=1002269i&topExpand=1000071&subExpand= )
det nærmeste jeg kommer. Skolene har gått til anskaffelse fordi det er et must. Heldigvis ble ikke ordet LMS nevnt i program for digital kompetanse selv om de fleste skoleeiere tolket det slik at LMS var eneste farbare vei.

Rapporten som Bent Kure nevner er publisert og ligger på http://udir.no/upload/Rapporter/LMS.pdf .

Utdannings- og forskningsdepartementet ønsket å sette søkelyset på den pedagogiske merverdi ved bruk av digitale læringsplattformer. Departementet var særlig opptatt av å vinne erfaringer med i hvilken grad og på hvilken måte læringsplattformer påvirker elevenes læringsutbytte og læringsstrategier.

Dessverre konkluderer ikke rapporten med noen krav eller ønsker til de digitale læringsplattformene. Det er også synd at rapporten utelukkende har sett på bruk av LMS'er og ikke inkludert andre former for digitale læringsarenaer. Rett nok sammendraget til rapporten opplyses det om at rapportens bruk av LMS skal være synonymt med begrepet digitale læringsplatformer, men i slik utviklingen i Norge har vært, er ikke LMS et like verdinøytralt begrep som digitale læringsarenaer.

I rapportens kap. 3 er de fremtidige utviklingstrekkene sortert under overskriftene Teknologiske utviklingstrekk og Markedsmessige utviklingstrekk. Her kunne man ønsket seg en overskrift i retning av Pedagogiske og metodiske utviklingstrekk hvor momentet om mer individorienterte løsninger og mer personlige læringsomgivelser ble omtalt. Dette handler ikke om handler ikke om teknologi, men om metode. Det er viktig å få pedagogene inn i utviklingen og da må man slutte å sortere alt under overskriften teknologi. Det handler om å invitere inn de som er gode på metode og pedagogikk ikke fremmedgjøre og skremme dem vekk.

Rapportens kap.5 omhandler utfordringer og anbefalinger. I dette kapittelet fokuseres det heldigvis på pedagogikk, men kun i sammenheng med ordet LMS. Det pekes på utfordringer om å bedre kunne utnytte eksisterende funksjonalitet i dagens LMS og anbefalingene går i retning av å komme med gode eksempler på pedagogisk bruk av LMS. Jeg hadde håpet at man i stedet ville gå i retning av en erkjennelse om at dagens LMS?er ikke er særlig pedagogiske og at man må få frem nye verktøy og nye arenaer slik at vi kan utnytte mulighetene som ligger i de digitale verktøyene. Det finnes eksempler på lærere som har klart å tyne mer ut av LMS?ene enn det produsentene av dem hadde sett for seg, men fremdeles hører dette til unntakene. Eksemplene på pedagogisk bruk av LMS?ene viser et sterkt lærer ? elev fokus. Det skjer lite mellom elevene. Når vi tenker på at Internett opprinnelig ble oppfunnet på bakgrunn av ønske om å kunne koble sammen tekster ved hjelp av hyperlinker er det merkelig at god pedagogisk bruk av LMS ikke inkluderer denne muligheten. Når vi samtidig vet at det finnes mange eksempler på god bruk at nettmediets egenskaper er det synd at dette ikke trekkes frem i en slik rapport.

....men når det skal sies.... Et søk gjennom rapporten avslører at ordet hypertekst ikke er nevnt i rapporten heller.

.... men så lenge det ikke finnes noen uttalte ønsker om hvordan de digitale læringsarenaene skal hjelpe elevene og hvilke typer verktøy elevene kunne trenge er vi like langt.