På konferansen om digitale læringsmiljøer gikk oppdraget ut på å snakke ut fra
overskriften "Er et
LMS nok?" med noen refleksjoner omkring læringsplattformer og
læringssyn. Hvorvidt det følgende ble en
fullstendig
besvarelse i så måte er vel tvilsomt, men
det virket i alle fall som om de prespektivene jeg trakk opp tjente som
utgangspunkt for debatt. Nå poengterte Marit
Synnevåg, som
hadde jobben med å oppsummere konferansen, at dette delvis er poenger som
jeg kommet med tidligere, og i etterpåklokskapens lys kan jeg
være med på at dette kanskje ikke bringer debatten videre.
På den annen side er en vel ikke kommet helt i havn med
diskusjonen ennå.
Ettersom jeg hadde begrenset mulighet til å snakke om de tankene og erfaringene vi har gjort omkring utvikling og testing av eLogg får jeg heller vise til noe av det her. Øystein Johannessen innledet med mellom annet en henvisning til økt satsing på åpen kildekode. eLogg på LifeType (lifetype.no er på trappene) plattformen kan dermed bli et godt prosjekt :) Dette er imidlertid et prosjekt hvor vi gjerne vil ha med flere, noe som bør kunne være interessant fordi sluttresultatet vil være åpen kildekode og med en åpen lisens (GPL).
Den samme Johannessen snakker forresten også om "Nasjonal arven på nett" og hvordan tilgjengeliggjøring er en viktig forutsetning for en "kultur for læring" (jmf. denne og lenkete poster). Dersom departementet og Utdanningsdirektoratet faktisk får gjennomslag for de tankene som presenteres går vi spennende tider i møte.
Men, til saken. Hele innlegget med kommentarer (skrevet mens jeg ventet på flyet hjem):
Jeg
innledet med en kort visitt til Program for digital kompetanse
2004-2008 for føst å kunne si noe om at "digital
kompetanse" ofte blir redusert til et spørsmål om
ferdigheter
i tekstbehandling, bruk av regneark,
presentasjonsprogrammer og internettsøk. Videre at en robust
digital kompetanse bør ha et annet
utgangspunkt enn
konsum av innhold og bruk av ferdig programvare, jmf Kvalitetsutvalget
som trekker fram både et dannings-
og
ferdighetsaspekt, noe jeg mener i større grad bør
knyttes
til elevenes produksjon av ulike medietekster. Dette gjelder i
første omgang skriftlig produksjon - noe de fleste synes
å
være enige i at det er for lite av i skolen - dernest
produksjon
av mer medierike utrykk.
Et problem er at programmet er mest
konkret
når det formuleres målsetninger og krav til de
tekniske
løsningene, f eks kravenen om integrasjon mot eksisterende
administrative systemer. De adskillig mer ambisiøse
målene
2,3 og 4 er det imidlertid langt vanskeligere å konkretisere.
Her
peker jeg forsøksvis på personlige
publiseringsløsninger
som en del av en mulig løsning, ikke minst fordi disse har
sitt
utgangspunkt i den åpne delen av Internett og dermed
gjenspeiler
deler av den virkeligheten som elevene møter utenfor skolen.
- strukturere undervisningsaktiviteter
- lagre og dele informasjon
- planlegge og styre prosjekter
- kommunisere og samarbeide
- organisere deltakerne etter roller og gruppetilhørighet
- styre tilgang til rom, verktøy og innhold etter roller og gruppetilhørighet, med tilhørende rettigheter
- administrere undervisningen og læringsprosessene
UNINett ABC / Temahefte LMS
Et spørsmål blir dermed om dette handler
for
mye om administrasjon og for lite om læring?
Når det er sagt: det er ingen grunn til å stikke
under en
stol at undervisning faktisk handler en god del om ulike former for
administrasjon. Dersom et system kan gjøre hverdagen for
lærerne enklere, rent administrativt, kan en håpe
på
at det frigir tid og ressurser som kan anvendes til bedre kvalitativ
oppfølging av elevene i andre sammenhenger. Samtidig er
bør en ha ambisjoner om at systemene også direkte
skal
støtte produktive prosesser på en kvalitativ
måte.
Jeg stilte meg også kritisk til at de samme tekniske løsningene benyttes på alle nivå. Under diskusjonen etterpå ble det poengtert at LMSene også kan tilpasses, men jeg mener å ha mine ord i behold når jeg påstår at dette skjer på et overordnet nivå, og at dette ikke er en form for kontroll med publiseringen som overlates til den enklete lærer og elev. Dette står langt på vei i motsetning til "nettverdenen forøvrig":
Jeg er opptatt av det personlige utgangspunktet der læring kan skje i rekke ulike skjæringspunkter mellom tilgang til informasjon, individuell bearbeiding og samarbeid med andre. Et sentralt poeng er imidlertid at et læringsmiljø ikke skal introdusere skiller mellom det individuelle (selv)studiet og den kollektive samhandlingen.
På alle
områder i samfunnet sees ellers en utvikling i
retning av økende individualisering

Forøvrig er det et særs teknologideterministisk syn å hevde at LMS som sådant er begrensende, eller for den delen frigjørende. Verktøyene vil ha et potensial i begge retninger, og resultatet må sees i sammenheng med den praksis vi integrerer dem i.
Det er samspillet mellom teknologi, organisering og læringssyn / kultur som er utslagsgivende, og ikke LMS alene.
Læringsplattformer – the good, the bad or the ugly?
Samtidig er jeg ikke i tvil om at verktøy påvirker
praksis, og at alle medierende redskaper dermed har betydning. Ikke
minst gjelder dette for publiseringsløsninger brukt i
undervisning og læring. At LMSene baseres på et
ideal om at det
er mulig å
lage et kommuikasjons-system som kan dekke ulike behov uten
å
påvirke formidlingen av innholdet karakteriserer jeg derfor
som legitim salgsretorikk, men neppe særlig mer enn det.Personlig har jeg ingen problemer med å bekjenne meg til en form for teknologisk determinisme, i den forstand at jeg gjennom egen erfaring vet at de verktøyene jeg bruker har stor betydning. Ikke bare for hvordan innholdet presenteres, men i minst like stor grad i forhold til hvor mye og hvor ofte jeg faktisk produserer noe. Gitt at informasjonstilgangen via Internett er fragmentert har jeg selv stor nytte av verktøy som på en enkel måte lar meg skrive raskt, ofte og kort, og publiserer dette. Slik kan jeg senere finne tilbake til informasjon om en rekke ulike tema, og jobbe vider med dette, ofte med innspill som har kommet som et resultat av at teksten er publisert. Levi-Strauss sin bruk av betegnelsen brikolør (se Helge Ridderstrøms artikkel om "Ungdommers koombinasjonskunst") synes å beskrive denne innsamlingen av informasjon på en god måte. Jeg har skrevet en artikkel om "selvfremstilling" som blant annet tar opp dette.
Så gjenstår selvsagt utfordringene knyttet til å få elevene til å reflektere omkring den informasjonen de samler, samt evnen til å sammenfatte dette til kunnskap. Her har jeg ingen klare svar annet enn en klar fornemmelse av at å produsere (i hovedsak skrive) ofte fremmer evnen til å bruke og re-kontekstulaisere informasjon, noe som igjen danner et godt utgangspunkt for refleksjon. Denne teksten, skrevet med utgangspunkt i stikkordene fra foredraget, får tjene som eksempel (om ikke nødvendigvis godt) i så måte.
Barn
og voksne tolker, forstår og resonnerer på
kvalitativt
forskjellige måter og fortjener dermed forskjellige
grensesnitt.
Her er det imidlertid viktig å presisere at dette handler om
mer
enn grafisk tilpasning av det visuelle grensesnittet. I minst like stor
grad er dette et spørsmål om hvordan det legges
til rette
for ulike former for kommunikasjon.
Konklusjonen midtveis blir dermed at jo LMSene virker
begrensende,
noe de imidlertid har til felles med et hvert annet verktøy.
Alle kommunikasjonsmiljø åpner de
noe muligheter og stenger for andre. Lærere og
lærende med
høy digital
mediekompetanse vil håndtere de fleste
løsninger uten alt for store problemer, mens det som oftest
er
vanskeligere for de som skal bygge opp sin kompetanse. De fleste
lærere befinner seg fremdeles i denne gruppen og fortjener
enkle
verktøy som de kan blir trygge brukere av.
Kompleksitet medfører gjerne til at man tyr til kjente
arbeidsformer,
for eksempel de prosedyrene man lærte på
brukerkurset. For komplekse
systemer kan bidra til å sementere eksisterende pedagogikk.
Jeg mener at argumenter som at "mulighetene tas ikke i bruk" er ikke
gode i denne
sammenhengen.
Videre understreker jeg at spørsmål om teknologi er ikke bare spørsmål om teknikk, og at innføringen av læringsteknologi dermed ikke bare er en teknisk operasjon! Hvilke kulturelle bruksmåter som oppstår er viktigere!
Dette handler dermed om skoleutvikling, hvor innføring av av ny teknologi kan gi anledning til å diskutere pedagogikk og didaktikk. Det er imidlertid grunn til å understreke at et manglende mangfold der de tekniske løsningene er tilnærmet like påvirker forflater denne diskusjonen. At det faktisk finnes reelle alternative tekniske løsninger er i seg selv viktig, ikke bare for konkurranseforholdene, men for debatten og refleksjonsnivået knyttet til bruk.
Min påstand er at prosessene blir ofte bakvendte:Desverre skjer ting gjerne i motsatt rekkefølge:
Verktøy introduseres
sentralt - deretter finner man hvilke behov det kan dekke
- dette blir styrende
for undervisningen, så begynner man å
"flikke" på
verktøyet.
Men, skal skolen drive med teknologiutvikling?
Svaret på dette spørsmålet er eller min
mening JA, nettopp fordi:
Teknologi = Teknikk + kulturelle bruksmåter
En ekstern leverandør kan i denne sammenhengen i beste fall
levere et
fungerende, teknisk rammeverk. For å være en reell
premissleverandør
må skolene i tillegg ha:
Brukerkompetanse, Utviklingskompetanse, og Endringskompetanse. Dette er
et langt lerret å bleke og vi komme til å ta tid.
Hva er så alternativene til de rensyrketde
LMSene?
Her bør det først sies at LMSer er
løsningen i noen sammenhenger, men det er ikke det
eneste alternativet.
Det finnes en lang rekke tilgjengelige løsninger som kan
tilpasses spesielle formål. Weblogger og
wikis basert
på åpen kildekode og
åpne lisenser er en del av dette bildet. Disse kan knyttes
til
det en kan kalle "personlige læringsomgivelser",
løsninger
som er designet spesielt for
bruk
på World Wide
Web hvor kommunikasjonen kjennetegnes av at
innholdet blir til i sosiale sammenhenger:
Kommentarfunksjoner, utstrakt bruk av
Lenker, og
Sammensatte tekster.
Personlige publiseringsformer er interessante i
læringssammenheng
fordi de setter de lærende i roller som aktive produsenter av
informasjon.
Moodle
- LMS
Elgg -
sosial læringsomgivelse
WordPress og
LifeType -
webloggsystemer
OpenOffice -
kontorpakke
Gimp -
bildebehandling
Mediawiki
Denne korte listen ovenfor er hummer og kanari, men felles for de nevnte programmene er at de er basert på åpen kildekode, de benytter åpne standarder, og kan tilpasses fordi de har åpne lisenser. Slike tekniske løsninger gjør det mulig å tilpasse lokalt, men det kan kreve mer enn ren bruker-kompetanse.
Nok et lite hjertesukk: Har skolene for stor driftsbudsjett? Jeg kan nesten ikke se noen annen grunn til at ikke OpenOffice er mer brukt i skolen. Dette er et spørsmål jeg mener er viktig, ikke minst dersom man velger å benytte en publiseringsløsning der produksjonen av tekster i hovedsak skjer ved hjelp av eksterne editorer. Dersom man gjør et slik valg burde det være selvsagt at man la opp til at folk kan skaffe seg sammeverktøy hjemme, noe som det ligger bedre til rette for med OpenOffice - som er gratis - fremfor ulike betalingsprogrammer. Forskjellen mellom de aktuelle kotorpakkene er forsvinnende liten, og de forskjellene som finnes taler etter min menig for gratis-akternativet. Derfor har jeg problemer med å skjønne begrunnelsen for avgjørelser som dette.
Jeg fant det imidlertid riktig å understreke at den viktigste formen for åpenhet er sosial, noe som er vesentlig for et godt læringsmiljø. Noen av konsekvensene er at man "gjemmer" minst mulig vekk for elevene, at man lar elevene få gi og motta respons i åpne settinger. Åpenhet gir etter min mening økt opplevelsen av å ha kontroll samtidig som det tar samarbeidslæring på alvor. Akkurat dette er ikke LMSene særlig gode til, fordi de ikke er laget med åpenhet for øye.Mot slutten blir pørsmålet derfor hvor
man skal
rette fokus:
Forsøk på en sammenfatning:
Enkle systemer
skaper trygge lærere: Trygghet i forhold til teknikk
gjør det lettere å
ta utfordringer knyttet til pedagogikk og didaktikk. Enkle systemer gir
dermed større fleksibilitet i praksis.
Åpne prosesser/
systemer
er motiverende: Motivasjon er et grunnleggende premiss for
læring
og best praksis oppnås i systemer som er åpne.
Mangfold er positivt!
Et viktig siktemål med all undervisning er
å
få de lærende til å reflektere over og bearbeide den
informasjonen de mottar. Dette er aktiviteter som kan
støttes av datamaskinens nære kobling mellom
konsum og produksjon.
I et sosiokulturelt perspektiv kan læring forstås
som et samvirke mellom tre forhold (Roger
Säljö - Læring
i praksis):
Digitale læringsomgivelser kan fungere som slike verktøy som støtter kommunikasjon
|
|
Kontroll med produksjon
og gjenbruk |
|||
|
|
|
Informasjonssenter |
Individuelle brukere |
Kollektiv |
|
Kontroll med |
Informasjonssenter |
Overføring |
Registrering |
Kommentering |
|
|
Konsultering |
Dialog |
Kollaborasjon |
|
|
|
Syndikering |
Deling |
Emergens |
|
Læringsplattformene brukes i hovedsak til
å legge
ut innhold som
elevene skal tilegne seg, samt beskjeder og oppgaver de skal besvare.
Kommunikasjonen i systemet skjer først og fremst mellom
lærer og
enkeltelever.
Kunnskapssyn:
Læring skjer gjennom individuell tilegnelse av informasjon.
|
|
Kontroll med produksjon
og gjenbruk |
|||
|
|
|
Informasjonssenter |
Individuelle brukere |
Kollektiv |
|
Kontroll med |
Informasjonssenter |
Overføring |
Registrering |
Kommentering |
|
|
Konsultering |
Dialog |
Kollaborasjon |
|
|
|
Syndikering |
Deling |
Emergens |
|
Denne situasjonen finner vi i åpne systemer
på
Internett. Det kan skje mye læring i slike systemer, men de
er ikke
nødvendigvis egnet til alle former for undervisning av den
grunn.
Kunnskapssyn:
Læring skjer gjennom kollektiv samhandling.
Mest realistisk?
|
|
Kontroll med produksjon
og gjenbruk |
|||
|
|
|
Informasjonssenter |
Individuelle brukere |
Kollektiv |
|
Kontroll med |
Informasjonssenter |
Overføring |
Registrering |
Kommentering |
|
|
Konsultering |
Dialog |
Kollaborasjon |
|
|
|
Syndikering |
Deling |
Emergens |
|
Etiketter: Foredrag
10 Kommentarer:
Rett og slett glimrende. Jeg er svært enig i din beskrivelse av problemene med tradisjonelle LMS - deres fokus på brukervennlighet heller enn brukelighet gjør at utviklingen av bruk av digitale verktøy i undervisning og kunnskapsproduksjon stagnerer på et mellomnivå, hvor man automatiserer de rene produksjonsprosessene (som kopiering og utdeling av materiale) fremfor å lage nye modeller for læring og samarbeid. Det er alltid slik med teknologi, men innenfor skoleverket, som har så lite fremdrift i seg selv, er denne bremsen på utviklingen ekstra uheldig.
Hallo og takk for sist!
Dette er kjempekuuult! Din nye sjanger: blandningen av referat fra eget innlegg, kommentar er til andre som du har snakket med, utdypinger osv. Innlegget lever ut over konferansen og åpner opp for flere perspektiv og ny kunnskap. Jeg skal komme tilbake og ta tak i et par spørsmål, men vil bare si dette så lenge i tillegg til TUSEN TAKK FOR MEGET god innsats. Dette var med på å løfte konferansen etter min mening.
Takk for positiv tilbakemelding!
Det rare er at når jeg står å snakker om dette mener jeg absolutt at det jeg forsøker å formidle faktisk er viktig, men samtidig føler jeg meg litt hjelpeløs. Troen på at det faktisk lar seg gjøre å forbedre læring gjennom bruk av teknologi får seg enkelte ganger et skudd for baugen i møtet med "virkeligheten". Ikke at denne konferansen var en nedtur i så måte, det kom mange positive tilbakemeldinger, men jeg er ikke sikker på at jeg dermed har bidratt til å endre på noe.
Det er i tilfelle synd for flere burde få erfare hvordan personlig publisering faktisk er et nyttig verktøy for å strukturere egne tanker og ideer i en mer eller mindre offentlig setting.
Det jeg sitter igjen med som et slags hovedinntrykk er at vi kommer til å slite med en manglende delingskultur ganske lenge. Med manglende "deling" tenker jeg først å fremst på at de fleste innen undervisningssektoren trolig ikke ser noen verdi av å dele. Dette er i seg selv noe som må læres gjennom erfaring, noe som understreker hvor viktig det er å etablere åpne systemer hvor elevene kan venne seg til å kommunisere åpent helt fra barneskolen og hele veien opp gjennom undervisningssystemet. Her har jeg tro på at designet av de digitale læringsmiljøene faktisk har en betydning. Stikkordene er igjen: enkelthet og åpenhet.
Men som Marit påpekte, jeg har sagt det før, og det spørs om det hjelper....
Du har sagt det før... Ja, men det er jo viktig å si det i stadig nye sammenhenger. Dette var slettes ikke bare en konferanse for "gjengangerne" - de som har eiendomsrett til problemstillingene og som bare er opptatt av hva som driver debatten videre. For meg var grunnskolen og skoleeierne en svært viktig målgruppe. Hvorfor må grunnskolen nødvendigvis gjøre de samme erfaringene som UH-sektoren? (Se rapporten til NUV) Er det ikke mulig å få noen til å tenke seg om et øyeblikk og vurdere LMS ut fra hva, hvorfor og hvordan? Og se om det finnes gode alternativ og at man nesten unasett må supplere LMSet med andre verktøy. Har vi oppnådd at noen av deltakerne reflekterer i den retningen, tror jeg vi har oppnådd mye.
Jeg ser ellers viktigheten av å styrke den åpne bevegelsen. LMS-leverandørene er velorganiserte og har sitt salgsapparat. Derfor synes jeg at etableringen av "Nasjonalt senter for lærings- og kunnskapsteknologi" er svært positiv og jeg ser fram til å delta på seminaret i Oslo mandag fk. Skal komme tilbake med info fra det.
Nasjonalt senter for lærings- og kunnskapsteknologi, ser interessant ut.
Oppstarts-seminaret den 20.november er åpent for alle interesserte. Dagen etter arrangeres et nytt fagseminar, denne gang om bruk av sosial programvare i utdanningssektoren.
Utkast til bakgrunnsnotat om Teria.
Norgesuniversitetets rapport "Læringsteknologi i norsk høgre utdanning - En statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling".
Takk! Dette innlegget var nyansert, presist og veldig god forenkling av eit komplekst tema. Denne likte eg spesielt godt:
"Min påstand er at prosessene blir ofte bakvendte:
Først bør en ha klare tanker om hva man vil oppnå - deretter konkretisering av behov - så valg av verktøy"
Eg fekk assosiasjonar til alle dei som reiste oppover Kongo-elva for nokre hundre år sidan. Det endte somoftast opp med at dei endte opp i ei av dei utallige sideelvene. Viss ein veit slik omtrent kvar elva startar så er det lettare å finne den raskaste vegen ned elva ved å fylgje straumen.
Eg meinar at når Spellings Commission i USA har teke med open kjeldekode, opne standardar og open access så eksplisitt i sin rapport, så burde det vere eit godt utgangspunkt for å lage ein strategi for IKT i høgare utdanning også i Noreg. Men dette burde no deretter få konsekvensar for kva elevane grunnskulen burde lære. Medlemma i Spellings Commission har tydelegvis observert noko dei trur er ein varig og bra trend, ein trend som eg meinar er openbar for dei aller fleste.
For å bruke assosiasjonen med Kongo-elva, så har me no såpass gode koordinatar for å finne der elva startar at det er mogleg å finne den kortaste vegen gjennom jungelen og til havet ved å fylgje straumen, utan å måtte forville seg inn i dei utallige småelvene.
Her er lenka til ein disputt i kommisjonen, og til sjølve rapporten:
http://insidehighered.com/news/2006/09/01/commission
Pål: Jeg antar at dette er rapporten du henviser til: A Test of Leadership: Charting the Future of U.S. Higher Education
Takk for tipset!
Ja, "A Test of Leadership" er namnet på rapporten, ei strategisk perle.
Pål
Meg et bra innlegg Jon, og synd at denne debatten ikke løftes opp høyere. Jeg er stadig på utkikk etter informasjon om hvorfor skoleeier går til innkjøp av LMS. Så langt har jeg ikke funnet noe, men tar gjerne imot tips. Så langt er noe av momentene fra artikkelen til Bent Kure ved Høgskolen i Limmehammer(postet på http://www.hoyvis.no/index.asp?strUrl=1002269i&topExpand=1000071&subExpand= )
det nærmeste jeg kommer. Skolene har gått til anskaffelse fordi det er et must. Heldigvis ble ikke ordet LMS nevnt i program for digital kompetanse selv om de fleste skoleeiere tolket det slik at LMS var eneste farbare vei.
Rapporten som Bent Kure nevner er publisert og ligger på http://udir.no/upload/Rapporter/LMS.pdf .
Utdannings- og forskningsdepartementet ønsket å sette søkelyset på den pedagogiske merverdi ved bruk av digitale læringsplattformer. Departementet var særlig opptatt av å vinne erfaringer med i hvilken grad og på hvilken måte læringsplattformer påvirker elevenes læringsutbytte og læringsstrategier.
Dessverre konkluderer ikke rapporten med noen krav eller ønsker til de digitale læringsplattformene. Det er også synd at rapporten utelukkende har sett på bruk av LMS'er og ikke inkludert andre former for digitale læringsarenaer. Rett nok sammendraget til rapporten opplyses det om at rapportens bruk av LMS skal være synonymt med begrepet digitale læringsplatformer, men i slik utviklingen i Norge har vært, er ikke LMS et like verdinøytralt begrep som digitale læringsarenaer.
I rapportens kap. 3 er de fremtidige utviklingstrekkene sortert under overskriftene Teknologiske utviklingstrekk og Markedsmessige utviklingstrekk. Her kunne man ønsket seg en overskrift i retning av Pedagogiske og metodiske utviklingstrekk hvor momentet om mer individorienterte løsninger og mer personlige læringsomgivelser ble omtalt. Dette handler ikke om handler ikke om teknologi, men om metode. Det er viktig å få pedagogene inn i utviklingen og da må man slutte å sortere alt under overskriften teknologi. Det handler om å invitere inn de som er gode på metode og pedagogikk ikke fremmedgjøre og skremme dem vekk.
Rapportens kap.5 omhandler utfordringer og anbefalinger. I dette kapittelet fokuseres det heldigvis på pedagogikk, men kun i sammenheng med ordet LMS. Det pekes på utfordringer om å bedre kunne utnytte eksisterende funksjonalitet i dagens LMS og anbefalingene går i retning av å komme med gode eksempler på pedagogisk bruk av LMS. Jeg hadde håpet at man i stedet ville gå i retning av en erkjennelse om at dagens LMS?er ikke er særlig pedagogiske og at man må få frem nye verktøy og nye arenaer slik at vi kan utnytte mulighetene som ligger i de digitale verktøyene. Det finnes eksempler på lærere som har klart å tyne mer ut av LMS?ene enn det produsentene av dem hadde sett for seg, men fremdeles hører dette til unntakene. Eksemplene på pedagogisk bruk av LMS?ene viser et sterkt lærer ? elev fokus. Det skjer lite mellom elevene. Når vi tenker på at Internett opprinnelig ble oppfunnet på bakgrunn av ønske om å kunne koble sammen tekster ved hjelp av hyperlinker er det merkelig at god pedagogisk bruk av LMS ikke inkluderer denne muligheten. Når vi samtidig vet at det finnes mange eksempler på god bruk at nettmediets egenskaper er det synd at dette ikke trekkes frem i en slik rapport.
....men når det skal sies.... Et søk gjennom rapporten avslører at ordet hypertekst ikke er nevnt i rapporten heller.
.... men så lenge det ikke finnes noen uttalte ønsker om hvordan de digitale læringsarenaene skal hjelpe elevene og hvilke typer verktøy elevene kunne trenge er vi like langt.
Legg inn en kommentar