Like før jul annonserte Kunnskapsdepartementet og NRK at de går sammen for å gjøre deler av NRKs arkiv tilgjengelig for undervisning i skolene. Prosjektet vil bli en norsk versjon av Danmark radios skoleportalt og er en del av Norge Digitalt.
Tidsplanen er stram, løsningen skal være oppe per 1. september 2007. Da lanserer NRK skoleportalen NRK.no/skole med klipp fra NRKs radio- og fjernsynsarkiv, knyttet til aktuelle program i fjernsyn og radio og til kompetansemålene i læreplanen.
Skoleportalen vil ved lansering inneholde 1000 "pedagogisk tilrettelagte klipp", og samlingen skal innen 2009 inneholde 10 000 klipp.
17,5 millioner kroner skal brukes bare i 2007. Ganske mye penger, noe som kunne gitt håp om at klippene ble lagt fritt tilgjengelig. Likevel er jeg redd for at dette ikke kommer til å bli tilfelle, og at man ender opp med en eller annen halvkommersiell tankegang basert på abonnemnet, og at elevene dermed ender opp med en løsning de i verste fall ikke kan bruke hjemmefra. Skjønt akkurat det lar seg nok løse, mer spennende blir det hvordan det kommer til å stille seg i forhold til gjenbruk av det materialet som blir tilgjengelig. Det er jo først i det innholdet kan settes inn i nye sammenhenger at potensialet virkelig kommer til sin rett. Vi får tro det er håp så lenge modell for fremtidig finansiering er under vurdering i departementet.
Kunnskapsdepartementet har også inngått en avtale med Statens kartverk om å gjøre digitale kart tilgjengelig for elever, studenter, lærere og forskere.
Som nevnt i en tidligere post om dette er det ikke grunn til å være særlig imponert med hensyn til hvordan det offentlige legger til rette for tilgang til data fra hel- og halv-statlige aktører. Det er vanskelig å gjøre alt i egen regi, men desto mer man åpner opp tjenestene jo lettere blir det å få hjelp, og jo større sjanse er det for at spennende tjenester av samfunnsøkonomisk verdi (snarere enn bedriftsøkonomisk) oppstår.
Forskjellen på Statens Kartverks karttjeneste og Google Maps illustrerer dette. Førstnevnte leverer bedre bilder og nyttige tjenester, men sistnevnt er likevel langt mer interessant fordi den er knyttet til en åpen API som lar tredjeparts aktører som Hurtigruta lage tjenester som denne. Det må være et tankekors for Kartverket, og jeg er redd for at det samme forholdet kan komme til å gjelde for NRKs skoleportal dersom man ikke legger til rette for gjenbruk.
Etiketter: TV og video
3 Kommentarer:
-
Den 15 januar, 2007 21:12, skrev
Anonym dette:
-
-
Den 16 januar, 2007 06:47, skrev
Jon dette:
-
-
Den 16 januar, 2007 07:00, skrev
Jon dette:
-
Legg inn en kommentar Tilbakenei, klippene blir ikke nedlastbare så her er det verken anledning til reuse eller remix, i Danmark må hver skole visstnok betale 5000 kr årlig for tilgang - det er vel ikke utenkelig at NRK vil gå samme veien.
Ante meg det ja, dessverre. Det betyr selvsagt ikke at en slik base blir uten verdi, men lærings-potensialet i aktiviteten "se på" er adskillig lavere enn aktiviteten "lage". For å trekke metaforene videre: Her snakkes det tydeligvis om en audiovisuell "lesebok", ikke om en "arbeidsbok".
Vi er imidlertid såpass sulteforet på denne typen video-klipp at skolene sikkert kommer til å applaudere dette. Det burde de ikke.
Snedig dette, vi eksporterer Filmarkivets løsning til Danmark, og importerer deres løsning for distribusjon av kringkastingsklipp. Begge løsningene basert på samme tankegang om å forhindre gjenbruk.
Jeg skjønner selvsagt at det rettighetsproblematikk knyttet til en del av klippene er en del av forklaringen. Men det burde ikke være til hinder for en strategi som sørger for alt materiale som har fallt i det fri, eller der rettighetene enkelt kan avklares, legges ut via en åpnere løsning.
Men det er liten grunn til å tro at NRK kommer til å gjøre dette på eget initiativ. Dette handler til syvende og sist om politikk, og er dermed en oppgave for Trond Giske og Øystein Djupedal, samt deres respektive departementer.
Leif: Jeg var som snarest innom blogges din og fant posten "Viktige tekster". Eksempelet er glimrende: Martin Luther Kings tale "I have a Dream". Interessant på mange måter, og for tiden aktuell i forbindelse med vår hjemlige "neger-debatt".
Filmen kan gjenbrukes via Youtube, men kan i tillegg lastes ned fra Google video. Klippet er 17 minutter langt, for langt til å kunne vises dersom en elev skal gjøre en presentasjon i klassen. Klippet må i så tilfelle redigeres, noe en løsning for undervisningsbruk må legge til rette for. Hvis ikke risikerer en slik løsning å ende opp med å bli mindre relevant for undervisningsbruk, noe norsk kulturarv taper på.