Debatten om læringsplattform går videre ved NTNU. I Universitetsavisa kommer Hallvard Trætteberg med svar til Julie Feilberg. Han skriver blant annet:
Julie Feilberg skriver bl.a.: "Vi utytter nå bare en liten del av de mulighetene som ligger i digitale læringsstøttesystemer, og vi trenger forskning og utvikling på pedagogisk bruk av IKT for å utløse potensialet."
Dette er riktig nok, Julie, men viktigere er å ta hensyn til eksisterende forskning på utvikling og bruk av strategisk viktige informasjonssystemer, slik at vi har rom for å innovere rundt pedagogisk bruk av IKT.
Denne forskningen forteller oss at:
Hvis NTNU mener digitale læringsstøttesystemer er strategisk viktig, så må vi gå dypere enn kun å evaluere dagens bruk av it´s learning. Vi må også lære å ta i bruk en utviklingsprosess som støtter og stimulerer den innovasjonen vi ønsker.
- Det er lurt å eie og ha kompetanse på systemet selv, selv om en kjøper en basisløsning.
- En bør selv delta i utviklingen og ha mulighet til å drive egenutvikling, selv om det meste av utviklingsjobben kjøpes.
- En må kreve en teknisk sett åpen løsning og arkitektur slik at vi selv kan gjøre tilpasning og skreddersøm, uten å måtte vente på andre.
- Det bør være en åpen debatt og gjennomsiktig prosess omkring behov og prioritering av utviklingsoppgavene.
4 Kommentarer:
-
Den 15 februar, 2007 12:49, skrev
Bloggis dette:
-
-
Den 15 februar, 2007 15:04, skrev
joho dette:
-
-
Den 30 mars, 2007 09:35, skrev
jab dette:
-
-
Den 30 mars, 2007 17:45, skrev
Jon dette:
-
Legg inn en kommentar TilbakeAlle punktene du skisserer er i seg selv vel og bra, i allefall på papiret, men man må også ta til etteretning hvordan en organisasjon som NTNU fungerer i praksis. Jeg synes det er en uting at UH sektoren ofte tror de er de best egnede til utvikling og kompetanse på alle systemer. Det er en grunn til at de fleste systemene i denne sektoren ofte har en forsinkelse på flere år når de utvikles. På samme måte har ikke den offentlige sektoren et veldig fokus på service innover i egen organisasjon, og hva gjør man da hvis systemene "går ned" og man ikke har muligheten til å henvende seg til en leverandør som kan se på problemene med en gang? Jeg kjenner debatten på NTNU, svært godt, noe av kritikken er absolutt berettiget, men mye av debatten handler også om uvitenhet fra personer som ikke har satt seg inn i alt som må fungere for at vi skal ha et bra systemtilbud til 25000 personer.
Mvh.
Kristin
For ordens skyld: Punktene er gjengitt slik de står i Trættebergs innlegg. Jeg vet derfor ikke hvilken forskning det er han referer til.
Uten at jeg kan snakke på Trættebergs vegne leser jeg innlegget som et utrykk for at det har en egenverdi å opparbeide utviklingskompetanse lokalt, i det minste som et supplement til de løsningene som man kjøper inn fra eksterne leverandører. Poengene med en åpen arkitektur og en helhetlig strategisk tenkning synes jeg også det er uproblematisk å stille seg bak.
Når det er sagt, det å ta på seg driftsansvar er ingen triviell oppgave. Imidlertid outsources jo gjerne selve driftingen uansett (f eks ved USIT). Alle kan vi nok ønske oss en leverandør "som kan se på problemene med en gang", men er det slik dersom en kjøper en ekstern tjeneste?
Det er vel først og fremst utvikling av digitale læringsomgivelser som Trætteberg sikter til. De mest høylytte protestene kommer jo fra de som mener at det nåværende systemet ikke er tilpasset behovene ved NTNU. Det må en jo gi dem litt rett i, all den stund de samme systemene benyttes på alle nivå i undervisningsystemet. Det betyr ikke at det dreier seg om dårlige systemer! Det betyr bare at det ikke lar seg gjøre å være god til alt. Om NTNU begynte å utvikle, eller tilpasse et system til egne behov tror jeg det ville være et gode. Så har man i det minste et alternativ, og et bedre utgangspunkt for å stille konkrete krav til eksterne leverandører. Det bør jo ikke noe i veien for at en så stor institusjon kan kjøre parallelle løp på dette området.
Jeg vender som oftest tilbake til følgende analyse: Det enkleste er å kjøpe en tjeneste fra en ekstern leverandør, for da slipper en å ta alle konflikter og problemer internt. Når noe ikke fungerer kan en rette skytset mot adminsitrasjonen, som i sin tur kan toe sine hender og peke (skylde) på leverandøren. År om annet kommer detbatter som den de har ved NTNU for øyeblikket, men enden på visa blir trolig den samme gamle: Det er tryggere å kjøpe en å lage! Men det blir ikke nødvendigvis bedre av den grunn....
Heisann,
det er vel vanskelig å motgå argumentasjonen uten å bli beskyldt for å ha kommersielle baktanker (spesielt siden jeg jobber i it's learning), men jeg skal prøve å kommentere dette generelt og reflektert...
1. Det å drive systemutvikling er ingen enkel oppgave men innebærer å få på plass en kompleks organisasjon med personer med ulik kompetanse. Å lage sitt eget system, selv om det skulle basere seg på åpen kildekode, vil kreve utviklere, testere, designere, koordinatorer, kursholdere, osv. Er dette en organisasjon som det vil være riktig for alle universiteter og høgskoler å bygge opp? (Her kan en jo spørre NTNU selv hvor mye ressurser/tid det har gått med på å bygge ut den nye intranett/internett løsningen "innsida2")
2. Det å drifte et virksomhetskritisk system for 25.000 (eller 500.000) brukere er ingen triviell oppgave. Det krever en 24/7 driftsorganisasjon, dyrt utstyr og spesialkunnskap om applikasjonen og systemene som driftes. Slike system, være seg it's learning eller andre, kan i prinsippet ikke gå ned over lengre tid (noe som diskusjonen på NTNU er et bevis for i seg selv).
Jeg har tidligere blogget litt om tema som er aktuell når det gjelder dette tema og tar gjerne debatten videre :-)
Noen post som er relevante for dette:
http://jabsjoblog.blogspot.com/2007/01/going-local.html
http://jabsjoblog.blogspot.com/2006/05/dear-customers-your-open-source.html
http://jabsjoblog.blogspot.com/2006/01/i-want-new-button.html
Mvh.
John Arthur
John Arthur: Vi er vel alle ute i et eller annet ærend, enten vi har kommersielle interesser eller ikke. Dine synspunkter er interessante, og blir ikke mindre relevante i lys av den possisjonen du og ITsL har.
Du har helst sikkert rett i at det vil kreve betydelige ressurser å drive utvikling i egen regi, selv om dette baserte seg på en åpen plattform som Moodle, Elgg, Sakai, .LRN, eller lignende. Erfaringene er nok også blandede, men i det siste har jeg i alle fall fått høre om positive erfaringer med Moodle (ved HiST - Svend Horgens presentasjon på årets NVU-konferanse) og .LRN (ved UiB). Så vidt jeg har blitt fortalt er nettopp tilpasningsmulighetene til egne behov noe av det som fremheves som vesentlig. De økonomiske forholdene er i så måte sekundære - noe, de innenfor rimelighetens grenser, også bør være. Jeg gjør meg på ingen måte til talsmann for at det å benytte et system som er basert på åpen kildekode nødvendigvis er rimeligere. Vel så viktig er den kompetanse man bygger opp internt, men dette kommer selvsagt ikke gratis.
Når det gjelder selve driftingen er dette noe man uansett vil sette bort til en profesjonell aktør som jobber med ren drifting. Dette koster selvsagt også penger.
Jeg festet meg ved bloggposten din for et drøyt år siden ("I want a new button!"). Her peker du vel på noe av det som etterhvert kan utvikle seg til et problem for ITsL, nemlig størrelse kombinert med at porteføljen kun inneholder ett produkt (LMS). Det hadde vært svært spennende dersom det var mulig å splitte opp produktet, slik at kundene fikk flere valgmuligheter, men samtidig beholdt fordelene ved å forholde seg til en enkelt leverandør. Det er jo noe de som sitter på pengesekken setter pris på.
Jeg innser at det er komplekst, men en kunne se for seg en modell der man inngikk et kundeforhold med en leveransør som ITS med tanke på at alle studenter og lærere skal serves fra denne leverandøren. Men i stedet for at alle henvises til "full pakke"-installasjonen kunne en se for seg at mange ville foretrekke å bruke langt enklere verktøy, f eks bygget rundt ITs-Ls nye bloggverktøy. En slik modell ville trolig være mer ressurskrevense for elverandøren, men det ville gjøre produktpakken langt mer robust ovenfor konkurrerende systemer.
Noen ganger må en kanskje lansere produkter og tjenester som har "disruptive"-trekk dersom en skal beholde possisjonen i markedet over tid.....