1.2.07

Fortjent smell

Stikker man nesa frem får man en på trynet ("Gammelt jungelord"). Noen ganger til og med høyst fortjent:

Olav Torvund har skrevet en glimrende oppfølging til min artikkel i Vox Publica, hvor han blant annet påpeker følgende:

Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår, se åndsverkloven § 40. Dette gjelder også for film, så Jon Hoem har nok misforstått litt når han tror at Bergensfilmen fra 1942 har falt i det fri. For filmverk løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskript, dialogforfatteren og komponisten av musikk som er frembragt med henblikk på filminnspillingen. (Setningen er en direkte gjengivelse av åndsverkloven § 40 første ledd, annet punktum.) Åndsverkloven § 45 omfatter bare vernet for den som teknisk og økonomisk står for produksjonen, og som altså ikke bidrar med en skapende innsats i filmproduksjonen. Jeg har skrevet litt mer om dette i en kommentar i Aftenposten 7. desember 2006.

"Misforstått litt" er en snill måte å si det på. Jeg skjønner faktisk ikke hvordan jeg kan ha unngått formuleringen i §40, som jo eksplisitt viser til film. Når det gjelder "Bergensfilmen", som jeg brukte som eksempel, er det dermed ingen tvil om at opphavsmennene og deres arvinger fremdeles har økonomiske rettigheter til denne filmen.

Ved min henvendelse til Filminsituttet ble det opplyst at de satt på rettighetene til Bergensfilmen. Dette forkludrer det hele noe, for når det gjelder produsenten Norsk Films rettigheter har disse gått ut, nettopp med bakgrunn i §45. At Norsk film skal ha overdratt rettighetene til denne filmen til Norsk filminstitutt er dermed ikke relevant lenger. Men, opphavsmennenes rettigheter gjelder altså fremdeles, hvilket selvsagt betyr at jeg tar filmen vekk fra nettet.

Så kan en jo spekulere i hva filmskaperene og deres arvinger måtte mene om saken.

Labels: Opphavsrett