11.3.07

Forlagsbransjen "rasende" pga NDLA

I innlegget om fremtiden for e-læring som jeg holdt under Digital Hverdag 07 trakk jeg opp to (motstridende) scenarier: "Gratis tilgang" versus "stykkbetaling" for innhold. Jeg la lite skjul på at jeg tror utviklingen uunngåelig går i retning av gratis-scenariet ut fra en erkjennelse av at tilgang til informasjon har mistet sin verdi som konkurransefortrinn innen undervisningssektoren. Noe av bakteppet var utenlandske initiativ som Open Courseware, men også nasjonale, som NDLA.

Nå har Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) vært i gang med det foreberedende arbeidet en god stund allerede, men det må likevel en artikkel i Aftenposten til for å sparke folk i gang. Under tittelen "Bokbransjen er rasende" sier Øystein Djupedal at han "registrerer at den ordningen vi har i dag der hver elev kjøper sine bøker, har vært gunstig for forlagene. Fra høsten vil vi få én stor innkjøper, nemlig fylkeskommunen. Jeg skjønner at forlagene bokbransjen ikke liker dette, sier Djupedal."

"Ikke liker" synes å være en svak betegnelse, i det minste dersom en tar Kjell Lars Berge (leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening) på ordet:

"- Dette innebærer at tradisjonell forlagsdrift i Norge kan være en saga blott. Vi får opprettet et statsforlag som vil bestemme både arbeidsmetoder og faginnhold i skolen. Ministeren bruker våre skattepenger til å etablere et statsforlag og statstilsatte tekstleverandører som til utkonkurrere norske forlag og frie norske forfattere"

Så absolutt høyt oppe på banen dette, ikke minst fordi utsagnet kommer fra lederen av en interesseorganisasjon som tar strekt til orde for statlige innkjøpsordninger i andre sammenhenger. I bunn og grunn er jo NDLA nettopp en innkjøpsordning, men en ordning som skiller seg fra de tradisjonelle modellene. Det betyr imidlertid ikke det samme som at en slik ordning er dårligere tilpasset den tiden vi lever i. En kan tvert imot argumentere for at NFFO er i ferd med å gjøre den sammme bjørnetjenesten for fagbok-forfatterene som musikkbransjen har gjort for musikere i flere år allerede: De etablerte aktørene står sammen med "interesse-organisasjonene" og forsøker tilsynelatende å forhindre de som skaper verkene i å finne fram til modeller som de er tjent med. NFFO opptrer svært lite konstruktivt i denne sammenhengen. Et grep som organisasjonen kunne gjort var å bli med på en dialog omkring hvilke avtaler som skal gjelde mellom prosjekt som NDLA og forfatterene. I stedet ser det ut til at organisasjonens leder kjører det hele ut på et sidespor der NFFO riskerer å gjøre seg selv irrelevant for fremtidens fagforfattere.

Fremtiden for musikk-utgivelser og faglitteratur omfatter opplagt både plateselskap og forlag men det er slett ikke sikkert de skal fortsette å være enerådende, eller for den saks skyld, dominerede aktører. En skal jo være temmelig tungnem for ikke å se at forutsetningene for produksjon og distribusjon har endret seg radikalt, og det må være mer enn rimelig å anta at dette må få betydelige konsekvenser for de som opererer i de markedene som blir berørt. I det perspektivet er NDLA et viktig prosjekt fordi det gir en mulighet til å prøve ut en finansieringsmodell der faglitterære forfattere får betalt for å gjøre jobben sin innenfor de premissene som Internett setter.

Artikkelen i Aftenposten ble fulgt av en interessant post og ditto diskusjon i Espen Andersens blogg:

"William Nygaard burde konsentrere seg om å få Aschehoug over fra det cellulosebaserte til den elektroniske informasjonssamfunnet, slik Schibsted er i ferd med å gjøre det for aviser. Kjell Lars Berge burde innse at hvis man tar produksjonskostnaden ut av verdikjeden for en lærebok, blir forfatteren en mye mer viktig person - særlig når lærebøker blir en dynamisk tjeneste."

Det har dessuten kommet et godt tilsvar fra NDLA ved Frank Emil Moen.

Se også "Fra portal til arena".

Av alle ting sendte jeg inn årets innbetaling til NFFO like før helga. Kan ikke si annet enn at jeg angrer en smule. Det er ganske kjipt å være betalende medlem av en organisasjon som opptrer til de grader bakstreversk. Jeg håper i det lengste at organisasjonen kommer å banen med mer konstruktive innspill enn dette, men neste år kan det godt tenkes jeg følger Eirik Newths eksempel:

Kjell Lars Berge uttalelser har lenge vært en fornærmelse mot min intelligens, i den grad at jeg har vært flau over å være medlem av NFF. Nå har mannen også klart å fonærme yrkesstoltheten min. Her om dagen fikk jeg tilsendt en blankett for fornyelse av medlemskapet i NFF. Den går rett i søpla. Det finnes langt bedre ting å bruke 1100 kroner på. Jeg valgte å bruke summen på en gave til Wikipedia.

En aldri så liten "disclaimer" er nok på sin plass her: Jeg er medlem av NFFO, og jobber for tiden med NDLA.

Oppdatering: Aftenposten omtaler problemstillingen på lederplass:

"Forlagene må også ta sin del av ansvaret. I likhet med platebransjen kvier den seg for å satse på digitale produkter. Ny teknologi gjør det lettere og billigere å formidle både litteratur og musikk, og forlagene føler seg naturlig nok truet av denne utviklingen.

Men i stedet for å gå fra konseptene når kunnskapsministeren bruker et relativt beskjedent beløp som 15 millioner kroner for å få fortgang i utviklingen, bør forlagene bestrebe seg på selv å posisjonere seg for det voksende digitale markedet."

Etiketter: NDLA