Om Morten Størknes sitt forrige innlegg var diskutabelt er oppfølgeren et sant slaktoffer. Om du velger å følge lenken kan du trygt hoppe over innlegget og gå direkte til kommentarene. Denne oppsummerer kritikken på en utmerket måte:Først og fremst har mannen nix og nada kulturhistorisk tyngde når han går løs på personlige blogger som frøken Makeløs. Montaigne, essayets far, skrev tusenvis av sider med alt fra betraktninger rundt sin egen tommel til hvorfor han syntes tortur er en uting, og er på størrelse med Shakespeare i franks litterær kanon idag.Nok en liten morsomhet i denne sammenhengen: Eirik Newths kanonade mot blogger fra 2002. Eirik blogger i dag aktivt, blant annet om kattene sine. Det har ingen vondt av, og mange intersse av. Hadde jeg hatt en interesse for katter ville bloggen vært et unikum. Ettersom katter interesserer meg null er det imidlertid enkelt å hoppe over disse postene. Jeg kommer innom en gang imellom likevel, så lenge jeg vet at Eirik leverer interessante innlegg på teknologifronten med jevne mellomrom.
Altså- innhold av personlig art og i fri form er hverken nytt eller ukultur, det som er revolusjonerende med internett er at det blir noe alle kan gjøre. Demokratiseringen er et gode.
Størksnes har valget som utgangspunkt denne gangen. Les gjerne Social Network Dynamics and Participatory Politics av Ross Mayfield for noen grundigere betraktninger knyttet til forholdet mellom "meg" og kollektive / demokratiske prosesser.Etiketter: Blogging
3 Kommentarer:
-
Den 17 september, 2007 22:18, skrev
i1277 dette:
-
-
Den 18 september, 2007 10:56, skrev
Jon dette:
-
-
Den 18 september, 2007 10:56, skrev
Jon dette:
-
Legg inn en kommentar TilbakeJeg synes Eirik Newth eksemplifiserer at selv katteblogging kan ha noe for seg. Jeg er i utgangspunktet ikke spesielt interessert i andres katter, og selv om katteskriveriene kanskje ikke er blant innleggene på bloggen hans jeg leser nøyest, så er det noe med disse små dryppene av hverdagslighet som er med på å fortelle en historie om mannen bak. En historie Strøksnes ikke er interessert i, men der han ser en "gjørmete labyrint av personlige opplysninger" ser jeg en menneskelig stemme som gir bloggen liv og lesbarhet, og som dermed også gir kontekst til det som skrives i de "tyngre" postene.
Fjerner man alle spor etter mennesker ender man med et internett selv ikke bibliotekarer eller informasjonsvitere kan elske.
Jeg er så hjertens enig, spesielt i forhold til siste setning. Alt prat om web 2.0, eller hva man nå velger å kalle det, blir meningsløst dersom man utelater de perosnlige uttrykkene.
Dette innlegget er fjernet av forfatteren.