4.11.07
Fritid og (faglig) oppdatering
I forbindelse med en lengre post om både lærerlønninger og digital kompetanse leste følgende betraktning i
Dignalet: "
Hadde jeg fått lærerlønn for alle timer jeg har ved tastaturet, så hadde jeg hatt råd til både det ene og det andre vil jeg tro."
Det er sen sentral observasjon dette, og den forteller minst to vesentlige ting: For det første tar det mye tid å opparbeide og vedlikeholde en hvilken som helst kompetanse, IKT feltet er ikke i en særstilling i så måte. For det andre, en kan ikke forvente å få betalt for all den tiden en benytter i denne forbindelsen.
De fleste av delærerne som får til noe med IKT legger nok inn en del innsats på fritiden. De leker og eksperimenterer med mediet, prøver og feiler, før de kommer fram til bruksmåter som fungerer i forhold til den undervisningen de ønsker å presentere for sine elever og studenter. At dette er tidkrevende kommer vi aldri utenom.
Det leder videre til min litt deprimerende konklusjon: Jeg tror aldri man kommer i havn med IKT i skolen før en del holdninger til etterutdaning og det å holde seg oppdatert endrer seg i samfunnet generelt. Dersom man baserer seg på en forventning om å få betalt for å holde seg oppdatert blir en dessverre stående stille. Og slik er jeg stygt redd det må være.
Bloggposten, referet ovenfor, ender opp med et annet perspektiv, men som er svært beslektet: At mye av problemet er knyttet til en reell skuffelse over festtaler som aldri slår igjennom, politikere som lover og aldri holder ord, planer som legges for så å skrinlegges, alt fordi det ikke finnes midler og ressurser for gjennomføring. Kanskje er det her pengene brukes best, på å skape forutsetninger for engasjement, ståpåhumør, dugnadsånd etc.
Ingen enkel sak dette, men en må nok i høy gard kikke i andre retninger enn mot lærerene på grunnplanet dersom en skal forklare, og gjøre noe med, den bedrøvelige tilstanden på IKT-feltet i skolen.
Etiketter: Læring, Utdanning
2 Kommentarer:
-
Den 04 november, 2007 18:07, skrev
Espen dette:
-
-
Den 05 november, 2007 00:27, skrev
jeanette tranberg dette:
-
Legg inn en kommentar TilbakeTiltredes! (skrevet søndag ettermiddag, som synes, og uten at jeg har betalt for det....)
Et par kommentarer her fra Diginalet:)
Poenget var delvis at man - ved å investere - ikke i første omgang, men i andre omgang faktisk får betalt. Ikke i penger, men i effektivitet som f.eks. at man sparer tid - som i eksemlet ved bruk av RSS, hvor jeg kastet meg ut i noe som strengt tatt helt overgikk mitt kompetansenivå og som jeg brukte utrolig lang tid på, så lang tid at om jeg hadde vist det på forhånd så hadde jeg nok ikke gjort det. Jeg hadde ikke gjort det fordi jeg - eller ingen andre jeg kjente da - ikke hadde erfart alle fordelene som lå å ventet. Nå synes jeg at jeg er heldig, som kan dele disse erfaringene med andre, slik at de også kan få samme nytten.
Jeg har fått utrolig mye igjen for å sitte lange timer med tastaturet. Kunnskap - både formell og uformell, og gjennom forskjellige nettverk i både inn- og utland så møter jeg utrolig mange spennende mennesker jeg aldri ville møtt ellers. Jeg snakker med Stephen Downes om jeg vil, I'm beeing followed på Twitter by Wesley Frier og CoolCat Teacher for Christ's sake! For meg er dette betaling mer enn hva en lærerlønn kan tilby (vaffal den norske :O) Jeg bobler jo nesten over av pågangsmot og entusiasme, men jeg har ingen steder å ta det ut - annet enn i denne sfæren. Det er frustrerende.
Og som nyutdannet - sen som jeg er, så er jeg engstelig for at denne lykkens tilstand skal fordampe. Jeg er ikke engstelig for at jeg ikke skal få betalt - med penger - for hva jeg gjør på fritiden, men engstelig for alt jeg ikke får gjort - i det tidsrommet jeg faktisk får betalt - i arbeidstiden.
Når kulturen forandres i det tempoet vi vitner i disse dager, er det vel ikke annet å gjøre for en nyutdannet sånn litt oppi årene enn å smøre seg med tålmodighet og billig rynkekrem da - for smilerynkene de kommer, men mest på fritiden vel og merke ...:O)