30.11.07

Hvor dårlig ligger vi egentlig an?

Først en nødvendig "disclaimer": Utdanningspolitikk på dette nivået kan jeg lite om, men undrer meg litt hver gang vi får høre hvor dårlig norsk skole er, og hvor mye bedre ståa er i f eks Finland. ikke er jeg noen kløpper i statistikk heller, men har nå fått med meg nok til å bevege meg inn i dette landskapet med en dose skepsis.

Her er det mange som mener at det står ille til, for eksempel Aftenposten, som skriver "Elever i 4. klasse leser like dårlig som før". Og jeg som trodde at det var VG som brukte denne typen overskrifter. Ok, men fjerdeklassingene leser altså like godt som de gjorde for noen år siden! Problemet er at Norge ikke hever seg på listen over de med best leseferdigheter. her leder Russland, og vi ligger litt under middels - på 35. plass.

Men det er tydeligvis store forskjeller. I forbindelse med forrige runde kunne en lese følgende om leseferdigheter i Oslo: "Resultater fra grunnkurs i videregående skole viser en imponerende sosiale stabilitet i leseferdigheter. Mens tallet på svært gode lesere er svært høyt på vestkantskolene Oslo Katedralskole (ca. 63 %), Berg (57%) og Persbråten (50%), ligger flere av østkantskolene svært lavt, mellom 17 og 35 %." Sagt med andre ord: Vi har en utfordring med tanke på leseferdigheter blant andregenerasjons nordmenn (gutter) og andre (gutter) som ikke har foreldre som allerede leser godt. Lite overraskende i det.

Ser vi i retning av PISA-undersøkelsen står det ikke særlig bedre til, men om ikke annet kan vi her trøste oss med at Russland har havnet under oss på listen! Så vidt jeg kan skjønne må det bety at russerne er flinke til å lese, men fantastisk dårlige på en del annet (?)

At Finland ligger på topp er forsåvidt interessant. Jeg var i en tur til Finland for noen måneder siden, og deltok på Nordisk medieforskerkonferanse (gruppen IKT og læring). Jeg merket meg, for det det er verd, at de fiske forskerne som var tid stede mente at vi var kommet mye lenger i Norge og Sverige, og at Finland slett ikke var en solskinnshistorie. Så jeg lurer: Hva måler disse undersøkelsene egentlig?

Finland har knapt 2% innvanderere, blant dem er brorparten finsktalende russere og svensker. I Norge er prosentandelen næremere 9%, og de fleste kommer fra helt andre språkområder.

Disse tallene ser lite lovende ut når det gjelder naturfagkunnskaper i grunnskolen. Men hvordan ser det ut i videregående? Når det gjelder interesse ser i alle fall ting ut til å endre seg raskt, jeg mener å huske at søkningen til naturfag var rekordstor i år.

Jeg synes også dette er verd å ta med seg:

Med nedbyggingen av spesialskolene på 1990-tallet og ideologien om den inkluderende skole fra 1997 (L97, side 29), har Norge hatt et skolesystem som formulerer en skole for alle der rettigheter er knyttet til å gå på sin lokale skole. Finland derimot, har fortsatt et nettverk avspesialskoler rundt om i landet. /../ Ut fra lovverket kan det leses at det er lærere og skolens ledelse som har rett til å overføre elever fra vanlig opplæring på den lokale skolen til spesialundervisning (§ 17.3), foreldrene skal kun konsulteres. (Se side 12)

20% av elevene i Finland får spesialundervisning, og det er en god ting. Men, kommer alle disse elevene med i PISA-undersøkelsen mm. Jeg har blitt fortalt at de ikke gjør det, men finner ingen dokumentasjon. Nå kan det jo hende at skolen har blitt dramatisk dårligere, og at dette ikke er noe som kan tilskrives målemetoder og utvalg. Noen som vet noe om dette?

Enn så lenge får vi som er voksne trøste oss med at vi i alle fall slår finnene. Så spørs det om den oppvoksende slekt klarer å holde skansen...

Oppdatering 07.12.07:
PISA presenterer enkle spørsmål på en måte som er så forvirrende at selv fagfolk må gå noen runder for å dekode hva det faktisk spørres etter. De ansvarlige for testen "mener likevel at elevene er godt forberedt på å kunne løse dette. Hvilket kanskje er sakens kjerne: Noen er bedre forberedt på de formuleringene de møter på testen. Det er slett ikkes ikke sikkert det forteller noe om kunnskap ut over de testregimet måler. En undres jo når Oslo, som en jo i utgangspunktet har de største utfordringene når det gjelder norsk, er den byen som scorer høyest på leseferdigheter. I Bergen er det ingen slik solskinnshistorie å spore, her leser elevene dårligst blant storbyene i landet (ifølge PISA).
Forresten er det interessant å se at mange av kommentarene til artikkelen i Bergens Tidende fokuserer på inneklima på skolen, noe som trolig er en undervurdert problemstilling i denne sammenhengen.

Etiketter: Utdanning