24.2.08

Nettdebatt og redaktøransvar

Begynte å skrive på denne posten for noen uker siden (det mest interessante står kanskje til slutt) i forbindelse med Agderpostens Stein Gauslaa ble felt i PFU i en sak anlagt av tidligere Start-trener Bjørnebye. Grunnen til å begynne å skrive på den igjen er Bernt Hagtvedts anmeldelse av Hegnar-online. På spørsmål fra NRK om man ikke skal tillate "åpen debatt" varer han: "- Åpen? Det er et interessant problem. Kjernepunktet i et demokrati er en opplyst samtale. Skal disse nettstedene styres etter vanlige presseetiske regler eller skal de være en brun, skitten strøm som ikke opplyser noe, men bare er en utfoldelse av rene fordommer".

Jeg spoler litt tilbake: Nevnte Gauslaa deltok i en debatt i Redaksjon21 kvelden før PFU tok oppsaken anlagt mot Agderposten, og gjorde etter mitt syn ingen god figur. Bakgrunnen var vel delvis at han hadde tabbet seg skikkelig ut og publisert løse rykter fra nettforum på redaksjonell plass. Pressens faglige utvalg sier forøvrig at det ikke er presseetisk akseptabelt å overlate overvåkingen av umodererte nettdebatter til publikum alene.

Torry Pedersen, fra VG-nett, sa i samme program at han vil "ansvarliggjøre ytreren" og gjerne utleverer identiteten til de som trår over streken på VGs nettfora. Som redaktør vil han imidlertid ikke ta noe ansvar for innleggene som sådan, og henviser til ytringsfriheten. Pedersen har imidlertid tenkt godt gjennom argumentene, og har åpenbart kontroll på ballen (for å bruke en dårlig metafor, men som her synes passende)

Pedersen fortalte at han "daglig får henvendelser fra folk som har deltatt i realityshow" (dette er tydeligvis en sjanger som er større enn jeg var klar over) og i ettetid ønsker å få fjernet alt det som VG-nett har skrevet om dem. Dette nekter han selvsagt, og påpeker at man ikke kan gå inn og ut av offentligheten etter eget forgodtbefinnende. I og for seg et godt poeng.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener det skal være stor takhøyde, men at det må vær et tak for hva som publiseres. Den delen av nettet som pressen har kontroll med har regler å følge, og det er viktig at man verner som redaktør-instituttet.

BTs leserombud Sven Omdahl Terje Angelshaug skrev i gårsdagens avis om saken mot Hegnar. Som vanlig tar han ting på kornet og spør hvorfor de mediehusene, hvis(nett)redaktører ivrig verner om den retten til å komme til orde, ikke lar den samme "frie" debatt foregå i avisens papirutgaver. Nå var det jo næremest det Agderposten gjorde, men ingen ser ut til å være lystne på å forsvare dette i ettertid.

Som en grunnregel bør en knapt tillate at folk ytrer seg anonymt, i alle fall ikke dersom ens agenda er å styrke et demokratisk samfunn. Unntaket er i de tilfellene hvor den som kommer fram med opplysninger ikke kan gjøre dette av fare for konsekvensene. Det er i slike situasjoner medier med en ansvarlig redaktør har en viktig funksjon i samfunnet: Redaktøren stiller sitt navn til "disposisjon" for at den som kommer med viktige eller kontroversielle opplysninger skal kunne gjøre dette uten frykt for represalier. Dette er den eneste tungtveiende grunnen til å ha en ansvarlig redaktør. Spør deg selv hvordan dette henger sammen med Torry Pedersens utøvelse av sitt "redaktøransvar" (jmf hans uttalelse gjengitt ovenfor). Pedersen vil ikke utøve sitt ansvar før noen kommer med innsigelser, og dersom noen gjør det kan han tenke seg å oppgi kildens navn. Når er ikke Torry Pedersen fullstendig bortreist, og han vil neppe utlevere en debatant som kommer med ytringer av "seriøs" karakter . Det er sladder og sjikane vi i praksis snakker om. Prinsippet han forfekter er likevel den endelige begynnelsen på de redaksjonelle medienes død. En som kommer til redaktøren kan nemlig ikke vite hva som vil hende fordi redaktøren har forbeholdt seg retten til å vurdere om han skal "blåse" kilden ut fra hvilken respons ytringen mottar. Det er å snu hele ideen om en ansvarlig redaktør på hodet.

Hegnar-Online, VG-nett, Dagbladets nettforum og alle de andre får store deler av sin trafikk fra aktiviteter på nettforumene. Redaktørene, som gjerne er vel så ansvarlige for økonomien som for ytringer, vet at denne trafikken vil havne andre steder dersom de legger betydelige begrensinger på debatten. Money talks!

Litt på tampen: Sjekk ut The Future of Reputation

Etiketter: Ytringsfrihet