26.2.08

Papirdistribusjon som miljøversting?

Alle vi som jobber som teknisk administrative personale ved HiB, og som går under den lite flaterernde forkortelsen TAP ;), har vært på todagers samling. En anledning til å snakke med bibliotekarene, som jeg ikke ser så ofte lenger. I den forbindelse kom jeg til å fortelle at jeg for flere år siden begynte å skrive inn følgende forbehold når jeg bestilte bøker via Bibsys: "Ikke lån inn denne boken dersom den ikke finnes i Bergen". Jeg hadde nemlig en rekke ganger opplevd å bestille bøker som fantes på universitetsbiblioteket i Bergen og endt opp med å få bøker sendt fra Tromsø, Trondheim, Oslo etc. Tanken på hva det koster og hvor unødvendig denne transporten av informasjon på papir er fikk meg til å holde opp med det.

Med denne samtalen friskt i minnet leser jeg med interesse Odd Letnes kritikk av Plinius i anledning en tidligere bloggpost om gratis tilgang til innholdsressurser og hvordan norske kulturtidsskrifter håndterer dette.

Plinius kommer med et tilsvar der han som vanlig argumenterer godt.

Jeg vil for egen del tilføye miljøargumentet. Bøker er så sin sak, så lenge de ikke sendes land og strand rundt, men tidsskrifer er forhåpentligvis i ferd med å bli en anakronisme på papir. Det gir i alle fall liten mening å bruke betydelige ressurser på å trykke og distribuere innholdet på papir. En problemstilling er selvsagt at noe av den miljømessige gevinsten ved å distribuere digitalt forsvinner i den grad leserne skriver ut egne kopier, men dette gjelder langt fra alle lesere og ikke alle artiklene.

I Bergen ble det nylig foreslått å snu på det nåværende regimet med uadressert reklame. I stedet for "Reklame, nei takk" foreslår man et generelt forbud medmindre du aktivt sier "Reklame, ja takk". En god ide, men grafisk bransje blir selvsagt forbannet, og reklamebyrene finner løsninger for addressert reklame. Men noe er på gang, og papirpusherne har en dårlig sak på litt sikt.

Når det gjelder fagtidsskrift er så vidt jeg kan se det eneste argumentet for papirkopien at man trenger å selge eksemplarer. Jeg imøteser med forventning et forslag fra de som støtter disse utgivelsene i retning av "papirdisturibusjon betyr ingen støtte".

Miljøregnskap er riktignok en komplisert affære, men jeg skulle gjerne sett en sammenligning av hva et lest eksemplar på papir bidro med i forhold til en elektronisk versjon.

Etiketter: Miljø, Åpent innhold