- Vi er husmenn i eget hus, fagforlagene er de eneste som tjener på at vitenskapelig produksjon måles i antall publiserte artikler i fagtidsskrift, sier Conradi til Universitetsavisa, og vil ha faglig publisering over på nett.
Det mest forstemmende med denne tilstanden er at alle jobber gratis ? både forfatterne, redaktørene og de som skal godkjenne manuskriptene for publisering ? mens forlagene tjener store penger. - De har skrudd opp prisene så mye på abonnement at bibliotekene tappes for budsjettmidler og må si opp viktige abonnementer. Slik kan det ikke fortsette, konkluderer Conradi.
Her er det bare å slutte seg til og ønske det nåværende publiseringsregimet dit pepperen gror. Elsevier hadde i 2006 et samlet overskudd på mer en 2 milliarder Euro. Dette er ikke penger som kommer forskningen til gode, men til syvende og sist en direkte årelating av de samme budsjettene som burde gå til forskning og utvikling. Noen ler hele veien til banken, og akademia sitter igjen som "nyttige idioter".
På bakgrunn av forrige post er det med litt tungt hjerte at jeg også sier meg enig med Conradi når han forteller at han enklest finner sine "fagfellers arbeider ved å google", og at biblioteket i den sammenhengen er irrelevant.
Legg til det svakt håpløse i at papirpubliseringen, sammen med tilgangsbegrensning til eventuelle digitale ressurser, medfører at et lite mindretall får reell tilgang til forskningsresultater. Jeg har i alle fall problemer med å se hvordan det kan oppfylle forskningsinstitusjonenes samfunnsoppdrag.
Kanskje er konsekvensen av dette at fagbibliotekene forsvinner i sin nåværende form og at midlene i stedet kan brukes på et system som kan bistå forskere med open-access publisering, både lokalt og nasjonalt. Er det en umulig tanke å se for seg at midlene som i dag benyttes for å kjøpe tilgang til den informasjonen, som forskningsistitusjonene i utgangspunktyet betaler for å få produsert, i stedet benyttes til skikkelig fagfellevurdering innen et open-acess-system?
Etiketter: Bibliotek, Åpent innhold
8 Kommentarer:
-
Den 25 mars, 2008 11:34, skrev
Reidar dette:
-
-
Den 25 mars, 2008 12:09, skrev
H@r@ld dette:
-
-
Den 26 mars, 2008 00:00, skrev
Jon dette:
-
-
Den 26 mars, 2008 00:18, skrev
Jon dette:
-
-
Den 26 mars, 2008 00:20, skrev
H@r@ld dette:
-
-
Den 26 mars, 2008 00:37, skrev
Jon dette:
-
-
Den 26 mars, 2008 22:48, skrev
Jon dette:
-
-
Den 26 mars, 2008 23:16, skrev
H@r@ld dette:
-
Legg inn en kommentar TilbakeHer trekker du fram mange viktige momenter, og dette var en veldig interessant post! Jeg er hjertens enig med deg!
I Norge merka jeg ikke noe hvor horrible abonnementsutgiftene til vitenskaplige tiddskrifter var. Univeristetsbiblioteket mitt svidde årlig av 12 mill til abonnement, mens jeg fikk tilgang via universitetsnettet. Da jeg et år bodde i et 3. verdenland (Kina) gikk det opp for meg hvor forkningsfiendtlig publiseringssystemet var, siden dyktige kinesiske forskerspirer ikke hadde råd til å få tilgang til de forskningstidsskrifter som er nødvendige for faglig utvikling. Jeg prøvde å gjøre noen gode gjerninger som "forskningspirat" ved at jeg logget meg på universitetsnettet med VPN og lastet ned de artiklene som var utilgjengelige for mine kinesiske venner og sendte dem PDFer med artikler som bare studenter i rike land hadde tilgang til.
Et viktig perspektiv du trekker fram Harald. Noe av den mest effektive, og meningsfylte u-hjelpen som "Vesten" kan gi er trolig å dele forsknngsresultater på en bedre, mer rettferdig måte.
Jeg har fra tid til annen lekt med tanken og diskutert med andre om hvor lang tid det ville ta før radikale endringer skjedde dersom man som forsker konsekvent begynte å nekte og sitere lukkete kilder. Dvs, dersom du ikke publiserer åpent blir du ikke sitert.
De fleste forandringer begynner jo med en selv, så oppfordringen går hermed videre: Møter du en kilde som ikke er åpen, forsøk å finn en annen!
Sjekk Jørn H. Hurums presentasjon "Hvorfor støtter ikke alle Open Access?"
Han kommer her med noen konkrete forslag:
Obligatorisk fra NFR at forskning basert på offentlige midler skal publiseres i open access
Undervisnings- og forskningsinstitusjonene må initiere og finansiere nasjonale publiseringsprosjekter og arkiveringssystemer
Institusjonene må kreve penger av alle forlag som ikke er OA og som har redaktører ?ansatt? ved institusjonen
Institusjonene må kreve penger av forlagene som ikke er OA for referee arbeid
World Wide Web Council (W3C) innførte prinsippet du skisserer alt på slutten av 90-tallet. Hvis et dokument ikke var på nett med en egen nettadresse, var det prinsipielt ikke tillatt å sitere. Jeg vil anta at denne policyen må ha oppstått pga at mange dyktige IT-forkere i India og andre 3. verdenland som hadde nettilgang, men ikke et søkkrikt bibliotek. Det ser ut til at dette prinsippet har aksellerert overgangen fra papir til skjerm.
Spennende, jeg var ikke klar over at W3C hadde en slik policy.
Du har ikke en referanse der denne policyen beskrives?
"Food for thought":
Idun.no innleder det nye året:
Veldig mange har benyttet seg av muligheten til å kjøpe tidsskriftartikler på idunn.no og det er svært gledelig. De første driftsårene har prisen for en enkeltartikkel vært unaturlig lav sett i forhold til abonnementsprisene på tidsskriftene og vi har derfor besluttet å justere opp prisen på enkeltartikler fra kr 30,- til kr 100,-. Samtidig setter vi opp prisen for kjøp av enkelthefter fra kr 100,- til kr 250,-.
Prisøkningen på Idunn er et sikkert tegn på at driftsutgiftene er større enn inntektene. Åndsverksloven har jo tvunget tjenesten til å sende ut papirbrev til alle forfattere for å innhente publiseringssamtykke, noe som er dyrere enn frimerkeutgifter:-) Å gjøre det til en gratistjeneste vil de ikke tørre, pga. papirtidsskriftkannibaliseringsproblemet og uvilje mot annonseringsbetalingsmodeller innen akademia.