Twitter er en tjeneste som jeg umiddelbart fikk sansen for i det jeg begynte å bruke den. Dermed tok det ikke lange stunden før jeg endte opp med å legge en feed her på bloggen: akkurat det viste seg åvære en usedvanelig DÅRLIG ide!
Konsekvensene av en feed på bloggen merket jeg ganske fort, jeg begynte nemlig å tenke meg om før jeg postet til Twitter, ala: Kan dette ligge på blogger tro? Stort sett endte jeg opp med å konkludere at "nei, det egner seg ikke" og dermed ble det raskt musestille fra min side.
Nå skjønner jeg jo at det jeg poster er like mye publisert på Twitter, men det er en annen arena og en annen form enn bloggen. "Mikrobloggingen" som Twitter representerer gir meg assosisjoner til det litteraturviterne kaller "stream of conciousness" eller bevisstheststøm (flott ord) (det jeg fra tid til annen skriver i parantesene tror jeg forresten er et brukbart eksempel).
Når jeg tenker meg litt om tror jeg kanskje de nevnte litteraturviterne vil være rykende uenig, for twittringen er ganske eksplisitt og i høy grad knyttet til hva folk faktisk holder på med snarere enn hva de tenker. Men likevel: Twitter gir en følelese av en slags kollektiv høyttenkning der mine innspill, tanker og ideer havner i en strøm av tilsvarende korte meldinger fra de jeg har valgt å følge med på. Dette opplever jeg som en god måte å holde seg orientert på, men altså en form som egner seg dårlig sammen med det tradisjonelle bloggformatet.
Samtidig slår det meg at de som ikke blogger trolig gjør noen av de samme refleksjonene som jeg har gjort i forhold til Twitter i noen dager. Da snakker jeg om folk som absolutt har noe å melde, men som likevel ikke ender opp som blogggere av forskjellige årsaker. Tidsbruken tror jeg ikke er avgjørende, fordi folk som lever av å formulere sine meninger og kunnskaper har mest å vinne på å bruke tid på notater og refleksjoner. Grunnen er nok snarere følelsen av at "dette passer ikke".Etiketter: Blogging, Sosiale medier, Web 2.0
4 Kommentarer:
-
Den 24 april, 2008 23:00, skrev
Albertine Aaberge dette:
-
-
Den 25 april, 2008 09:10, skrev
Einar Berg dette:
-
-
Den 25 april, 2008 10:55, skrev
Jon dette:
-
-
Den 26 april, 2008 20:21, skrev
Albertine Aaberge dette:
-
Legg inn en kommentar Til forsidenHer er referansen til et blogginnlegg som jeg fikk mye ut av å lese:
http://albertine.mediasogndalvgs.com/blog/?p=161
Jeg har skikkelig sansen for Twitter.. Det er fort å tro det er det samme som chat, men etterhvert fungerer det best å bruke mer faglig, syns jeg. Kjekt å ha nettkolleger som er interessert i de samme problemstillingene som meg.
Jeg tror nok du er inne på noe meget vesentlig her: den sjølkritiske sansen hos mange er så sterk at de rett og slett ikke tillater seg selv å skrive det de gjerne ville.
Albertine: Takk for referansen, den kommer jeg til å få bruk for:
"Problemet" som jeg ser komme seilende opp for min egen del er nemlig at jeg ikke har skrevet noe særlig om Twitter i avhandlingen....
Jeg holdt en forelesning om Blogging tidligere denne mnd med blant annet ditt arbeid om blogging og læring og Jill sin beskrivelse av teori i boka som snart er ute "Blogging".
Det jeg syns var ekstra interessant å tenke på i forbindelse med dette arbeidet, var extrasceleton vs intrasceleton mht sosiale nettverk= blogg vs facebook (f.eks). (Sosialt nettverk som konsekvens av teknologi vs. Teknologi som 'sosialt nettverk'.
Der Jill mener at nettverkstjenester blir overfladiske og ikke nødvendigvis reelle sosiale nettverk, i motsetning til bloggteknologi. Og da tenkte jeg på at Twitter i enda større grad enn blogg er i en extrasceleton retning, fordi det er så raskt og umiddelbart, og innholdet er overordnet alt det andre, det er lite teknologi man må forholde seg til.