6 Kommentarer:

Den 24 august, 2008 00:08, skrev  Arne Olav dette:

Er ikkje dette (last ned gratis om du vil/betal om du vil) berre noe dei mest progressive optimistane trur på som forretningsmodell? Det viste jo seg å vere svært lite lukrativt for Radiohead, og då snakkar vi om eit svært etablert band med die hard-fans over heile verda. Erik og Kriss har neppe det.

 

Den 24 august, 2008 00:14, skrev  Arne Olav dette:

Må skyte inn: Det kan godt vere at artistar må ta liknande grep i framtida, men dette trur eg handlar om å erkjenne at platesal kan vere ein dalande forretningsmodell, men at produkt tilknytt musikken (særtrykk, booklets, konsertar, sponsorinntekter) blir ein aukande del av inntektsgrunnlaget for artisten. Altså: Gratis musikk er ikkje lukrativt, men ein konsekvens av endringar i format, distribusjon og medievaner, og inntekter må kome frå andre plassar.

 

Den 24 august, 2008 17:29, skrev  Jon dette:

Nå kjenner jeg ikke så godt til den modellen Radiohead valgte, men så vidt jeg vet dreode det seg om ett produkt (MP3-filer) som en kan betale for etter forgodtbefinnende. NINs modell er mye mer sammensatt / sofistikert: Gratis MP3-filer mm til de som uansett ikke kommer til å betale, men også en lang rekke produkter til fansen, som er villige til å betale mye mer. Ingen betaler hundrevis av dollar for musikken i seg selv, det gjør du først i det artisten tilbyr deg eksklusive produkter.

Som nevnt "Ghosts I-IV" solgte 2500 eksmplarer av superpakken til 300 dollar. Salget ac CDer finner jeg ikke, men "The Slip" utgis i 250.000 nummererte eksemplarer. Det mest interessante er imidlertid remiksene. Forrige plate ("Year Zero") ble osgå utgitt i form av flersporsversjoner, som fansen remikser og laster opp igjen til nettstedet. Detet førte til en egen utgivelse "Y34RZ3R0R3M1X3D" (Year Zero Remixed).

Det kan tenkes at NIN i dag ville tjent bedre på en tradisjonell modell, skjønt jeg tviler litt på det. Her er det imidlertid i høy grad snakk om posisjonering i forhold til å etablere direkte kontakter med kundene og bygge et nettverk og utnytte dette ved fremtidig markedsføring og salg.

 

Den 24 august, 2008 21:02, skrev  Jon dette:

Når det gjelder Erik og Kriss kan en kanskje se for seg at situasjonen er som følger: De er dyktige, men har lite penger, ingen kontrakt med plataselskap og et par hundre lokale fans i Satvangerområdet. Erik og Kriss har 10 brukbare låter som de ønsker å gi ut, og begynner å selge andeler i sin neste plate. For 200 kroner kjøper du en andel. Som andelseier står du ovenfor et worst case der pengene i sin helhet er tapt, men sansynligvis ender Erik og Kriss opp med en innspilling, og du mottar en litt amatørmessig innspilling. Oppsiden er at CDen er signert av bandet med klar melding om at du er en kjernekar, som har støttet dem. Ville jeg satt 200 kroner på Erik og Kriss, forutsatt at jeg likte musikken? Jeg tror det, og la oss si at et hundretalls mennesker i Stavanger gjør det samme. Gutta sitter dermed med 20.000 kroner fra andelseierene og de spytter i 15.000 av sine egne oppsparte midler - 35.000 i alt.

Nå kjenner ikke jeg prisene i musikkbransjen særlig godt, men med utgangspunkt i støttebeløpene fra Bergen kommune vil jeg tro at Erik og Kriss skal kunne stå med en master i hånda for 25.000,- kroner, kanskje inkludert noen live-spor. Vi snakker da selvsagt ikke om førstedivisjon, her er det kort tid i studio og ikke mange timene til mastring. Ytterligere 10.000,- og en del egeninnsats og gutta har 500 CDer med trykk og cover.


Distribusjon: Salg via konserter, via netteverk ( andelshaverne) og nettet, f eks CD Baby m fl, samt eget nettsted. Herfra er det en vurderingssak hvor langt en vil gå i retning av NIN.com.



Lenker:

Starte eget selskap...

Hvordan gi ut eget album

Tips til innspilling av album

 

Den 28 august, 2008 13:05, skrev  arneolav dette:

Joda, følgjer deg i mykje her, og det er jo opplagt at marknaden skrik etter nye måtar å tenkje økonomi på. Det eg ikkje heilt er samd i, er prisane du opererer med for å stå med ein master i handa for 20 000. Sjølve mastringsprosessen, altså det som skjer (og som framleis krev nokså dyrt utstyr) mellom innspeling og distribusjon/opptrykk, for å jamne ut frekvensar etc. kostar fort 10 000. Då har du 10 000 igjen til a) anten eige innspelingsutstyr eller studioleige, b) betaling for involverte partar (musikarar, produsent), etc.
Men det er no detaljar i heilskapen her.

 

Den 28 august, 2008 19:39, skrev  Jon dette:

Ifølge informerte kilder, dvs noen som holder aktivt på med musikk i "Erik og Kriss-segmentet" kommer en godt i gnag med 5000,- kroner dagen i studioleie. Innenfor kjennskap/vennskap kan en trolig klare seg med mindre enn dette. Da snakker vi selvsagt ikke om Eliteserien, men hederlig kvalitet og flinke amatører.