"Jeg synes at det er naturlig at forskere bidrar, og mener at forskere burde bidra mer. Samtidig er en av styrkene ved Wikipedia nettopp det at man ikke trenger en PhD-grad for å publisere noe; alle bør kunne få bidra. Wikipedia er en fantastisk og unik ressurs fordi den er global, den er tilgjengelig for alle (24 timer i døgnet), den er gratis, og man er ikke avhengig av å bruke store papirmengder slik som er tilfelle med tradisjonelle leksikon. En annen fordel med Wikipedia er at kunnskapen oppdateres kontinuerlig."Drange rører ved et sentralt poeng, nemlig hvorvidt offentlig finansierte forskere faktisk burde føle en forpliktelse til å bidra til åpne resursser. Det er nok et syn som sitter langt inne, og Wikipedia er selvsagt ikke en formidlingskanal som konkurerer med meriterende publiseringskanaler (noe som er en egen diskusjon). Wikipedia er imidlertid en informasjonsressurs som er mye brukt blant skoleelever, enten man liker det eller ikke, og det er kanskje her man når noen av de viktigste målgruppene når det gjelder formidling (prioritert av Departementet er det vistnok også). Forskningsjournalistikken er dessuten under pari samtidig som det er vanskelig å slippe til i radio og fjernsyn. Dermed er det kanskje bedre dersom forskere tar skjeen i egn hånd.
Etiketter: Forskning, Læring, Åpent innhold
4 Kommentarer:
-
Den 12 august, 2008 09:18, skrev
H@r@ld dette:
-
-
Den 12 august, 2008 09:50, skrev
Jon dette:
-
-
Den 12 august, 2008 17:02, skrev
Leif dette:
-
-
Den 12 august, 2008 19:56, skrev
Jon dette:
-
Legg inn en kommentar Til forsidenSå lenge en time brukt til å forbedre Norges mest brukte kunnskapskilde (wp) er en time mindre til å skrive publikasjoner som meriterer i akademia - dvs gir publiseringspoeng eller teller ved evalueringer - har forskere kun negative incentiver til å gjøre noe som helst forbedringer der.
Du har nok helt rett i at det ikke er noen grunn til å sette sin lit til økonomiske incentiver (som publikasjonspoengene til syvende og sist dreier seg om). Det er nettopp derfor jeg synes det er interessant at Drange trekker inn de moralske aspektene knyttet til å videreformidle kunnskap.
Kun negative incentiver?? Herre gud, kjenner forskere ingen glede ved å nå ut med det de har viet sitt liv til?? Er forskermiljøene så perverse? (unnskyld utblåsningen)
Leif: Nå tror jeg kanskje det blir stadig lengre mellom de forskerne som har viet sitt liv til et fagfelt. For de fleste er det vel en jobb pålinje med mye annet.
Når det er sagt, du peker trolig på noe av det som er problemets kjerne, nemlig mangel på engasjement - jeg tenker da på engasjement i en noe videre utstrekning enn det rent faglige.
Kanskje er dette et tegn på at spesialiseringen innnfor mange fagfelt har gått for langt, og at det enkelte fag dermed blir mindre perspektivrikt?