12.12.08

Dårlig med "digital kompetanse"

Abelia (her finnes flere dokumenter som angår saken) har fått utarbeidet en evaluering av kunnskapsdepartementets program for digital kompetanse (som betegnende nok ligger i "Ryddemappe".

Gjennomgangen slår fast (uten at det er noen bombe) at det ennå er mye som ikke er på plass. Infrastrukturen er der, men den brukes i for liten grad, og bruken er i varierende grad målrettet.

Noen av målene som ikke er på plass:

2.2.2 Delmål:Nettverkene skal bidra til at skolene som deltar blir lærende organisasjoner.

Evalueringsrapporten Læring i nettverk påpeker at "? deltakelsen i Lærende Nettverk ikke har resultert i pedagogiske diskusjoner på skolen, til tross for stor grad av involvering fra skoleledelsens side".
Det foreligger ikke ytterligere målinger av om deltagende skoler har blitt lærende organisasjoner.

2.3. Innen utgangen av 2008 skal faglig og pedagogisk personale i utdanning/ opplæring - herunder skoleledere, være digitalt kompetente.

Det foreligger ikke en definisjon av hva "digitalt kompetent" innebærer for faglig og pedagogisk personale.

NIFU Step sin rapport konkluderer med at i lærerutdanningene har "Integrering av IKT kommet langt ved enkelte skoler, men fortsatt er ofte fokus rettet mot å utvikle avansert verktøykompetanse mer enn å inkorporere andre elementer av digital kompetanse".

Oppsummert konkluderer ITU Monitor 2007 med at det er stor mangel på forskningsprosjekterer som tar for seg hvordan lærere i sin undervisning vektlegger elementer ved digital kompetanse. Videre fremheves det at 86 % av lærerne opplever "prøving og feiling" som den beste innlæringsmetoden, mens deltagelse på eksterne kurs gir lav grad av læringsutbytte. Utdanningsspeilet 2005 viser til at 44 % av lærere er involvert i kompetanseheving med tanke på bruk av IKT.

2.4. Lærerutdanningen skal sørge for at norske lærerstudenter tilegner seg nødvendig digital kompetanse gjennom grunnutdanningen

ITU Monitor 2007 konkluderer med at lærerutdanninsinstitusjonene har tatt i bruk IKT som verktøy i deres arbeid med studentene (LMS, elektronisk kommunikasjon), men at den innovative pedagogiske bruken uteblir.

2.5. Innen utgangen av 2008 skal lærende ha utviklet en bevisst og kritisk holdning til innhold på Internett fra de bliver kjent med mediet. Søketeknikker, kildekritikk og sikkerhetsregler er sentralt for at bruk av Internett skal være motiverende og positivt for læringsarbeidet

Meidetilsynet sin kartlegging av 8 til 18-åringers bruk av digitale medier skriver at 54 % "mener de har fått regelmessig opplæring om Internett". Målingen viser også at "... kun 1 % tror at alt på Internett er sant, mens 31 % mener at det meste er sant".

2.6. Innen utgangen av 2008 skal lærere og lærende grad inneha den nødvendige digitale kompetansen for å kunne etterspørre, utnytte og være medutviklere av digitale læringsressurser

Det foreligger ingen systematisk oppfølging av dette delmålet.

E-Learning Nordic konkluderer med at 77 % av lærere opplever at IKT har moderat eller stor positiv effekt på læringsutbyttet til elevene. I tillegg viser ITU Monitor 2005 at hele 88 % av lærerne ønsker å vite mer om pedagogiske muligheter for IKT.

4.2.1 Delmål:Iverksette innovative prosjekter som tester ut pedagogisk bruk av IKT i læring og utdanning

Dette er gjennomgått kort i ITU-monitor 2007, og det konkluderes her med at "Det er stor mangel på forskningsprosjekter som tar for seg hvordan lærere i sin undervisning vektlegger elementer ved digital kompetanse."(2007:105) For øvrig kan ITUs eget PLUTO-prosjekt (1999-2003) vise til postive resultater vedrørende integrering av IKT i undervisningen.

Etiketter: Utdanning