5.12.08

E-vitenskap, inkluderer det E-formidling?

På Norges forskningsråds nettsider kan en lese at forskere som bruker "moderne IKT-infrastruktur" til å dele kunnskap med andre, kan oppnå mer i løpet av kortere tid.

- Fremdeles finnes det mange forskere som ikke innser at de kan forske mer effektivt når de tar i bruk e-vitenskapens muligheter, sier Gudmund Høst i Forskningsrådet. Artikkelen sier mye om "E-vitenskap" på et teknisk nivå (deling av data, prosessorkraft og infrastruktur), men dette handler også om pedagogisk samarbeid.

- Vi er få mennesker i Norge og i de andre nordiske landene, og forskerutdanning er i sin natur høyt spesialisert. Når vi forener kreftene, kan vi gi spesialiserte forskerkurs til flere mennesker og dermed forbedre forskerutdanningen. Samtidig utvikles personlige nettverk mellom mennesker tidlig i deres. forskerkarrierer. Slik nettverksbygging vil være en bærebjelke i å styrke Norden som en foregangsregion for forskning og innovasjon basert på e-vitenskap, sier Høst.

Jeg merker meg at det ikke står noe om Open Access, fri tilgjengeliggjøring av forskningsresultater. For å ta "en Rema": det enkleste er ofte det beste. Skal tro hva som ville skjedd dersom Forskningsrådet hadde brukt noen millioner på å etablere og støtte åpne fagtidsskrifter. Et problem med Open Access er jo at siden innholdet er fritt tilgjengelig lar det seg vanskelig gjøre å ta seg betalt, noe som gjør at alt redaksjonalt arbeid må finansieres gjennom frivillighet og ulike former for sponsormidler.

Nå kjenner jeg ikke tidsskriftsøkonomien i detalj, men det er alltid morsomt å leke med tall. La oss si at et tidsskrift gir ut 4 nummer i året, med ca 10 artikler i hvert nummer, og hvor det koster 400 kroner i året å abonnere. Vi tar i og sier at de har 1000 abonnenter. 400.000,- i faste inntekter finansierer neppe hele gildet, men her skal en jo ta kostnader til papir, trykk, porto, kundehåndtering mm. Vi kutter så godt som alle disktribusjonskostnader og legger artiklene på nett. Hva vil dette koste oss?

Publisering gjør vi via et enkelt publiseringssystem, uten å fire en millimeter med hensyn til kvalitet. La oss sette av 50.000,- til en skikkelig jobb med å tilpasse et publiseringsystem, selvsagt basert på åpen kildekode. Det første året lar vi det bli med dette, men de påfølgende årene bruker vi disse midlene på illustrasjoner og fornying av innpakningen av artiklene.

La oss si at vi må vurdere 100 artikler årlig, hvorav 50 publiseres. Papirtidsskriftene bataler normalt ikke noe for peer-reviewing, men vi ønsker her å gi litt til de som yter en innsats og honorerer hver reviewer med kr 1000,- . Vi trenger i alle fall to fagfeller per artikkel, og svir med det av 200.000,- på dette tiltaket.

Gitt at vi forholder oss til de nevnte 400.000,-, sitter vi igjen med 150.000,-. Disse pengene bruker vi til drift og sekretariat.

Med en dose egeninnsats, som UH-sektoren er velkjent med, kan disse summene kuttes betraktelig. F eks kan en nok basere seg på at fagfeller gjøre denne jobben i sin arbeidstid, betalt av intitusjonene. Uansett, for 400.000,- snakker vi butikk, og burde kunne holde et nettbasert tidsskrift oppe på et høyt nivå, både når det gjelder faglig innhold og formidlingen av dette.

Dersom jeg ikker er helt på jordet ville 4 årlige millioner fra Forskningsrådet kunne finansiere ti kvalitetstidsskirft. Sekretariatfunksjonen kunne settes bort til institusjoner innen UH-sektoren i Norge. Vinn, vinn: bedre tilgang, større spredning, og raskere spredning av informasjon. Resultat: høyre innovasjongrad (innovasjonsmeldingen - "Et nyskapende og bærekraftig Norge" - kom i dag) og bedre forskning.

Hvorfor skjer ikke dette?

Etiketter: Forretningsmodeller, Åpent innhold