20.6.09

e-bøker og fildeling

I en diskusjon omkring prisen på e-bøker, på bloggen til Eirik Newth, lenker en kommentar fra Pål Lykkja til en omfattende artikkel "File-Sharing and Copyright" av Felix Oberholzer-Gee og Koleman Strumpf (fra Harvard Busniness School). Forfatterne slår fast at fildeling nok kan medfører færre solgte eksemplarer, men at fildeling ikke har negative konsekvenser for artistenes totale økonomi. Artikkelen avsluttes slik:

As this essay has made clear, we do not yet have a full understanding of the mechanisms by which file sharing may have altered the incentives to produce entertainment. However, in the industry with the largest purported impact - music - consumer access to recordings has vastly improved since the advent of file haring. Since 2000, the number of recordings produced has more than doubled. In our view, this makes it difficult to argue that weaker copyright protection has had a negative impact on artists' incentives to be creative.

Selv om tallmatertialet ikke gjelder bøker er forfatterøkonomien langt på vei sammenlignbar. Som Eirik påpeker er det de færreste fagbokforfattere som lever av å gi ut bøker. Slik har det aldri vært og slik kommer det helt sikkert ikke til å bli. De fleste henter brorparten av sine inntekter fra annet hold: Mange har en jobb som er relevant for de fagfeltene de skriver om, mens andre henter inntekter fra ulike former for foredragsvirksomhet, som oftets en spin-off fra vid distribusjon av bøkene, eller en kombinasjon av disse.

Stipendordninger, som i det vesentligste er Kopinor-penger, er også en vesentelig del av bildet. I 2008 hadde Kopinor inntekter på i alt 222,3 mill. De norske medlemsorganisasjonene mottok i alt 151,1 mill. kr i kollektive vederlag fra Kopinor i 2008. Driftskostnadene utgjorde 26,8 mill. kr, eller ca. 12,1 % av inntektene. Systemet har fungert rimelig godt, men siden det er knyttet til kvantifisering av kopier kan det komme til å virke hemmende på digital distribusjon. For å si det på en annen måte: om ulike former for "fildeling" viser seg å være gunstig for fagbokforfatteren, så er det åpenbart ikke gunstig for Kopinor.

Som det går fram av diagrammet til høyre kommer Kopinors inntekter i det alt vesentlige fra offentlig sektor, hovedsaklig undervisning - dvs, det er staten som betaler. Et spørsmål blir da hvorvidt Kopinor er et nødvendig mellomledd?

Mange fagbokforfattere vil nok ha større inntjeningspotensiale knyttet til en vid distribusjon av sine bøker, fremfor en ganske begrenset distribusjon på papir. Et salg på 500-1000 bøker er bra på papir, men kan trolig mangedobles med lavere priser og digital distribusjon.

Jeg har i alle fall gjort meg noen konkrete erfaringer de siste årene. Selv om jeg ikke har noen omfattende artikkel- og bokproduksjon bak meg begynner det å bli nok til å danne seg et bilde. Fra tid til annen treffer jeg folk som forteller at de har lest noe jeg har skrevet. I farten kan jeg kun komme på én eneste gang hvor har jeg fått tilbakemelding på noe som har stått på papir, andre tilbakemeldinger er knyttet til artikler som er distribuert digitalt. Penger tjener jeg ikke på artiklene og antologibidragene uansett, medmindre jeg samler dem i en bok og gir ut denne selv, så potensialet ligger annet steds hen. En modell der de faglige artiklene jeg skriver blir vidt distribuert digitalt vil med andre ord være langt å foretrekke...

Etiketter: e-bøker, Medieøkonomi

Postet av Jon @ 23:37