Bergens Tidende har gjennom en rekke artikler problematisert bruken av PC i skolen. Avisen kan nok beskyldes for en temmelig ensidig vinkling, men "spissing" og føljetonger er nå en gang blitt den gamle pressens vesen. Fart i sakene ble det for alvor da leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, hengte seg på BTs siste artikkel med en kommentar: Her blir nok følgende gullkorn blir stående for ettertiden: "Det er teknologioptimistene som er pedagogiske sinker."
"Sinkene" er, ifølge BTs gjengivelse, "Lærere med mindre enn 30 studiepoengs utdanning i faget, som følger læreboken og som bruker mye IKT". Dette gir dårlige elevresultat. De pedagogiske racerne er derimot "Lærere med høy fagdanning, som ikke følger læreboken og bruker lite, men målbevisst IKT". Dette gir gode elevresultat.
Lars Vavik ved Høgskulen Stord/Haugesund er prosjektleder for undersøkelsen. Han oppsummerer slik:- Lærerne som oppnår spesielt gode resultater år etter år har høy faglig utdanning. Men det er forunderlig lite sammenheng mellom høy faglig utdanning og høy IKT-bruk.
Med andre ord: Høy fagutdanning er bra, samtidig som en ikke bør følge læreboka. Når det gjelder IKT så må dette brukes målbevisst. Om det er noe nytt her så er vel det kanskje at dyktige lærere ikke følger læreboka.
Oppsummeringen av undersøkelsen innledes med at "Lærerne i alle fag, utenom kroppsøving, har oppsiktsvekkende stor tro på at IKT er positivt for undervisingen", uten at jeg får vite hvorfor det er oppsiktsvekkende. Det er jo et interesssant funn gitt den øvrige fremstillingen av undersøkelsen. For jeg kan også lese at et av hovedfunnene "slår fast at det ikke er mangel på IKT-kompetanse og utstyr som fører til beskjeden IKT-bruk, men lærerens pedagogiske vurdering av mangelfull faglig nytteverdi ved IKT-bruk". Dette skjønner jeg ikke: sier lærerne både at de er tror at "IKT er positivt for undervisningen" og samtidig at IKT gir "mangelfull faglig nytteverdi"?? Om ikke annet burde det få de som har gjennomført undersøkelsen til å kikke litt ekstra på materialet.
Siste punkt i oppsummeringen avsluttes slik: "Lærere i norsk skole har både IKT-kompetanse og IKT-utstyr, men velger bevisst å bruke det lite for å kunne nå sine faglige mål med undervisningen." Om ikke annet blir en veldig nysgjerrig på hva som her ligger i "IKT-kompetanse".
Over tusen lærere over hele landet har svart på undersøkelsen som HSH står bak gjennom forskningsprosjektet - Education, Curricula & Technology. For HSHs del får en kanskje håpe at det kommer noe godt nytt ut av prosjektet også. Prosjektet er nemlig "en kilde til videreutvikling av masterutdanningen 'IKT i Læring' ".
For min egen del oppsummerer jeg med noe jeg har skrevet før: Isolert sett har bruken av IKT trolig større konsekvenser enn noen annen undervisningsteknologi, ikke minst når det gjelder ressursbehov og avhengighet av tekniske løsninger. Skoleverket har jo alltid vært avhengig av ulike former for teknologi, men i forhold til sluttbrukerne er analog undervisningsteknologi (som papirbøker) langt mindre teknifisert enn hva tilfellet er for datamaskinen. Ressursbehovet knyttet til datamaskiner gir alene grunn til en viss varsomhet. Samtidig er det er uomtvistelig faktum at vi må forholde oss til digital teknologi på alle områder i samfunnet, spesielt de som involverer informasjonsformidling, noe som får særlig store konsekvenser for informasjonsintensive bransjer som skoleverket.
IKT kan sees som en mulighet for å gi elevene utvidet tilgang til flere supplerende informasjonskilder samtidig som IKT-støttede arbeidsformer gir nye muligheter for kollektive samarbeidsformer. Datamaskinene er på mange måter et bindeledd mellom undervisning og yrkesliv. IKT byr også på unike muligheter fordi samme medium benyttes til en rekke ulike former for konsum, produksjon og kontinuerlig endring av informasjon. Koblingen mellom konsum og produksjon, sammen med effektiv tilgang til store mengder informasjon, har et implisitt pedagogisk potensial, særlig når de lærende skal utvide sine kunnskaper ved å knytte ny informasjon til eksisterende kunnskap i form av egne resonnementer og kollektiv samhandling.
Vekselvirkningen mellom tilgang til informasjon, refleksjon og utadrettet kommunikasjon er en ønsket arbeidsform i alt læringsarbeid, ikke minst med tanke på mange av de problemstillinger de lærende kommer til å bli stilt ovenfor i yrkeslivet, men også ut fra et demokratiperspektiv.
Hvordan kunnskaper fordeles og benyttes har alltid befunnet seg i grenselandet mellom et demokratisk problem og et demokratisk potensial. Spredning av informasjon medfører at de som er i stand til å ta den i bruk, får fortrinn som kan omsettes i økonomisk og politisk makt. I denne sammenheng har utdanningssystemet alltid vært nødt til å forholde seg til to samfunnsmessige hensyn: målet om å kvalifisere de lærende, samt behovet for å sortere dem etter hvordan hver enkelt er i stand til å omsette disse kvalifikasjonene i bestemte praksisfelt.
Dette har læreplanene langt på vei erkjent, noe som er bakgrunnen for at en ser nødvendigheten av IKT-ferdigheter mm som en fjerde basiskompetanse. Norsk Lektorlag liker det nok ikke, men den tiden er nok forbi da en kunne slå seg til ro med "Null Internet - null problem".
Det vi nok alle kan enes om er at vi trenger flere høyt utdannende lærere, med evne til å ta selvstendige valg. Mennesker som ikke snur bunken og kjører gjennom den samme læreboka år etter år, men som evner å ta i bruk ulike undervisningsteknologier for å gjennomføre differensierte undervisingsopplegg som dekker alle læreplanenes mål.
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Gårsdagens læringsomgivelser, Undervisning, Utdanning
4 Kommentarer:
Vedrørende: "Lærerne i alle fag, utenom kroppsøving, har oppsiktsvekkende stor tro på at IKT er positivt for undervisingen..."
Det som sies her er at lærerne har oppsiktsvekkende stor tro på *fremtidig* innhold i forhold til undervisningen. Lærerne har altså overraskende stor tro på mulighetene som ligger i IKT, sett i forhold til hva de har å forholde seg til nå (som de jo tydeligvis velger bort).
Dette begrunnes videre i konklusjonen: "...slår fast at det ikke er mangel på IKT-kompetanse og utstyr som fører til beskjeden IKT-bruk, men lærerens pedagogiske vurdering av mangelfull faglig nytteverdi ved IKT-bruk."
Læreren mangler altså ikke kompetanse eller utstyr, men faglig innhold som gir nytteverdi.
Jeg ville vel også kalle det oppsiktsvekkende, at disse lærerne, som ikke finner noen nyttig å bruke, fortsatt har troen på IKT i undervisningssammenheng.
Jeg har ikke funnet noen lenke til selve rapporten (noen som har en URL?) og dermed kun kommentert på grunnlag av oppsummeringen og andre kommentarer. Tolker kommentaren din dithen at lærerne er optimistiske med tanke på fremtidig innhold. Skjønner samtidig at jeg tenker helt anderledes og at jeg dermed "misforstår" litt. I mitt hode er nemlig datamaskinenens viktigste egenskap at den kombinerer konsum og produksjon. Dersom lærerne har svært på spørsmål ut fra at PCen kun skal fungere som en bok så gir i og for seg kritikken mer mening, men hvis så er tilfelle vitner det vel om et ganske snevert syn på datamaskinene potensiale.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at datamaskinen burde være en gave til enhver pedagog, som åpner for en mengde differensierte bruksmåter. Fra relativt banale fordeler som skalerbar tekst (spør en svaksynt om hva hun mener om papirboka) til å gi muligheter for prosjektarbeid i grupper der en omsider kan identifisere den enkelte elevs bidrag. Jeg er nok fremdeles usikker på om de lærerne som velger bort PCen er klar over mulighetene og evner å utnytte dem, eller om de kun sammenligner PCer med bøker. I mine øyne er kanskje det det mest oppsiktsvekkende.
Men jeg skal holde fred inntil jeg får lest selve undersøkelsen...
Ja, det skal bli interessant å lese hele greia.
Det eneste jeg har lest (foruten de få dryppene vi har fått via div. mediekanaler) er selve spørreskjemaene:
http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/informasjonsside/
Definisjonen på IKT-kompetanse kan/bør sikkert diskuteres, men mange vil nok argumentere for at pedagogiske applikasjoner fortsatt ikke er gode nok for bruk i en pedagogisk sammenheng. En datamaskin kan sikkert være en gave, men en datamaskiner uten spesielt tilpasset programvare er jo ikke mye verdt.
Jeg synes det er svært interessant å høre at lærerne etterlyser pedagogisk programvare tilpasset fagenes egenhet (IKT for faget, ikke faget for IKT). Og lærernes IKT-optimisme tolker jeg slik at de faktisk tror slik programvare vil bli tilgjengelig.
Blir spennende å høre mer fra denne undersøkelsen :)
Spørreskjemaene inneholder mange alternativ som det skal bli spennende å se "scoren" på..
Nå er jeg nok helt på linje når det gjelder observasjonen om at pedagogiske applikasjoner, og lærestoff på nett, fortsatt ikke er gode nok i mage fag. Jeg er imidlertid ikke enig i at datamaskiner uten spesielt tilpasset programvare ikke er mye verdt. I deler av realfagene vil en åpenbart ha behov for simuleringsprogrammer ol, som lar elvene gjøre "forsøk" som ellers ikke ville vært gjennomførbare. I de fleste andre fag handler det imidlertid mye om å tilegne seg og formulere kunnskap ved hjelp av språket, gjerne supplert med lyd og bilder. I slike sammenhenger mener jeg en kan komme svært langt, uten å være avhengig av programvare som er utviklet fagspesifikt.
Personlig mener jeg at datamaskinens største potensiale er knyttet til at den gjør produksjon, distribusjon og konsum av ulike former for informasjon mer fleksibel, noe som åpner for en metodefrihet som de fleste fremdeles har til gode å utnytte/få øye på.
Jo mer jeg tenker på det desto sikrere mer slår det meg at mengder av fagspesifikk programvare kanskje ikke er veien å gå. I noen grad må en selvsagt ha dette, men datamaskinens potensiale tas for alvor ut når man kan bruke den til å skape overføringsverdi mellom fag. Bruksmåtene trenger seltt ikke være så avanserte: En lærer som gir elevene konkrete oppgaver knyttet til illustrasjoner av prosesser og hendelser har allerede kommet et gpdt stykke på vei. Dersom en samtidig lar elevene publisere sine tekster og medieprodukter på en måte som gir hverandre innsyn er en kommet enda et hakk videre i retning av åpne læringsprosesser der det blir mulig å lære av hverandre.
Åpne prosser er jo det som skjer i klasseromet, man spør og diskuterer slik at alle kan høre. Problemet i klasserommet kan imidlertid være (ikke noe jeg har forsket på, mer en generell obesrvasjon) at de svakeste ikke klarer å henge med. Fordiden faglige diksusjonen er muntlig lar det seg heller ikke gjøre å komme tilbake til den, noe som kan være enklere med nettbaserte besvarelser i en åpen lærongsomgivelse.
Min store svakhet er at min undervisningserfaring kun er knyttet til høyere utdanning. Her ser jeg imidlertid en klar positiv effekt av å kunne henvise studenter som spør om ulike problemstillinger til besvarelser som er levert av andre, gjerne tidligere studenter. Dette kan jeg gjøre fordi jeg har inisistert på et åpent læringsmiljø, der alle studenter kan se alt de andre studentene publiserer. Jeg er såpass enkel i hodet at jeg tror dette har noe for seg på de lavere klassetrinnen også...
Havnet litt på siden dette, men jeg har litt behov for å tenke høyt omkring dette for min egen del, da med perspektivet "digital kompetanse": Jeg mener dette handler mye om å evne å se datamaskiner som fleksibele verktøy der ulike tjenester (blogger, wikier, samskrivingsverktøy, mediebaser etc) kan brukes på tvers av de enkelte fagene. Dessuten handler det mye om å venne elever og studenter til å publisere for hverandre, å gjøre hverandre gode (for å bruke en fotballmetafor) gjennom å dele sine arbeider, uten at man nødvendigvis trenger å hjelpe hverandre direkte. Plagiatproblemene tror jeg langt på vei forsvinner i et åpent læringsmiljø - vissheten om at alle dine medelever kan se det du publiserer vil nok medføre at de fleste tenker seg om noen ganger. Det blir i praksis mange til å passe på...
Legg inn en kommentar