25.10.09

Dannelsens janusansikter

"Selv den ytre form for dannelse, høfligheten, er stort sett borte i Norge", skriver Janne Haaland Matlary i Aftenposten mens Geir Uthaug snakker om "En kultur i oppløsning".

La oss begynne med Haaland Matlary:

En dannet person har respekt for andre mennesker, noe som vises gjennom tiltaleform, omtenksomhet, interesse for den andre, evne til empati og solidaritet. Det dreier seg altså om menneskelige kvaliteter som også vises i ytre oppførsel.

Godt mulig det, men jeg er usikker, for å si det forsiktig, i forhold til om det er noen sammenheng mellom innlærte (høflighets)fraser og empati og reell respekt. Jeg er fremdeles blant dem som har problemer med å forholde meg til det angloamerikanske "How do you do?", nettopp fordi jeg tar det som et spørsmål om hvordan jeg faktisk har det, ikke som en frase som kun skal kvitteres.

At dannelse har med respekt å gjøre er det lett å si seg enig i, men jeg får til tider følelsen av at den "respekten" som man snakker om er den ytre høfligheten, utmerket fremført av Al Pacinos rolletolkning av karakteren Michael Corleone, i Coppolas filmtriologi The Godfather, samt den "respekten" som skyldes frykt og underdanighet. Filmen The Godfather illustreres da også glimrende med korset som styrer marionetten. Vel oppfører marionetten seg dannet, men ikke ut fra sine frie vilje.

Hva som er respektfull fremferd og høyverdige kulturuttrykk forandrer seg med tiden. Det gjør nødvendigvis forståelsen av disse uttrykkene også, og med det rammene for dannelse. Dermed blir nødvendigvis det å "oppføre seg dannet" en relativ størrelse.

Trolig skal vi være glade for at nordmenn flest ikke lenger er "dannede", slik en forsto dette for femti, hundre eller 150 år siden.

Så over til Uthaug, som også snakker om dannelse. Han skriver blant annet:

"Kulturens hensikt er å danne en personlighet, å forme en ansvarsbevisst og våken borger, ifølge det klassiske ideal. Ifølge det samme ideal er det tvilsom om rockekonserter, som fôrer sansene mer enn intellektet, faller inn under et slikt kulturbegrep..."

Det er det "utvidete kulturbegrep" Uthaug vil til livs: klassisk musikk er bra, rock er ikke bra, og så bortetter...

Jeg skal la de politiske sidene ved innlegget ligge, men siden jeg allerede har begynt å snakke om film: både fotografi og film, anvendt i kunst, brukte lang tid på å oppnå bred anerkjennelse som medier som kunne frembringe "høyverdige" kunstuttrykk. I dag er vi i en situasjon hvor nettopp fjernsynet går gjennom den samme transformasjonen - kanskje best synliggjort gjennom amerikanske HBO. Skulle Gudfaren-triologien blitt laget i dag hadde den høyst sansynlig blitt laget for fjernsyn. Nå vil kanskje ikke Uthaug og Matlary anerkjenne Coppolas filmepos som kunst, men det får være en annen sak. Hvis så er tilfelle vil jeg se på det som nettopp mangel på "dannelse". Om ikke lenge kommer dataspillene til å begynne på den samme "dannelsesreisen", om den ikke allerede har begynt.

Både Matlary og Uthaug snakker om kultur og dannelse ut fra et perspektiv som ble til da dette var størrelser som kunne defineres innenfor en engere krets, i en tid da det å ta høyere utdannelse var forbeholdt de få. Alle de som falt utenfor de dannede sirkler, og det var de aller fleste, ble aldri synlige i den offentligheten hvor dannelsen ble definert og vedlikeholdt (Dette holder man forsøksvis på med fremdeles, med Aftenposten som den arenaen hvor de dannede får definere seg selv). Det ligger et åpenbart maktperspektiv her - kall det gjerne dannelsens andre ansikt - som en i det minste kan håpe på at statsviteren Matlary kan evne å se.

Når medievirkeligheten gir flere mulighet til å komme til orde blir det selvsagt vanskeligere å opprettholde definisjonsmakten over hva dannelse faktisk innebærer. Det tror jeg er en god ting...

Oppdatering: 28.20.09:
I Dannelsesutvalgets innstilling heter blir det vist til en rapport fra Yale som lister opp hvilke egenskaper man ønsker hos studentene. Listen kan tjene som et utgangspunkt for hva vi i dag bør forstå med "dannelse":

1. Evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverden og til å stille interessante spørsmål om denne verden.
2. Evnen til å sette faktaopplysninger inn i videre rammer, samle informasjon fra en rekke kilder og vurdere denne informasjonen på presise og fruktbare måter.
3. Evnen til å underkaste et tema vedvarende og disiplinert analyse, og der det er nødvendig, med flere enn én metode eller én forståelsesform.
4. Evnen til å forbinde og integrere ulike forståelsesrammer og på den måten skape kunnskap eller persepsjoner som ikke var tilgjengelig ved bruk av bare en linse.
5. Evnen til å uttrykke ens tanker presist og overbevisende.
6. Evnen til å ta initiativet og mobilisere egen tankekraft uten å vente på instruksjoner fra andre. Å kunne strekke seg intellektuelt.
7. Evnen til å arbeide med andre på måter som frembringer et resultat som ikke kunne vært skapt på egen hånd.
8. Evnen til å se seg selv som medlem av et større fellesskap, lokalt, nasjonalt, globalt og erkjennelsen av at ens egne krefter og talenter står i tjeneste for et større, felles gode
   ( s 13).

Etiketter: Dannelse, Debatt