Disse spørsmålene har på ingen måte gått ut på dato. Arne Olav Nygard viser til en artikkel i Utdanningsnytt. Her handler det ikke om plagiatkontroll, som et stykke på vei kan rettferdiggjøres - skjønt den underliggende problemstillingen knyttet til hvilken praksis man faktisk legger til rette for ligger fast. Artikkelen i Utdanningsnytt gjelder en mye mer eksplisitt kontroll over elevenes maskiner i klasseromssituasjonen. Av en uforståelig grunn forsøker noen å fremstille dette som at følgende ikke dreier seg om overvåkning: "Fra kontoret sitt kan han stenge internettilgangen på hele skolen, i enkelte rom eller på enkelte maskiner. Han velger seg datarommet, og vips kommer 16 skjermbilder opp på hans egen skjerm."
Arne Olav formulerer det mest fundamentale problemet slik: "Å møte elevar med at alt dei gjer i ein gitt situasjon skal overvakast av di dei nok sannsynleg kjem til å handle uønska, er i seg sjølv eit svært uheldig signal å gje elevane, både som institusjon og som lærar. Dette formidlar eit menneskesyn i alle høve eg ikkje greier å stå inne for, og som den lange humanioratradisjonen eg er innsosialisert i som akademikar seier lite fint om."
Jeg for min del spoler tilbake til en av mine kommentarer knyttet til den nevnte bloggposten for drøyt to år siden: Jeg ser den økte bruken av ulike kontrollmekanismer som en del av en langt større, og mer bekymringsfull, utvikling hvor man på alle områder i samfunnet innfører stadig nye kontrollrutiner. Fra dette prespektivet er jeg (fremdeles) redd at de vi utdanner, som skal bli fremtidige beslutningstakere, ikke vil være i besittelse av en tilstrekkelig bevissthet omkring de problematiske sidene ved systematisk kontoll. Blant annet fordi dette er noe de vil ha blitt vant til i skoleverket. Derfor bør kontroll i skolen i størst mulig grad skal utøves sosialt - noe som fordrer åpenhet - og ikke i form av "smarte" tekniske verktøy for kontroll der den enkelte ikke har innsyn.
Fra en annen bloggpost knyttet til overvåkning i skolen sakser jeg: På dubestemmer.no står en setning som burde henges opp hos Utdanningsforbundet og hos fylkespolitikere: "Det du ikke gjør i det virkelige livet, bør du heller ikke gjøre i den digitale verdenen". Skoler som innfører overvåkningsystemer som beskrevet ovenfor skaper seg en virkelighet som de over tid kommer til å tape all sin autoritet på. Slike systemer vil systematisk frata den enkelte lærer muligheten til å gi sine elever tillit, noe som i sin tur vil skade forutsetningene for tillit den andre veien. Det kan da umulig en lærer være tjent med. Som samfunn taper vi stort på redusert tillit, om skolen skulle ha en hovedoppgave i et dannelsesperspektiv burde det være nettopp å bygge opp under folks evne til å vise hverandre tillit.
Artikkelen i Utdanning avsluttes med et utsagn som, forutsatt at det er korrekt gjengitt, fremstår som rimelig naivt:
- Å få lærerne til å ta det i bruk er ofte en utfordring når det kommer noe nytt, men her er nytteverdien så stor at jeg tror de vil se fordelene, sier Monstad. Han tror at ved å installere Classroom manager vil skolen få bukt med en del vegring hos lærerne når det gjelder å bruke internett i undervisningen.
og, om mulig, enda verre:
- De tar tilbake kontrollen, supplerer Igland.
Mulig det, men det dreier seg i tilfelle om en teknisk kontroll, på overflaten, en kontroll som på ingen måte handler om gensidig respekt, tillit, allmendannelse eller andre verdier som skolen burde være en formidler av.
Etiketter: Gårsdagens læringsomgivelser, Informasjonsfrihet
5 Kommentarer:
Denne diskusjonen har jeg hatt mange ganger med mine kolleger. Mitt utgangspunkt: Hvis studentene gjør noe annet enn å studere på sine maskiner (i dine timer) har du ikke et teknisk problem.
For noen dager siden så tenkte jeg ganske grundig gjennom hvorfor er det så mange som plagierer. Svaret jeg har synes jeg er ganske så åpenbart: læreren får det enklere med å foreta vurderinger, forberede seg til timene, lage prøver osv.Man har sansynligvis også "antatt" at dette er en god læringsmåte siden man opererer med kunnskapsstigen med pugging nederst og selvstendig gjengivelse på toppen. Jeg husker godt jeg gjorde en skikkelig puggeøkt før jeg skulle legge fram noe en gang, og jeg imponerte hele klassen og læreren med mine "kunnskaper" og jeg følte de så opp til meg denne dagen, problemet var at jeg syntes det var gørr kjedelig og smigeren hadde ingen innvirkning på motivasjonen. Jeg la også merke til at gjennom hele skoletiden og studietiden så var det de som pugget som alltid fikk beste karakter, og de "parafraserte" (les:plagierte) seg gjennom hele veien. Dette gjalt uansett hvor "kreative" opplegg vi hadde, for læreren premierte med oppgulp som vanlig. Rart at det er først på A og B nivå at "selvstendighet i fremstillingen" først ser ut til å gjelde, er liksom ikke verd noe før man har gulpet opp en hel masse, og det er ikke så motiverende på meg at det gjør noe. Å stille kritiske spørsmål var heller ikke satt pris på som regel, og læreren greide svært dårlig å dreie det mot pensum på en meningsbærende måte. Når man nå legger opp til overvåkning så blir det helt feil. Dette er et grunnproblem som bare kanskje bare kan løses på eliteskoler.
@Espen Her er det bare å si seg enig, selv om en nok sliter med litt andre problemer på ungdomsskolen enn de en møter i høyere utdanning. Det betyr imidlertid ikke at en får noe mer autoritet eller reell kontroll ved å skru på en knapp. De tekniske løsningene blir nok snarere en klassisk "sovepute" i denne sammenhengen.
@Anonym Nå er i og for seg jeg blant dem som mener at en uansett ikke kommer utenom en dose hardt arbeid og noe pugg. Ellers er jeg enig i mye av det du skriver. "Eliteskoler" har jeg imidlertid liten sans for, i alle fall på lavere nivå. Jeg er blant dem som tror at vi som samfunn tjener på å ha arenaer der vi møter andre enn de vi ellers omgås i våre respektive sosiale lag - skolen er en av de få arenaene vi har i så måte. At en drar med seg noen som er lite interessert i å yte noe på skolen er en klar ulempe, men et system med full kunnskapsmessig segregering. Det bør ikke være til hinder for et differensiert tilbud ved den enkelte skole.
"Det du ikke gjør i det virkelige livet, bør du heller ikke gjøre i den digitale verdenen". Om bare utgangspunktet heller var "Det du gjør på skjermen er ikke noe mindre virkelig enn det du gjør andre steder". Da hadde det kan hende vært lettere å se at det er like viktig å vite hva du gjør hvordan i det digitale klasserommet og som du sier ville den sosiale kontrollen, eller heller/helst påvirkningen, gitt helt andre resultater enn den leflingen mange skoler driver med når det gjelder digital undervisning; om de i det hele tatt har det.
@Olav Utvilsomt et godt poeng, og slik sett var det nok ikke det beste sitaet jeg hadde funnet. Jeg kan bare si meg enig. Tale, tekst, bilder mm blir ikke mindre "virkelig" av å oppleves gjennom et medium. Jeg så nok helst dette som et skille mellom en fysisk og en mediert verden, men selv det skillet blir stadig mindre relevant.
Selv om nye metoder bruker lang tid på å finne sin plass i skolen får vi håpe det beste, og at mer konstruktive arbeidsmåter etter hvert vil vinne fram.
Utdanning er jo i sin natur en konservativ aktivitet, i og med at den i all hovedsak beskjeftiger seg med å formidle det bestående (joda, jeg har hørt festtaler om at utdanningen skal fremme innovasjon...), og vil slik sett ha en slagside mot kontroll og kjente formidlingsmåter. Å endre måtene vi driver utdanning på blir dermed som å styre en supertanker, en må se fremover og planlegge kursen lang tid på forhånd.
Legg inn en kommentar