15.11.09

HiBs vei mot et profesjonsuniversitet

Jeg forsøker å samle litt informasjon om HiBs mulige vei mot et profesjonsuniversitet, en sak jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt godt orientert om.

En arbeidsgruppe ble satt ned for å utrede spørsmålet om fremtidig status for HiB i 2006. I utvalgets innstilling sies følgende om et profesjonsuniversitet:

I universitetsloven finnes det ingen institusjonskategori som kan benevnes som profesjonsuniversitet. Dersom HiB skulle innfri kravene til et universitet, og samtidig dyrke egne særtrekk, vil benevnelsen profesjonsuniversitet kunne være dekkende, men i praksis ville det innebære at man etablerte 2 universiteter i Bergen. Det er ikke umulig, men arbeidsgruppen ser dette alternativet som lite realistisk, i alle fall på kort sikt. Skulle Høgskolen i Bergen utvikles til et profesjonsuniversitet, vil det kreve en offensiv kompetanseoppbygging med et målrettet arbeid i retning av å dyrke institusjonens egenart.

Siden den gang har HiBs styre vedtatt at en vil gå inn for en status som profesjonsuniversitet, noe som nok henger litt sammen med at HiO også valgte denne strategien.

På samme måte som ved HiB skal UiO leve side om side med et stort universitet. I Bergen har det ikke vært all verden med offentlig debatt, så her må en kanskje kikke til Oslo: Rektor og prorektorer ved HiO skriver blant annet dette:

De første universitetene i Europa ble alle etablert som profesjonsutdanningsinstitusjoner. Institusjonene skulle utdanne prester, advokater og leger. Dette var også hovedformålet med etableringen av Universitet i Oslo i 1811. Først utover på 1800-tallet, inspirert av Humboldts ideer om dannelse gjennom forskning og undervisning, ble forskningen en del av universitetenes virksomhet. Dette idealet, kombinert med høgskoletradisjonens vektlegging av nærhet mellom lærer og student, vil gi et godt grunnlag for utviklingen av profesjonsuniversitet.

Den 28. oktober vedtok HiO en sammenslåing med Høgskolen i Akershus, som en del av veien mot et profesjonsuniversitet. Dermed har debatten fått ny fart, et vedtak er på plass, men enige er man ikke.

Ifølge Tord Høvik er det som skiller de to tradisjonene - den akademiske og den profesjonelle - ikke at den første er teoretisk og den andre praktisk:

Det er relasjonen eller samspillet mellom praksis og teori som markerer grensen mellom Profesjon og Akademia. Akademikerne trekker seg tilbake fra arbeidslivets produktive praksis for å utvikle en teoretisk eller allmenn forståelse av sine fagområder. De setter teorien i fokus ? og lager belønningssystemer som prioriterer teoretiske bidrag til fagfelte

De profesjonelle blir stående i praksisfeltet. Deres forståelse av faget utvikles gjennom langvarig praksis ? og prøves ut ved innovasjonstiltak innenfor feltet.

Harald Grimen skisserer noen dilemmaer i det å skape et profesjonsuniversitet:

...man ikke kan ta det som et gitt og uproblematisk utgangspunkt at profesjonenes interesser fullt ut sammenfaller med samfunnets mer allmenne interesser, med klientenes interesser eller med forskningens interesser. Det betyr ikke at det alltid er konflikt mellom profesjonenes og samfunnets eller forskningens interesser. Men slike konflikter har vi hatt mange av før og det er meget trolig at vi vil kunne se mange av dem i fremtiden også. Forholdet mellom et profesjonslæresete og profesjonene er latent konfliktfylt. Profesjonene kan ha interesser som læresetet ikke kan innlate seg på og vice versa. I institusjonsbygging gjelder det å ta hensyn til dette og å finne institusjonelle løsninger som gjør at ikke latente konflikter blir manifest destruktive.

To tidligere dekaner, Ragnar Audunson og Anders Breidlid, sier blant annet dette om HiOs vei mot profesjonsuniversitet:

Høgskolen i Oslos ambisjoner om å bli et profesjonsuniversitet er ikke først og fremst begrunnet med utgangspunkt i regionale behov. Det er nasjonale kunnskapspolitiske hensyn som begrunner universitetssatsingen. Høgskolen i Oslo kjennetegnes ved å ha ansvar for profesjonsutdanninger som er viktige for velferdssamfunnet. Det er nødvendig å heve disse profesjonsfagene forskningsmessig og koble Norge til den internasjonale forskningen på disse fagområdene.

Den koblingen har vært svak i Norge, først og fremst fordi de fleste av disse utdanningene til det siste har stått utenfor den akademiske gradsstrukturen. Som landets desidert største miljø innen utdanning og forskning i disse profesjonsfagene har høgskolen i Oslo en oppgave å spille som nasjonalt lokomotiv i en slik utvikling.

Lars Inge Terum,leder ved Senter for profesjonsstudier, ved Høgskolen i Oslo tar til orde for at fagene må ha et «utsideblikk» på sin aktivitet og sin profesjon:

En viktig side ved akademisk kultur er å ha kritisk distanse - ikke minst til seg selv. Dette gjelder også utdanningsinstitusjonene, som tenderer til å være både tradisjonsstyrte og selvopptatte. De tenderer til å se seg som et mål i seg selv. For profesjonsutdanningene er det særlig problematisk, siden deres legitimitet er knyttet til profesjonsutøvelsen og ikke til kunnskapen i seg selv. Samtidig må utdanningsinstitusjonene være selvstendige aktører som verken sitter i lomma til profesjonsorganisasjonene eller styres av politiske kastevinder. Derfor er det ikke bare profesjonsutøverne som trenger å utvikle evnen til å løfte blikket og se sin egen aktivitet fra utsiden, men også utdanningsinstitusjonene - i den grad de forstår seg som akademiske institusjoner. Å utvikle miljøer av den type jeg har skissert kan i denne sammenheng være et viktig bidrag.

Profesjonsuniversitet alene er imidlertid ikke eneste alternativ for HiB. Sammenslåingen som er vedtatt i Oslo har sammenheng med Stjernø-utvalgets innstilling der man tar til orde for store og integrerte flercampus-universiteter. Det ble skissert flere mulige veier videre for norske høgskoler og universiteter i Stjernø-utvalgets rapport ?Sett under ett ? Ny struktur i høyere utdanning?. I denne forbindelse ble tanken om et Vestlandsuniversitet fremmet.

Arbeidsgruppen satt den av HiBs styre i 2006 kom imidlertid med følgende anbefalinger:

• Høgskolen i Bergen bør i den nærmeste fremtid (7-10 år) holde fast på statusen som statlig høgskole

• Utvikling mot et profesjonsuniversitet er interessant og bør utredes videre

• Arbeidsgruppen anbefaler at høgskolen går inn for et mer forpliktende samarbeid med UiB innenfor utdanning, forskning og forskerutdanning

• Uavhengig av hvilken institusjonsstatus høgskolen vil få, kan deltakelse i et nettverk mellom institusjonene på Vestlandet være aktuelt

• Uansett institusjonsstatus må høgskolen intensivere satsingen på en systematisk kompetanseoppbygging

Etiketter: HiB