Foto: NASASamtidig er det ingen tvil om at det er ytterst problematisk når noen tyr til uredelige metoder. Mye kan tyde på at det er tilfelle innen deler av klimaforskningen: For noen dager siden publiserte hackere mer enn 2000 e-poster og dokumenter fra klimainstituttet ved Universitet i East Anglia i England. Alle dokumentene er gjort tigjengelig på nettet i en søkbar database.
Wall Street Journal har laget en liste over de epostene som de mener er sælig interessante, og Telegraph en tilsvarende over de mest oppsiktsvekkende sitatene.
En kan selvsagt spekulere i hvilke agendaer som ligger bak forskjellige aktørers agerende (at de fleste har en agenda er det liten tvil om), men dokumentene og e-postene ser ut ti å avdekke et urovekkende bilde av manipulering med data, utelukking av funn som ikke passer med teoriene og aktiv motarbeidelse av alternative stemmer.
- Over årene er det blitt stadig vanskeligere for forskere som ikke er enige i jordens-undergang-scenariet å få publisert sine artikler, sier klimaforsker Cato Institute i Washington, Pat Michaels til Wall Street Journal.
Les også: Solforskeren med tvisyn på klimadebatten
En bør nok være forsiktig med å trekke alle resultater i tvil, men det er lett å forstå et krav om full åpenhet omkring daragrunnlaget. I praksis er det nok ikke like lett å gjennomføre. Et sted å begynne kan imidlertid være å innføre krav til at forskningsprosjekter skal ha en formidlingsplan for datagrunnlaget, ikke bare for resultatene.
Les også: Sola, kosmisk stråling og global oppvarming
6 Kommentarer:
I forbindelse med at jeg for tiden jobber med temaet frigivelse av offentlig sektors data, har jeg dumpet borti problemstillingen du tar opp helt til slutt her. "Climategate" har aktualisert spørsmålet om tilgang til datagrunnlaget for forskning. Som alle vet som har hatt grunnkurs i vitenskapelig metode, er det en del av forskningens grunnlag at andre forskere skal kunne gå et arbeid etter i sømmene. Men hvor ofte skjer faktisk dette, hvis det er vanskelig å få tilgang til dataene? Og i hvilke fag? Det ser ut som demokratiseringen av tilgangen til informasjon nå bør komme til forskningen. Hva med å anvende open source-prinsippet om at med mange nok par øyne, avsløres feilene hurtigere? Ærlig talt er jeg overrasket over at klimaforskningens datasett ikke har vært tilgjengelige.
Det er mye som er merkelig her, selv om vi lar selve klimadebatten ligge.
Det synliggjør imidlertid at det nok er et stykke mellom liv og lære også innen forskningen. Dette er trolig et generelt problem, selv om det helt sikkert finnes hederlige unntak. Jeg skal i alle fall ikke sette meg på min høye hest (det må i tilfelle være en liten islandshest), selv om jeg har fått min opplæing i metode og gjør mitt beste for å opptre etterrettelig. Humanistisk forskning opererer riktignok med andre former for data, som ikke er publiserbare på samme måte som et rent tallmateriale, men det blir ikke nødvendigvis mindre problematisk av den grunn.
Jeg har de siste årene forsket mye på hvordan ulike publiseringssystemer kan brukes innenfor utdanning, og gjennom dette arbeidet anvendt et omfattende materiale av elev- og studentarbeider. Dette involverer i mange tilfeller materiale er relevant for Personvernombudet for forskning. I noen prosjekter som jeg har vært involvert i fikk vi beskjed om at data som kunne knyttes til personer (som skjermdump av elevblogger, tekstversjoner av kommunikasjon mm) skulle slettes etter 2 år. En konsekvens var at da jeg skulle forsvare doktorgraden min hadde jeg problemer med å samle sammen materiale som kunne eksemplifisere de funnene jeg skulle beskrive. Jeg måtte dermed innlede min prøveforelesning med å si at en nærlesing av ett case ikke lenger var mulig. Nå mener jeg absolutt jeg kan stå for konklusjonene, men jeg sitter samtidig ikke på et komplett materiale som andre kan få innsyn i, og dermed verifisere om det er hold i alt det jeg sier. Jeg er litt usikker på om det har skjedd noen endringer her, jeg ser nemlig at NSD nå har en tjeneste for arkivering av personsensitive data.
Denne litt omstendelige forklaringen munner ut i en viss sympati med klimaforskerne som har problemer med å finne tilbake til data som underbygger tidligere konklusjoner. Ikke desto mindre er det urovekkende at fremstillinger så og si går i arv, uten at det ser ut til at datagrunnlaget er tilgjengelig. Ikke minst på forskningsområder der de samfunnesmessige og/eller personlige konsekvensene kan være store er slik mangel på tilgang til data bekymringsfullt.
Jeg var forresten så vidt innom Fagfellevurdert publisering og "kvalitet" her om dagen. En kan jo spørre seg hvor ofte en fagfellevurdering faktisk omfatter en skikkelig kikk på datagrunnlaget? Her står det i alle fall ikke så godt til på mine fagfelt.
Konklusjonen kan ikke bli annet enn at kritiske spørsmål må stilles på alle fagfelt, og at det er noe man aldri kan stoppe med.
Men det er ganske vrient dette. For noen uker siden var jeg på en samling om forskningspolitikk, i regi av Forskerforbundet, der statråd Aasland en rekke ganger understreket at forskningsmidlene måtte rettes inn mot miljøfeltet. hun kunne neppe vært klarere på at forskningens "nytteverdi" vil blir gått etter i sømmene. Derfor gjør en alle en bjørnetjeneste dersom en lukker øynene for at de økonomiske incitamentene for å "holde miljøtruselen varm" kan være betydelige, og en kan jo kanskje tillate seg å være litt bekymret for forskningens frihet i den sammenhengen.
Denne kommentaren tyder på at tilgang til klimadata fra forskjellige kilder er vanskelig, selv for de som har dette som sitt primære forskningsfelt.
Hele problemet kunne vært unngått ved å bruke Universal numerical fingerprint på datasettet. Det tar under et minutt å registrere seg for å laste opp datasettene på et ekstremt pålitelig elektronisk datalager på Harvard:
Klikk bare på "Create your own dataverse" på høyre side her: http://dvn.iq.harvard.edu/dvn/
Gratis, tilgjengelig for alle i hele verden, ingen begrensninger på mengden av data, og om man vil så kan man laste ned hele programvaren på egen server. Det er passordbeskyttelse dersom man det er personvernproblemer eller industrihemmeligheter i datasettene.
The Dataverse Network Project ser så absolutt interessant ut. Takk for tipset.
Denne artikkelen (THE CHANGING ARCTIC - 1922!!) får en virkelig til å lure.
Teksten begynner som følger (min oversettelse):
Arktis synes å bli varmet opp. Rapporter fra fiskere, selfangere og oppdagere som seiler i havet rundt Svalbard og den østlige Arktis forteller alle om en radikal endring i klimatiske forholdene, og hittil uhørt høye temperaturer.
Hørt det før? Jo, men dette var skrevet i 1922.
Legg inn en kommentar