For at elever skal skrive blogg som ledd i skolearbeidet, må skolen ha ett "rettslige grunnlag" for dette, se § 8 i personopplysningsloven. Normalt må det rettslige grunnlaget være samtykke fra eleven. Bare dersom det foreligger en tilstrekkelig sterk begrunnelse kan elevens vilje overstyres. Dette går bl.a. fram av en prinsipiell avgjørelse i Personvernnemnda.Det første jeg lurer på er om skolen må ha tillatelse til å bruke enhver læringsplattform, som gjør elevenes arbeider synlig for andre. For det andre virker det litt underlig å bruke Personopplysningsloven §8, skjønt loven definerer personopplysninger som "opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson". "Vurderinger" må dermed forstås vidt, og omfatter trolig alle individuelle besvarelser. Det gir ikke mye spillerom for den som mener det har en betydelig læringsverdi å se hva andre holder på med. Det som skrives om bruken av blogg kan dermed ha mer vidtrekkende konsekvenser.
Elever som ikke vil gi samtykke kan i visse tilfelle likevel pålegges å skrive blogg dersom det foreligger "nødvendig grunn", se § 8 bokstav f. Bestemmelsen åpner for at det kan foreligge slik nødvendig grunn hvis de pedagogiske hensynene som begrunner bloggingen veier tyngre enn hensynet til personvern (se forklaringen av § 8). Er det tale om mange og/eller sensitive personopplysninger, antar vi det skal særdeles meget til for at skolen skal kunne pålegge blogging. Barnets alder vil også spille en viktig rolle for denne avveiningen.Alder er åpenbart et poeng her, men det ville være trist om alle kollektive læringsprosesser skulle legges lokk på, frem til elevene er myndige.
Følgende er imidlertid ganske enkelt å si seg enig i:
Uansett må det være et mål for skolen å unngå pedagogisk bruk av blogg som gir fare for krenkelser av personvernet. Blogging på et internt nettverk, dvs. ikke på Internett, må antas å være en løsning som både ivaretar hensynet til personvern og et forsvarlig pedagogisk opplegg.Lukkete læringsomgivelser (herunder blogger) kan ha sin misjon, men det er en forutsetning at elevene i en gruppe kan lese hverandres tekster. Dersom en ikke får innsyn i hva andre i elevgruppen gjør er det liten vits i å holde på med blogger. Det er litt vanskelig å få tak på alle de praktiske konsekvensene av det standpunktet som Datatilsynet forfekter:
Datatilsynet er ikke enig i denne konklusjonen, men tolker loven dit hen at skolen ikke kan pålegge elevene å blogge, heller ikke som følgje av "nødvendig grunn", under § 8 bokstav f. Datatilsynet mener at dersom en elev ikke ønsker å blogge i skolens regi, så faller behandlingsgrunnlaget bort, og dermed kan ikke skolen argumentere for en "nødvendig grunn". Blogging i regi av skolen må være samtykkebasert, og gjerne foregå i et lukket nettverk. Press eller pålegg om å publisere personopplysninger på Internett kommer i konflikt med tanken om at barn og unge selv må tenke gjennom hva de publiserer på nett, og ta bevisste valg.Jeg er usikker på hva dette faktisk betyr, og jeg sitter igjen med en følelse av at kortene blandes litt her. Blogging er jo ikke noe annet enn en publiseringsform (skjønt det kan jo betraktes som en sjanger, men karakteristikaene vil uansett være diffuse), som mange andre, og koblingen til personopplysninger virker litt spesiell. Det er vel ingen som tenker seg at elevene skal utlevere seg selv gjennnom bloggene i en skolesituasjon - det er vel et faglig innhold som skal formidles og diskuteres.
Om ikke annet noterer jeg meg at jeg nok bør huske å presisere at jeg snakker om blogging, primært som publiseringsform, og i mindre grad en sjanger, når jeg prediker "bloggens fortreffeliget" som læringsverktøy.
Etiketter: Blogging, Fremtidens læringsomgivelser, Undervisning
0 Kommentarer:
Legg inn en kommentar