Rundt årtusenskiftet kunne Store Norske Leksikon se tilbake på 250.000 solgte boksett. Så begynte det å gå ordentlig utforbakke. Nå ber Kunnskapsforlaget om 7 millioner kroner fra Kulturdepartementet, for å dekke de årlige utgiftene til SNL.no. Denne støtten trenger de hvert år i de kommende fem årene, ellers går nettleksikonet ned for telling.
Regner vi med en relativt høy timepris, la oss si 700 kroner, skulle dette holde til 10.000 arbeidstimer. Trekker en fra en del til teknisk drift mm ender det kanskje opp som fem hele stillinger for å vedlikeholde rundt 155.000 (ifølge Wikipedia :) De fleste artiklene trenger jo ikke å oppdateres, men summen høres ikke helt urimelig ut. Særlig ikke dersom man fjerner den uelegante reklamen.
SNL får betydelig konkurranse fra Wikipedia, men Aftenposten mener på lederplass at et nettleksikon der bidragsyterne er anonyme, kun er et supplement til et kvalitetssikret leksikon der navngitte fagpersoner kan stilles til ansvar for innholdet. Det høres bra ut det, men mye tyder på at realitetene er anderledes.
De første 12 dagene fikk den nye gratisutgaven av Store Norske Leksikon på snl.no 6823 personer registrert som brukere/bidragsytere, og av disse har vel 300 frivillige bidratt med nye såkalte brukerartikler (som ikke er kvalitetssikret). De betalte fagansvarlige har skrevet 1306 nye kvalitetssikrede artikler, og har endret i over 4000 eksisterende artikler.Drøyt 1300 nye artikler i løpet av et år er dramatisk mye mindre enn hva Wikipedia kan skilte med, og noen stikkprøver er ikke oppmuntrende for SNL. Se for eksempel om vindkraftverk i SNL og Wikipedia. Her er det ganske jevnt løp, men Wikipedia setter vindkraft inn i en sammenheng, ved hjelp av en rekke linker, mens SNL er en "død" tekst. Verre blir det om man leser om solfangere, i SNL og Wikipedia. Dette er et av mange eksempler der wikipedia er mye bedre. Etter en rekke stikkprøver klarer jeg ikke å finne en eneste artikkel der SNL fremstår som bedre enn norske Wikipedia. Artikklen om Henrik Ibsen i SNL er riktignok bra, med en rekke pekere til andre sider. Wikipedias artikkel om Ibsen kommer her til kort når det gjelder biografiske opplysinger, men har til gjengjeld en mye bedre omtale av alle dikterens verk. Den generelle tendensen synes klar.
Satt litt på spissen kan en si at SNL fremstår som et tilsynelatende sikrere (mer kvalitetssikret) alternativ, men med dårligere (mindre omfattende, sjeldnere oppdatert) informasjon. Det er imidlertid påpekt at kvalitetskontrollen i SNL nok ikke er så god som det fremstilles som.
I et slikt lys tyder det meste på at det må mye mer enn 7 årlige millioner til dersom SNL skal komme på wikipedias nivå. Desuten er det mildt sagt merkelig at en bransje som i andre sammenhenger snakker svært nedsettende om statlig finansiering av kunnskapsressurser i SNLs tilfelle snur tvert om.
Skal kulturministeren bruke penger på å redde SNL bør det skje på en måte som gir penger til norsk innhold, ikke til SNL som sådan. Det betyr at innholdet som i så fall produseres for våre penger bør lisensieres fritt, på lignende vis som NDLA og Wikipedia. Dersom det blir premisset kan det være svært vel anvendte penger.
Oppdatering 21.01.10:
Karl Strømstad mener SNL taper fordi det ikke er bra nok
Store Norske leksikon sier at alle artikler er kvalitetssikret og har en fagansvarlig. Dette er langt fra sannheten. Jeg har sjekket innen et av mine interesseområder. Alle har «Redaksjonen» som fagansvarlig, noe navn er det ikke mulig å få oppgitt. Felles for disse «kvalitetssikrede» artikler er at de inneholder flere til dels grove feil. Påpeking av disse feil medfører ingen reaksjon fra redaksjonen.
Etiketter: Medieøkonomi, Åpent innhold
4 Kommentarer:
Takk for et veldig godt innlegg
Takk for det Albertine. Jeg synes det er interessant at mye av det som sies om SNLs positive sider synes å være basert på "festtaler" og den tidligere papirversonens historiske ballast. Så vidt jeg kan se er det fint lite som tyder på at dagens SNL totalt sett er kvalitetsmessig bedre enn norske Wikipedia.
På lignende vis som det blir diskuterer hvorvidt pressestøtten bør gå til de som produserer kvalitativt godt innhold er det naturlig å tenke seg at en statstøtte til et nettleksikon primært knyttes til produksjon av innholdet, ikke til den som distribuerer det. Et krav om fri lisens vil imidlertid gjøre en statsstøtte til SNL til noe alle kan stille seg bak.
KvalitetsSIKRE er et fundamentalt feil ord å bruke. All kunnskap er per definisjon usikker fra et vitenskapelig synspunkt. Også matematikken som blir regnet som det sikreste vi har, har gjennomgått mange fundamentale revisjoner. Det blir feil å tro at man kan "sikre" kvaliteten på kunnskap. Bruk en direkte oversettelse av det som brukes i engelskspråklig terminologi som er quality control: Kvalitetskontroll. Mye mye bedre, både rent vitenskapelig og pedagogisk i forhold til at man aldri skal tro at man har funnet SANNHETEN.
Til og med "kvalitetssikrede" kilder gjør store feil. Det er ikke få ganger SciGen paper har gått gjennom "anerkjente" tidsskriftredaksjoner. Prøv selv, alt du trenger er å kunne skrive navnet ditt riktig og trykke på OK:
SCIgen - An Automatic CS Paper Generator
http://pdos.csail.mit.edu/scigen/
Derfor blir det veldig naivt når leder i Aftenposten helt ukritisk skriver om Store Norske Leksikons fortreffelige kvalitetssikring.
Helt klart et godt poeng. Troen på at noen kilder alltid er troverdige fører galt avsted. Vi bør alle lære oss å være kritiske til alle kilder.
På utdanningskonferansen i 2008 hadde jeg et innlegg om "Nettet som læringsressurs". Et av poengene var at mange av kildene vi bruker kan være svært gode, men noen kan også være feilaktige, og vi kan aldri være sikre på hvilke.
Derfor har jeg tre enkle grunnregler:
1. Stol aldri på noen
2. Finn alltid flere kilder
3. Lenk alltid til kildene
Det er ikke det enkleste budskapet å formidle til elever og studenter, men vi har ikke noe annet valg.
Det var innlegg på den samme konferansen som snakket varmt om "kvalitetskontrollerte kilder", men jeg merket meg en journalist som kunne fortelle om konkrete saker, og eksemplifisere at alle lyver i visse sammenhenger: næringsliv, politikere, politi og rettsvesen ...
Legg inn en kommentar