Så hvorfor har vi den fordommen at folk som kan lære mye fort må være sosialt uintelligente?
Jeg tror det ligger en underforstått Kalvinisme i den norske folkesjel - "hver gledesstund du fikk på jord, betales må med sorg", for å sitere Bjørnson. Det skal liksom være balanse i regnskapet. Rike folk er sikkert ikke lykkelige. Skolelys har nok en mørk side og kan i hvert fall ikke være gode i idrett. Så ser man ikke Jo Nesbø, som var fotballspiller i landslagsklasse, musiker, siviløkonom (han bygget opp DnBs valutatrading) og krimforfatter.
Det går nok til helsike for ham også, skal du se. Ellers hadde det jo ikke vært rettferdighet i verden.
