27.11.02

Manglende støtte til multimediaproduksjoner

Jeg søkte for noen måneder siden støtte fra Fond for lyd og bilde til et prosjekt som skulle utnytte SMIL til en multilineær film med interaktive egenskaper, på nett. I går kom brevet med avslaget :-(
Med fare for å høres ut som en dårlig «taper» synes jeg det er verd å påpeke at fondet ikke har støttet en eneste produksjon innen «multimedia» og musikk. Kortfilm og dokumentar er det eneste som er funnet støtteverdig. Det kan selvsagt bety flere ting: Det kan  godt være at prosjektene ikke er interessante nok eller for dårlig presentert. Det kan selvsagt også godt hende at svært få har søkt innenfor de andre medieområdene. Sist, men kanskje ikke minst; utvalget kan være sammensatt av personer som i liten grad ser mulighetene i «nye medier».
Jeg er fullstendig klar over at min mening er langt fra objektiv, men gitt at digital teknologi får stadig større betydning for produksjon av levende bilder; er det ikke på tide at man også begynner å interessere seg mer for digital teknologi i formidlingen til publikum?

26.11.02

A- og B-lag på nettet?

Internett i Norge er koblet sammen gjennom to sentraler, de to NIX-punktene drevet av Universitet i Oslo. Denne samtrafikken har vært gratis, men fra neste år vil Telenor kutte sine forbindelser til NIX og inngå kommersielle samtrafikkavtaler med ti utvalgte internettleverandører. Dette vil skje over direktelinjer mellom selskapene, utenom NIX. De øvrige leverandørene henvises til å betale eller bruke tregere linjer.

Telenors har anslagsvis 70 prosent av trafikken på det norske nettet, noe som gir dem tyngde til å presse de andre leverandørene. I praksis vil det nye systemet øke prisene for de som har sine nettssider hos de mindre Internett-leverandører. Selv har Telenor økonomisk makt til ikke å sette opp sine priser, noe som igjen kan føre til at de stjeler kunder fra disse leverandørene.

Tilgang til Internett bør ikke være styrt av utelukkende kommersielle hensyn. I så tilfelle vil store selskap - som Telenor - skaffe seg markedsmakt som kan være svært uheldig i kombinasjon med interesser som innholdsleverandør.

25.11.02

Mer om film...

Lisbeth tipset meg om et par interessante nettsteder etter at jeg hadde vært innom henne og promotert Malcom Le Grice. restart er et nettmagasin for eksperimentell film, mens onedotzero er en oganisasjon for folk som jobber i grenselandet mellom film, video og rene datamedier.

Eksperimentell film

Har nettopp kommet tilbake fra et todagers NorFA-seminar i Stockholm. Seminaret dreide seg i hovedsak om Malcolm Le Grices arbeid med eksperilentell film og - video. Le Grice viste en lang rekke filmer fra slutten av 60-tallet og frem til i dag. En rød tråd er hans uttalte mål om å bryte med tradisjonelle, narrative strukturer.

Det jeg syntes var mest interessant var noen av konseptene bak hans senere arbeider. Le Grice har katalogisert 50-60 timer råmateriale i en omfattende database, der hvert klipp er tildelt metadata. Databasen blir deretter brukt for å finne ulike sammenhenger i råmaterialt og deretter generere en editliste som ligger til grunn for sekvenser i filmene. I dette tilfellet foretas den endelige editeringen manuelt, men veien er ikke langt til å bruke en lignende tilnærming koblet til ulike former for interaktivitet.

Bildene er fra ?Even a Cyclops Pays the Ferryman?.

Helt på tampen fikk vi også sett et par filmer av Gunvor Nelson.

Stockholms filmfestival fikk vi imidlertid ikke tid til, men de har blant annet en egen sesjon med filmer på nettet.

Noe annet: jeg dumpet over et intevju med Lev Manovich som ha ga i forbindelse med en gjesteforelesning ved universitetet i Malmø. En forelesningsrekke som forøvrig ser svært interessant ut.

21.11.02

Fulfilling the Memex Vision

MyLifeBits er et prosjekt hvor Microsoft tar mål av seg til å oppfylle visjonene som Vannevar Bush hadde med Memex så tidlig som i 1945. Systemet lagrer digitale medie-elementer basert på fire hovedprinsipp:

1. Organisering må baseres på indeksering og søk fremfor hierarki
2.  Informasjonen må kunne visauliseres på flere ulike måter
3. Det må være enkelt å legge inn metadata
4. Nye dokumenter skal kunne settes sammen ved hjelp av toveis lenker; dvs medieelementene lenkes inn i hverandre - jmf  Xanalogical Storage, slik dette ble beskrevet av Ted Nelson.

Multimediapriser, ytringsfrihet mm

Norske Skiinfo, Beep Science og CyberWatcher er vinnere av «European Seals of Excellence» fra European Multimedia Forum. Hvem i alle dager er det? Kanskje avslører jeg nå min uvitenhet, men disse hadde jeg ikke hørt om før.
Men multimedia driver de i alle fall med; forsiden deres er et av de verre eksemplene på bruk av Flash. Slikt vil jeg helst spares for!

Problemet er at den nevnte konkurransen lett kan forveksles med Europix, hvilket er en pris med langt større tyngde. Her er, så vidt jeg kan se, den eneste norske nominerte er så vidt jeg kan se Kahron4a.

Så til problemstillingen som gjorde at jeg dumpet borti dette. Beep Science har et produkt som skal gjøre det enklere å håndheve rettigheter til ulike former for informasjon sendt via mobilnettverk. Ideen går i korthet ut på at systemet skal sørge for at teleoperatørene får beskjed hver gang du sender en mobilmelding med lyd og bilde. På den måten kan rettighetshaverne ta seg betalt dersom du videresender en copyrightbeskyttet mediafil. (Du kan lese en tidligere kommentar i CW).

Dette og lignende system omfavnes nok av en rekke aktører i mediebransjen, som jo lurer på hvordan de skal tjene penger på fremtidens mobilløsninger. Og det er vel prisverdig at man har systemer som tar vare på opphavsmannens rettigheter?  Et av problemene er imidlertid at man her ikke skiller mellom offentlig - og privat bruk. Privat er det ikke noe som hindrer deg i å gi en kopi av opphavsrettslig beskyttet materiale til en venn; det er i det øyeblikket du eventuelt lar kopien bli tilgjengelig for offentligheten at du begår et lovbrudd. Er en mobilmelding sendt til en venn en privat sak eller en offentliggjøring? Etter mitt syn gir svaret seg selv!

Mediebransjen må i tilfelle etablere rutiner som gjør at brukerne aksepterer en avtale hver gang de laster ned informasjon. En slik avtale må da inneholde en klausul om at man frasier seg retten til å videresende informasjonen også i privat sammenheng. Det smaker av et system jeg ikke ser frem til. Gitt at konvergensutviklingen etterhvert vil føre til at kommunikasjone på internett og telenett smelter stadig mer sammen kan en se for seg en utvikling der lignende tankegang får videre konsekvenser. En mulig kobling mellom Beep Science og en av de andre prisvinnerne Cyberwatcher gir meg flere uggne fremtidsperspektiver.

Jeg er langt fra den første som hevder det, men det er på høy tid å rope varsko. Kombinasjonen av gode hensikter på opphavsrettsområdet (i form av lovgivning), tunge økonomiske interesser og ny teknikk kan føre til konflikt mellom nye medieteknologier og viktige prinsipper for ytringsfrihet.
Håpet får være at de ikke lykkes: Tunge økonomiske interesser har også tidligere skjøvet oppphavsrettighetshavere foran seg. Fildelingsnettverk og DVD-sperrer er aktuelle eksempler. Kampen mot mp3 er imidlertid tapt, og jeg venter på at Økokrim frafaller saken mot DVD-Jon (han er tiltalt etter Straffelovens §145). Amerikansk rett har i det minste satt ytringsfriheten først i den saken, men amerikanske rettighetsorganisasjoner forsøker seg på omkamp i norsk rettsvesen.

Hvor lenge bør et åndsverk være vernet?

Lawrence Lessig innledet en interessant diskusjon om vernetid for åndsverk. Bakgrunnen for debatten er at amerikansk høyesterett vuderer en sak knytter til «The Copyright Term Extension Act» fra 1998, hvor vernetiden ble utvidet fra 50 til 70 år, et vedtak som forøvrig førte til sammenfall mellom amerikansk og europeisk lovgivning. Problematikken ble nylig aktualisert da Taiwan nektet å utvide vernetiden med 20 år, til tross for sterkt amerikansk press.
Lessing påpeker at økonomiske interesser forsøker å få vernetiden ytterligere utvidet, men at det ikke synes å være noen samfunnsmessige hensyn som tilsier dette. Samfunnet har selvsagt en interesse av at det blir skap stadig nye åndsverk - derfor har vi lovgivning på dette området.

Samfunnet tjener imidlertid på at åndsverk faller i det fri, ettersom det initierer ytterligere spredning og bruk av kunnskap. Spørsmålet er dermed; hvor lenge må et åndsverk være vernet for at opphavsmannen skal være villig til å yte en innsats for å skape verket? Trolig er dette langt mindre enn den nåværende vernetiden på 70 år etter opphavsmannens død. lang vernetid har betydelige samfunnsmessige konsekvenser.

Har vi en opphavsrettslovgivning som i for stor grad verner om enketaktørers økonomiske interesser på bekostning av kollektivets muligheter til å utnytte tilgjengelig informasjon? Hva om vi hadde en vernetid på 20 år, mer i tråd med hva som gjelder for patenter!

20.11.02

Rosings Kreativitetspris

Kreativitetsprisen er den originale Rosingprisen og har vært delt ut hvert år siden 1990, med unntak av i 2001.  I år vant Trolltech med sitt produkt Qtopia 1.6. De to andre nominerte var Opera Software AS med "Small Screen Rendering" og TraceTracker AS med sitt produkt TraceTracker.
For utfyllende begrunnelse om de nominerte; se pressemelding.

Når jeg ser på de forskjellige listene over nominerte er jeg imidlertid ikke fryktelig imponert. Kanskje er det et signal om nivået når vi ikke finner noen nordmenn på listen over vinnere av den mer prestisjetunge IST-prisen.

19.11.02

Ny satsing på IKT og medier

Forskningsrådet har kommet med en utlysning av forskningsmidler innen programmet «Kommunikasjon, IKT og medier» (KIM). Målet er å videreføre den samfunns- og humanvitenskapelige forskningen om medier og IKT.

Planutvalget for KIM anbefaler at det nye forskningsprogrammet fokuserer på kommunikasjon knyttet til konvergerende medier, og til bruk og samhandling ved hjelp av IKT, ut fra to sentrale utviklingstrekk: globalisering og mobilitet.

Les planutvalgets rapport

18.11.02

Fun with Google

Steven Johnson lanserte for noen dager siden en ide om å utnytte Google gjennom å kombinere to ordinære søk;  det ene med et bestemt søkeord, det andre med et personnavn. Kombinasjonen gir personens andel / «Googleshare» i søkeordet, som i dette (noe navlebeskuende) eksemplet :

Et søk etter «informasjonsdesign» gir 560 treff i Google

Et søk etter «informasjonsdesign» og «Hoem» gir 25 treff

25 er litt mindre enn 4,4% av 560 - som blir min Googleshare

Moro blir det når noen lager et grensesnitt som fikser dette:

Søkeord: Person:

Mannen bak skriptet,  Rael Dornfest, har forresten også laget et system for weblogging som ser spennende ut - sjekk Blosxom.

NB!Skriptet det vises til ser ut til å være fjernet. Sjekk denne nettsiden dersom du vil sjekke din eller andres googleshare.

16.11.02

Mediaverkstedet i Bergen er 25 år

Da jeg kom til Bergen i 1992 var Mediaverkstedet der hvor jeg fikk utløp for skapertrangen når det gjaldt film. Fint miljø hvor vi, den gangen, jobbet mest med Super-8. SIden den gang har det blitt fast arbeid og mindre film for min del...
.. men i dag feirer Mediaverkstedet 25 år - GRATULERER.

Film er (kanskje ikke) alltid best på kino

Omsider har ADSL-modemet og den nye PCen skikket seg såpass at surfingen hjemmefra har blitt en fornøyelse. Det første som jeg lastet ned var selvsagt Mozilla, men deretter kom turen til filmer fra bmwfilms.com. Jeg er kanskje litt forutinntatt på grunn av bilmerket, men synes likevel dette er en spennende form for reklame. Var innom nettstedet i fjor og koste meg med «Ambush» av John Frankenheimer. Den gang trodde jeg at dette var et engangsstunt fra BMWs side, men neida; i år er de tilbake med nye filmer. Sjekk «Ticker» , over 8 minutter med glimrende filmhåndverk.
Det som gjør dette ekstra interessant er at filmene kun kan sees på nett. På tross av at det brukes bøttevis med penger på innspillingene kommer ikke dette på kino, selv om det opplagt hadde vært en enda fetere filmopplevelse. Men, men artig er det likevel.

15.11.02

Omstridt marxist-leninist blir professor

Presseforsker Sigurd Allern er innstilt til professoratet i journalistikk. - Det Sigurd Allern driver med er polemikk, ikke forskning. Han plukker ut avisartikler og setter dem i et verdisystem. Det er interessant, men det kan ikke kalles forskning, sier Anders Giæver, mediekommentator i VG. Flere kommentarer i VG.

14.11.02

IT-bransjens fall og teknologiens paradoks

Aftenposten har i dag en kronikk om teknologiutvikling der førsteamanuensis Hans Mathias Thjømøeved ved Handelshøyskolen BI diskuterer hva det er "ved teknologien som gjør at det raske varetilbudet mislykkes på markedet?".

Om å finne fokus

Nå sitter jeg etter hvert med et langt dokument som begynner å ligne på et rammeverk for en avhandling. Men, hovedproblemstillingen mangler; jeg vil litt for mye på en gang. Det er med andre ord tid for en kort oppsummering over hva som rører seg oppe i hodet:

1. Hvilke dramaturgiske egenskaper har WWW
• Dette vedører WWW som teknologi
• Hypertekst
  
• og WWW som kulturelt fenomen
• Sosiale bruksmåter
  
2. Hvilken betydning har interaktivitet i forhold til ulike dramaturgiske forløp
• Spillteori - ludologi vs narratologi
3. Hva skiller dramaturgiske forløp på WWW fra tradisjonelle medier
• Et begrep som "remediering" vil selvsagt være aktuelt å diskutere her
• Trenger konkrete eksempler, helst i forhold til innhold som presenteres både i tradisjonelle medier og på WWW
  
• På hvilke områder kommer tradisjonell fortellerteori til kort
4. Hvordan kan brukernes kollektive adferd utnyttes for å påvirke individets opplevelse?
• og på hvilken måte kan individets handlinger påvirke kollektivet
• dette handler med andre ord om ulike former for interaksjon mellom individet og kollektivet
• ulike former for peer-to-peer kommuniasjon er opplagt interessant her
  
5. Gitt en dramaturgisk presentasjonsform som ikke er lineær :
• Hvordan kan en presentere et dramaturgisk univers for brukeren
• Mitt primære interessefelt i denne forbindelsen er ulike former for grafiske representasjoner
  

Så var det å finne fram til den eventuelle røde tråden; det overordnede spørsmål hvor noen disse fem punktene kan bringe meg fram til et svar. Et forsøk: "Hvordan kan kollektivets adferdsmønster brukes for å påvirke individets muligheter for interaksjon med andre individ og / eller lagret informasjon, formidlet via WWW?". Riktignok en forferdelig setning, men den duger kanskje.
Et nødvendig tillegsspørsmål er selvsagt: "Hvordan kan individets handlingsmønster registereres som en del av kollektivets adferd?".

Dette blir fort for mange spørsmål, med tilhørende tilleggsspørsmål. Noe må ut! Kanskje kan spørsmål 1. og 2. som handler om dramaturgiske egenskaper knyttet til interaktivitet bli en underliggende problemstilling til punkt 3. ? Jeg trenger også et lite knippe gode case, ideelt sett fra nettsteder som er bygd opp med utgangspunkt i bevisste dramaturgiske valg og hvor strukturen visualiseres (jmf pkt 5.)

13.11.02

Hypertekst og multimedia

Til våren skal jeg undervise i faget laquo;Hypertekst og multimedia» ved NTNU, sammen med Roger Midtstraum. Jeg skal blant annet overta den delen av pensum som Tone Kvenild foreleste i fjor. Oppstart er i midten av januar.

12.11.02

Fin dag i Trondheim

Hadde blant annet en lang prat med min stipendiatkollega Svein Høier. Svein holder på med et interessant prosjekt om webkringkasting og "streaming media". Prosjektet hans er finansiert av Telenor FoU gjennom programmet fremtidens medier og er en del av satsingen Midgard Media Lab. Svein jobber blant annet med anvendelse av MPEG4, noe som også min tidligere lærer Johan Magnus Elvemo viste noen spennende eksempler på hvordan man kan anvende.
Sist men ikke minst; veiledning hos Bjørn.

Nettets parasitter

Jill/txt har svært så urettferdig havnet under overskriften "Nettets parasitter" i Computerworld. Riktignok som et eksempel på "noe av det bedre i Norge".

Google med egen nyhetstjeneste

Det måtte komme; Google har lansert betaversjonen av et system som gir vekt til de ulike artikler basert på språkteknologi og prioritering. Vanligvis er det to muligheter for å styre den uendelige strømmen av nyheter og informasjon: automatisk - eller manuell lenking. Automatisk lenking, ut fra forhåndsdefinerte valg, fører til oppramsinger av artikler. Manuell lenking er arbeids- og tidkrevende. Googles tjeneste indekserer 2 millioner artikler. Pekerne skal aldri være eldre enn 30 dager. På forsiden og alle temasider prioriteres og samles artiklene helautomatisk.
Les mer om dette i Computerworld.

11.11.02

Ludologi

Gonzalo Frasca, mannen bak ludology.org, holder to forelesninger i Bergen; i dag mandag 11, med tema: "Say it with a game: ludology and simulation rhetoric", og i morgen tirsdag 12. Temaet i morgen er "Marxist videogames: the search for an ideological LOGO turtle". Begge forelesningene holdes klokka 12.15, rom 264 i HF-bygget på Nygårdshøyden. De som er i Bergen får kjenne sin besøkelsestid.

«Vi er alle en smule frustrert»

Tormod Hermansen er frustrert over det elendige it-markedet. Han føler seg likevel trygg på at næringsministeren «viser det engasjementet for IT Fornebu-visjonen som Stortinget har forutsatt». Er det ikke heller på tide å få tatt livet av akkurat den visjonen jo før jo heller?
Apropos frustrert; jeg tok nettopp flyet til Trondheim for å være med på et møte i elærings-gruppe nedsatt av Nettverksuniveristetet. Prisen på flybilletten bidrar til at jeg i alle fall ikke er blant dem som bifaller en sentralisering av IT-næringen. Når det er sagt; det er selvsagt kjekt med en Trondheimstur, ikke minst fordi jeg for tid til en tur innom Bjørn S. for litt nødvendig veildening :-).

10.11.02

Treff, unike brukere og annet lurium

Leser i BT at fotografen Petter Hegre gjør det skarpt på nettet. Hegre-archives har 200.000 daglige brukere sies det. Nå tar riktignok mannen flotte bilder, av nakne damer, men likevel. Kun 64 nettsteder linker dit ifølge Google.
Er dette nok et eksempel på gal bruk av statistikk for nettrafikk? Eller et signal om at jeg bør skifte bransje?

9.11.02

101 things that the Mozilla browser can do that IE cannot

Dersom du er ute etter gode grunner til å skifte nettleser kan du kikke på Neil Deakins hjemmesider. Mange av funksjonene han nevner er faktisk svært nyttige.
Jeg dumpet også innom en weblogg med det litt obskure navnet Plasticbag.org. Her fant jeg flere artikler om "Web Culture & Publishing" som ser interessante ut.

Mapping Cyberspace

Som gammel «arkitekt-wannabe» har jeg lenge vært interessert i romlig representasjon av informasjon. Det er nemlig gjort mye spennende i grenselandet mellom arkitektur, visualisering og informasjonsteknologi. Tverrfaglighet er nettopp det som gjør dette så interessant. Mye av forskningen på feltet er oppsummert i Mapping Cyberspace av Martin Dodge og Rob Kitchin.
Sjekk ut bokens nettsted: MappingCyberspace.com.

8.11.02

Tilgjengelighet

Staten har en forbilledlig satsning knyttet til kvalitetskrav for informasjon som publiseres på nett. De gode hensiktene når imidlertid ikke ut til alle deler av forvaltningen. Gisle Hannemyr dro i gang en diskusjon om dette i digi.no for noen dager siden. Han stiller seg bak et nytt lovforslag om åpne digitale formater og tjenester. I dag har Morgenbladet en lengre artikkel om det samme emnet: Flere av Statens digitale informasjonstjenester er lukket for brukere som ikke har Microsoft-programvare på sin PC.

7.11.02

Interessant bok

En tur innom Jill/txt ledet videre til nettstedet laget for boken «Pause & Effect - The Art of Interactive Narrative». Innholdet (teksten) ligger på nettet, men med et slikt design er det nok bare papirutgaven som virkelig duger.
Mark Meadows - en av forfatterne - har stått bak en rekke spennende installasjoner.

Jeg har lyst på...

....en kliss ny G4! Men akk, den blir for dyr. Kanskje er det likevel lys i tunnelen: Apple lanserer nemlig en ny iBook-serie. Den er fin den også. Så gjenstår det bare å grave fram 16.000,- for en maskin med 14"

6.11.02

Navigere vs utforske

Det er jo et billig poeng, men jeg har faktisk i tenkt på det før: Netscape kalte sin nettleser for «Navigator» - navigatør ? mens Microsoft endte opp med «Explorer» - utforsker. De av oss som i alle fall gjør et forsøk på å unngå Microsoft får dermed et ørlite plusspoeng for å være blant de som navigerer med et mål for øyet, framfor de som bare fomler rundt. Jeg kan jo i alle fall tro det :-)
Om ikke annet så minner det meg om at jeg må skrive litt om hvorfor det er viktig at ikke alle bruker samme nettleser.

Virtual Reality

Var på besøk hos CMR (Christian Michelsen Reseach) i dag og kikket på VR-løsninger de lager for ulike formål, basert på CAVE. Tredimensjonale bilder projiseres på en 2X4 meter stor skjerm. Selv om det krever at brukeren har på spesielle briller var det adskillig fetere enn løsninger jeg har sett tildligere, basert på små HUDer.
Snakket også litt om andre visualiseringsløsninger: Det er mye spennende som rører seg; blant annet «Vision Dome» fra ComView, en slags pseudo-holografisk løsning. Jeg må nok skrive om artikkelen min om virtuell virkelighet.

4.11.02

Hva skal vi med bredbånd?

Teleavisen innholder ofte interessante artikler knyttet til bruk og utbygging av bredbånd. Så også i dag hvor Arne Bergersen spør hva bredbånd er uten innhold?.
Ser en nøkternt på dagens bredbåndstilkoblinger gir ikke disse stort annet enn hurtigere tilgang til Internet. Vi trenger imidlertid ikke særlig raske linjer for å bestille varer, betale regninger, chatte eller blogge. Det innholdet som krever raske linjer er derimot video, utveksling av ymse filer samt masse fullskjerms reklame.
Er det en reell fare for at innholdet ender opp med å bli «teknologidrevet»? Spørsmålet blir dermed; er vi klare for bredbånd? Jeg er enig med Bergersen som mener innhold må komme før teknikken. Kun på den måten kan vi få en medieteknologi som tilfører oss noe verdifult.

Båndbredde og andre kjipe begrensninger

Siden jeg begynte å jobbe med digitale medier for drøyt 10 år siden (huff) har jeg alltid tatt utgangspunkt i de begrensninger som ligger i teknologien. Nå har omsider tiden kommet hvor jeg kan heve blikket og heller tenke at «alt blir mulig». Ser at IBM har utviklet en teknologi som gir enorm båndbredde, i alle fall i lokalnett. Plutselig får «narrowcasting» ny mening og jeg er styrket i troen på at fremtiden kan bli moro.
Når det er sagt; i ledige stunder leser jeg i Salman Rushdies «Haroun and the Sea of Stories». En tankevekkende fortelling for alle som jobber med ulike sider av informasjonsformidling. I alle fall for de av oss som til tider lurer på meningen med det hele. Anbefales!

1.11.02

Digitale læremidler

Læringssenteret har begynt å evaluere bruken av nettbaserte læremidler i samfunnslære. I konklusjonen heter det blant annet: «Ambisjonen om at digitale læremidler kan erstatte eksisterende lærebøker og tilføre faget samfunnslære mer adekvate læringsressurser har fremdeles gyldighet. Imidlertid synes det som om forventningen om en relativt rask overgang til de nye produkter og tjenester, er urealistiske.»
Kan vi lese mellom linjene at dette har vært relativt misslykket?