Litt sløvt av meg å ikke trekke inn den nylig
avsagte dommen mot Microsoft da jeg skrev om patent
på programvare for noen dager siden. Ikke annet å
gjøre enn å ta opp tråden. Microsoft ble i 1999
saksøkt av Eolas Technologies,
et selskap som sitter på patenrettighetene til en teknologi som
omfatter tredjepart plug-ins i nettlesere. Eksempler er Flash, Acrobat
Reader, QuickTime osv. At Eolas først saksøkte
Microsoft skyldes ikke spesielle forhold knyttet til IE, men snarere at
Microsoft er svært "søkegod". På Eolas's nettsider beskrives patentet
slik : "First demonstrated publicly in 1993,
this invention lifted the glass for the first time from the hypermedia
browser, enabling Web browsers for the first time to act as platforms
for fully-interactive embedded applications. The patent covers
Web
browsers that support such currently popular technologies as ActiveX
components, Java applets, and Navigator plug-ins. Eolas'
advanced
browser technology makes possible rich interactive online experiences
for over 500 million Web users, worldwide."
Det hver dag det ser ut som om det er grunn til å stille seg
på Microsofts side, men dette ser unektelig ut til å
være en slik anledning. Amerikansk patentlovgivning skiller seg
riktignok fra europeisk tradisjon i og med at terskelen for å
få patent er rellativt lav. Slik jeg har forstått det
avgjøres tvister om hvorvidt et patent kan gjøres
virksomt eller ikke gjennom rettsvesenet.
Med dette som bakteppe blir morgendagen spennende i det EU skal
behandle forslaget
om et nytt patentdirektiv.
AOL annonserte for en tid tilbake
at de ville tilby blogger som en del av sitt produktspekter i form av AOL Journals, av mange oppfattet
som et direkte svar på Googles kjøp av Blogger. Nå
ryktes det at AOL blokkerer pekere fra
LiveJournal, et av de største open-source bloggsystemene
med hundretusenvis av brukere verden over. Dette reiser flere
spørsmål som også er høyst relevante for
norske nettbrukere.
Nå skal det sies at det slett ikke er sikkert at denne historien
er fullt så grumsete som det kan virke ved første
øyekast. AOL og andre stor tilbydere kan oppleve "tyvlån"
av båndbredde via eksterne lenker til bilder og videofiler
på nettsider hostet av AOL. Det er ikke noe i veien for å
blokkere for dette. LiveJournal beskriver
selv hvordan dette gjøres, noe som tyder på at de
også opplever akkurat dette som et problem. Trolig er dette bakgrunnen for denne
historien, man har ønsket å blokkere for ekster
lenking av bilder og tatt litt vel hardt i. Om det viser seg å
være tilfelle er likevel denne formen for blokkering interessant,
ikke minst sett i relasjon til den pågående debatten om
eierskap til (nett)mediene,
både i USA og her
hjemme. AOL er allerede en aktør med svært stor
markedsmakt, både gjennom direkte eierskap og
intensjonavtaler med andre. I Norge finner vi denne formen for eierkonsentrasjon gjennom
selskap som Schibsted, Telenor og Orkla
som alle har omfattende interesser i en rekke ulike medieselskap.
Problemstillingen er ikke bare relevant i forhold til eierskap,
men også når det gjelder debatten omkring såkalye
"dype lenker". Dype lenker ble blant annet aktualisert gjennom
søksmålet
mot danske Newsbooster, en sak som også fikk konsekvenser for norske nyhetsagenter. Bakgrunnen for
kjennelsen var EUs databasedirektiv, som også er tatt inn i norsk
lovgivning. Denne loven innebærer blant annet at eieren kan
motsette seg såkalt systematisk uttrekk av informasjon fra basen.
"Personlige blogger" som kan oppfattes som en motvekt mot kommersielle
nyhetsleverandører baseres i stor grad på referanser til
en rekke forskjellige kilder, gjerne ved hjelp av dype lenker. Pekerne
er riktignok ikke genreret automatisk, noe som betyr at blogger ikke
rammes ikke rammes direkte av EUs databasedirektiv. Hvordan det stiller
seg med utnytting av RSS-feeder er imidlertid en annen sak.
Konsekvenser for norsk mediepolitikk :
De fleste demokratiske land har en innarbeidet tradisjon for at
markedet alene ikke er et tilstrekkelig redskap for å styre
utviklingen av mediene. En kan selvsagt spørre om Italia er i
ferd med å utvikle seg til et eksempel på det motsatte, men
jeg får la det ligge. I en tid hvor medienes eiere viser stadig
mindre vlje og evne til å ta annet
en økonomiske hensyn blir eierskapsbegrensninger
svært viktig, også på tvers av ulike medier.
I nettmediene (som blir stadig vanskeligere å avgrense)
bør dette også omfatte tiltak som sikrer åpenhet,
jmf de problemstillingene som er berørt i denne posten. De
tekniske rammebetingelsene endrer seg raskt og gjør det fullt
mulig å låse forbrukere til leverandører med
kontroll over store deler av verdikjeden. Digitalt bakkenett og
trådløst internett (UMTS) er teknologier som vil
komplisere dette ytterligere. Telenor praktiserer fremdeles en prispolitikk
som favoriserer komunikasjon i eget nett, en tankegang de
sikkert ønsker å overføre til UMTS. Det er heller
ikke vanskelig å se for seg langt mer rigid styring av kundenes
valgmuligheter.
På mandag 1. september skal Europa-parlamentet behandle et forslag til et direktiv som omhandler
patent på programvare. Hvorfor patent på programvare er
så problematisk forklares kanskje best av en av dem som har mest
å tjene på dette. I 1991 skrev Bill Gates:
"If people had understood how patents would be granted
when
most of today’s ideas were invented and had taken out patents, the
industry would be at a complete stand-still today. The
solution . . .
is patent exchanges . . . and patenting as much as we can. . . . A
future start-up with no patents of its own will be forced to pay
whatever price the giants choose to impose. That price might
be high:
Established companies have an interest in excluding future
competitors."
Teksten finnes i Fred Warshofsky, The
Patent Wars 170-71 (NY: Wiley 1994). (via Lawrence Lessing)
31.08.03: Et interessant innspill er Phillip Salin brev til det
amerikanske Patent and Trademark Office, skrevet i 1991. Under tittelen
"Freedom
of Speech in Software" skriver han blant annet: "Computer
Programs are Writings. As such, they should be subject to copyright law
(narrowly interpreted) or trade secret protection, but not patent law.
/../ That software patents are a severe violation of the rights of
speech of programmers has not yet been widely recognized; this is
perhaps in part because most lawyers, judges and politicians are still
insufficiently knowledgeable regarding computers to realize that
writing a computer program is in fact a form of writing, not
significantly more arcane than writing music, mathematics, scientific
papers, or for that matter, laws. All of these forms of
speech,
including writing programs, deserve full protection under the First
Amendment.
Til tross for at det er relativt lenge siden brevet ble skrevet er det
høyst aktuelt i disse dager.
The
Chronicle of Higher Education skriver at "Educators say the
virtual worlds of video games help students think more broadly".
Augustnummeret inneholder flere artikler knyttet til spill.
BBC
har også en artikkel om hvordan vanlige dataspill kan forbedre
barns oppfattelsesevne: "A simple computer game is said to
dramatically
improve children's listening skills by teaching them to distinguish
between sounds, according to new research."
I mediemeldingen som ble lagt fram for snart to år siden, ba
kulturministeren Stortinget vurdere en økning
av eierskapsbegrensningen til 49 prosent fra dagens grense på
33. Stortinget tok imidlertid ikke noe endelig standpunkt
da mediemeldingen ble behandlet i fjor vår. Dagens kulturminister kommer
med sin vurdering i september.
Kanskje er grunnen at ingen egentlig tror at Stortinget kommer til å
vedta en grense på 49%, men det er likevel litt merkelig at det har
vært såvidt lite debatt om dette her hjemme.
I USA skaper mindre endringer langt større debatt
hvor til og med den tidligere mediemogulen Ted
Turner kom på banen. I papirutgaven av Dagens Næringsliv trekkes
parallellene til eierkonsentrasjon
i norske medier, en problemstilling som også er svært
aktuell for de av oss som benytter nettet som viktigste informasjonskilde.
Endelig kan jeg som ofte skvrier som en gris ta det med ro. Retkvinsritng betyr fint lite for foselsråen og letehasbren av en tekst. I alle fall dersom man skla stole på en unersøkdslee rereefrt i Dadblaget. En unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har vist at desrom de to føsrte- og to siste botsvkeane i alle oredne i en tekst er riktig plessart, spllier det liten rolle hvkilen reføkkelge de øvirge boskvetane i oredne kommer.
Sluttrapporten fra Makt- og demokratiutredningen trekker hovedlinjene og konklusjonene etter fem års studier. Teksten skal vel først publiseres på papir, men du finner i det minste mange artikler og delrapporter på nett. Et tankekors er at begge de kvinnelige medlemmene trekker seg før konklusjonene legges frem.
Med Wikipedia som forbilde er Wikitravel "a project to create a free, complete, up-to-date and reliable world-wide travel guide. It is built in collaboration by Wikitravellers from around the globe."
Forvarselene har ikke manglet (se tidligere post med lenker til dokumentasjon), men nå ser det ut til å gjennomføres i praksis. Israelske Haaretz skiver: "The United States has asked Israel to check the possibility of pumping oil from Iraq to the oil refineries in Haifa. The request came in a telegram last week from a senior Pentagon official to a top Foreign Ministry official in Jerusalem."
Bal(l)et begynte 7. juli da en gruppe svært så meriterte
vitenskapsmenn sendte et brev
til WIPO
der de ber om at "the World Intellectual Property Organization
convene a
meeting in calendar year 2004 to examine these new open collaborative
development models, and to discuss their relevance for public policy".
Bakgrunnen er at de anser slike prosjekt for å være "extremely
important, and they
raise profound questions regarding appropriate intellectual property
policies." Ikke minst er dette forhold som kan få stor betydning
for utviklingsland som ennå ikke har tatt i bruk ulike former
for IKT i stor utstrekning.
Det nevnte brevet inneholder referanser til en rekke "åpne"
prosjekt som har hatt stor betydning, deriblant World Wide Web.WIPOs
respons syntes i første omgang å være positiv.
Ifølge Nature 10. juli (se
teksten
her): "Francis Gurry, an assistant director-general at the
WIPO, said that
the organization welcomed the idea.?The use of open and collaborative
development models for research and innovation is a very important and
interesting development,? he said in a statement. ?The director-general
looks forward with enthusiasm to taking up the invitation to organize a
conference to explore the scope and application of these models.?
"
Men slik gikk det ikke. Den 21. agust skriver Washington Post : "Open-source
software has been embraced by some companies that are
building businesses around it. But it is the bane of others, including
the industry's most powerful player, Microsoft Corp. The
world's largest software maker is lobbying furiously in state,
national
and international capitals against laws that would promote the
consideration or use of open-source software." Akkurat
det er ikke akkurat overraskende ettersom Microsoft har som strategi å
motarbeide open-source og åpne standarder. Denne gangen ser
det hele ser ut til å ende med at WIPO vender tvert om og gir
etter for press. Den bebudede konferansen er i alle fall avlyst.
Fant denne saken via Lawrence Lessing, diskusjonen
som er knyttet til denne posten er interessant. En av kommentarene
inneholder en
annen artikkel om den samme saken, publisert et par dager
før artikkelen i Washington Post.
Jill
peker til The
Gender Genie, som faktisk er en ganske fascinerende tjeneste. I det
minste for den som skriver på engelsk. Programmet benytter en
relativt enkel algoritme
(selv om bakgrunnen
for den nok er komplisert). "Female writers use more pronouns (I,
you, she, their, myself), say the program's developers, Moshe Koppel of
Bar-Ilan University in Ramat Gan, Israel, and colleagues. Males prefer
words that identify or determine nouns (a, the, that) and words that
quantify them (one, two, more)."
En noenlunde androgyn skrivestil er kanskje en gyllen middelvei, noe
som betyr at en (nei vi) må legge seg (oss) det på minnet.
To pekere til VG i løpet av like mange dager!!! Håper ikke
dette er i ferd med å bli en tendens. Årsaken denne gangen
er Anders
Giævers selvransakelse: ".. i bunn for all
journalistikk ligger den menneskelige
vurderingsevnen, og den er et upålitelig kompass. Den kan
tidvis gi deg en begrenset nedsatt vurderingsevne som gjør
at du ikke oppfatter et overtramp på forsiden av en avis,
selv når du stirrer rett på det."
Mitt inntrykk er snarere at VG har "permanent nedsatt vurderingsevne"
som styrende prinsipp, i den forstand at "nyhetsverdi" og ditto salg
alltid prioriteres over "informasjonsverdi".
Septemberutgaven av
Wired presenterer to vidt forskjellige syn på bruken av Powerpoint.
David Byrne og Edvard Tufte. Jeg tar forsåvidt Jills
poeng om at Powerpoint kan benyttes for å lage veldesignede elektroniske
presentasjoner (Byrne er et åpenbart eksempel på det), men jeg
heller nok i større grad i retning av Tuftes hjertesukk: "Particularly
disturbing is the adoption of the PowerPoint cognitive style in our schools.
Rather than learning to write a report using sentences, children are being
taught how to formulate client pitches and infomercials."
Det kan komme mye godt ut av de fleste programmer dersom du strekker egenskapene
litt, men det krever kjennskap til mediet generelt. Lev Manovich har et poeng
når han skriver "in the case of new media
we should look not only at the finished objects but first of all
at the software tools, their organization and default settings.
This is particularly important because in new media the relation
between the production tools and the products is one of continuity;
in fact, it is often hard to establish the boundary between them."
Manovich sier i andre sammenhenger at det mest originale er å beholde
default-settingen. At aller fleste går for defaultversjonene i Powerpoint
synes imidlertidå trekke denne påstanden i tvil.
Nysgjerrig som jeg er gjorde jeg et forsøk på å introdusere Friendster for mine kolleger. I utgangspunktet virket det som en interessant ide. Om det var manglende "innsalg" som er årsaken skal være usagt, men å si at forsøket tok av vil være en grov overdrivelse. Å knytte seg til ulike "fakesters" synes dermed som neste mulighet for å bygge opp et pseudo-sosialt nettverk og her kommer Pretendster inn. "Suffer the embarrassment of a meager friend pool no longer. Finally receive the testimonials you desperately crave and so obviously deserve.". Høres jo i det minste bra ut. Nettstedet er laget utelukkende for å kreere og holde liv i falske "personer" via Friendster.
Microsoft vurderer å påby automatisk Windows-oppdatering for hjemmebrukere, angivelig for å løse store sikkerhetsproblemer knyttet til at mange lar være å installere nødvendige bugfikser. Microsoft forteller (selvsagt) at stadig flere ønsker nettopp en slik ordning, slik at de kan slippe å måtte selv ta ansvar for å følge opp flommen av oppdateringer. Det snakkes selvsagt mindre om farene ved å surfe og lese epost med programvare som er tett integrert med systemprogramvaren.
VG skriver om gårsdagens politiske TV-debatt: "Spørsmål rundt asylpolitikk, integrering og innvandring er kompliserte og krevende. Det er temaer som setter sterke følelser i sving, både hos politikere og hos velgere. Vi må forvente at debattlederne viser den nødvendige respekt for alvoret i disse spørsmålene, og at de ikke gjør seriøse debatter om til sirkus." Det er ikke så vanskelig å si seg enig, men det er litt pussig å høre denslags fra VG, som neppe kan sies å være i front når det gjelder å løfte den generelle samfunnsdebatten til et nivå preget av saklig nøkternhet.
Jills kommentar i Eiriks post om strømbruddet
i USA gjorde at jeg fikk et aldri så lite flashback til noen tidligere
rykter som jeg selv har bidratt til. En god kilde til kjappe rykter basert
på gamle nyheter er Nyheter.no. Når f eks IT-avisen (ssikkert
også flere av de andre kildene som indekseres) publiserer en nyhet
med en gammel relatert sak, plukker nyhetsagenten opp den gamle nyheten
og presenterer den med en ny dato.
I dag kom et nytt eksempel som virket merkelig kjent :
Støysender for mobilenI farten kan dette se ut som en som noe nytt, men dersom du følger lenken kommer ser du at den skriver seg fra 1998. Ikke særlig ferskt med andre ord.
IT-Avisen 19.08.2003 07:56
OSLO: Nå kan det bli slutt på irriterende kiming i kinoer og konsertsaler. I Israel har militære eksperter utviklet en teknologi som blokkerer mobiltelefon-trafikk i små og store lokaler.
Ong døde for noen dager siden, den 13. august, 90 år gammel. Hans hovedverk Orality and Literacy: The Technologizing of the Word, fra 1982, står fremdeles på de fleste pensumlister i ulike mediefag verden over.
Dan Gillmor lenker til en
rekke stillingsannonser fra Microsoft som forteller litt om hva som kan
være på gang. Mye tyder på at Microsoft følger
AOL og at også Apple snart ligger i løypa med egne
verktøy for blogging.
Eksemplene fra Microsoft er :
1. "You will work with a team that will build services that power
scenarios
like personal and shared spaces, blogging and roaming
storage" (link)
2. "MSDN is looking for a tenacious Community Site Manager
interested in
taking the MSDN online community experience to a new level. How can we
best deliver the latest in cool community features such as
Workspaces,
Blogging and shared user samples?" (link)
3. "The candidate will be involved in designing and building the
next
generation communications backend architecture that will enable
compelling scenarios across the network. It will enable MSN to leapfrog
into new areas like blogging, shared storage and shared spaces
amongst
others." (link).
Den siste innholder også en liten godbit av en noe annen karakter
: "A prior conviction or derogatory credit record will not
necessarily disqualify you from employment in this position."
Dersom du er litt "skurk" er du kanskje rett person for Microsoft :-)
Plone.org flagger med følgende "Safari
users will find that plone.org is in Japanese because of a bug in that
browser" :-)
Når jeg først er innom Plone, Jon
Udell skrev for litt siden om Zope, plattformen som Plone er basert
på.
Har lenge tenkt at jeg skulle skrive noen ord om dette. Jills
posting om brev/blogger og tilstedeværelse (med et flott
sitat) ble det lille puffet som skulle til. 
Bakgrunnen er
sommerens rundtur som førte meg innom Aulestad,
Bjørnstjerne Bjørnsons hjem fra 1875. Bjørnson som
forfatter kan jeg neppe si jeg har noe spesielt nært forhold
til, men en omvisning på Aulestad økte uten tvil min
interesse for mannen. Ikke minst på grunn av hans enorme
skriftlige produksjon. Bjørnson skrev 30.000 brev og 60.000
artikler, foredrag og taler i tillegg til bøker,
skuespill og sangtekster.
Samlet gjøre dette Bjørnson til den
mestproduserende forfatter i Norge noensinne. Mannen må
ha vært et enomt politisk
og kulturelt kraftsentrum, derfor var det interessant å
høre at en av grunnene til at han flyttet til rekativt
avsidesliggende Gausdal var det intellektuelle miljøet ved
stedets folkehøgskole.
Så hva har nå dette å gjøre med blogger? Jeg
har aldri vært særlig flink til å skrive brev. De
brevvennene jeg har hatt opp gjennom årene har jeg mistet
på grunn av det. Ikke er jeg særlig flink til å
skrive epost heller. De fleste jeg kjenner er ikke det dugg bedre, i
alle fall ikke når det gjelder brev. Gårsdagens lille tankespinn
fikk meg til å tenke på at tidligere generasjoner
har vært mye flinkere enn oss til å dokumentere livet sitt
gjennom brev til kjærester, slekt og venner. Svært
få gjør det i dag når telefon, SMS, IM og epost har
overtatt mye av rollen som medier som binder oss sammen. Alle disse
teknologiene har muligens ført til at de fleste av oss
kommuniserer mer enn vi ville gjort dersom vi kun hadde fysiske
kommuniksjonsmedier, men sporene forsvinner. Her kommer bloggene inn
som en relativt personlig kommunikasjonsform hvor innholdet lagres for
ettertiden. Slik sett er mange blogger og ulike former for
diskusjonsforum viktige som en dokumentasjon av samtiden. Bjørnson
ville garantert hatt egen blogg :-)
Digi skriver at "analytikere
har lenge påpekt at de store mobiltelefonprodusentene er truet av PC-fiseringen
av produksjonen: Du kan kjøpe alle komponenter du trenger til å
lage mobiltelefoner på det åpne marked, noe som åpner for
PC-ligende produksjonsmodeller." Nå har PC-fiseringen av mobilbransjen
for alvor tatt et steg videre. Mitac har lansert Mio 8380, en GSM-telefon
basert på Intel-brikker og Windows Smartphone 2002. Telefonen støtter
også Java, noe som blant annet gir tilgang til en lang rekke spill
og programvare.
Kanskje kan vi dermed vente økt konkurranse på telefonmarkedet,
uten den sedvanelige bundlingen av telefoner og abonnement.
Stort sett forsøker jeg å være "flink gutt" å
ikke forbruke mer enn det sømmer seg. Det betyr at jeg gjerne
forsøker å reparere ting som er ødelagt og ikke
kjøpe alt for mye mer enn jeg tenger. Jeg er neppe flinkere til
det enn de fleste andre, men gjør meg i det minste noen tanker
om forbruk vs behov.
Dagens lille hjertesukk begynnte med at jeg fikk sykkelen min
stjålet for noen uker siden. Ikke noe nytt i det heller, det
skjer stort sett annehvert år. Det er forsåvidt heller ikke
selve tyveriet dette handler som, selv om det er surt nok. Problemet er
at før jeg kjøper en ny tenkte jeg pliktskyldigst at jeg
burde sjekke om Falken (som nå er blitt danske Falck) hadde
fått inn sykkelen. Jeg kom aldri lenger enn til å registere
at det koster
620,- kroner å løse ut sykkelen dersom Falck har den.
Sikkert ikke mye å si på den prisen, men det kommer fort
500,- nye kroner på toppen for å fikse opp en stjålet
sykkel. Problemet er at en kliss ny sykkel koster 1500 - 2000 kroner.
Jeg møter med andre ord meg selv i døra, gir blaffen i om
Falck har sykkelen eller ikke og kjøper like godt en ny.
Moralen? Vet sannelig ikke helt, annet enn at det er mye som har blitt vannvittig billig
i Norge. Sykler er et eksempel, klær
et annet. Det siste får blant annet som konsekvens at et
glimrende tiltak som Fretex
sliter. Deres kostnader er knyttet til lønn i Norge, ikke
produksjon i lavkostland. Spørsmålet er når
lønnsnivået her hjemme må begynne å gå
ned (NHO forsøker
kanskje å forberede ungdom på det allerede), vi kan uansett
ikke regne med at over en milliard kinesere skal kommer opp på
vårt nivå i løpet av noen tiår.
Like før jeg begynte som stipendiat skrev jeg en
søknad til SOFF om støtte til å utarbeide et
studium i e-læring noe som endte med at Mediesenteret fikk
utviklingsmidler i fjor. Spesielt innen næringslivet synes det
å være et økende behov for en målrettet
praktisk utdannelse som gjør en i stand til å utarbeide
enkle e-læringsløsninger og ikke minst kommunisere med de
som leverer mer eller mindre ferdige løsninger. Jeg har ikke
noen statistikk på det, men inntrykket er at mange (særlig
mindre) bedrifter stanger hodet i veggen i møtet med deler av
bransjen. Man ender fort med å kjøpe løsninger som
er designet for et helt annet behov enn det den enkelte bedrift
trenger. En kan snakke mye om standardisering, men når det
gjelder innhold og pedagogikk er behovet for skreddersøm vel
så presserende.
Prosjektet ble overtatt av svært kompetente kolleger og nå er studiet her. Studiet og
eksamen er nettbasert, gir 15 studiepoeng og kan
inngå i kombinasjon med andre fag og studier på
høgskole- og
universitetsnivå. Studiestart om en drøy uke, så her
gjelder det å kjenne sin besøkelsestid.
Som en del av ITUs
seminarrekke kommer Howard
Gardner til Bergen den 18. august og til Oslo den 19. Gardner er
professor ved Harvard Graduate School of Education, og
kjent for sin teori om "Multiple Intelligence".
Første gang jeg støtte på denne teorien var for
drøyt ti år siden da jeg så for meg en fremtid om
CD-ROM-produsent/forfatter. Gardner ble brukt som sannhetsvitne for
hvor kjekt det var med multimedia. Han ble nok missbrukt ganske
ettertrykkelig så det skal bli interessant å høre
hans egen versjon.
Gardner I Bergen arrangeres både en åpen forelesning og et
lukket seminar. Kanskje er det plasser igjen.
Deanforamerica.com har
jeg skrevet om noen ganger tidligere og det blir neppe den siste (Ser
også at Eirik
N. lar seg fascinere av fenomenet). Dean og hans medkumpaner ligger
ikke på latsiden og begynner virkelig å få fart
på sakene. En ting er bloggen, som er interessant i seg selv, men
satsingen på web omfatter adskillig mer. Sist ut er DeanSpace hvis mål er "to
better interlink existing web activism, bring new citizen
participants into the political process, and assist individuals to
network and organize for taking action in Howard Dean's presidential
grassroots campaign."
Dan Gillmor skriver : "What's
happening here is fundamentally different from the politics of
the latter 20th century, when choosing our political leaders turned
into little more than a television show and voters were nothing more
than consumers. If 2004 is the first post-broadcast election,
Dean's
campaign has put itself in a strong position." Gilmor
oppsummerer :
Når får vi se noe lignende i Norge? Kanskje Herman Friele
griper ballen, han kunne i det minste ha nytte av å bli kjent som
noe annet enn kaffebaron :-)
Se også Jill
W.'s posting med flere interssante pekere, blant annet til Lawrence Lessings blogg hvor
Dean hadde en rekke gjestepostinger.
Ikke godt å si om dette i seg selv har noen politisk betydning,
men det forplikter kanskje litt å skrive i bloggen til Lessing. Dean skriver
i alle fall: "I think that is a demonstration of how the Internet
can help us restore
active participation in our democracy. But in order to include everyone
in the process, we need to expand net access to rural areas and to the
inner city. Currently, too many minorities and rural residents are on
the wrong side of the “digital divide.”"
Nestemann ut hos Lessing er Dennis Kucinich som også har hatt
egen
blogg en stund.
Fotolog vokser jevnt og trutt
med godt over 20.000 medlemmer og er fremdeles min favoritt innen sjangeren.
I løpet av sensommeren har det kommen en del nytt. Den ene er
knyttet til en funksjon som allerede fungerer svært bra,
muligheten til å legge inn sist opplastede bilde fra ens egne
venner/favoritter. Følelsen av et foto-felleskap forsterkes
kanskje ytterligere når betalende medlemmer nå kan se alle sine venners
bilder fra en gitt dato, samlet på en enkelt side. En fin
form for tidsbilde, gjerne fra vidt forskjellige deler av verden.
Den andre nyvinningen er muligheten til å poste til grupper. Her
er det mulig å poste uten passord så det er vel en viss
fare for at det kan dumpe inn mye rart, men foreløpig ser det
ikke galt ut. Faktisk er overraskende mange av bildene av rimelig
høy kvalitet. Sjekk for eksempel Lightpainter
og Contrail
Artist fra mine favoritter.
Apropos tidsbilder, Miles
Hochstein dokumentasjon (via Jill
W.) av sitt liv er ikke mindre fascinerende, både i bilder og
tekst: "And so, I think, at midlife, as you might predict I
would, and as perhaps any sane person must, that my unwritten Chapter
Seven, 2001 to 2007, is mine to live as I will. It grows on the roots I
have established until now, and is limited, constrained and directed by
the structures of power in which my life is embedded, but as a typical
American, as a believer in the autonomous power of the self, I believe
that I have choices."
Flashmobs.no er på nett. Kjappe i avtrekket; domenet ble
registrert 6. august. Første
"MOB-event" går av stabelen i morgen, i Oslo.
Arrangøren presiserer at "Flashmobs og MOB-events er
en fullstendig uskyldig affære, et "subkulturelt gateteater" hvis
det utføres i henhold til instrukser som er gitt, og vi tar ikke
ansvar for handlinger som måtte skje fra verken enkeltpersoner
eller grupper av personer. Hvert eneste individ må selv ta
ansvaret for sine egne handlinger."
www.flashmobs.no er interessert i å komme i kontakt med flest
mulig som vil knytte seg til oss som en såkalt organizer. De
ønsker kontakter i alle Norske byer, og i Norden
forøvrig.Dersom det er noe for deg kan du lese mer om hva dette
går ut på.
Skulle gjerne vært der å sjekket det ut, men kommer meg
neppe over Langfjella til i morgen. Håper noen kjenner sin
besøkelsestid og knipser noen bilder....
BTs Steinar Hanson skriver om TV2
oppkjøp i Kanal 4. En sak som med all ønskelig
tydelighet illustrer at økonomisk hensyn har blitt langt
viktigere enn idealisme og meningsytring i norske medier. Hanson
oppsummere slik : "Vi som var skeptiske til
realismen i Kanal 4s
planer, har fått rett, men på en helt annen måte enn
ventet. /../ At
konsesjonsinnehaverne var freidige nok til å selge seg før
de engang
var kommet i gang, hadde jeg ikke trodd var mulig. Her er det heller
ikke snakk om bare å skaffe seg en strategisk alliert og medeier.
TV 2
tar kontrollen, og Kåre Valebrokks første signal er
krystallklart:
Kanal 4 trenger ikke en egen nyhetsredaksjon."
En kan saktens kritisere TV2 for å utnytte sin økonomiske
makt, men gitt at de driver forretning er det i det minste svært
så logisk at de benytter sjansen når den byr seg. Saken
demonstrerer hvordan mediepolitikken hele
tiden ligger etter utviklingen og blir en reaksjon på de
grepene de sterkeste
aktørene i medieverdenen foretar snarere enn et utrykk for en
proaktiv politisk vilje.
Nå er det imidlertid ikke sikkert at
myndighetene bør kritiseres for sterkt i denne saken, de har
tross alt stått ovenfor aktører som har oppført seg
alt annet enn forutsigbart. "Et
ubehagelig spørsmål bør stilles til
direktørene
i de avisene som har stått bak Kanal 4: Var det hele
tiden meningen at
man bare skulle bruke konsesjonen for videresalg? Det kan i
så fall
forklare at man våget å utforme søknaden så
idealistisk at den grenset
til utopi. Det forklarer kanskje også flere av
avisredaktørenes
reaksjon mot at TV 2 allerede signaliserer at radiokanalen blir en
filial av tv-stasjonen. Er redaktørene i de opprinnelige
eieravisene
til Kanal 4 blitt ført bak lyset? Har de bare vært brukt
som utformere
av den pene søknaden? Eller toer de sine hender for å
slippe ansvaret
for en prosess de har vært høyst delaktige i?"
Det Kulturdepartemnetet sansynligvis har lært er at man i
fremtiden må legge inn adskillig flere begrensninger når en
konsesjon lyses ut. Annen lærdom er det vanskelig å trekke
ut av dette så lenge hovedaktørene viser at de ikke er til
å stole på. Nå spørs det selvsagt om det
noensinne vil bli aktuelt med noen form for radiokonsesjon om 10
år, men det er i det minste å håpe at
myndighetene legger seg disse erfaringene på minnet når det
skal vurdere digitalt bakkenett for fjernsyn, hvor nettopp TV2
er en tung aktør gjennom Norges televisjon. Er de
til å stole på i sin bekymring for norsk innhold eller har
de en annen agenda?
Et av sosiologen Stanley Milgrams
(mest kjent for sine forsøk knyttet til mennesker hang til
å følge autoriteter) forsøk
gikk ut på å spørre tilfeldig utvalgte mennesker om
å hjelpe ham å få formidlet et
brev til en venn i Boston. Deltakerne kunne gi brevet videre til
mennesker de kjente som
kanskje hadde sosiale bånd som kunne bringe beskjeden
nærmere mottakeren. Milgram fant ut at det vanligvis trengs
5-7 transaksjoner før brevet når fram til mottakeren.
Nå er forsøket gjentatt, denne
gangen i form av epost, av SmallWorld-
prosjektet ved Columbia Univeristy.61.168 personer deltok i
forsøket som bekrefter Milgrams funn fra 1967. En epost trenger
bare å bli sendt videre rundt 6 ganger for å nå en
tilfeldig valgt epostbruker, hvor som helst i verden.
Forsøkene understreker hvor effektive sosiale nettverk er,
på samme måte som Mark Granovetters teori om at informasjon
spres mest effektivt i sosiale nettverk knyttet sammen med "svake
forbindelse" (se tidligere
post samt Granovetters artikkel "The
Strength of Weak Ties").
Etter kritikk fra blant annet barneombud og kulturminister
har Norsk Filminstitutt gått i tenkeboksen og valgt
å avlyse konkurransen hvor de inviterte ungdom til
å lage en tre minutters lang voldsfilm. Konkurransen var
utlyst gjennom nettstedet mzoon (her
finner du også en rekke aktuelle lenker til omtaler av saken).
Jeg kom opp i noe av den samme problematikken for 6-7 år siden da
vi lagde BaBeL,
en CD-ROM om vold i mediene generelt og i dataspill spesielt.
Bakgrunnen var daværende regjerings handlingsplan
mot vold i bildemediene. Daværende kulturminister Kleveland
innledet med å slå fast "at vi ikke lenger
kan akseptere den vold som direkte og indirekte rammer stadig flere av
oss. /../ Hun framholdt at det nå er påvist en klar
sammenheng
mellom voldsframstillinger i mediene og volden i samfunnet. Flere og
grovere voldsskildringer kan være "ideskapende" for utsatte
grupper.
Det skaper frykt og usikkerhet og gjør oss mindre
følsomme for vold i
vårt nærmiljø". Den gang fant jeg imidlertid
ingen som kunne underbygge Klevelands påstand om en "klar
sammenheng". I dag kunne jeg kanskje tatt tak i denne rapporten,
men det er heller ikke vanskelig å finne rapporter som kommer til
andre konklusjoner. Til tross for
overskrifter som "En
av fem gutter får lyst til å slåss etter å ha
sett medievold"
ser det ut til at konkulsjonen den gang som nå er "at
ungdom som i utgangspunktet er mest belastet og hvor foreldre i liten
utstrekning setter grenser, lar seg lettest påvirke".
Igjen synes det som om medievold er enkelre å skylde på enn
mer fundamentale problemer i samfunnet.
Samfunnsdebatten kan fort bli lang, i stedet vil jeg gi mzoon
honnør for forsøket. Den som tar seg tid til å
kikke litt rundt på nettstedet vil se at det ligger fornuftige
tanker bak. Derfor er det synd at tiltaket blir kvalt
før det kom skikkelig i gang. Enten vi liker det eller
ikke har store deler av vår kultur oppstått som en
følge av menneskers vilje og evne til å utøve vold.
En tar vel heller ikke for sterkt i dersom en påstår at
deler av den samme kulturen fremdeles opprettholdes ved hjelp av vold.
Vold er dermed et naturlig fortellermessig virkemiddel både i
fiksjon og dokumentar, enten vi snakker om film, litteratur eller
dataspill.
Hvem vet, kanskje gikk vi glipp av en 3 minutters versjon av Bennys
video. "Underholdningsvold" kan ta mange former.
Jeg har tidligere vært innom den amerikanske presidentkandidaten Howard Dean som har hatt betydelig suksess med hensyn til å samle inn midler til sin valgkampanje ved hjelp av Internett. Det jeg ikke fikk med meg var at Deans kampanje benytter Meetup.com for å organisere møter rundt om i USA. Meetup synes også å være en egnet tjeneste for å organisere "flashmobs" (jmf gårsdagens posting).
Dette må være nær den ultimate gaven
til den teknologi- og designfrelste. Minox
DD1 leverer 2.1-megapixel for 229?. Hadde de bare lagt inn en
MP3-spiller med plass til Lexars
4Gb minnekort kunne dette blitt virkelig tøfft. Bluetooth
hadde selvfølgelig også gjort seg.
Uansett, flottere design skal en lete lenge etter.
Flashmobs ser ut til å ha kommet for fullt til vår del
av
verden i løpet av sommeren. Dagbladet
skrev om fenomenet i går (fant artikklen via Toril
M. som også skriver om noen beslektede eksempler). Artikkelen
lenker til en rekke nettsteder og artikler; en engelsk site flashmob.co.uk gir en viss
oversikt, men omfanget synes å være større i
Tyskland (se flashmob.twoday.net
med en liste på over 100 byer og xmob.de
som planlegger en stor samling organisert gjennom et nyhetsbrev. Flash
mobs: summer silliness og Synchronized, collective, and so far pointless
kan også være verd å ta en titt på).
At
fenomenet virker litt forvirrende bekreftes av Berliner
Zeitungs omtale av den første samlingen i Berlin, men
også Dagbladets omtale bærer preg av at det ikke er helt
lett å plassere.
Foreløpig er skjer det meste for moro, men det går nok
ikke lang tid før vi får se kommersialiserte varianter av
denne formen for kommunikasjon. Kombinasjonen av sosial happening, preg
av spill / lek og noen gode tilbud bør kunne bli en vinner for
de som har noe å selge. Mobiltelefonen din har sikkert blitt
utsatt for "SMS-spam" allerede og det spørs om du har mer i
vente.
En bør vel også kunne forvente at det oppstår
mer avanserte former for "flashmobs", kanskje også i
mindre grupper. En kombinasjon med geocaching (se tidligere post om dette)
og varianter av "live" rollespill synes i alle fall jeg høres
spennende ut. Jeg har aldri fått opparbeidet den delt store
entusiasmen for online-variantene, så her kan det kanskje skapes
noe mer i min gate. Igjen synes de kommersielle mulighetene (dessverre)
ut til å være store. På den annen side, her
bør det også være spennende upøyd
mark for de som vil utnytte teknologien i pedagogisk sammenheng.
Et godt sted og følge med er bloggen SmartMobs, etablert som en
oppfølging av Howard
Rheingolds bok med samme navn. Kategorien "Smart
Mobs and the Power of the Mobile Many" er spesielt relevant i denne
sammenhengen. Rheingolds artikkel "Mobile
Virtual Communities" og "Helsinki's
Aula" gir også litt nyttig
bakgrunnsinformasjon.
Ettersom jeg har fått en lei tendens til hovedsaklig å lese
artikler som publiseres online fikk jeg ikke lest Rheingolds
bok før i "ferien". Med andre ord en positiv bieffekt av
å være langt unna datamaskiner :-) Ulempen, om det kan
kalles det, er at jeg fikk bekreftet min mistanke om at jeg
må/bør justere prosjektet mitt
en smule. Den opprinnelige problemstillingen ("Hvordan kan
kollektive adferdsmønster benyttes for å påvirke
individuelle opplevelser av dramaturgiske forløp, representert i
medier hvor brukerne navigerer ved hjelp av hyperlenker, formidlet via
WWW?") bør trolig skrives om. En start vil være
å bytte ut "dramaturgiske forløp" med "sosiale arenaer" og
"WWW" med "digitale nettverk". Lurer på om jeg rett og slett skal
fjerne "representert i
medier hvor brukerne navigerer ved hjelp av hyperlenker". Denne formen
for organisering av innhold vil uansett kommer sterkt inn både i
forbindelse med blogger og LMSer samtidig som det åpner for at
jeg også kan trekke inn ulike former for mobil kommunikasjon.
IKT-Norge har
etablert en "tenketank om bredbånd" som leverte
en rapport
like før ferien.. Her skisseres det man kaller EKKO-samfunnet
(Elektronisk Kommunikasjon, Kompetanse og Opplevelse). Rapporten
begynner med å tegne et bilde av fremtiden for Norge som
velferdsnasjon. Løsningen er ifølge rapporten "å
ta i bruk de menneskelige ressursene i hele landet, og utnytte det
konkurransefortrinn det er å ha en befolkning med et
gjennomsnittlig høyt utdanningsnivå og lav terskel for
å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder. Uten at vi aktivt
utnytter de muligheter som IKT gir innen alle samfunnets sektorer, vil
verdiskapingen i samfunnet forvitre."
I et av "visjonsbildene" skisseres hvilke områder Norge kan bli
ledende; "Blant vekstområdene der norske IKT- bedrifter
klarer å hevde seg kan nevnes mobilbaserte anvendelser,
trådløst bredbånd, såkalt maskin-til-maskin
kommunikasjon, anvendelse av IKT i helse og omsorg,
høykapasitets databehandling og konvergente
digital-TV/bredbåndsløsninger."
Jeg er litt usikker på hvor rapportmakerne vil hen. Det virker
som om de mener at IKT kan være løsningen på Norges
fremtidige velferdsproblemer (les; få i arbeid, men med
høy lønn). Samtidig synes de å ha som utgangspunkt
at "Norge er for lite til å spille førstefiolin
når det gjelder IKT-teknologi", men i visjonen ser man for
seg at "vi har fått renommé som en ?fast follower?
som raskt tar i bruk ny teknologi." Jeg trodde nettopp dette var
problemet; vi er flinke til å konsumere IKT-baserte tjenester,
men greier i liten grad å omsette dette til produkter som er
salgbare utover landets grenser. Hedelige unntak finnes selvsagt, f eks
Opera,
men det er neppe nok til å "bygge landet" i årene som
kommer. Uansett, når det gjelder eksport av IKT-tjenester skal
det mye til å konkurrere med India og
andre lavkostland med høy teknologisk kompetanse.
Sett i forhold til verdiskapning representerer datamaskiner en
metateknologi som i seg selv ikke skaper mye av økonomisk verdi,
men kan være en viktig faktor i arbeidet med å
forbedre/effektivisere andre teknologier. Spørsmålet jeg
ikke kan se at IKT-Norge stiller er; hvordan kan vi forbedre
produksjonen av salgbare produkter ved hjelp av IKT? Vi kan snakke om
"informasjonssamfunnet" til vil går tom, men dersom dette
samfunnet ikke produserer noe vi kan selge til andre kommer vi ikke
stort lenger enn til å "klippe håret" på hverandre.
