Lasse Marøen har endelig kommet ned fra gjerdet og begynt og blogge. Lasse er en mann som vet å holde seg oppdatert på teknologifronten, så dersom du er det minste interessert i CSS, skikkelige nettlesere etc bør du stikke en tur innom LamaBlog.
Birgit
Hertzberg Kaare ved Institutt
for
kulturstudier har forsket på miljøet og kulturen rundt
The
Gathering.
Resultatet kan du lese i rapporten Ungdom som lever med PC . Undersøkelsen
er et resultat av de tverrfaglige prosjektene ?Oppvekstprosjektet? og ?En digital
barndom? (2002-2004).
Litt usikker på hvem som egentlig er målgruppen for
rapporten, slik jeg ser det innholder den en del
"selvfølgeligheter". I sammendraget står det for eksempel
: "Undersøkelsen viser at det ikke grunnlag for å
anta at alle ungdommer som er tunge brukere av data, gjør dette
fordi de ikke har annet å gjøre. En viktig konklusjon er
at myndigheter, forskere og pedagoger fremfor i all hovedsak å
bekymre seg over at en del unge mennesker bruker store deler av sin tid
til å sitte foran PC-skjermen, heller burde fokusere mer på
ungdommens datakompetanse som en viktig ressurs for samfunnet."
Ikke noe problem å være enig i det. Kanskje er det jeg som
har et behov for en realitetssjekk her, men dersom dette er et "nytt
funn" blir jeg litt bekymret. Jeg trodde dette var opplest og vedtatt
for flere år siden ....
... men, men, bør vel være litt forsiktig og ikke bare dømme etter førsteinntrykket. Jeg er jo ening i konklusjonen, noe som er et bra utgangspunkt.
"Bare en måned etter at Tom Løland forlot direktørjobben i Filmtilsynet, opphever nå konstituert direktør Torstein Storemyr sin tidligere sjefs vedtak i fjor høst om frislipp av tidligere forbudte filmer, ifølge Dagbladet.
Dagbladets overskrift er selvsagt i kjent stil "Stopper frislipp av porno".
Aftenposten
skriver at flere
skoler vil bytte ut skoleetatens datasystem med det billigere
Skolelinux. Bakgrunnen er at
skolene
må dekke driftsutgiftene fra
egne budsjetter. For mange skoler innebærer det utgifter i
500.000-kroners-klassen. Samtidig er dette en klassisk "catch 22"
ettersom skoleetaten vil ikke lar skolene velge
dataløsning dersom de
skal bli vurdert for å få penger fra den sentrale
IT-satsingen. Klar tale med andre ord: Dersom skolene
ønsker
penger til
IT, er Skolelinux uaktuelt.
Vet ikke om "forbudet" også omfatter andre former for programvare
enn operativsystemet, men uansett høres dette ganske ille ut.
Det kan neppe være en utvikling som tjener hverken skolene eller
samfunnet på litt lengre sikt.
Et interessant apropos kan være følgende, hentet fra Program
for digital kompetanse 2005-2008, utgitt for noen uker siden :
"Ulik tilgang til teknologi er en demokratisk utfordring i et
samfunn der teknologi er del av hverdagen. Åpen kildekode (Open
Source) er fritt tilgjengelig programvare. Linux er et av flere
eksempler på åpen kildekode. Åpne standarder
innebærer at programmer både kan lese og skrive dokumenter
i formater åpent tilgjengelig for alle programmer. /../ Teknologirådet har
pekt på at offentlig sektor, ikke minst utdanningssektoren,
bør øke sitt engasjement på dette området."
Teknologirådet sier faktisk eksplisitt at myndighetene bør
"gjøre offentlige dokumenter tilgjengelig i
åpne formater og satse på Linux i skoleverket".
Noen har ikke gjort hjemmeleksa her, eller kanskje er det nettopp noen
som virkelig har gjort nettopp det? Hint: Det er neppe skoleetaten i
Oslo....
Må nesten sakse enda et sitat fra Teknologirådets rapport : "Mer Linux i skoleverket kan bidra til at norske skolebarn blir mer fleksible, innovative og kompetente databrukere. Universitet og høgskoler bør også tilstrebe større grad av uavhengighet fra enkeltleverandører". Her er institusjonen hvor jeg har kontorplass ikke akkurat i front, dessverre....
Borealis er en ny festival for samtidsmusikk i Bergen som bygger videre på det beste fra de veletablerte festivalene Music Factory og Autunnale. Festivalen begynte forrige fredag og varer ut denne uka.
En
artikkel i Morgenbladet tar opp et av Kvalitetsreformes
grunnleggende problem: "40 prosent av
de samlede budsjettene til de høyere utdanningsinstitusjonene
skal nå
bevilges på grunnlag av produserte studiepoeng. Med andre ord: Mange
studenter som står til eksamen: mange penger. Få eller
ingen studenter
som står til eksamen: lite penger".
Arne Johan Vetlesen mener at politikerne ikke har vært villige
til å gjøre det de er pliktige til: å ta det
overordnende ansvaret:
"? Utdanning og forskning er ikke et rent
bedriftsøkonomisk spørsmål,
det er et kulturpolitisk spørsmål. Akademia er satt under
et regime som
er det fremmed. Det må være overordnede kriterier og
målsetninger som
skal legge føringer for hva høyere utdanning skal romme ?
ikke
tilfeldige konjunkturer. Her trengs systemkritikk".
Statistikken fra Hordaland viser at elevene på private grunnskoler får bedre karakterer i 10. klasse enn elever i de offentlige skolene. På toppen finner vi St. Pauls, men kikker en bak tallene fra denne skolen viser det seg at dette skyldes et snitt på 5,4 i gym og 5,1 i heimkunnskap. Gjennomsnittet for fylket er 4,4 i disse fagene. Jeg henger helt sikkert ikke med i forhold til karaktergiving i grunnskolen, men jeg trodde at skalaen skulle toppe seg rundt 3?? Alel elevene i Hordaland burde jo være stor nok populsjon til at dette jevnet seg ut?
Joda, ungene synes "Mediemenerne" er kjedelig, men ikke desto mindre er det bare å slå fast at NRK fjerner et av de få programmene de tilbyr som vanligvis evner å formidle reflekterte meninger på en måte som det er vits å høre (se) på. Om man først skal kutte: Kan ikke noen få fjernet "Hodejegerne" eller noe annet rimelig meningsløst .....
At de problemstillingene programmet tar opp er viktige og aktuelle burde denne saken om politisk styring av massemedia være et godt eksempel på.
Utdanningsdepartementet har omsider sluppet Program
for digital kompetanse 2004 - 2008. Departementet definerer
"digital kompetanse"
som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som
å lese, skrive og
regne og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale
verktøy og
medier på en kreativ og kritisk måte
. Programmet rettes mot hele utdanningssektoren og trekker opp
hovedmål og delmål innenfor fire
satsingsområder: Infrastruktur, Kompetanseutvikling,
Digitale
læringsressurser, Læreplaner og arbeidsformer, samt
Forskning
og utvikling.
Omtalen
hos estandard.no vektlegger blant annet at "Programmet skal
også basere innsatsen på
prinsippet om universell utforming",
noe som innebærer at brukere med
særskilte behov kan benytte systemene. W3Cs Web Accessibility
Intitiative
(WAI) pekes på som retningslinjer man bør følge i
tillegg til behovet for åpne standarder
(definert i retning av åpne formater). Her er det mange innen
utdanning og opplæring som har en god jobb å gjøre.
Videre heter det at "Innen 2005 skal det være utviklet
funksjonelle, teknologiske
og
pedagogiske anbefalinger og veiledninger for bruk av elektroniske
plattformer og læringsplattformer i alle utdanningsinstitusjoner
for å
sikre effektiv informasjonsflyt internt i organisasjonen og eksternt
med samarbeidende institusjoner, organisasjoner,
foresatte og andre grupper." Dette kan i utgangspunktet synes
ambisiøst, en pargmatisk tolkning kan imidlertid være at "man
vil stille krav til at
læringsplattformene skal følge internasjonale
interoperabilitetsstandarder. Det kan f.eks. tenkes at "funksjonelle"
krav går på WAI, og "teknologiske" går på FEIDE
for autentifisering og
autorisering, IMS Content Packaging for utveksling av
læringsinnhold og
LOM/NORLOM for beskrivelse av læringsinnhold" (jmf
estandard.no).
Ytterligere et spørsmål er om man henger litt etter den
faktiske utviklingen. Under "Digitale læringsressurser,
læreplaner og arbeidsformer" nevnes kun LMS i forbindelse
med "læringsadministrative systemer", men ikke begrep som Managed
Learning
Environment
(MLE). Man står muligens "i fare for å gå glipp
av den
diskusjonen om føres om
en omfattende arkitektur for læring, der flere systemer enn LMS
er
innbefattet".
Microsoft sysler med mer en
programvare: SenseCam et
lite kamera til å bære med seg som kan ta opptil 2000
bilder i
VGA-format i løpet av en 12-timers periode. Prosjektet er en del
av et langt større prosjekt - My
Life Bits - som bygger på visjonene til Vannevar Bush ("As
We May Think"). SenseCam utløses av sensorer som
registrerer større endringer i bildet, mens Bushs tanker om en
kamerainnretning (bildet) var beregnet på å løses ut
av den som betjente det. Tanken om å fange det brukeren ser er
imidlertid den samme.
Selv kunne jeg tenke meg en kombinasjon
av Nokias Medallion
og SenseCam. Hva om mitt halssmykke publiserer dine bilder, og
vicé versa? Nja, mange grunner til at det neppe er en god ide, i
det minste ikke hele tiden, men varianter av ideen fascinerer meg.
Det slår meg at diskusjonen omkring mobile kamera og "fotografiets verdi" tar en ny vending i det alle begynner å bære et webkamera om halsen.
Vanskelig å komme utenom Steve Mann også. Sjekk Cyborg logs.
