Informasjonsjuss
16 desember 2009
De aller fleste av oss bruker Linux hver dag, ofte helt uten å være klar over det. Årsaken er ganske enkelt at svært mye forbrukerelektronikk kjører Linux, alt fra mobiltelefoner til TV-apparater og DVD-opptakere. Også minibanker, billettautomater, informasjonskiosker, pakkeautomater og lignende kjører ofte Linux. Dessverre finnes det alt for mange eksempler på at produsentene benytter seg av slik GPL-lisensiert kildekode uten å bry seg om innholdet av lisensen, ofte ved å unnlate å slippe kildekode som baserer seg på eksisterende GPL-kode.
Nettopp dette får 14 større elektronikkfirmaer nå kjenne på kroppen. Disse 14 selskapene, deriblant Best Buy, Samsung, Westinghouse og JVC, er dratt til retten av "Software Freedom Law Center" (SFLC) for brudd på opphavsretten og GPL-lisensen.
14 desember 2009
Bakgrunnen for at NRK viste klippet var at den aktuelle scenen ble parodiert i en norsk film, "Kill Buljo", som hadde premiere fire dager etter første visning av programmet.
Oslo tingrett dømte for ett år siden NRK og kringkastingssjef Hans-Tore Berkaas til å betale 110 000 kroner i erstatning for økonomisk tap og 45 000 kroner i oppreisning til Mauseth.
NRK anket dommen til Borgarting lagmannsrett, som ved dom 29. september 2009 frifant NRK og Bjerkaas.
Nå skal saken til Høyesterett. Begrunnelsen for at saken kommer opp er at anken reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, da Høyesterett ikke har behandlet spørsmål om sitatrettens rekkevidde tidligere.
08 desember 2009
- Vi mener kjennelsen er feil, og påkjærer derfor avgjørelsen inn for lagmannsretten. For oss er dette en prinsipiell sak som det er viktig å få avklart rettslig i en høyere instans, sier Cato Strøm i TONO i en pressemelding.
I sin avgjørelse sa tingretten at Telenor fysisk medvirker til krenkelsene av opphavretten, men retten fant at Telenors medvirkning ikke er rettsstridig. Retten vektla at Telenor handler på samme måte, uansett om deres tjenester brukes til lovlig eller ulovlig formål.
- Tingretten er krystallklar på at Telenor medvirker fysisk til å gjøre The Pirate Bay tilgjengelig for sine kunder. Vi mener, i motsetning til tingretten, at denne medvirkningen er i strid med norsk lov, sier Marte Thorsby i IFPI, foreningen for norsk platebransje.
03 desember 2009
Danske Henrik F. E. Andersen har begått en forbrytelse. Han har kopiert sine egne DVD-plater. Eller mer korrekt: For å kunne kopiere platene (lovlig) har han brutt kopisperren (ulovlig). Andersen ville legge filmene sine inn på en NAS-server, slik at han kunne se dem hvor som helt via en PC med nettforbindelse.
Andersen vil nå gjerne gjøre opp for seg. men det får han ikke lov til. Han har levert en skriftlig og detaljert tilståelse til politiet, via sin advokat Thomas Schlüter. Han har også informert den danske Antipiratgruppen, som forfølger fildelere og kopister med hard hånd. Han har ikke fått svar.
27 november 2009
Google Analytics er nettets kanskje mest brukte gratistjeneste for analyse av webtrafikk, som benyttes av millioner av nettsteder for å lage besøksstatistikk.
Politikere og jurister i Tyskland går nå inn for å forby tjenesten, og straffe bedrifter som bruker den med kraftige bøter, skriver avisen
Die Zeit og nettstedet
TechCrunch.
Årsaken er at de hevder tjenesten muliggjør innsamling av personlig identifiserbar informasjon, som dermed bryter med landets personvernlovgivning.
06 november 2009
Asker og Bærum tingrett avsa i dag sin kjennelse i den såkalte The Pirate Bay-saken. Retten konkluderer med at Telenor ikke medvirker rettsstridig til opphavsrettskrenkelser via tjenestene som tilbys av The Pirate Bay og at det derfor ikke er grunnlag for å pålegge Telenor å sperre tilgangen til nettstedet.
27 oktober 2009
Anklages du for fildeling, skal saken prøves rettslig før noen kan nekte deg adgang til nettet.
Det er nemlig bred enighet om at tilgang til nettet er «kritisk for praktisk utøvelse av en rekke grunnleggende rettigheter» (ifølge et tidligere vedtak i EU-parlamentet) og at folk har samme rett til nettilgang som til oppvarming, vann og elektrisk strøm (ifølge Storbritannias statsminister Gordon Brown).
Ministerrådet fjernet dette tillegget da de behandlet Telekom-pakken i vinter. EU-parlamentet gjeninnførte tillegget og forsvarte det intenst på en samling i mai.
Fredag gjorde de imidlertid helomvending.
Ifølge
out-law.com ble de advart av sine egne jurister at forslaget strider mot prinsippet om at EU ikke sentralt kan pålegge medlemslandene hvordan de skal organisere sine rettssystemer. Tillegg 138 overskred med andre ord EU-parlamentets fullmakter.
23 oktober 2009
- Apples iPhone bryter med Nokias patenter på områdene GSM, UMTS og trådløs LAN (WLAN), hevder Nokia. Dette er standarder som brukes av alle mobiltelefonprodusenter per i dag.
GSM er et digitalt system for mobiltelefoni. UMTS er teknologi for såkalte tredjegenerasjonsmobiler, og trådløs LAN (WLAN) er lokale datanett som bruker radiobølger til å kommunisere.
- I mobilindustrien har vi et grunnleggende prinsipp som går ut på at selskaper som bidrar til utvikling av ny teknologi, dermed skaper seg en form for intellektuell eiendom. Denne eiendommen må andre betale for å bruke, sier direktør Ilkka Rahnasto, som er ansvarlig for Nokias industrielle rettigheter.
14 oktober 2009
Den svenske internettoperatøren Ephone har
ifølge ComputerSweden fått medhold i en ankesak mot Antipiratbyrån og fem svenske forlag. Saken bygger på påstander fra forlagene om at det via en IP-adresse hos Ephone har blitt bedrevet ulovlig fildeling av lydbøker i stor skala.
Forlagene fikk i juni i år medhold i kravet om at Ephone skulle avsløre hvilken kunde som benyttet den aktuelle IP-adressen, men internettleverandøren anket saken til Svea hovrätt.
ComputerSweden skriver at domstolen mener at ikke annet er bevist enn at Antipiratbyrån har vært inne på FTP-serveren som angivelig skal ha stått for spredningen. Det er heller ikke klart hvordan den svenske organisasjonen har kommet inn på den passordbeskyttede serveren.
30 september 2009
- For NRK er det eit viktig prinsipp at vi fritt kan sitere frå utgitte åndsverk, det vere seg bøker, filmar eller musikk, i journalistisk relevante samanhenger, seier kulturredaktør i NRK, Hege Duckert.
Ho meiner at det er NRK sjølv som bestemmer kva del av verket NRK vil sitere frå.
- Sitatretten er ein naudsynt føresetnad for ein fri og open samfunnsdebatt. Vi er glade for at lagmannsretten har lagt vekt på dette aspektet, seier Duckert.
18 juli 2009
- I mars 2009 ble over 3.000 bilder med god oppløsning tatt fra National Portrait Gallerys egen nettside og publisert på Wikipedia, uten tillattelse, forteller en av galleriets tallpersoner til den Britiske avisen Evening Standard.
Evening Standard sier de tror dette, juridisk sett, kan bli en komplisert og lang kamp. Ifølge britisk lov er nemlig bilder rettighetsbeskyttet selv om de ligger offentlig på nett, men ifølge amerikansk lov er de ikke beskyttet hvis de ligger ute på et offentlig sted.
13 juli 2009
1. juni i år trådte den nye markedsføringsloven i kraft. Vedtaket mot Mobile Marketing er ombudets første forbudsvedtak etter den nye loven.
Etter å ha begått det Forbrukerombudet er gjentatte brudd på markedsføringsloven § 15, har ombudet fattet forbudsvedtak mot Mobile Marketing og firmaets daglige leder.
Les hele vedtaket her!
10 juli 2009
Selv om Telenor sympatiserer med rettighetshavernes standpunkt om at ulovlig fildeling er et onde, er Telenor likevel ikke enig i måten rettighetshaverne ønsker å håndtere situasjonen på. Som internettleverandør er Telenor opptatt av at vi ikke kan beskyldes for å medvirke til ulovligheter som forekommer på Internett bare fordi vi leverer tilgang til nettet. I så fall er det ikke bare ulovlig fildeling Telenor kan beskyldes å medvirke til, men i prinsippet enhver annen ulovlig aktivitet på nett.
Dersom Telenor skulle anses å medvirke til alle ulovlige aktiviteter på nett, ville vi bli nødt til å stenge tilgangen til et nettsted eller en kunde ved enhver mistanke om at det foregikk ulovligheter. Telenor ville i så fall opptre som et slags privatpoliti eller en privat sensurinstans, noe som ville være svært betenkelig sett i lys av viktige prinsipper som ytringsfrihet, rettsikkerhet osv. Som følge av disse prinsipielle forholdene mener Telenor det vil være uforsvarlig å stenge tilgangen til The Pirate Bay alene på bakgrunn av rettighetshavernes ønsker. Om Telenor skal stenge tilgangen til The Pirate Bay må dette skje som følge av et pålegg fra en domstol.
30 juni 2009
Saken begynte i mai: Drammen tingrett nektet Drammens Tidende å bruke nettverktøyet CoveritLive, et sanntids-referatverktøy som blant annet åpner for direkte dialog med leserne. Dommeren mente verktøyet gjorde et det mulig for vitner å justere sine forklaringer etter dekning og leserkommentarer.
Både Drammens Tidende og NRK Østafjells anket dommerens avgjørelse til Borgarting lagmannsrett.
28 juni 2009
EU minner Facebook og andre at brukerne må ha lov til å dekke seg bak et psevdonym.
EUs personvernorgan, kjent som «Article 29 Data Protection Working Party» ? se EUs nettsted
Data Protection ? har kunngjort en «opinion» der de presiserer hvordan sosiale tjenester på internett skal forholde seg til EUs lover og regler for personvern:
Opinion 5/2009 on online social networking (pdf).
I skrivet slås det fast at EUs personverndirektiv gjelder sosiale nettjenester, også når disse tjenestene, som Facebook, MySpace og Twitter, er basert utenfor EU.
16 juni 2009
Flere filmselskaper, sammen med plateskelskaper i og utenfor Norge har levert en midlertidig forføyning mot Telenor i tingretten. I skrivende stund er saken til behandling hos dommeren, som skal ta en avgjørelse i den sivile saken.
Etter det VG Nett erfarer skal innholdet i den midlertidige forføyningen ha omtrent samme budskap som IFPI tidligere har kommet med: Telenor skal utestenge fildelingsnettsteder så kundene ikke får tilgang til dem.
10 juni 2009
Nasjonalforsamlingen i Frankrike vedtok i mai en ny lov mot datakriminalitet som åpner for at personer som driver med ulovlig nedlasting, kan miste tilgangen til nettet i opptil ett år.
Denne regelen er i strid med Frankrikes grunnlov, avgjorde den franske forfatningsdomstolen onsdag.
09 juni 2009
Denne uken ble det klart at Datatilsynet pålegger alle nettleverandører å slette koblingen mellom abonnenter og IP-adresser innen tre uker.
Ifølge et oppslag i
dagens Aftenposten fortviler Kripos over avgjørelsen, og mener den kan gjøre Norge til et tilfluktssted for datakriminelle.
Politet peker nemlig på en rekke alvorlige saker de siste årene, blant annet Nokas- og Orderud-saken, der det skal ha vært avgjørende at etterforskerne fikk tilgang til dataspor som var lagret lenger enn tre måneder.
06 juni 2009
Men beskrivelsen av selve indekseringen i dommen er både snodig og unødvendig, og etter min mening roter Tingretten seg ganske langt inn i tåka i denne saken. Det hjelper selvsagt ikke på forståelsen at begge parter stiller med advokater som ikke skjønner stort av hvordan web-roboter opererer, eller hvordan indeksering foregår, eller at MWN slipper omtrent upåtalt unna med en fullstendig tåkelegging av metadatabegrepet. Problemet med Tingrettes begrunnelse, og da særlig dersom man ikke kjøper det etter min mening oppkonstruerte skillet mellom «nyhetsovervåkere» og «nyhetsaggregatorer» er at man med samme begrunnelse kan hevde at enhver bruk av web-roboter strider mot åvl. § 2. Rent bortsett fra at det neppe er en ønskelig konklusjon, er den også fullstendig urimelig, gitt sedvane og praksis på nettet siden 1995.
Min personlig oppfatning er at MWN burde tape denne saken, men av helt andre grunner enn den Tingretten anfører. Ved å ikke å samarbeide om å honorere Robot Exclusion Standard bryter de både med god forretningsskikk (mfl. §§ 1, 25), og ved å formidle sitater mot betaling form av «snippets» bryter de i tillegg med god skikk for lojal sitatbruk.
02 juni 2009
Skal indeksering av søketjenester på nettet kreve samtykke fra opphavspersoner? Det har Oslo tingrett som den første rettsintans i Norge nå tatt stilling til.
- Vi kopierer ikke innholdet, men analyserer det ved hjelp av våre algoritmer.
- Hvis du har publisert informasjon på internett så mener vi at du ikke kan nekte andre å analysere innholdet, sier Magenta News-sjef Jørn Lyseggen til digi.no.
Selskapet hans ble forrige uke dømt i Oslo tingrett, og må betale 4,4 millioner kroner til Mediebedriftenes Klareringstjeneste for å ha krenket nettavisers opphavsrett.
Meltwater News har som forretningsidé å levere lenker til artikler som inneholder stikkord kunder har bedt om. For å gjøre dette indekserer selskapet nyhetskilder.
26 mai 2009
Forrige uke ble det gjort kjent at platebransjen ville straffe The Pirate Bay-tiltalte ytterligere, ved å
innføre dagbøter fram til de legger ned nett-tjenesten. Nå har den svenske tingretten sett på saken, og avslår søknaden til platebransjens advokat Peter Danowsky.
Platebransjens advokat hadde nemlig søkt til retten om at dagbøtene skulle innføres så fort som mulig, uten at The Pirate Bay-tiltalte skulle få noe ord i saken. Retten ville imidlertid ikke ha noe av dette, og vil heller høre fra de tiltalte før de tar en endelig avgjørelse.
15 mai 2009
Cyberspace er en verden der alle kan utrykke sine meninger fritt. Internett ble skapt som et anarki, men må med tiden utvikle seg til en demokratisk rettsstat. Dersom vi ikke klarer å enes om et felles rettsgrunnlag vil det kunne true de friheter internett har skapt og sikrer. Hele den tillitsmodell som internett er bygget på står på spill.
/../
Alt som er ulovlig kan filtreres bort, og hva som er ulovelig defineres jo ulikt av ulike myndigheter. Myndigheter verden rundt har i dag mulighet til å filtrere nettet slik at det tilpasses det ideologiske regimet de ønsker seg. Dette skaper uante muligheter for de som har totalitære eller anti-demokratiske intensjoner. Men stort sett råder det en oppfatning av at internett er et sted der vanlige lover ikke gjelder. Et sted der dine normer og verdier kan legges til side. Jeg tror dette skyldes mangelen på en konstitusjon og mangelen på et rettsgrunnlag som "internettborgere" respekterer.
11 mai 2009
Nils Øy i Redaktørforeningen tror seriøse aktører som Google kan la seg overtale dersom innholdsleverandørene gjør felles front for å kreve endringer.
- Det har vist seg ved noen anledninger både i Norge og andre land at Google har trukket til seg følehornene etter å ha blitt konfrontert, sier Øy.
- Men i den store sammenhengen på nettet er det nok vanskeligere å nå frem.
Ole Andreas Rognstad viser til at Google News er basert på lenketeknologi.
- Og her er rettstilstanden i Norge uklar. Mange vil mene at det er lov, men etter min mening står vi overfor en gråsone der vi også ser klar free-riding på andres investeringer og innsats, sier Ole Andreas Rognstad.
Advokat Kyrre Eggen i Wiersholm sier at en avisartikkel er opphavsrettslig beskyttet.
- Men ingen har jo enerett til en nyhet. Så spørsmålet om plagiat blir spørsmål om hvordan det er formulert. Omskriving er lovlig, sier Eggen.
30 april 2009
Fra neste uke kan advokatene som jager norske nettpirater få en mye enklere jobb.
Da kommer nemlig kjennelsen fra Stavanger tingrett, som avgjør om Lyse tele må utlevere identiteten på personen som piratkopierte «Max Manus». Advokatfirmaet Simonsen, som representerer norsk filmbransje, ønsker å saksøke piraten.
Saken er prinsipielt svært viktig, siden slike personopplysninger til nå kun har vært utlevert til politiet. Torgeir Waterhouse i IKT-Norge mener derfor det er svært viktig at dommeren sier nei advokatfirmaet Simonsens krav.
At en foredragsholder brukte opphavsbeskyttede mash-ups i sin presentasjon ble for mye for musikkselskapet Warner. Selskapet ser ikke ut til å ha lært fra
Twitter-fadesen og kjemper nå for å fjerne et foredrag på YouTube, men Warner har ikke sett seg ut hvilken som helst motstander.
Foredragsholderen er nemlig
Lawrence Lessig. Han har en imponerende CV. I tillegg til å være jusprofessor er han også grunnlegger av Creative Commons.
24 april 2009
Det har brutt ut full strid mellom platebransjen og Telenor i Danmark. Rettighetshaverne krever at Telenor stenger tilgangen til Pirate Bay, for å hindre ulovlig kopiering av musikk og film. Telenor mener det er helt galt at interesseorganisasjoner skal kunne saksøke dem for å sperre tilgang til ulike nettsteder.
Nå havner saken i dansk høyesterett, melder
cw.dk.
Danmarks høyesterett skal nå bestemme om det er rimelig at landets internettoperatører tvinges til å blokkere The Pirate Bay fra sine brukere.
Tidligere domstoler i Danmark har slått fast at operatøren Tele2 må forhindre sine kunder i å nå nettstedet The Pirate Bay. Grunnen skal ha vært brudd på opphavsretten brukere gjør seg medskyldige i ved hjelp av nettstedet.
22 april 2009
Post- og teletilsynet har avgjort at Lyse tele skal røpe identiteten bak ip-adressen til personen som piratkopierte «Max Manus» og la den ut på nett.
Saken kan få stor prinsipiell betydning, og Lyse tele varsler nå at de vil anke vedtaket.
Les vedtaket her.
- Én ting er om politiet ber om slike opplysninger, men her er det en privat aktør - representert av advokatfirmaet Simonsen - som vil ha identiteten utlevert. Vedtaket til tilsynet er et prinsipielt vedtak, som tjener seg på å bli behandlet på høyest mulig forvaltningsnivå, sier Herbjørn Tjeltveit i Lyse til Dagbladet.no.
18 april 2009
Det fundamentale lovbruddet de nå ble dømt til personlig ruin for, er at de ikke har forsøkt å forhindre fildeling - selv om de visste hva som foregikk.
Nøyaktig det samme kan du dessverre si om både en tjeneste som Google, og samtlige av verdens Internett-leverandører. De vet også at det foregår ulovlig fildeling via tjenesten de tar betalt for. Og de gjør fint lite for å hindre de aller fleste ulovlighetene. Skriv inn ordet «torrents» på Google, og du leter deg raskt frem til millioner av opphavsrettslig beskyttede filer.
Faktisk er Google ofte tettere på selve det ulovlige innholdet, fordi The Pirate Bay ble designet for ikke å ha noe som helst direkte med den ulovlige fildelingen mellom brukerne å gjøre. Det er derfor vanskelig å tolke dommen annerledes enn at også Google da har et ansvar for lovligheten av alt materialet de indekserer.
Direktør Willy Jensen i Post- og teletilsynet åpner for at rettighetshaverne kan få vite navnene på dem som laster ned filmer, musikk eller bøker ulovlig.
Post- og teletilsynet har nå vedtatt at nettleverandører må røpe kundenes identitet, vel å merke hvis tingretten mener det er sterk nok grunn til mistanke. Avgjørelsen gjelder én bestemt sak, men Willy Jensen bekrefter at vedtaket har en prinsipiell side.
- Vi synes at det er på tide at vi får gjort internett til et lovlig og strukturert sted, hvor vi unngår anarki og store og små skurker, sier Jensen.
- Kulturlivet på nettet er for viktig til at vi kan ha slike uheldige innslag der kunstnernes opphavsrett blir brutt, sier han.
Tilsynets vedtak er fattet i en sak drevet frem av Advokatfirmaet Simonsen, som arbeider for plate- og filmselskaper i Norge og har konsesjon til å etterforske ulovlig fildeling på nettet.
17 april 2009
I en eventuell borgerlig regjering etter valget er Olemic Thommessen (H) en het kandidat til å overta Trond Giskes jobb som kulturminister.
I så fall vil fildelerne få det tøffere, lover han. Thommessen anklager regjeringen for å ha sviktet norske kunstnere og kulturarbeidere.
-
Dommen i The Pirate Bay-saken sender et kraftig signal, men i vårt land ser vi at regjeringen skuler til det store flertallet og ligger utrolig lavt i forhold til disse problemene. Regjeringen har ingen klar holdning i dette spørsmålet, sier Thommessen.
Torsdag signerte YouTube en avtale med Sony, CBS, BBC, Lions Gate, MGM og flere andre film og tv-selskaper i nok et steg på veien fra å være nettstedet for de glade videoamatører til å bli en seriøs leverandør av profesjonelle film- og tv-produksjoner.
Lederne som presenterte avtalen for media sier også at de vil lage separate områder for de profesjonelle produksjonene som vil bli profilert med egne merkenavn.
Sony, som synes å være den viktigste samarbeidsparteneren, har allerede avtalt å legge ut tv-serier som "Bewitched" og "Charlies Angels" og filmer som "Single White Female" og "Blue Lagoon" skriver Newscom.
Stockholms tingsrätt har idag fällt de fyra personer som var åtalade för medhjälp till brott mot upphovsrättslagen. Rätten har bestämt påföljden för envar av dem till 1 års fängelse. Rätten har däremot lämnat åtalet för förberedelse till upphovsrättsbrott utan bifall.
10 mars 2009
Gamer.no innledet samarbeid med A-pressens Mediehuset Digital. Etter å ha brutt med Edda Digital fant mediehuset og Gamer sammen denne uken.
? Vi bestrider at de har rettighetene til navnet. Dette er en sak vi er i tett dialog om, slik at vi kan gjøre opp samarbeidet hvor vi eide 50 prosent. Det er ikke avgjort ennå, og vi er i kontakt med advokater, sier administrerende direktør Terje Haug i Edda Digital.
Erland Bakke i Mediehuset Digital sier til Journalisten at de ser det annerledes enn Edda og mener de har rettighetene til selskapet som nå er oppe og står igjen under sitt eget domene. Det mener Haug er feil. Han mener at Gamer og Mediehuset digital må ha skriftlig samtykke fra dem for å kunne bruke domenenavnet, i hvert fall fram til partene er kommet til enighet.
01 mars 2009
Hovedregelen etter de nye reglene er at arbeidsgiver bare har innsyn i ansattes e-post når det er nødvendig for å ivareta virksomhetens daglige drift eller andre berettigede interesser, eller når det er begrunnet mistanke om at arbeidstakeren bruker e-postkassen på en måte som innebærer grovt brudd på arbeidsforholdet. Arbeidsgiver må i hvert enkelt tilfelle foreta en vurdering av om innsyn er nødvendig, eller om de kan ivareta bedriftens interesser på en mindre belastende måte.
Personvernkommisjonen la nylig frem sin rapport, og påpeker der at økt bruk av teknologi skaper nye personvernutfordringer i arbeidslivet. Kommisjonen etterlyser i denne forbindelse blant annet regler om arbeidsgivers innsyn i ansattes e-post. Reglene, som altså nå er fastsatt, skal bidra til å redusere uklarhetene og konfliktene på dette området.
16 februar 2009
Musikk-, film- og programvarebransjen krever millionbeløp i erstatning, men de fire tiltalte hevder de er uskyldige på alle punkter i tiltalen.
- Ingen deler av de beskyttede filene har passert Pirate Bays datamaskiner under den påståtte fildelingen, sa Fredrik Neijs advokat Jonas Nilsson ifølge Aftonbladet. Neij er tiltalt i saken, sammen med Gottfrid Svartholm Warg, Peter Sunde og Carl Lundström.
Bittorrent-teknologien er nemlig slik konstruert at filene deles mellom brukere i nettverket, og at de som laster ned filer også laster opp filer til andre brukere. Pirate Bay er et slags søkeverktøy - en såkalt Bittorrent-tracker - som gjør det mulig å finne igjen filene.
Det er altså ikke The Pirate Bay selv som står for selve kopieringen av eventuelt opphavsrettslig beskyttet innhold, men de leverer en teknisk løsning som gjør at dette utvilsomt er langt enklere for brukerne.
12 februar 2009
Telenors danske bredbåndsselskap Sonofon er pålagt av danske myndigheter å sperre tilgangen til nettstedet The Pirate Bay, et nettsted som formidler lenker til nedlasting av torrent-filer.
Sammen med andre bredbåndsleverandører går Sonofon nå til høyesterett for å få omgjort bestemmelsen, skriver Dagens Næringsliv.
Det var etter en rettssak mellom platebransjeorganisasjonen IFPI og danske Tele2 at blokkaden oppsto. Nå vil internettleverandørene slippe å være politi og vaktbikkje for rettighetshavere.
04 februar 2009
YouTube/Google har i lengre tid ligget i krangel med film/musikk-giganten Warner Brothers. Konflikten går på om YouTube-brukere skal få legge ut egne, fiksede versjoner av Warner-klipp.
Nå tar nettrettighetsorganisasjonen
Electronic Frontier Foundation (EFF)
til orde for å sabotere Warners steinharde regime.
Organisasjonen er utvilsomt både økonomisk og resursmessig kapabel til å gjøre dette. De har store, kommersielle interesser i ryggen og får støtte både fra rike enkeltpersoner og selskaper som har interesse av et løsere opphavsrettsregime enn det film- og platebransjen legger opp til.
Dermed har konflikten mellom Warner og YouTube/Google tatt en ny, og kanskje enda mer underholdende vending...
28 januar 2009
Britene er muligens det eneste landet i verden med egen ministerpost for opphavsrett og intellektuell eiendom. Statsråden heter
David Lammy, og er tydeligvis en pragmatisk mann.
Etter nøye vurdering har han nemlig kommet fram til at myndighetene ikke bør straffe fildelere som har lastet opp og ned opphavsbeskyttet materiale ulovlig.
- Vi kan ikke ha et system der vi snakker om å arrestere tenåringer i soverommene deres, sier Lammy til
The Times.
05 november 2008
En rapport problemstillinger knyttet til bruk av fødselsnummer og såkalte biometriske kjennetegn (fingeravtrykk, irisgjenkjenning mv.).
Når det gjelder fødselsnummer konkluderer forskerne med at det bør oppstilles et generelt forbud mot å benytte fødselsnummer alene for å finne ut om en person er den han eller hun utgir seg for å være (såkalt autentisering). Bruk av fingeravtrykk og andre biometriske kjennetegn for å avdekke en persons identitet (såkalt identifisering) skal kun være tillatt dersom det er bestemt i lov. For autentiseringsformål skal bruk av fingeravtrykk mv. også kunne basere seg på samtykke fra den det gjelder.
Rapporten "
Utredning om fødselsnummer, fingeravtrykk og annen bruk av biometri i forbindelse med lov om behandling av personopplysninger § 12" er utarbeidet av professor dr. juris Dag Wiese Schartum i samarbeid med førsteamanuensis dr. juris Lee A. Bygrave på oppdrag fra Justis- og politidepartementet. Rapporten er en del av departementets arbeid med etterkontrollen av personopplysningsloven.
31 oktober 2008
U.S. Court of Appeals for the Federal Circuit (CAFC), leverte i går en kjennelse som kan få vidtrekkende følger for patenter på programvare spesielt, og på forretningsmetoder generelt. CAFC ble etablert i 1982 for å være den øverste domstolen i patentsaker, bare underlagt USAs høyesterett.
Kjennelsen i går snur opp ned på eksisterende rettspraksis i USA. Den griper rett inn i en strid som har herjet de viktigste vekstbransjene i vesten i ti år - finans og IT - og slår fast at det generelt sett ikke skal være anledning til å patentere programvare og foretningsmetoder.
Blant følgene kjennelsen kan få, er at det kan bli nærmest umulig å håndheve eksisterende metode- eller programvare-patenter, eller forsvare dem gjennom rettsapparatet.
20 oktober 2008
Europadomstolen (ECJ - European Court of Justice) har i en
ny avgjørelse tatt stilling til hva som kreves av selve overføringen fra en database for at handlingen skal kunne utgjøre et inngrep. I denne saken var det spørsmål om kopieringen måtte være digital i sin natur, eller om en manuell og mindre strukturert overføring ville være tilstrekkelig omfattende til å kunne rammes.
Europadomstolen oppsummerer det hele i en form som enkelt lar seg bruke som veilededning i tilsvarende etterfølgende saker:
"In the light of the above, the answer to the question referred must be that that the transfer of material from a protected database to another database following an on?screen consultation of the first database and an individual assessment of the material contained in that first database is capable of constituting an ?extraction?, within the meaning of Article 7 of Directive 96/9, to the extent that ? which it is for the referring court to ascertain ? that operation amounts to the transfer of a substantial part, evaluated qualitatively or quantitatively, of the contents of the protected database, or to transfers of insubstantial parts which, by their repeated or systematic nature, would have resulted in the reconstruction of a substantial part of those contents."
Det er ingen tvil om at avgjørelsen går langt i å styrke databasevernets stilling. Den forrige avgjørelsen fra ECJ på dette området ligger tilbake til 2004 (Horseracing), der domstolen også kom med en rekke prinsipputtalelser om vernet av databaser. Utfallet i denne tyske saken var ikke overraskende for de som har fulgt med på utviklingen, ettersom ECJ her legger seg tett opptil en vurdering fra ECJs egen generaladvokat Eleanor Sharpston, som noen måneder tilbake avga en temmelig lik vurdering av spørsmålet.
11 oktober 2008
- Det bør være en politisk oppgave å legge til rette for delingskultur. Når det offentlige finansierer kunnskap og kultur, så er det viktig at den forblir fri, mente Hannemyr.
Søk på internett har også blitt viktig som kulturformidling. Og her er den juridiske statusen uklar, fortsatte universitetslektoren.
Hannemyr pekte på at professor i rettsinformatikk Jon Bing mener lenking er tilgjengeliggjøring av verk. Og selv om han har stor respekt for Bing, mener han at professoren er «ute å sykler» på dette området.
- Politikerne bør skjære igjennom og vedta at det skal være lov å lenke, og at det skal være lov å indeksere for søk, sa Hannemyr.
05 september 2008
Bloggere utgjør injurietrusselMedieorganisasjonene har kommet med
krasse utfall til det nye forslaget til injurielov i sine høringsuttalelser. De har kalt forslaget ytringsfrihetsfiendtlig og et demokratisk tilbakeskritt, men de har oversett den alvorligste mangelen ved forslaget, mener Datatilsynet.
? Det er eksepsjonelt at man i 2008 klarer å lage et lovforslag uten å ta fatt i internett i det hele tatt. Det er godt gjort, sier Guro Slettemark, seniorrådgiver i tilsynets juridiske avdeling.
I sin høringsuttalelse skriver tilsynet at den alvorligste mangelen med høringsnotatet er at den ikke tar opp til diskusjon den teknologiske utvikingen man har hatt de siste årene og konsekvensene dette har for krenkende ytringer.
? Det er klart at presseorganisasjonene snakker mer ut fra egne interesser, men det er ikke der skoen trykker, slik vi ser det. Vår bekymring er primært knyttet til manglende ordninger for å kunne fjerne krenkende ytringer på nett. Det at folk er blitt sin egen redaktør utgjør den største utfordringen, sier Slettemark.
MSN-ofre makteslølseI forrige uke spredte MSN.no, Norges nest største nettsted med to millioner besøkende hver uke, en trojaner gjennom en reklameannonse. Sikkerhetseksperter anslår at flere tusen besøkende er blitt infisert.
- MSN.no har et særlig ansvar fordi de er så store. Med to millioner besøkende i uken er skadepotensialet mye større enn for " Petter?n på hjørnet", sier fungerende underdirektør Hans Marius Graasvold i Forbrukerrådet.
Microsoft har tilsynelatende gardert seg mot et slikt ansvar. I brukervilkårene som ligger på sidene, står følgende:
"Microsoft (...) innestår ikke, for noe som helst formål, for anvendeligheten, troverdigheten, tilgjengeligheten (...), fravær av virus eller andre skadelige komponenter i informasjonen, programvaren, produktene, tjenestene eller relatert grafikk som er tilgjengelig på MSN web-området. "
I heldekkende juridiske vendinger sier Microsoft i korte trekk at man ikke kan stole på noe av innholdet på MSN.
18 august 2008
Viktig seier for åpen kodeMatthew Katzer og hans selskap brukte Java Model Railroad Interface i sine tog, som selges til modelltogentusiaster verden over. Koden hadde Katzer plukket opp på nettet, der den lå ute til gratis nedlasting for alle.
Det Katzer glemte, var vilkårene i Artistic Licence, licensen som brukerne av denne prgramvaren er bundet av.
Dommen er en viktig seier for åpen kode-miljøet, som lenge har følt at næringslivet ikke tar bestemelsene i deres lisenser på alvor.
Tvert om har man sett en tendens til at folk forsyner seg fritt, uten å ta hensyn til vilkårene som faktisk gjelder.
13 august 2008
- Retten til privatlivets fred er styrketSpørsmålet om kjendisers rett til å nekte offentliggjøring av private bilder kommer opp for Høyesterett torsdag.
- En fellende dom vil begrense pressens handlingsrom til å ta bilder i det offentlige rom. Det vil uten tvil være en innskrenkning i trykkefriheten, fastslår generalsekretær Nils E. Øy i Den Norske Redaktørforening overfor NTB.
- Det har skjedd en utvikling på dette området den siste tiden etter dommen i den såkalte Caroline av Monaco-saken i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Denne dommen betyr at privatlivet har styrket sin stilling, sier Borvik til NTB.
Carolinedommen kom etter at prinsessen klaget en dom inn for Menneskerettighetsdomstolen. Den tyske domstolen kom til at tyske aviser hadde rett til å offentliggjøre private bilder av prinsessen, men dette var domstolen i Strasbourg uenig i.
05 august 2008
Nettgiganter i felles front i diktaturerGoogle, Microsoft og Yahoo samarbeider om kjøreregler i land med pågående nettsensur. Særlig Yahoo, men også til en viss grad Microsoft og Google, har kommet under kritikk i sitt hjemland USA for måten de forholder seg til repressive lands krav om nettsensur og oppsporing av opposisjonelle. 20. mai i år måtte de forklare seg under en egen høring i kongressen.
De tre skriver at samarbeider seg i mellom og med andre interesserte parter ? menneskerettsorganisasjoner, andre frivillige organisasjoner, selskaper, sosialt engasjerte investorer, akademikere med videre ? og at man har blitt enige om kjernen i et felles initiativ. Ikke alle deltakerne er amerikanske: De europeiske teleselskapene Vodafone og France Telecom er også med.
Initiativets kjerne er likt beskrevet i de tre brevene, og formuleres slik:
- Prinsipper om talefrihet og personvern for å veilede aktørene i hvordan de skal bidra til å verne om og fremme disse rettighetene. Disse prinsippene skal formuleres slik at de også forplikter aktørene til åpenhet om hvordan de praktiseres.
- Retningslinjer og handlemåter for hvordan prinsippene skal implementeres i praksis.
- Et rammeverk for hvordan hver aktør skal holdes ansvarlig i forhold til prinsippene, gjennom et system for kontinuerlig og uavhengig vurdering.
26 juni 2008
- En menneskerett med politisk TV-reklameSpørsmålet reises i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg torsdag.
Det er Stavanger Aftenblad-eide TV Vest som har anket det norske forbudet inn for EMK, etter flere runder i det norske rettssystemet.
- Vi har ikke ambisjoner om store inntekter fra politisk TV-reklame, men det er det prinsipielle i saken som er viktig, sier multimedieredaktør i Aftenbladet multimedia, Per Fjeld, til NTB.
Det var Fjeld som ga grønt lys for tre reklamefilmer for Rogaland Pensjonistparti på lokal-TV-kanalen i 2003, for å utfordre forbudet.
Siden har TV-kanalen tapt i alle norske rettsinstanser, men slapp i 2005 igjennom nåløyet i EMK. Torsdag behandles saken i åpen rett i Strasbourg.
23 juni 2008
Nå skal piratene innføre krypteringIkke overraskende er piratene tidlig ute med å komme med mottiltak. Mens det meste av trafikken til og fra The Pirate Bay i dag sendes i klartekst, lover nettstedets Peter Sunde at gruppen bak tjenesten vil gjøre det den kan for å bekjempe loven.
Allerede denne uken vil The Pirate Bay innføre støtte for kryptering av The Pirate Bay-trafikken via SSL. Gruppen skal også bidra med informasjon kryptering av både harddiskinnhold og nettrafikk.
Fra før tilbyr nettstedet en VPN-tjeneste (Virtual Private Network) til svenske brukere mot betaling. Nå vil The Pirate Bay redusere prisen for tjenesten og dessuten åpne den opp for internasjonale brukere. Slik kryptering vil gjøre det langt vanskeligere for rettighetshavere å bekjempe piratkopieringen.
Den overivrige overvåkingen svenskene nå vil innføre, framtvinger i praksis løsninger som vil gjøre kriminelle handlinger, også ting som er langt mer alvorlig enn piratkopiering, enda mer skjult. Ironisk nok vil overvåkingen dessuten kunne øke The Pirate Bays inntekter gjennom økt etterspørsel etter VPN-tjenesten.
