Bloggen er flyttet til blogg.infodesign.no - følg med meg dit"
Morsom vri fra SVT: www.tackfilm.se
Etiketter: Eksempler, Visualisering
Dette er mest å regne som et notat, satt sammen mens saken utviklet seg. kommer nok til å ta mer tak i denne etter hvert.
Nettet kan være et "skummelt" sted, det du sier kan spres svært raskt, og resultatet er uforutsigbart. Det gjelder å fare frem med en viss varsomhet. Her følger vi en "slengbemerkning", som nok burde tilhørt privatsfæren, men som spres i en offentlig kontekst.
Jeg vurderte en stund å anonymisere de det gjelder, men dette har spredd seg så vidt at det ikke har noen hensikt. Mange av kommentarene har vært svært lite konstruktive, noe som riktignok må sees i lys av det opprinnelige innlegget (se nedenfor).
Bakteppe for den følgende disputten er et økonomisk paradigme der underholdningsbransjen har kunnet skille markedene, blant annet ved å lansere bøker, fjernsynsserier, filmer, musikk mm på ulike tidspunkt i forskjellige deler av verden. Dette er bakgrunnen for en rekke ulike løsninger som har til hensikt å begrense spredningen av informasjon. Et typisk eksempel er soneinndeling på DVDer, et sytem etablert for å forhindre at filmer som er lansert i en del av verden enkelt skal kunne distribueres og spilles av i en annen del av verden. I den følgende saken er problemstillingen knyttet til at iTunes Music Store ikke tillater at europeere kjøper musikk i den amerikanske nettbutikken.
Problemet er bare at du får ikke lov til å handle i den amerikanske iTunes Store, medmindre du gjør noen "turnøvelser". Pirate Bay er dermed et enklere alternativ. Ikke fordi det ene koster noe, og det andre er gratis - fans vil normalt betale bandet. I dette tilfellet handler det rett og slett om tilgjengelighet, eller rettere: mangelen på tilgjengelighet.
Kun noen dager etter dommen i Pirate Bay-saken velger dermed 18-åringen Even å melde dette på Twitter, i frustrasjon over at han ikke får kjøpe albumet til sitt favorittband:
Nettets veier er uransakelige, og det går ikke lang tid før Even får svar fra Terje:
Terje er ingen tilfeldig "forbipasserende", som uttrykker sin mening om Evens kritikk av platebtransjen. Terje arbeider nemlig for et større internasjonalt plateselskap. Dette synes ikke Even er noe særlig, og skriver raskt en bloggpost om saken - "Pirater er drittunger":
Reaksjonene lar på ingen måte vente på seg og meldingen blir "retweetet" mange ganger, noe som innebærer at den sprer seg til svært mange brukere. Det blir også opprettet en egen hasthtag (#warnerfail), som gjør det enkelt å følge diskusjonen i nær sanntid:
Av en eller annen grunn er det ikke dnenne Dagbladet benytter når de omtaler saken dagen etter.
Terje følger med i timen, og skjønner hvor dette bærer. Han gjør det eneste riktige, og kommer ganske raskt med en unnskyldning for språkbruken, i form av en kommentar på Evens blogg. Even re-publiserer dementiet på sin blogg, der Terje skriver:
Saken er at nå, ca tre timer senere, så er det opprettet blogger, grupper og egne tags der både Warner og jeg latterliggjøres. Det har eksplodert, og jeg har fått hundre nye (u)venner på Twitter. Ja, dette er et kraftig medium, og forteller meg på en svært tydelig måte at man skal være forsiktig med hva man sier i det offentlige rom."
På Twitter gir han litt resignert, og absolutt betegnenede, uttrykk for at "Det kunne jeg forklart med plass til flere tegn, men det dreier seg altså om rettigheter". En Twitter-melding har kun plass til 140 tegn, noe som favoriserer dem som kan publisere lengre resonementer, f eks i sin egen blogg, for så å legge en lenke på Twitter.
I løpet av kort tid er det flere bloggere som skriver om saken.
En blogger på engelsk, og denne bloggposten når forsiden av Digg.com
Å havne på forsiden til Digg er ingen spøk: hundrevis av mennesker sprer informasjonen videre, noe som når mange titusen brukere i løpet av kort tid. Serveren som hoster den aktuelle bloggen blir i en periode overbelastet av all trafikken.
Slike nettverkseffekter er det markedsførere drømmer om, men som også kan medføre at et uheldig budskap spres til svært mange mottakere.
En blogg blir gjerne lest av noen tiltalls personer i løpet av en dag. Mange av disse har egne blogger, Facebook-profiler eller de er brukere på Twitter etc - ofte alt dette på en gang. En bruker som kommer over noe interessant kan dermed raskt formidle dette i flere kanaler, hvor en andel av brukerne sprer budskapet videre. Tema som vekker interesse, som det eksemplet vi har sett her, vil kunne spre seg raskt. I løpet av noen timer kan budskapet nå flere hundre tusen brukere, langt flere enn hva man kan nå via de aller fleste andre medier. De eneste mediene som konkurrerer i volum er de store massemediene, men disse er kontrollert på en måte som gjør at budskap nedenfra sjelden vinner frem.
Oppdatering: Dagen etter står Even et sted han neppe hadde trodd kvelden før. Norske redaktører vet ikke hvem Even er, men Even står likevel på redaktørlandsmøtet dagen etter:
Dermed får en 18-åring fortelle norske redaktører at de må bli flinkere til å tilgjengeliggjøre innholdet sitt, samtidig som han får utilslørt skryt for bloggen sin og en oppfordring om å begynne som journalist.
Konklusjonen er en interessant refleksjon: "De som samarbeider oppnår høyere kvalitet en det vi (pressen) klarer å få til"
Etiketter: Eksempler, Sosiale medier, Twitter
Etiketter: Eksempler, GIS, Stedfesting, Visualisering
| AARP 08 Video |
 |
Etiketter: Eksempler
Jeg pleier å si at feil alltid oppstår, i alle medier, hele tiden. Det finnes ingen måte som sikrer at man unngår det. Forutsatt at de som produserer og publiserer innhold i mediene gjør sitt beste blir dermed det vesentligste spørsmålet hvordan feil korrigeres når de først oppdages.
I årene 2004-2007 ble i snitt 12-13 ungdommer anmeldt for ran i Bergen kommune. I årets fire første måneder har det kommet inn hele 52 anmeldelser mot tenåringer under 18 år for ran og andre saker i tilknytning til ranene.Økning på 1200%!! Ikke rart saken fant veien til forsiden på papirutgaven, og debatten raste på nettet.
Etiketter: Eksempler
beskrevet noen store tanker, gjennomført dem, og tilslutt fått dokumentasjon på at resultatet ble som planlagt. /../ Her er det de strategiske og kloke tenkernes arbeid som premieres. En mediestrategi beskriver og argumenterer hvilke kanaler som skal velges og ikke minst hvorfor, for å oppnå noen beskrevne målsetninger som kunden har definert. /../ Nøkkelord vil være form, kreativitet, medieutnyttelse, kanalbruk og evnen til nytenkning som er viktige kriterier for juryens evaluering.
Det må stå dårlig til i bransjen, for vinneren ble "Piracy kills music". En kan mene mye om kampanjens formål, men virkemidlene er mildt sagt merkelige. Jeg blir nesten litt nervøs når dette betegnes som "strategiske kloke tenkeres arbeid". Rett og slett litt skummelt.
Ifølge begrunnelsen har kampanjen fungert:
Undersøkelser gjort i målgruppen 15-25 år visste at denne gruppen så på ulovlig nedlastning på nett som en berikelse for musikken. Samtidig viste undersøkelsen at denne målgruppen ikke betraktet musikk som et produkt det var verdt å betale penger for. Strategien bak kampanjen Piracy Kills Music tok tak i disse utfordringene og brukte kreative virkemidler for å fremheve den skadelige effekten piratkopiering har på bredden av norske artister og på deres muligheter til å utvikle seg og leve av yrket sitt. Målinger i etterkant viste at negative holdninger til piratkopiering økte med 7 % i målgruppen etter at kampanjeperioden var over.
Oppdatering 26.04.08:
Som så ofte ellers, særlig når en begynner å kikke på tall, så henger ikke ting helt sammen. Vi kan lese at en pre-test ble gjennomført midt i desember 2006, mens en post-test foregikk i april-mai 2007, dvs drøyt 4 måneder senere.
På spørsmålet "Hvor ofte har du i løpet av de siste 12 månedene delt musikkfiler?" svarer 30% respondentene i den første undersøkelsen at de aldri har delt musikkfiler. Fire måneder senere forteller 37% at de aldri har delt musikkfiler de siste 12 månedene. Cluet her er at man har spurt om historisk adferd, ikke om hvorvidt folk har sluttet å dele musikkfiler per dags dato. Vennligst korriger meg, men så vidt jeg kan lese ut av tallene fant altså 7% ut at de skulle slutte å dele musikkfiler mellom 8-12 måneder FØR pre-testen. Disse 7% kan jo ikke komme ut av ingensteds, de må nødvendigvis ha tilhørt en av de andre gruppene tidligere. Med andre ord: den påståtte endringen i adferd må ha skjedd lenge før kampanjen ble lansert (den ble lansert i februar 2007). På samme vis har 10% funnet ut at de ikke lenger skal anbefale nedlasting til venner.
Ser en på spørsmålene som angår holdninger inneholder ikke disse samme type feilslutninger, men her er også forskjellene så små (rundt 2-4%) at det neppe kommer utenfor det en må regne som feilmarginer.
Så vidt jeg kan se er dette rent lureri og slett tallmagi, noe noen tar seg godt betalt for...
Oppdatering 27.04.08:
Bedre og bedre: selv ikke kampanjens navn er nytt eller originalt. Her er det 80-tallets kampanjer og ditto retotikk som resikuleres.
Dette er jo i ferd med å bli en liten skattekiste for oss som holder på med mediefag, det bobler jo over av intertekstuelle referanser :)
Etiketter: Eksempler, Medieøkonomi, Opphavsrett
