Bloggen er flyttet til blogg.infodesign.no - følg med meg dit"
Etiketter: Fjernsyn, Konkurranser
En mindre del av kapasiteten, inntil 2 Mbit/s, skal stilles til rådighet på rimelige vilkår til en ikke-kommersiell kringkaster eller såkalt åpen kanal.Først i mai i år ble konsesjonen for åpen kanal endelig tildelt Foreningen Frikanalen. Siste oppdateringer på nettsidene tilsier oppstart i august, med følgende sendeskjema (gjelder alle ukedager):
Etiketter: Fjernsyn, TV og video, Åpent innhold
Vi kan ikke basere en videre strategi for NRK på en eller to kommentarer, men når vi mottar flere hundre av dem og mange i retning denne:"Dere skulle hatt medaljer hele gjengen! Helt fantastisk genialt! Legg ut mer matriale på torrent. Betaler lisens med glede. Syns igrunn dere kan få lov å øke lisensen med tusen spenn i året. Kvaliteten er meeget bra. Kjør på!"?så ville det være galskap å ikke ta dette inn som en del av vår strategi og utvide satsingen. For å si det litt stort: dere som kommenterer her på NRKbeta er med å forme NRKs strategi for digital distribusjon.
Testen har også vært en teknisk og økonomisk suksess. I alt er det distribuert ca. 80 000 x 630 MB = 50 TB med data. Skulle NRK betalt for all distribusjonen hos Amazon S3 ville det ha kostet 50 000 GB * $0,16 pr GB = ca. kr 41 000,-. Med Bittorrent-distribusjon ser regningen ut til å komme på ca. 1700 kroner!!
Danmarks Radio er nemlig klar til at lancere det nye TV-koncept »Bonanza«, hvor danskerne kan være med til at vælge de første hundrede DR-programmer, der skal findes frem fra DRs gemmer, digitaliseres og offentliggøres.Enkel tilgang til historiske arkiver er viktig, både for kultur, media og utdanning. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg i Danmark. (via NRK beta)
Fra i dag kan danskerne finde klippene på dr.dk/bonanza, og i løbet af vinteren og foråret skal seerne i én kategori ad gangen vælge 100 programmer ud blandt de 1000 klip, som de helst vil have, at DR digitaliserer først og lægger på dr.dk i fuld længde.
Etiketter: Fjernsyn, TV og video, Åpent innhold
NRKs allmennkringkastingstilbud på radio, fjernsyn og tekst-tv skal være reklamefritt og skal ikke inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til konsernets kommersielle tjenester og produkter.Dette kan vanskelig leses anderledes enn at myndighetene anser nettilbudet som annenrangs når det gjelder allmennkringkastingstilbudet. Det er synd, og en defensiv sytategi,
NRK kan ha reklame på Internett, med unntak for nettsider som har barn som målgruppe. NRK skal tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstilbudet og kommersielle tjenester tilbudt på Internett. Nedlastingstjenester som tilbys innenfor allmennkringkastingstilbudet skal ikke inneholde reklameinnslag.
Etiketter: Fjernsyn
Zattoo er sluppet i Norge. Foreløpig kan Zattoo kun skilte med Al Jazeera English, Deutsche Welle, France 24 English, LUXE.TV, NRK1, NRK2, sumo.tv, The Poker Channel, TVP Polonia. Det som imidlertid imponerer er hvor kjapt dette går. Jeg slo på TVen for å sammenligne og så NRK1 med noen tidels sekund forsinkelse. Imponerende!Etiketter: Fjernsyn, TV og video, Video
Etiketter: Fjernsyn
Svikter NRK sin rolle som allmennkringkaster, spurte forbruker- og rettighetsorganisasjonen EFN i 2001. NRKs ensidige støtte til Microsoft gir mindre markedsandeler, skrev EFN. NRK svarte at de ikke er forpliktet juridisk som allmennkringkaster på internett, og forsvarte overgang til Microsoft framfor åpne standarder. Siden den gang har tv-tittingen gått tilbake blant alle, og spesielt mye blant yngre.Dette fikk meg på banen med følgende kommentar (her med lenker som ikke kommer med i kommentarene på Vox Publica):
/../
I forhold til ressursene NRK har, har publikum fått lite igjen på internett. VG på nett har fire ganger så mange brukere og 30 ganger flere sidevisninger enn NRK, ifølge TNS Gallups ukemåling (uke 31, 2007).
/../
Rundt år 2000 overlot NRK mediesatsingen til it-vaktmestre. De låste verktøykassa og stengte for fremtidens entreprenører. NRK var preget av kortsiktige hensyn uten å forberede seg på den betydelige endringen av medievanene til ungdom som vi har sett de siste ti årene. NRK må starte en solid omlegging av nettsatsingen og hvordan innhold presenteres for å vinne tilbake yngre brukere.
Det er trist dersom formuleringen i NRKs svar, fra 2002, "i denne distribusjonsformen juridisk sett ikke forpliktet som allmenkringkaster" fremdeles er betegnende for hvordan det tenkes omkring Internett på Marienlyst. En del tyder dessverre på at det er tilfelle. Tankene omkring åpenhet når det gjelder nettdistribusjon kan i alle fall synes å være sammenfallende med den holdningen som tidligere kringkastingssjef Bernander hadde i forhold til det digitale bakkenettet: Han gikk da ut og tok til orde for kryptering, riktignok under flagg av at dette var for å komme tyvtittingen til livs.I etterkan kan jeg føye til at den negative opplevelsen (finansiering via offewntlige budsjetter) kan modereres noe gjennom å gi NRK momsfritak. Et ukommersielt NRK burde en kunne argumentere for at hadde de samme rettigheter på dette område som en dagspresse der momsfritakets begrunnelse begynner å bli ganske tvilsomt. Igjen forutsetter det selvsagt at allmenkringkastingsoppdraget settes for andre, mer kommersielle, hensyn.
Det kan synes som om tankegangen omkring fremtiden knyttes til at NRK i all hovedsak skal forbli en tradisjonell allmen-kringkaster (med vekt på ordets siste del) der man klart definerer nye medieformer - med utstrakt brukermedvirkning - som noe som ikke skal tilhøre kjernevirksomheten. Det er synd, særlig fordi et reklamefritt alternativ med fokus på brukernes bidrag og ikke minst gjenbruk av innhold kunne blitt et kjærkomment alternativ på nett som norsk offentlighet kunne samles bak.
Bekymringsfullt er det også at NRK synes å basere sin fremtid på en noe gammelmodig finansieringsmodell der man teller abonnenter ut fra antall mottakere (i betydningen mottaker-apparater). I en fremtid der vi vil motta audiovisuelt innhold på en rekke plattformer har denne modellen lite for seg, spesielt dersom målet er å holde posisjonen som en av landets mest betydnigsfulle informasjonskilder.
En alternativ, langsiktig strategi kunne vært å holde fanen om allmenkringkasting høyt, holde på reklamefrihet i alle kanaler, og jobbe for mest mulig åpenhet både når det gjelder tekniske formater og tilgjenegelighet forøvrig. Fra et slik ståsted ville man kunne jobbet politisk mot en gradvis overgang mot et finansieringsregime der NRK får sine midler over skatteseddelen. På kort sikt er neppe dette særlig realistisk, men slik NRK nå posisjonerer seg synes det eneste alternativet å være en fremtid der premissene settes av kommersielle konkurrenter. Dermed blir lisensfinansieringens legitimitet stadig mer tynnslitt, samtidig som mulighetene for et reelt ikke-kommersielt alternativ gradvis forspilles.
Etiketter: Fjernsyn
EU-kommisjonen stiller seg bak Nokias DVB-H (Digital Video Broadcast - Handheld) standard for mobilt fjernsyn. Kommisjonen hevder at de forsøker å arbeide frem en strategi for å hjelpe både forbrukere og industri til å utnytte potensialet i et større marked.
Etiketter: Fjernsyn
Medielandskapet er i rask endring, og overalt i verden strever allmennkringkastere som NRK med å finne en framtidsrettet modell for sin virksomhet. Kulturminister Trond Giske har sendt en såkalt allmennkringkastingsplakat med forslag til nye, overordnede retningslinjer for NRK på høring. Men debatten kan bli mye bredere og åpnere enn Kulturdepartementet legger opp til.
Etiketter: Fjernsyn
Etiketter: Fjernsyn
BBC vil etter over tre år med utvikling og stadige forsinkelser lansere sin iPlayer den 27. juli.
Etiketter: Fjernsyn
Tanja Storsul, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, sier norske fjernsynssere kunne fått en helt annen kanalpakke - om det hadde vært politisk vilje.Rolf Høyer konstaterer at disse handlingene også må sees i lys av et ønske om å sikre NRKs stilling. Så langt synes det imidlertid ikke som om de fører så mye godt med seg. Men kanskje er det godt for noe: Blir RiksTVs tilbud tilstrekkelig dårlig vil det kanskje åpne for aktører som satser på helt andre distribusjonsformer, f eks ren nett-TV, om da ikke pengefolka med Telenor i spissen setter en stopper for det også.
- Men helt fra begynnelsen av var det politisk flertall for at markedet skulle stå for utbyggingen. Kulturkomiteen sluttet seg til dette prinsippet uten dissens. Forrige helg sa kulturminister Trond Giske til Aftenposten at de rød-grønne partiene opprinnelig ønsket at staten skulle bygge ut det digitale bakkenettet. Men i 2002 undertegnet Giske, som sekretær i Kulturkomiteen, en ny stortingsinnstilling om mediepolitikken. Der gikk man igjen inn for flertallets innstilling: Markedet skulle stå for utbyggingen.
- Arbeiderpartiet hadde ingen alternative forslag rundt organiseringen av det digitale bakkenettet. Det var ikke før i 2004 Giske og Ap ombestemte seg, men da var toget allerede gått, sier Storsul.
Etiketter: Fjernsyn
- Vi er veldig fornøyde. Vi mener vi har fått med de kanalene folk ser på. Og vi hadde allerede fra starten sagt at vi ønsket en norsk profil. Så har vi samtidig fått dekket inn de fotballigaene som er viktige for oss, og generelt fått en god bredde der vi dekker alle sjangere. Vi har noe å tilby alle.Sett fra et litt annet hold er denne listen det definitive beviset for at det å la NRK, TV2 og Telenor drifte det digitale bakkenettet. Thorby innleder forsåvidt tilforlatelig, men det han sier videre blir for tungt å svelge:
- Det er administrasjonen i RiksTV alene som har gjort vurderingene av hvilke kanaler som skal med. Dette er ikke formet eller preget av eierne på noen måte. Vi mener kort og godt at kanalene vi nå tilbyr er de beste.Hadde han bare latt være å si "de beste". Det blir en temmelig drøy påstand gitt at hverken BBC eller SVT er representert.
Etiketter: Fjernsyn
Etiketter: Fjernsyn, Posisjonering, Video
Den tradisjonelle todelingen mellom NRKs kjernevirksomhet og annen redaksjonell virksomhet er neppe lenger hensiktsmessig. NRK tilbyr stadig nye typer tjenester på nye distribusjonsplattformer som ikke formelt sett er en del av kjernetilbudet slik det er definert i dag, men som likevel er en viktig del av det samlede lisensfinansierte allmennkringkastingstilbudet. Departementet kan derfor ikke se at det lenger er hensiktsmessig med en strengere og mer detaljert regulering av den tradisjonelle programvirksomheten enn av andre deler av det lisensfinansierte tilbudet. Allmennkringkastingsplakaten må derfor gjelde hele NRKs allmennkringkastingstilbud, også nye tjenester som tilbys på nye plattformer.Det er i det hele tatt lite kontroversielt det som sies, bortsett fra ett punkt som jeg finner problematisk. Forslaget evner nemlig i mindre grad å ta skikkelig tak i det jeg mener er hovedutfordringen, hvordan NRK skal ta sine forpliktelser som allmennkringkaster over på nett. Slik forslaget er formulert synes det som om det er fullt mulig for NRKs styre å velge en strategi som definerer Internett-tjenester som en kommersiell del av tjenestetilbudet, noe som etter mitt syn fjerner det meste av poenget med en allmenkringkastingsplakat som skal ha fremtiden for øye.
Etter departementets vurdering er NRKs programarkiv en del av vår felles kulturarv. Det bør være en overordnet ambisjon å gjøre dette materialet tilgjengelig for alle. I den grad det kan antas å være av allmenn interesse, bør digitalisert arkivstoff fortløpende gjøres tilgjengelig som nedlastningstjeneste på Internett. Tilsvarende bør det være en del av NRKs samfunnsoppdrag å sørge for at mest mulig av den løpende produksjon gjøres tilgjengelig på Internett.Presiseringer som,"Muligheten til økt tilgjengeliggjøring av programarkivet skal altså benyttes til å utvide gratistilbudet til befolkningen, ikke til å utvide omfanget av kommersielle tjenester" burde komme med i allmenkringkastingsplakaten også. Jmf diskusjonen omkring tilgjengelighet og muligheter for gjenbruk savner jeg også noen formuleringer knyttet til åpen tilgjengeliggjøring. Eksempelvis streamer NRK video på Internett, noe som gjør gjenbruk unødig komplisert. Her har allmenkringkasterne mye å lære av YouTube og Google Video. Riktignok synes det som om TV2 har kommet noen skritt lenger på dette området.
Departementet ser ingen grunn til å pålegge NRK å rendyrke et ikke-kommersielt nettsted fritt for salg av kommersielle varer og tjenester og fritt for reklame. Dette innebærer at finansieringsgrunnlaget for nettsatsingen vil være noe annerledes enn for radio og fjernsyn. De tradisjonelle kringkastingskanalene vil i hovedsak være lisensfinansierte. De nettbaserte tjenestene vil i større grad være finansiert ved en blanding av kringkastingsavgift og kommersielle inntekter.Nå vil det neppe være særlig smart å lukke døren for kommersielle tjenester, men dette viser nødvendigheten av en presisering av at egenproduserte programmer, som nyheter og magasinprogrammer gjøres tilgjengelig over Internett. Om nødvendig får NRK utstyre sine abonnenter med en passord-tilgang eller lignende, slik at man unngår et for omfattende problem med "free riders".
Etiketter: Fjernsyn
I den nye kanalen skal i prinsippet alle som ønsker det få sendetid, så fremt det er snakk om ikke-kommersielle aktører. Frikanalen skal ikke bare være for Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner. ? Det skal være en kanal som reelt sett er åpen inn og åpen ut, sier generalsekretær Geir Magnus Nyborg i organisasjonen Familie & Medier, en av deltakerne i arbeidsgruppen. Også enkeltpersoner eller aktører som dukker opp med et program, skal kunne få sendetid.
Men mye er uavklart: Det er ikke sikkert om eller hvor mye det vil koste å få sendt sine ting på kanalen. Hvor redaktøransvaret skal ligge er ikke klarlagt, heller ikke grensene for hva organisasjoner skal få lov til av pengeinnsamling i TV-ruta. Blir det uhemmet tigge-TV?
Gratis eller bare nesten gratis å sende og motta?
Tanken om en åpen kanal har vært diskutert i flere år, parallelt med den politiske behandlingen av det digitale bakkenettet som skal erstatte de gamle analoge TV-senderne. Etter at selskapet NTV i fjor fikk konsesjon til å bygge ut det nye bakkenettet, har Kultur- og kirkedepartementet bedt Frivillighet Norge om å konkretisere planene om en åpen kanal. Konsesjonsvilkårene slår fast at NTV skal stille sendekapasitet for en åpen kanal til rådighet ?på rimelige vilkår?.
Kristen-TV: Fra TV Visjon Norge, en 24-timers kanal som sendes over Canal Digital og på web (skjermbilde fra web-TV).
Disse vilkårene bør være så gode at prisen for å få sendt programmer på kanalen blir så nær null som mulig, mener arbeidsgruppen. - Vi kunne ønske at det var gratis å sende på den åpne kanalen. Men vi vil lytte til hva NTV mener om dette, sier leder for arbeidsgruppen Trond Enger, som er generalsekretær i Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar.
Det samme standpunktet har Geir Magnus Nyborg. Familie & Medier koordinerer arbeidet blant kristne TV-aktører, som har mest erfaring med egne TV-sendinger i organisasjons-Norge. Nyborg sier at hvis prisen på sendetid blir høyere enn null, vil det fort stenge mange interesserte ute. De kristne aktørene er blant de mest ressurssterke, og vil dominere hvis sendetiden vil koste for eksempel 1.000 kroner timen, fremholder Nyborg.
Neste skritt for arbeidsgruppen til Frivillighet Norge er å forhandle om distribusjonsvilkårene med NTV Pluss, selskapet som skal markedsføre og selge de ulike kanalpakkene i det nye bakkenettet. Men NTV Pluss mener det fortsatt er mange spørsmål rundt Frikanalen som må avklares før det blir aktuelt med reelle forhandlinger. - Myndighetene har ikke regulert hvordan dette skal gjøres. Når det gjelder åpen kanal er det per i dag nesten bare spørsmål og ingen svar, sier kommunikasjonsdirektør Svein Ove Søreide i NTV Pluss.
Arbeidsgruppen ønsker at Frikanalen skal være så lett tilgjengelig som mulig for alle som blir brukere av bakkenettet. De vil for eksempel at kanalen skal kunne tas inn gratis og være ukryptert. Men kanalene i abonnementspakkene NTV Pluss vil tilby skal være kryptert. Dette er altså et av temaene som må avklares mellom Frikanalen, Kulturdepartementet og NTV Pluss.
De første bakkenettsenderne kommer etter planen i drift i september i år. Innen utgangen av året skal 80 prosent av befolkningen være dekket.
Hvem får være med?
Frivillighet Norge har 110 medlemmer, blant dem giganter som Norges Røde Kors og ressurssterke organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening. Men de Vox Publica har snakket med i arbeidsgruppen for Frikanalen, forsikrer at sendetiden ikke skal forbeholdes de store. Mange foreninger er ikke med i Frivillighet Norge, og det blir avgjørende å gi plass til små aktører. Det er heller ikke bare de typiske frivillige organisasjonene som skal få være med. Også universitets- og høyskolesektoren er sterk kandidat til sendetid, og i prinsippet kan alle ikke-kommersielle aktører melde seg.
- Vi må også lage et system slik at de som bare har et enkeltprogram får mulighet til å delta, sier Nyborg i Familie & Medier.
- Dette er vi skjønt enige om alle sammen, sier styreleder Ola Tellesbø i Foreningen Åpen kanal, et annet av arbeidsgruppens medlemmer. Denne foreningen har engasjert seg i arbeidet for en åpen kanal i bakkenettet i flere år allerede.
Det skal altså ikke være nødvendig å stifte en forening for å få vist TV-programmet sitt. Også kreative individualister skal få slippe til. Kanskje slike som Lasse Gjertsen, som ble stjerne på YouTube med sine kortfilmer. Eller DonkeyBoy, et band fra Drammen som har lagt ut en musikkvideo:
Men de som ønsker fast sendetid på Frikanalen, gjør klokt i å etablere en forening. - At noen danner forening for å bli med og sikre seg sendetid? Absolutt, der vil vi være liberale, sier Nyborg.
Prosedyrene for fordeling av sendetid er ikke fastlagt, og kan sikkert bli et hett tema. Målet for arbeidsgruppen er at det før sommeren skal stiftes en egen forening som skal styre Frikanalen. De kristne aktørene har klare ideer om hvordan sendetiden bør deles opp.
- Vi ønsker at det skal være klare ?vinduer?, hvor livssynsaktører som sender programmer til én målgruppe skal ha ett vindu, organisasjoner med andre målgrupper et annet. Sendetiden må rullere, slik at ikke samme gruppe har den samme gode indrefileten hele veien, sier Geir Magnus Nyborg.
Ola Tellesbø i Foreningen Åpen kanal tror derimot at den teknologiske utviklingen vil gjøre diskusjonene om sendetid mindre viktige enn mange tror i dag. Eksempelvis vil ?boksene? som alle brukere av bakkenettet må skaffe seg, ha en harddisk der programmene man liker å se kan lagres, påpeker han. - Det betyr at drakampen om når man sender ikke blir så hard, sier Tellesbø.
Hvem skal ha redaktøransvaret?
Arbeidsgruppen vil lande på at den enkelte aktør selv - forening, universitet osv - skal ha redaktøransvaret for egne sendinger. Men i de tilfellene hvor enkeltprogrammer fra privatpersoner eller andre sendes, blir dette mer problematisk, mener Nyborg. Han mener det må vurderes om Frikanalens daglige leder skal ha et slags ?koordinerende redaktøransvar? for disse sendingene.
Hvordan Frikanalen skal håndtere konflikter knyttet til sending av kontroversielle programmer produsert av uavhengige programskapere, er med andre ord ikke avklart.
Redaktøransvaret er et av punktene der NTV Pluss ber om avklaring fra Kulturdepartementet. NTV Pluss ønsker å forholde seg til én ansvarlig redaktør for den åpne kanalen. - Den må bygge på samme redaktørprinsipp som andre kringkastere, sier Svein Ove Søreide.
Hvor ikke-kommersielt blir det egentlig?
Selv om de ikke har fortjeneste som formål, har mange organisasjoner betydelig omsetning. Både humanitære organisasjoner og livssynsorganisasjoner samler inn penger til sin virksomhet, om de så går til aksjoner, drift eller annet. Blir så Frikanalens sendinger stinne av oppfordringer til donasjoner og skjermen spekket med kontonumre? Nei, pengeinnsamlings-TV må unngås, mener Geir Magnus Nyborg.
- Vi kan ikke be om penger hver eneste dag. Men hvis det kommer en ny tsunamikatastrofe, må det være mulig for organisasjoner å samle seg om en aksjon, sier han.
Det er klart at kanalen blir reklamefri, men hva med sponsorplakater som dem NRK har lov å vise? Arbeidsgruppen har bedt Kulturdepartementet utrede om Frikanalens aktører kan ta inn penger fra sponsorer, og generelt hvor de kommersielle grensene går, opplyser Trond Enger, arbeidsgruppens leder.
Selv om distribusjonen skulle bli svært rimelig, vil det selvsagt koste noe å lage programmene. Riktignok er produksjonsteknologien for fjernsyn blitt svært billig, så nå er det først og fremst menneskelig kompetanse på å lage TV det må betales for, bemerker Nyborg.
Har de tenkt på web-TV også?
Tanken om en åpen TV-kanal har versert i flere år, men har ikke kunnet realiseres fordi utbyggingen av bakkenettet har latt vente på seg. I den samme perioden har video og TV over internett skutt fart for alvor. YouTube er blitt en global ?kanal? der hvem som helst kan bidra med sine mer eller mindre vellykkede produksjoner. Det finnes også flere norske tjenester for web-video.
Kombinasjonen av visning på Frikanalen og på web burde kunne gi en interessant vekselvirkning. Innslag som peker seg ut kan få et lengre liv hvis de kan gjenfinnes på nett. Og motsatt kan populære web-programmer nå flere ved også å få sendetid på Frikanalen. Det virker også naturlig at den fremvoksende kulturen rundt nedlasting og viderebruk av fritt tilgjengelig web-video får en tilknytning til en ikke-kommersiell satsing som Frikanalen.
Foreløpig har imidlertid ikke arbeidsgruppen tatt stilling til om Frikanalens produksjoner også skal bli å finne på én adresse på nettet. Organisasjonene er opptatt av at samarbeidet ikke skal ha for mange bindinger og føringer, ifølge Nyborg.
Web-TV er imidlertid kjent mark for mange av dem som ønsker å delta i Frikanalen. Nyborg viser til at flere av de kristne organisasjonene som i flere år har hatt sendetid på NRK2, også har et web-TV-tilbud. Den kristne bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen har nylig lagt ut videoer på YouTube.
Ola Tellesbø har arbeidet med web-TV-ideer lenge, men tror arbeidet med Frikanalen av kapasitetsgrunner må fokuseres på å få opp en TV-kanal først. Men teknisk sett vil det være veldig gode muligheter for å bygge en web-TV-portal parallelt, fremholder han.
Etiketter: Fjernsyn
