29.9.09

 

Dramaturgi i distribuert læring (DDL)

Det begynner å bli lenge siden dette, men Dramaturgi i distribuert læring (ITUs prosjektomtale) var altså prosjektet som i sin tid utviklet eLogg. Nå holder vi på å rydde på gamle servere, og med det forsvinner den opprinnelige prosjektbloggen.

Jeg har imidlertid kopiert ut alt innholdet og samlet det på denne måten:

Etiketter: eLogg, FoU

30.3.09

 

Sluttrapport fra forskningsprosjektet om Memoz

Krysspostet med prosjektbloggen - lenke til selve PDF-dokumentet ligger nederst i denne posten.

Fra oppsummeringen:

En hovedmålsetning har vært å finne ut om eleven faktisk klarer å utnytte sin hverdagskompetanse knyttet til nettbruk i skolesituasjoner. På alle skolene har vi sett eksempler på hvordan de mest digitalt kompetante elevene evnet å trekke veksler på erfaringer med andre systemer når de jobber med Memoz. For eksempel kunnskaper om HTML, som de har lært som en del av å mestre blant annet Piczo. Dette gjelder selvsagt i ulik grad, men mange av disse elevene viste stor kreativitet når de stod overfor problemer med teknologien. De elevene som behersker slike teknikker synes å oppleve at de sitter på kompetanse som blir relevant i forhold til oppgaveløsning i skolesituasjonen.

Det er imidlertid vanskelig å konkludere i retning av at det er en sammenheng mellom "bedre produkter" og læringsutbytte. I flere av delprosjektene har vi sett at det er læringskulturen i klassen som ofte avgjør hvordan de digitale ressursene som tas i bruk, og i hvilken grad de bidrar til gode læringsprosesser hos elevene. Der hvor læreren/lærerne klarer å møte elevenes interesser og engasjement på en konstruktiv måte, er grunnlaget lagt for at teknologien kan bli en verdifull støtte for elevenes kunnskapsbygging.

Memoz synes å ha et potensiale som et supplement til eksisterende verktøy som presentasjonsverktøy, LMS etc, men lærerne tok i varierende grad dette i bruk. I enkelte asv delstudiene tok ikke lærerne aktivt del i bruken av verktøyet. Opplæring ble gjort av forskerteamet, mens oppfølging i all hovedsak ble overlatt til en lærer som hadde elevene i andre fag. I dette tilfellet så vi klart at det gikk mye tid med til arbeid med lav produktivitet. Så lenge elevene raskt svar på såvel tekniske som faglige spørsmål var progresjonen god. Dette skjedde typisk under intensive samlinger med representanter fra forskerteamet til stede. I det elevene så ble overlatt til å arbeide videre på egen hånd fallt imidlertid progresjonen dramatisk. Dette skyldes i hovedsak forhold som ikke er knytett til Memoz, men viser likevel at det ikke er nok å introdusere et spennende verktøy dersom man unnlater å følge opp den faglige biten av undervisningenDet må sies at dette i hovedsak gjaldy en klasse som i utgangspunktet slet med motivasjonen, der flere av elevene viste liten vilje til selvstendig arbeid. Her har det imidlertid vært store forskjeller mellom de forskjellige gruppene. Det synes som om motiverte lærere i større grad evner å sette fokus på verktøyet som et utgangspunkt for å skape produkter som kan gi nye vinklinger på de faglige problemstillingene. I evalueringen fremholdt disse lærerne nettopp mulighetene som oppstår ved bruk av Memoz, og som gir en mulighet til å tenke kreativt i forhold til egne undervisningsopplegg . I motsatt ende av skalaen ser en eksempler på lærere som i mindre grad tenker fleksibelt rundt sine undervisningsopplegg, og hvor introduksjonen av et verktøy som Memoz ender opp med å være direkte kontraproduktivt.

Vi har videre sett eksempler på at elevenes læringsutbytte kan være godt, men at de memoz?ene de faktisk produserte ikke utnyttet det potensialet som verktøyet tilbyr. Dette kan oppsummeres som at elevene brukte flaten i Memoz mer til utsmykning enn til utforsking. Samtidig kunne vi også observere en rekke aktiviteter, knyttet til prosesser med å velge innhold og form på det som skulle presenteres, som ikke lar seg spore i de endelige produktet. Dette er i og for seg ikke noe som oppstår med nye verktøy, men fordi elevene i stor grad baserer presentasjonene på innholdskomponenter hentet fra nettet

Skolen kan få mye gratis dersom den klarer å trekke veksler på elevenes hverdagserfaringer. Programtyper elevene kjenner til fra før, minsker behovet for brukeropplæring. Langt viktigere er det likevel at programmene lar mange elever få en umiddelbar følelse av mestring. Når ungdom selv tar ansvar som medieprodusenter, gjerne også uten at prosessen er initiert av voksne, endres både språk og visuelle virkemidler. Barn og unge må selv få gjøre seg kjent i hypertekstlandskapet, ikke bare gjenom å se på fremstillinger lagd av andre, men gjennom selv å lage sine representasjoner av kunnskapen.

Økende bruk av nettbaserte kilder gjør det nødvendig å forholde seg til nye spørsmål om kunnskapens kilder. Elevens arbeid i Memoz har vært nært knyttet til nettbaserte innholdsressurser, noe som gir læreren både en begrunnelse for og et verktøy til å motivere elevene til refleksjon over kildetyper, kildekritikk og kildereferanser. Det er imidlertid vesentlig at man tar tak i disse problemstillingene, og evner å sette elevenes aktiviteter inne i en sammenheng som tjener undervisningsens formål. At elevene kan trekke veksler på erfaringer fra sin private mediebruk betyr ikke at dette kan implemnteres i undervisningen uten en kritisk oppfølging fra lærere, som gir anvendelsen av elevenes kompetanse en retning, slik at arbeidsprosessene og de medieproduktene som produseres får en faglig verdi.

Sluttrapport Memoz

Etiketter: Forskning, FoU, Memoz

4.12.08

 

Memoz er konge!

Selve forskningsprosjektet knyttet til Memoz nærmer seg slutten, og det har etter hvert blitt en god del artikler og konferansebidrag. Parallelt har Mediesenteret jobbet videre med å utvikle funksjoner i Memoz. Dan har gjort en kjempejobb og implementert hele ønskelista.

Nå er jeg selvsagt partisk så det holder, men våger påstanden: dette er blant de absolutt beste verktøyene for produksjon av sammensatte elevtekster. Jeg vet faktisk ikke om noe verktøy som kommer i nærheten en gang. Tekstene blir selvsagt ikke strukturert som i en tekstbehandler, her er det snakk om tekster med adskillig større, og sammensatt, potensiale.

En av artiklene vi arbeider med videre viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer. Memoz er et slikt verktøy...

Dette er et verktøy som Mediesenteret håper kan komme folket til gode gjennom NDLA, som delvis har finansiert utviklingen av verktøyet. Etter å ha prøvd ut tidligere versjoner av Memoz i en rekke klasser på ulike nivå er jeg ikke i tvil om at dette er et verktøy som både lærere og elever vil kunne ha stor nytte av.

Etiketter: FoU, Fremtidens læringsomgivelser, Memoz, NDLA

10.4.08

 

"Kuratoren" i arbeid

Det å henge bilder på veggen er ikke lenger helt det samme :

Etiketter: FoU, SecondLife

13.11.07

 

Memoz har blitt et forskningsprosjekt

Prosjektet er knyttet til ITUs forskningsprogram Fremtidens læringsomgivelser. Det er opprettet en egen prosjektblogg, men etterhvert vil også erfaringer publiseres ved hjelp av Memoz.

For min egen del innebærer dette en liten cross-over mot et annet prosjekt, der jeg ser på ungdoms bruk av visuelle publiseringsløsninger i et selvfremstillings-perspektiv. Mange av ideene som er implementert i Memoz har utgangspunkt i dette prosjektet.

Forskningsprosjektet knyttet til Memoz har som utgangspunkt at en må finne arbeidsmåter i skolen som kan fange opp de betydelige endringene som skjer på medieområdet. Per i dag henger skolen etter når det gjelder IKT-utviklingen, noe som kommer godt til syne i ITUs kartlegging av digital kompetanse, ITU Monitor 2007. Dette er ikke bare et spørsmål om tilgang til IKT-utstyr, men i like stor grad et spørsmål om kompetanse og hvilke verktøy som tas i bruk i undervisningen.

Alle som i dag begynner i videregående skole er oppvokst med World Wide Web. For dagens elever er weben en minst like betydningsfull kommunikajonskanal som aviser og kringkasting. Dette medfører at elevene kommer til skolen med et ganske avansert "digital smak" og en av skolens utfordringer er å omsette denne mediekompetansen på måter som tjener undervisnigen.

Mediesenteret Høgskolen Bergen, sammen med partnere ved Universitetet i Bergen og universitetet i Oslo, se på bruken av et egenutviklet publiserings-verktøy, kalt Memoz (Andre poster om Memoz). Dette verktøyet er basert på en publiseringsform som er svært utbredt blant unge: Det vi kan kalle "romlig publisering", der en nettsider enkelt kan utformes med stor kreativ frihet.

Verktøyet Memoz er laget for å kunne knytte informasjon, mediert på forskjellige måter, sammen visuelt. Eleven kan enkelt koble tekst og audiovisuelle uttrykk, og de kan samarbeide om å utarbeide slike sammensatte uttrykk.

Memoz muliggjør fri plassering av ulike elementer på en ubegrenset skjermflate, både når det gjelder posisjon på flaten og i forhold til plassering i lag. Mange av de begrensningene som man opplever i publiseringssystemer beregnet for et sluttprodukt på papir kan dermed unngås. Alle elementene som legges inn i en memoz er skalerbare og flyttbare, slik at man enkelt kan ekseperimentere med ulike utforminger av sidene. De enkelte elementene kan også adresseres individuelt, noe som åpner for helt nye måter å bruke hypertekst, for eksempel i en presentasjon

Verktøyet lar elevene samarbeide om publisering på en felles flate der den enkelte elevs bidrag lett kan gjenfinnes. Systemet gjør det mulig å kombinere egenskaper som en kjenner fra weblogger (kommentarfunksjoner), wikier (samarbeid om felles produkt), samt geografiske informasjonssystemer (kobling til sted). Elevene kan jobbe sammen på felles prosjekter og informasjonen blir lagret slik at dette samarbeidet kan inkludere elever andre steder i landet, eller i utlandet for den saks skyld.

I prosjektet skal vi undersøke hvordan Memoz kan benyttes ved produksjon av sammensatte tekster i ulike undervisningssituasjoner. Vi vil arbeide spesielt med å komme fram til gode arbeidsmetoder, både når det gjelder elevenes arbeidsformer og lærerens tilrettelegging, oppfølging, og vurdering.

Arbeid i Memoz er nært knyttet til innholdsressurser som finnes på nettet. Dette gir læreren et konkret utgangspunkt og et verktøy for å lære elevene hvordan de kan jobbe med forskjellige kilder, hvordan de utøver kildekritikk, samt hvordan de bør referere til kildene i form av hyperlenker. Det å sette innhold inn i nye sammenhenger er en vesentlig kvalitet ved en sammensatt skjermtekst, og Memoz tilbyr her muligheter til å operasjonalisere en viktige bestanddel av "digital kompetanse".

Prosjektet starter i november 2007 og vil være avsluttet i løpet av 2008.

Etiketter: Forskning, FoU, Fremtidens læringsomgivelser, Memoz

 

Web 2.0 i undervisningen

Ting har endret seg litt underveis: Jeg har vært med i NVUs faggruppe for dialogverktøy, denne gruppen har nå fått et nytt mandat, og jeg har endt opp som leder av gruppen. Kort oppsummert skal gruppen se på bruk av Web 2.0 i høyere utdanning, først og fremst med tanke på å finne ut hvilket potensiale dette har.

Jeg finner det naturlig å ta i bruk den teknologien vi skal mene noe om, og dette resulterer blant annet i en egen prosjektblogg: Undervisning 2.0. perspektivet vil nok komme til å bli litt videre enn bare "undervisning", og trolig inkludere bruk av Web 2.0 i andre deler av utdanningen, f eks ved rekruttering (noe jeg allerede har snakket litt om).

Gruppen skal presentere tanker og konkrete funn på NVU-konferansen i Trondheim i mars 2008. Stort felt, og relativt kort tid med andre ord...

Etiketter: FoU, Utdanning, Web 2.0

28.1.07

 

Støtte til utvikling av studium i digital foto

Ingen fare for å bli arbeidsledig med det første :) I tillegg til forskningsprosjektet om selvfremstilling ved hjelp av visuelle prubliseringsløsninger har også en søknad til Norgesuniveristetet kommet gjennom sila. Det betyr at mediesenteret skal lage et nytt nettstudium i digital fotografering:

Det digitale bildet gir store muligheter, både når det gjelder virkemidler og kommunikasjon. Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen utvikler nå et nytt nettstudium i Digital fotografering.

- Studiet retter seg mot personer med behov for etter- og videreutdanning knyttet til kommunikasjon med fotografiske bilder. Vi ønsker å gjøre studentene i stand til å benytte det digitale fotografiet som virkemiddel på en mer bevisst måte, enten det dreier seg om å dokumentere en hendelse eller prosess, eller mer kunstnerisk orienterte prosjekt, sier Jon Hoem, som skal være prosjektleder for utviklingsarbeidet.

- Vi tar sikte på en forholdsvis bred bred målgruppe, men særlig på de som har bruk for kunnskap om digital fototeknikk i yrkessammenheng. En sentral del av studiet blir derfor å gi studentene en grundig innføring i det digitale fotografiets egenskaper, og hvordan fotografier kommuniserer med ulike målgrupper gjennom forskjellige medier, sier Hoem.

Mediesenteret ønsker å trekke på egne erfaringer fra ulike prosjekter gjennom de siste årene. Blant annet vil det bli en nær kobling mellom teori og praksis, der studentene får anledning til å trekke inn egne praktiske erfaringer og knytte disse til teorien. I studiet vil man også benytte weblogger (eLogg) for publisering og kommunikasjon, og loggene blir en sentral del av undervisningsopplegget.

Her blir det med andre ord snakk om aktiv fotoblogging som en integrert del av studiet, i tillegg til at weblogger vil bli benyttet til presentasjon av, og diskusjon omkring fagstoffet. Jeg begynner med utviklingsarbeidet i februar med sikte på at det avvikles en pilot i løpet av høsten. håpet er å lage et opplegg der teori og praksis knyttes direkte til hverandre. jeg vil forsøke å legge vekt på hvordan digitaliseringen gjør det mulig å skape uttrykk som tiligere ikke lot seg realisere, men samtidig trekke fram konkrete eksempler på teknikker fra film og fotohistorien som nå lar seg realisere langt enklere.

Jeg tror dette blir et givende utviklingsarbeid, og at det hele ender opp som et spennende studium, både i innhold og form.

Her er litt fra selve søknaden:

Studentene forutsettes å jobbe med digital fotografering gjennom hele studiet. Hver enkelt student skal oppdatere en fotologg ("dagbok") på nettet. Denne loggen vil danne rammen om og dokumentere det arbeidet studenten gjennomgår. En rekke obligatoriske oppgaver skal besvares med bilder og refleksjon knyttet til fagstoffet. Noen av oppgavene vil forutsette at studentene jobber i grupper. I tillegg vil studiet avsluttes med et noe større fotoprosjekt innen et selvvalgt emne. Prosjektet skal omfatte en prosjektbeskrivelse, et visuelt arbeid og en refleksjonstekst som knytter studentens arbeid og erfaringer til pensum.

Sentrale element i undervisningsopplegget vil være :

• Obligatorisk prosjektarbeid
  Studentene skal jobbe med en konkret produksjon gjennom hele studiet. Dette vil omfatte «mulighetsanalyse», «planlegging», «produksjon», «drift» og «evaluering».
• Prosjektrapporter / arbeidsbok
  Prosjektarbeidet skal gjenspeiles i en «digital arbeidsbok» hvor studenten knytter problemstiller han møter i prosjektarbeidet til pensum. Arbeidsboken vil også inneholde studentens målsetninger, samt evaluering av prosess og måloppnåelse
• Øvingsoppgaver
  Pensum vil bli supplert av en rekke øvingsoppgaver som studenten presenterer i en egen "fotologg"
• Veiledning av medstudenter
  Innen digital fotografering er de teknologiske hindrene er relativt få. Det er lett å produsere noe, men samtidig er faren stor for at den enkelte lar seg blinde av mulighetene som teknologien gir. Evnen til å formulere konstruktiv tilbakemelding til andre er derfor en svært viktig egenskap som studiet vil videreutvikle hos den enkelte.
• Nettbasert bildekritikk
  Vi ønsker å gjennomføre en rekke presentasjoner der veilederne møter studentene i en egen diskusjonslogg. Her presenteres aktuelle bilder i tilknytning til pensum med påfølgende diskusjon av kvaliteter og problemstillinger knyttet til disse.

Etiketter: Fotografering, FoU

 

Selvfremstilling med visuelle publiseringsløsninger

Jeg har fått støtte fra Rådet for anvendt medieforskning til et prosjekt som skal se på ungdoms bruk av visuelle nettsider innenfor det som kan karakteriseres som personlig publisering. Det dreier seg om åpent tilgjengelige løsninger for å produsere sammensatte audiovisuelle og tekstlige uttrykk.

Jeg har tidligere eksperimentert litt med denne formen for publisering, da i en faglig sammenheng, men jeg må selvsagt orientere meg ytterligere på dette feltet. Det er særlig løsninger som MySpace.com og særlig Piczo.com som har vekket min interesse. Disse løsningene gir brukerne svært stor frihet til å bestemme det visuelle uttrykket, samtidig som det hele skjer innenfor systemer med noen begrensinger. Hvordan disse løsningene benyttes av ungdom, særlig med tanke på selvfremstilling, blir kjernen i prosjektet. Selvfremstilling har jeg skrevet en artikkel om tidligere, den gangen med utgangspunkt i bruken av eLogg.

Jeg har også noen konkrete ideer om hvordan noen av de prinsippene som Piczo benytter kan anvendes i et annet rammeverk med potensiale i læringssammenheng. Forhåpentligvis vil det la seg gjøre å få satt av noen milder til prototypeutvikling.

Søknadsteksten.

Etiketter: FoU

26.1.07

 

Personlig publisering og læring

Fredag for en ukes tid siden holdt jeg et foredrag ved konferansen "Digital læring - Kvardag og vyar" i Stavanger. Oppgaven var å si noe om bruk av weblogger i undervisningen generelt og eLogg spesielt.

Jeg hadde dessverre ikke så mye tid denne dagen og måtte stikke ganske kort etter foredraget. Det jeg fikk av tilbakemeldinger tydet imidlertid på at budskapet om at enkle systemer må til for å skape trygge lærere, som dermed våger å tenke nytt: Nytenkning, både faglig og pedagogisk, kan ikke påtvinges folk i form av komplekse tekniske løsninger.

Det viser seg gjentatte ganger at folk er interessert i muligheten for å bruke eLogg i sin undervisning, og dessverre må vi fremdeles gi det samme kjipe svaret: eLogg er en fullt fungerende prototype, men ikke et ferdig produkt. Så er det bare å håpe at vi klarer å komme videre og implementere eLogg-funksjonalitet på Lifetype-plattformen. Da ville vi ha et robust system rent teknisk, enkel funksjonalitet, og det hele ville være basert på åpen kildekode og åpne lisenser.

Vi får se hvor det bærer. Inntil videre kan innlegget leses her...

Etiketter: Foredrag, FoU

25.1.07

 

Innlegg om e-læring - DH07

Jeg har netopp holdt et innlegg under konferansen Digital Hverdag, en seanse som endte opp litt anderledes enn planlagt. Nå var det ganske mye som var utenfor vår direkte kontroll, men det ble litt mer performance enn hva vi hadde planlagt. Meningen var å holde innlegget parallelt med at tre ungdommer (takk til Hedda, Giske og Aksel, samt Ingrid) demonstrerte sin bruk av teknologien, men sistnevnte - altså teknologien - slo seg ganske så vrang, noe som satte sitt preg på forestillingen.

Uansett, til tross for at det endte opp litt kaotisk var det hele ganske godt foreberedt. Selve forestillingen blir det vanskelig å gjengi, men det faglige innholdet var som følger:

Et landskap i endring

Wikipedia er et eksempel på at forutsetningene for hvordan vi bruker informasjon har endret seg dramatisk med Internett, noe som nødvendigvis får konsekvenser for hvordan tenker omkring bruken av informasjon i undervisning og læring.

Det er kan være vanskelig å si noe om hva som er god og mindre god læring, enten denne foregår på nett eller ikke. Det vi imidlertid kan slå fast er at læring er knyttet til mange av aktiviteter som vi utfører svært ofte, uten at vi nødvendigvis er bevisste at vi er inne i en læringsprosess. Det er også verd å merke seg at læring relativt sjeldent skjer i tilknytning til det vi kaller undervisning.

Wikipedia illustrerer noe av denne to-sidigheten knyttet til formalisert læring:

1. På den ene siden skal den lærende gjennom undervisning formidle kvalitetssikret informasjon, slik at de lærende kan bygge opp en kunnskap som vi anser som nyttig.

2. På den andre siden skjer det en massiv læring, spesielt på nettet, utenfor de kontrollerende rammene som undervisningen setter

Problemet er at kontrollen som må prege undervisning kan føre til en konserverende holdning der man legger for stor vekt på det bestående, samt det som man allerede vet fungerer. Undervisning er dermed en forutsetning for innovasjon, men de fleste av de aktivitetene som kjennetegner undervisning oppmuntrer i seg selv ikke til nytenkning.

"We All Have a Lot to Learn": Jeg liker å bruke situasjonen i Singapore som eksempel. Landet scorer høyest på tester av kunnskapsnivået blant elever i skolen, men likevel påpeker landets undervisningsminister at man har et problem. Problemet er at når man ser på de samme menneskene noen år etter at de har gått ut av skoleverket finner man få tegn til virkelige enere. Den kunnskapen som elevene er flinke til å tilegne seg omsettes ikke til ny forskning, nye produkter eller nye måter å gjøre ting på.

Litt tabloid kan vi si at Singapore er flinke på undervisning (formidle det bestående). men mindre flinke på læring (forstått som evnen til å tenke nytt). I et land som Norge, med et relativt høyt kostnadsnivå, er evnen til nytenking kanskje vel så viktig som kunnskap om det bestående. Nettopp derfor er det så viktig å ha en åpen og innovativ tilnærming til læring. Dette er i utgangspunktet problemløsende aktiviteter, knyttet til nysgjerrighet og skapertrang, noe undervisningen må støtte opp under.

Alle institusjonaliserte lærings-aktiviteter skjer i dette spenningsfeltet mellom undervisning og læring, og dette kommer særlig til uttrykk gjennom ulike digitale kommunikasjonsløsninger fordi skillet mellom tilgang til informasjon er så nært knyttet til aktiviteter der denne informasjonen gjenbrukes og settes inn i nye sammenhenger (omsettes til individuell kunnskap).

Bakteppe

Den kommunikative tradisjonen som undervisningen bærer ennå med seg tradisjoner fra en tid da skoler og universiteter var en eksklusiv formidlingskanal.

Utdanningssystemet har mistet sitt informasjonsforsprang: Tilgangen til informasjon er i prinsippet lik på alle områder i samfunnet. Få er uenige i at dette krever endringer i hvordan vi underviser, men angrepsmåtene er forskjellige - ikke minst når det kommer til valg av verktøy. 

Motivasjon er en forutsetning for at læring skal bli effektiv. Det hjelper lite å drille de lærende til å gjengi kjent kunnskap, utfordringen er få dem til å tenke nytt samtidig som de er i stand til å trekke veksler på den kunnskapen som allerede finnes.

Den generasjonen som i dag er kjernemålgruppen til utdanningsystemet er født etter 1980. Det er også blant disse vi finner mange bedriftenes nye arbeidstagere, mennesker som skal læres opp i forhold til hvordan arbeidsoppgavene løses i den enkelte bedrift. Ifølge trendforskerne er de under tredve mindre opptatt av jobben som identitesskaper, dette i kombinasjon med at utbudet av jobber er større enn noen gang.

En jobb som gir status og penger er ikke nødvendigvis nok for mennesker som i større grad legger vekt på mulighetene til å leve et kreativt liv hvor sosiale fellesskap prioriteres høyt.

Det er ikke nødvendigvis gitt at prioriteringer knyttet til sosiale fellesskap i seg selv har innvirkning på forventningene til et e-læringsopplegg, men når vi ser på egenskapene som kjennetegner de mest brukte nettstedene på nett tegnes et langt tydeligere bilde av betydningen av brukermedvirkning og utvikling av sosial identitet.

Samarbeidslæring

e-læring gjør det mulig å gjennomføre studier med mange individuelle frihetsgrader. Ulempene er gjerne knyttet til begrenset sosial tilknytning til et samlende læringsmiljø. Samarbeidslæring krever imidlertid deltakelse i et sosialt miljø, noe som ofte må gå på bekostning av den individuelle fleksibiliteten. Samarbeidslæring står for tiden sterkt innen sosiokulturell og konstruktivistisk pedagogisk teori, en retning som er populær ved mange tradisjonelle undervisningsinstitusjoner.

Problemet med tradisjonell samarbeidslæring er at den ikke skalerer særlig godt. Store kull må splittes opp i mange små grupper for at tradisjonelle samarbeidsformer skal fungere, og det krever fort mye administrasjon og tilgang til egnede lokaler dersom dette skal la seg gjennomføre i stor skala. Skalerbarhet er tradisjonelt et argument for e-læring, hvilket betyr at man står ovenfor noen tilsynelatende motsetninger.

Det er på dette området e-læingsfeltet kan trekke veksler på erfaringer fra personlige publiseringsmedier, som for eksempel weblogger, der individuelle og sosiale funksjoner kombineres på en effektiv måte. Felles for disse publiseringsløsningene r at de gir den enkelte stor grad av frihet, samt varierte muligheter for interaksjon med andre lærende.

Bak "Web 2.0"

Wikis, blogger, podcasts, brukergeneret innhold, åpen arkitektur mm. Inngangsportene til "buzz-wordet" Web 2.0 er mange. Det som imidlertid er felles for alle disse tilnærmingsmåtene er at de handler om å sette den enkelte bruker i fokus på en helt annen måte enn hva man har vært vant til å tenke tidligere. Dette gjelder spesielt innenfor undervisning hvor man i hundrevis av år har hatt tradisjon for å "dytte" innhold på de lærende i en ganske fastlagt form.

En av de store endringene som datamaskiner og Internett har ført meg seg er at hver enkelt av oss har fått helt nye muligheter til å produsere informasjon. Vi er ikke lenger prisgitt hva andre velger å fortelle om et tema, men kan på ulike måter bli aktive bidragsytere.

En rekke kommersielle aktører har skjønt dette, at brukeraktivitet, sosiale funksjoner, og brukergenerert innhold har egenskaper som folk finner stadig mer interessante. I første omgang når dette underholdningsmediene, noe som understrekes av at både avissalget og fjernsynsbruken går dramatisk ned. Dette handler om tidsbruk og informasjonstilgang, en utvikling som også vil påvirke utdanningssektoren, selv om denne lever en ganske beskyttet tilværelse.

De største nettsuksessene de siste årene er MySpace, Flickr og YouTube er alle basert på brukernes mulighet til å komme med egne bidrag og bli synlig innefor et sosialt fellesskap. Når disse forutsetningene er til stede utløser det store mengder arbeidstid som benyttes til ulike former for innholdsproduksjon uten at brukerne får noen økonomisk godtgjørelse for dette. Dette er mulig nettopp fordi brukerne selv bygger opp innholdet innenfor et rammeverk hvor de føler at de får noe tilbake i form av nye bekjentskaper og tilbakemeldinger fra andre brukere med tilsvarende interesser som dem selv. Resultatet er disse tjenestene har fått en enorm popularitet.

I tillegg til å vær en vesentlig motivasjonsfaktor har de kollektive systemene noen betydelige fordeler i kraft av at de greier å trekke veksler på det man kan kalle "kollektiv intelligens". Dette kan kort forklares som det faktum at summen av enkeltbrukere alltid vil vite mer om et tema enn ett enkelt individ. Det er dette som gjør at den ensomme læremiddel-forfatter ikke har fremtiden for seg. Han kommer til kort, både når det gjelder økonomi, relevans, og kvalitet.

Dersom vi overfører den tenkningen som ligger bak systemene som åpner for brukermedvirkning og anvender dette på e-læring vil det nødvendigvis innebære at vi må legge til rette for at det de lærende selv produserer interessant innhold og at de motiveres til å dele det de produserer med andre. For at dette skal bli mulig trenger vi systemer med stor grad av åpenhet.

Tilgang til informasjon versus kunnskap

Wikipedia er et eksempel på hvordan informasjon blir lettere tilgjengelig, men det er ikke er noen fast sammenheng mellom tilgang til informasjon og kunnskap. Mange er skeptiske til den måten å produsere informasjon på som Wikipedia representerer, nettopp fordi en femtenåring kan sitte å redigere innholdet. I praksis viser det seg imidlertid at det innholdet som produseres på denne måten har forbausende høy kvalitet. Unntak finnes selvsagt, men problemet blir å kunne skille mellom informasjon av god og dårlig kvalitet. Når det er sagt: Ukorrekt informasjon finner vi overalt i samfunnet, det og lære seg å nærme seg alle informasjonskilder med et kritisk blikk er i seg selv en vesentlig kompetanse.

Dessuten viser det seg i praksis at Wikipedia slett ikke er så ille. Tidskriftet Nature foretok for et års tid siden en sammenligning av Encyclopaedia Britannica og Wikipedia. Nature sammenlignet 50 artikler om samme tema fra hver av leksikaene og sendte disse til et utvalg eksperter for peer-reviewing. Hovedkonklusjonen var at ingen av oppslagsverkene er perfekte, men at det er omtrent like mange unøyaktigheter begge steder. Totalt fant de 162 mangler og feil i Wikipedia, mot 129 i Britannica. Ekspertene var ellers enige om at artiklene i Britannica var bedre strukturert og mer lettlest.

Forstyrrende teknologier

Ifølge den amerikanske økonomen Clayton Christensen har det han kaller "disruptive technology" tre kjennetegn:

1. De nye løsningene appellerer først og fremst til kunder som de etablerte selskapene i et gitt marked anser som mindre interessante. Vanligvis på grunn av disse kundenes manglende batalings evne og/eller vilje.

2. De nye løsningene er tilsynelatende av dårligere kvalitet enn det som tilbys gjennom de teknologiene som allerede er toneangivende i markedet.

3. Etablerte aktører som satser på å tilby produkter basert på den forstyrrende teknologien, ville oppleve at deres fortjeneste blir kreftig redusert. De kan til og med risikere å drive med tap.

Christensen har først og fremst undersøkt hvordan forstyrrende teknologier har vunnet frem når det gjelder tekniske produkter (eksempler er utviklingen PCer, harddisker, IP-telefoni, SMS mm)

Dette forteller oss at mange av de tekniske kommunikasjons-løsningene som vi i dag finner relativt lite anvendbare i læringssammengheng faktisk kan komme til å bli dominerende i en ikke alt for fjern fremtid.

Hvilke "forstyrrende teknologier" finnes inne e-læring
Noen eksempler er mobilt Internett, augmented reality, bruk av dataspill. Historien om Internett gjentar seg: Et medium som i gitte sammenhenger ble ansett som perifert og av liten økonomisk interesse viser seg å ha egenskaper som utkonkurrerer løsninger som er bedre på noen områder.

Prinsippet om forstyrrende teknologier har også mer direkte relevans for undervisning. Innen mange bransjer ser vi dette i form av leverandører og bedrifter som gir skreddersydde tilbud på sine spesialområder: Altså korte, intensive kurs, knyttet til arbeidssituasjonen og koblet til en sertifiseringsordning.

Utviklingstendens - Gratis tilgang til innhold

Wikipedia er en del av en langt større tendens hvor egenskapene til Internett trekker i retning av at informasjon blir gratis tilgjengelig. Open Courseware Consortium, med amerikanske MIT i spissen er et eksempel. MIT har som uttalt strategi at ALT deres undervisningsmatereill skal være fritt tilgjengelig på nett i løpet av noen år.

Hvorfor gjør en av verdens mest anerkjente undervisnings-institusjoner dette?

Trolig handler det om en erkjennelse av at tilgang til informasjon har mistet all sin verdi som konkurransefortrinn innen undervisningssektoren. Undervisnings handler i dag om noe annet, og som en del av bestrebelsene på å trekke til seg de beste studentene på et internasjonalt marked velger MIT å gjøre den delen av undervisningen hvor de ikke kan vise til særlige fortrinn åpent tilgjengelig.

I praksis har imidlertid Open Courseware slitt med å få til deling av store mengder læringsressurser. Enkelte institusjoner, som MIT, går i front, men etterveksten - og dermed bredden - mangler foreløpig. Dette skyldes ikke minst opphavsrettslige problemstillinger.

Et annet initiativ, kalt Connexions, har nærmet seg problemstillingene knyttet til åpent innhold fra en annen vinkel. De baserer seg på en modell som har en del til felles med den vi kjenner fra Amazon.com. Det betyr blant annet at brukerne kan gi sine vurderinger av lærestoffet de benytter, samtidig som Connexions aktivt tar kontakt med et stort antall potensielle leverandører av lærestoff.

Innholdet lisensieres etter modellen til Creative Commons, som har mye tankegods til felles med fri programvare-bevegelsen. De lykkes, også fordi det er prestisje knyttet til å få sitt lærestoff gradert som topp hos Connexions. Prosjektet tilbyr også forfatterverktøy, og har ambisjoner om å bli en publiseringskanal der veien fra forskningsresultater til publikasjon er mindre tidkrevende enn hva tradisjonell tidsskriftspublisering innebærer. Connexions har nå mer enn en million brukere fra 157 land.

Utviklingstendens - stykkbetaling for innhold

Fagstoff er gjerne av en karakter som tilsier at det tjener på hyppig oppdatering for dermed å sikre størst mulig relevans til enhver tid. Oppdatering av digitale nett-ressurser fremstår dermed som en attraktiv løsning og det er naturlig at forlag og andre kommersielle aktører har forventninger og planer knyttet til et marked for digitale publikasjoner.

Alle de tekniske rammebetingelsene som må til for å gjøre digitalt innhold til gjenstand for (stykk)betaling over nettet er for lengst på plass.

Problemet er at parallelt med utviklingen av tekniske løsninger har de kulturelle bruksmåtene langt på vei utviklet seg i en annen retning. Brukerne venner seg i stadig større grad til at tilgangen til ulike innholdstjenester er gratis.

I tillegg kommer det forholdet som vi allerede har vært inne på, knyttet til at eksklusiv tilgang til innhold i liten grad synes å være regnet som et fortrinn.

Nye læringsarenaer

Gitt premisset om at innhold i seg selv ikke lenger er et betydelig konkurransefortrinn blir det interessant å utforske de mulighetene som nettet gir for nye presentasjonsformer i kombinasjon med sosiale funksjoner. Et interessant eksempel i så måte er Second Life, en tredimensjonal verden der brukerne kan møtes og utveksler ulike former for informasjon og interagere sosialt på måter som gjør det mulig å trekke veksler på de erfaringer og omgangsformer som vi benytter i vår fysiske omgivelser.

Second Life ble etablert i 2003, og "innbyggertallet" er i dag godt over millionen, mennesker fra alle verdenshjørner. IBM er blant de aktørene som vil benytte store ressurser på denne typen virtuelle verdener, nyhetsbyrået Reuters har en egen nyhetstjeneste for Second Life, og kringkastingsselskap som BBC benytter denne kommunikasjonsformen for å utvide, og supplere sitt eksisterende tilbud. Dette åpner også for rent kommersielle anvendelser som for eksempel når Adidas tilbyr virtuelle versjoner av klær fra sine kolleksjoner. På musikkfronten har Suzanne Vega allerede holdt verdens første virtuelle konsert.

Som det første europeiske universitetet åpnet Syddansk Universitet en egen avdeling i Second Life for noen uker siden. Univeristetet er i utgangspunktet representert i flere byer og Second Life betegnes som en virtuell campus i tillegg til de eksisterende.

Linden Lab, som utvikler Second Life, frigir nå deler av programvaren som open source for at andre utviklere skal få mulighet til å endre, forbedre og tilføye nye funksjoner.

Etiketter: Foredrag, FoU

19.1.07

 

Artikkel i Vox Publica, om opphavsrettens irrganger

Innlegget jeg holdt på Digital og Sosial 2.0, under tittelen "Blir vi alle forbrytere?" er skrevet litt om, problemstillingen er forhåpentligvis ytterligere spisset, og det hele er publisert som "Må vi alle bli digitale forbrytere?" på Vox Publica.

Det ble lite debatt i etterkant av innlegget på konferansen. Det kan skyldes mange ting: Jeg uttrykker meg ikke presist nok? Folk bryr seg ikke? Påstandene tas ikke helt på alvor?, eller de oppfattes som lite relevante. Jeg håper at ikke de tre siste muligheten er tilfelle, først og fremst fordi jeg er sikker på at de problemstillingene som forsøkes belyst er høyst reelle. Dvs. at Åndsverkloven, dersom den følges i ett og alt, vil være til hinder for en offentlig debatt dersom denne involverer audiovisuelle ytringer.

Forhåpentligvis har Vox Publica et noe større nedslagsfelt, slik at problemstillingene blir diskutert videre.

Oppdatering 23.10.07:
Om ikke debatten har tatt av på Vox Publica så er diskusjonen desto mer intens i tilknytning til artikkelen om sitatrett i det norske Wikipedia. Her spenner karakteristikkene fra de som finner min artikkel opplysende og interessant til de som ser på det jeg har skrevet som det reneste sludder. Absolutt leseverdig.

det bør kanskje sies at mot-argumentene, knyttet til at artikkelen ikke kommer med noen svar, bommer litt. Det er nettopp artikkelens poeng at det er svært vanskelig å få klare svar, og at publisister som ønsker å sitere fra audio-visuelt materiale i praksis er overlatt til seg selv. Det har ikke noe med at "data er vanskelig" å gjøre, snarere det motsatte. Som det påpekes er det aller meste teknisk mulig, det er de juridiske avveiningene som er problematiske.

Etiketter: FoU, Opphavsrett

28.11.06

 

Videoblogging med eLogg

Rundt 140 grunnskoleelever i alderen 10-12 har i en to-ukers periode benyttet eLogg til video-blogging. Jo Wake ved Intermedia (UiB) har stått for dette gjennom prosjektet Blogs in school: Video weblogs in productive learning practices. Mediestudentene ved HiB har vært de som har rettledet elever og lærere i felten. De bruker også eLogg i forbindelse med sin egen undervisning.

Resultatet er egenproduserte videoer i kombinasjon med tekst og stillbilder med tema knyttet til historie og naturfag.

Mer om prosjektet.

Etiketter: FoU