Bloggen er flyttet til blogg.infodesign.no - følg med meg dit"
Høines påpeker at forlagsmodellen slik vi kjenner i dag springer ut fra Gutenberg, og den handler om pris per solgte kopi. Når dette trues av åpne løsninger på nett, og av myndighetenes gratisprinsipp, som i praksis betyr redusert salg av skolebøker siden bøkene nå ofte lånes videre til neste årskull.
Samtidig tar Høines til orde for at vi må ta vare på papirboka:
- Forsvinner boka fra undervisningen, må det ropes varsko. Men med den samfunnsutviklingen vi har i dag, så er det et stort eksperiment å tviholde på bøker. For det gode med det digitale formatet er at det lettere kan tilpasses den enkelte elevs behov, siden medvirkning, deling og samarbeid er helt sentralt i læringsprosessen.William Nygaard er imidlertid ikke beroliget, og fyrer av en bredside i Klassekampen den 22. :
Det frekke er Høines' retorikk. Er det noen som kan noe om moderne undervisning og produksjon av digitale læremidler for skolen, så er det de moderne undervisningsforlagene i Norge. Hans uttalelser tyder på at han allerede be?nner seg i en form for svermende isolat som gjerne skjer med miljøer som støtter seg til kunstige, ja, ulovlige privilegier med sensur som effekt. Sannheten er at forleggerne utvikler et vell av moderne og tilpassede digitale læremidler som går langt utenpå den offentlig produserte vare.Nygaard mener at det ikke finnes noen i Europa som ligger så langt fremme som norske forlag i produksjon av digitale læremidler, men at dette stoppes av initiativ som NDLA.
I en artikkel den 18. mener William Nygaard at det er urimelig at fylkeskommunen både er produsent og innkjøper, og at dette "underminerer det åpne demokratiske samfunn" (sic!). Nygaard trekker fram en rettslig betenkning, bestilt av Forleggerforeningen, og ført i pennen av jussprofessor Olav Kolstad. Kolstad har kommet fram til at finansieringen av NDLA er i strid med EØS-avtalens artikkel 61.
Artikkel 61 nr. 1 fastsetter at støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer, er uforenlig med EØS-avtalen i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene (Ref).
Det er mye som ikke henger helt godt sammen her. Jeg skal være forsiktig med å bestride Kolstads juridiske vurderinger, men heller ikke gå god for dem. Han skriver blant annet noe merkelig om NDLAs rettigheter til en publiseringsløsning som er åpen kildekode med fri lisens - formuleringer som gjør meg skeptisk til Kolstads øvrige vurderinger. En kort passus om Diglib blir også hengende i lufta, men dette får være en annen sak. Formuleringer som "Et sentralt formål med NDLA må sies å være å redusere de offentliges utgifter..." må imidlertid sies å være en meningsytring, der Kolstad et stykke på vei gjør seg til mikrofonstativ for de interessene som har betalt ham. Det er fullt mulig å se NDLA i et videre prespektiv, der man i Norge ønsker å sikre et tilfang av åpnet læringsinnhold (jmf internasjonale initiativ som Open Courseware etc).
Det hadde forresten vært interessant å vite hvilken konklusjon Forleggerforeningen hadde kommet til dersom de skulle vurdere pressestøtten, innkjøpsordningene for litteratur, en eventuell støtte til Store Norske Leksikon etc. Ordningene er selvsagt ikke direkte sammenslignbare, men jeg vil tro det er mye som forsvinner med badevannet dersom Forleggeroreningens logikk skal legges til grunn.
Kolstad nevner BBC Digital Curriculum, senere BBC Jam (som kunne blitt en glimrende tjeneste), som ble nedlagt etter en lignende klage som den Forleggerforeningen synes å forberede. Det plasserer foreningen i dårlig selskap.
Kutter vi bort alt utenomsnakket kan problemstillingen om NDLAs væren eller ikke formuleres som følger: Skal noen offentlige penger kunne brukes på innhold som befokningen kan gjenbruke, eller skal de utelukkende brukes på innhold som ikke kan brukes til annet enn å konsumeres. Dette markerer også skillet mellom den gamle måten å tenke på hvordan innhold skal produseres og distribueres i fremtiden. I mitt hode er svaret ganske opplagt.
Oppdatering 28.01.10:
Høines skriver blant annet dette i sitt svar:
Gjennom NDLA tar det offentlige et initiativ til å få ?rem frie digitale læremidler i videregående skole. Prinsippet om åpne, fritt tilgjengeige læremidler: som alle kan lese og gi innspill til, med bidrag fra en lang rekke ulike forlag og leverandøren bærer i seg dype pedagogiske så vel som demokratiske verdier.
/../
Forleggerforeningen har fått utarbeidet en juridisk betenkning som underkjenner NDLAs ?nansieringsordningi forhold til EU-regulativer. Her er alle parter tjent med trygge og avklarte rammen og jeg ser Forleggerforeningens innspill som et konstruktivt bidrag på dette området.
Etiketter: Debatt, Fremtidens læringsomgivelser, NDLA
EtherPad er et program som jeg pleier å trekke frem som et nyttig supplement til Google Documents, særlig i en fase der man skal brainstorme og ikke har mulighet til å sitte i samme rom. Dermed er det ikke så overraskende at Google nå har kjøpt EtherPad, med tanke på å bruke noen av funksjonene i Google Wave.
Mens jeg ikke får tak på Google Wave er EtherPad et program som jeg umiddelbart ser anvendelsen av. Derfor var det synd at Google legger ned nåværende EtherPad. Å få en invitasjon til Google Wave er en særdeles dårlig erstatning. Nyheten ble da heller ikke tatt godt imot, men en må gi Google kred for at de nå har sørget for å gjøre EtherPad fritt nedlastbar.
Så gjenstår det bare å få noen med en server nær meg til å laste ned dette og kjøre en lokal versjon. Jeg håper på "http://samskriving.hib.no" - skal gjøre lenken aktiv om det blir en realitet.
Det svenske Piratpartiet har allerede benyttet sjansen og laget sin egen versjon.
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Verktøy
Bakgrunnen for å trekke frem denne artikkelen er Tord Høviks oppsummering av forholdet mellom foreldres utdanning og hvem som fullføre videregående skole. Det er ikke særlig oppløftende lesing:
| Foreldre med lang høyere utdanning | Foreldre medort høyere utdanning | Foreldre med videregående skole | Foreldre med grunnskole | |
| Prosenten som hadde fullført | 92% av kvinnene | 85% av kvinnene | 70% av kvinnene | 52% av kvinnene |
| videregående skole etter 5 år | 85% av mennene | 74% av mennene | 57% av mennene | 38% av mennene |
Etiketter: Bibliotek, Fremtidens læringsomgivelser
For at elever skal skrive blogg som ledd i skolearbeidet, må skolen ha ett "rettslige grunnlag" for dette, se § 8 i personopplysningsloven. Normalt må det rettslige grunnlaget være samtykke fra eleven. Bare dersom det foreligger en tilstrekkelig sterk begrunnelse kan elevens vilje overstyres. Dette går bl.a. fram av en prinsipiell avgjørelse i Personvernnemnda.Det første jeg lurer på er om skolen må ha tillatelse til å bruke enhver læringsplattform, som gjør elevenes arbeider synlig for andre. For det andre virker det litt underlig å bruke Personopplysningsloven §8, skjønt loven definerer personopplysninger som "opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson". "Vurderinger" må dermed forstås vidt, og omfatter trolig alle individuelle besvarelser. Det gir ikke mye spillerom for den som mener det har en betydelig læringsverdi å se hva andre holder på med. Det som skrives om bruken av blogg kan dermed ha mer vidtrekkende konsekvenser.
Elever som ikke vil gi samtykke kan i visse tilfelle likevel pålegges å skrive blogg dersom det foreligger "nødvendig grunn", se § 8 bokstav f. Bestemmelsen åpner for at det kan foreligge slik nødvendig grunn hvis de pedagogiske hensynene som begrunner bloggingen veier tyngre enn hensynet til personvern (se forklaringen av § 8). Er det tale om mange og/eller sensitive personopplysninger, antar vi det skal særdeles meget til for at skolen skal kunne pålegge blogging. Barnets alder vil også spille en viktig rolle for denne avveiningen.Alder er åpenbart et poeng her, men det ville være trist om alle kollektive læringsprosesser skulle legges lokk på, frem til elevene er myndige.
Følgende er imidlertid ganske enkelt å si seg enig i:
Uansett må det være et mål for skolen å unngå pedagogisk bruk av blogg som gir fare for krenkelser av personvernet. Blogging på et internt nettverk, dvs. ikke på Internett, må antas å være en løsning som både ivaretar hensynet til personvern og et forsvarlig pedagogisk opplegg.Lukkete læringsomgivelser (herunder blogger) kan ha sin misjon, men det er en forutsetning at elevene i en gruppe kan lese hverandres tekster. Dersom en ikke får innsyn i hva andre i elevgruppen gjør er det liten vits i å holde på med blogger. Det er litt vanskelig å få tak på alle de praktiske konsekvensene av det standpunktet som Datatilsynet forfekter:
Datatilsynet er ikke enig i denne konklusjonen, men tolker loven dit hen at skolen ikke kan pålegge elevene å blogge, heller ikke som følgje av "nødvendig grunn", under § 8 bokstav f. Datatilsynet mener at dersom en elev ikke ønsker å blogge i skolens regi, så faller behandlingsgrunnlaget bort, og dermed kan ikke skolen argumentere for en "nødvendig grunn". Blogging i regi av skolen må være samtykkebasert, og gjerne foregå i et lukket nettverk. Press eller pålegg om å publisere personopplysninger på Internett kommer i konflikt med tanken om at barn og unge selv må tenke gjennom hva de publiserer på nett, og ta bevisste valg.Jeg er usikker på hva dette faktisk betyr, og jeg sitter igjen med en følelse av at kortene blandes litt her. Blogging er jo ikke noe annet enn en publiseringsform (skjønt det kan jo betraktes som en sjanger, men karakteristikaene vil uansett være diffuse), som mange andre, og koblingen til personopplysninger virker litt spesiell. Det er vel ingen som tenker seg at elevene skal utlevere seg selv gjennnom bloggene i en skolesituasjon - det er vel et faglig innhold som skal formidles og diskuteres.
Om ikke annet noterer jeg meg at jeg nok bør huske å presisere at jeg snakker om blogging, primært som publiseringsform, og i mindre grad en sjanger, når jeg prediker "bloggens fortreffeliget" som læringsverktøy.
Etiketter: Blogging, Fremtidens læringsomgivelser, Undervisning
Det spennende med XO2 er blant annet at den får ARM-prosessor (dvs en arkitektur lik mobiltelefoner) og kun trykkfølsomme skjermer. Det tradisjonelle tastaturet er altså helt borte, noe som nødvendigvis gjør overgangen mot leseplatene mindre.
Toskjermsløsningen, som kan foldes sammen kjenner vi igjen fra spillkonsollen Nintendo DS, men som blir tatt atskillig lenger med enheter som enTourage eDGe.
Men foreløpig er det altså B&N nook som er den første leseplaten med toskjermsløsning. Samtidig har Spring Design en leseplate, kalt Alex, på trappene. Videoen demonstrerer hvordan denne fungerer.
Alex kjører også på Android (Googles operativsystem for håndholdte enheter), noe som gir et visst håp om at det skal la seg gjøre å skrive tredjeparts programvare til denne og andre lignende enheter.
Tilbake til XOen, kanskje blir det denne som introduserer neste generasjons ebøker. Slik ebøkene fremstår i dag, med monokrome skjermer, blir det en heller stusslig skjermopplevelse. På XO kan dette se anderledes ut, i form av hybrider som inkluderer video og lyd. Fremtiden elektroniske blekk skal vistnok kunne håndtere dette.
Etiketter: e-bøker, Fremtidens læringsomgivelser, OLPC
Oppsummert som følger:
Med utgangspunkt i ulike kommunikasjonsmønstre diskuteres de endringene som oppstår når brukerene får mulighet til å gå inn i helt nye roller, slik blant annet Wikipedia eksemplifiserer. De generelle utviklingstrekkene blir diskutert med tanke på hvordan en forholder seg til formidling av informasjon og utvikling av nettbaserte læringsressurser. Hvordan legge best mulig til rette for kollektiv deltagelse og gjenbruk av innhold?
Ting har det med å forandre seg litt når en begynner å konkretisere ideene, men slik ser i alle fall presentasjonen ut:
Det hele var et litt dristig prosjekt, gitt at jeg ikke har forsket konkret på Wikipedia. Samtidig har jeg holdt på ganske mye med forholdet mellom individuelle og kollektive bidrag, om enn i andre sammenhenger. Betydningen av "åpne systemer" er også noe jeg har vært opptatt av.
- Williamson har gjeve viktige bidrag når det handlar om korleis økonomiske aktivitetar bør organiserast, det være seg internt i bedrifta, gjennom kontraktar eller samarbeid med andre, eller overlate til marknaden. Ronald H. Coase fekk nobelprisen i økonomi for ideen til dette perspektivet i 1991, mens det er Williamson som har bygd rammeverket rundt det, sier Sven Haugland ved Institutt for Strategi og ledelse ved NHH.
- Elinor Ostrom har undersøkt i kva grad ulike aktørar bidreg i forvaltning av fellesgode. Ho tek utgangspunkt i studiar av konkrete case i ei rekkje land, og har gjort ein del overraskande observasjonar. Til dømes syner det seg at mange aktørar bidreg meir enn ein skulle tru. Og dersom ein har ein fri og demokratisk organiseringsprosess blir bidraga større og reguleringa av ressursbruk ofte betre enn om aktørane blir pålagt ein styringsstruktur som er pålagt av staten eller private institusjonar, sier Eirik Gaard Kristiansen ved Institutt for samfunnsøkonomi, også han fra NHH.
Jeg henger meg på begrepene "Styringskostnader" og "Transaksjonskostnader" og hvordan noe av Wikipedias suksess kan forklares ved at man har en modell som balanserer forholdet mellom indivd og kollektiv på en måte som holder disse kostnadene nede. Det hjelper selvsagt at folk bidrar gratis, men da hadde hatt liten betydning dersom systemet ikke lot dem bidra på en effektiv og ubyråkratisk måte. De som bidrar investerer sin egen tid, noe som også har en verdi som den enkelte sjelden er interessert i å sløse bort.
At Store norske leksikon ikke lykkes skyldes at man ikke har klart å få tilstrekkelig mange til å bidra med gratis arbeid. Trolig er det en for komplisert prosess knyttet til kvalitetskontroll mm, noe som fører til at "kostnaden" blir for høy for mange potensielle bidragsytere. Mangelen av en fri lisens gjør dessuten sitt til at det blir vanskelig å skape følelsen av et kollektivt prosjekt, som er en av forutsetningene for Wikipedias suksess. Det er ikke mangelen på flere millioner som gjør at SNL ikke lykkes, men en modell som gjør at de bruker for lang tid på å røkte informasjonen sin.
Jeg gjorde forresten et poeng av at det ikke nødvendigvis er antall feil i en publikasjon som er det avgjørende, men hvordan feil oppdages og rettes. Skal man bruke millioner på å holde norsk språk ved like er trolig de pengene best anvendt på Wikipedia. Dessverre for de tradisjonelle forlagene kommer nok også den dagen da flinke lærere tar inn over seg hvordan informasjon best spres og gjenbrukes, noe som vil gi prosjekter som NDLA vind i seilene. Foreløpig er jo dette et prosjekt som trenger betydelig fødselshjelp, men de underliggende problemstillingene knyttet til produksjon og revisjon av informasjon er sammenlignbare på mange nivåer. Forstå meg rett: jeg tror ikke at NDLA kan wikifiseres totalt - grunnen er at et pensum nødvendigvis er en styrt prosess, noe som involverer betydelige styringskostnader. Deler av prosessen, som kan tillates å leve et friere liv, kan imidlertid åpnes opp (sammenlign lysbilde 11 og 12) noe NDLA kan få til dersom de får skikk på delingsarenaen. Foreløpig er løsningen alt for dårlig. Mye kunne nok vært gjort bare ved å installere en Wikimedia-løsning fremfor å rote seg bort i et egenprodusert rammeverk.
For høye kostnader, knyttet til folks tid, er en skikkelig snublestein. Jeg advarte derfor mot en eventuell utvikling av Wikipedia i retning av økt fokus på individualisering, der man forutsetter pålogging og sporing av hvem som har kommet med hvilke bidrag (det var flere av innlederne som tok til orde for det). I alle fall ville dette være en en real obstruksjon for min del. Riktignok bidrar jeg ikke så ofte, men likevel atskillig mer en en gjennomsnittlig nettbruker, og det skjer nesten alltid uten å være pålogget Wikipedia. Under konferansen ble det da også bekreftet at en betydelig andel bidrag kommer anonymt.
Spørsmålet blir så hvordan, eller om Wikipedias suksess kan overføres til andre områder, som utdanning og formidlingsarbeid. Her er mitt perspektiv videre enn det å se på Wikipedia som modell alene, jeg er mer interessert i de fenomenene som Wikipedia er en represenrtant for. Her snakker jeg litt om kommunikasjonsmønstre, men sneier også innom åpne innovasjonsprosesser på slide nr 10. Poenget mitt er at prosesser som styres mot konkrete mål øker styringskostnadene, samtidig som det stenger for informasjon som noen anser som mindre relevant. At alt kan ha høy relevans for noen er Wikipedias styrke.
Selv om mediehverdagen vår har forandret seg radikalt de siste 20 årene, noe som har fått konsekvenser for kommunikasjonsmønstrene, sitter vi fremdeles med medieorganisasjoner som er fundert på en strategisk tankegang hvor kontroll er ansett som vesentlig. Wikipedias styrke ligger i det kollektive, der indvidier må forholde seg til hverandre taktisk, og hvor sentralisert kontroll er nærmest umulig.
Her kommer igjen en liten advarsel til Wikipedia-miljøet: Som 90-9-1-regelen illusterer (lysbilde 25) er det en svært liten gruppe som bidrar mye. For Wikipedias del er dette i all hovedsak menn (kun 13% kvinner). På onsdag ble det snakket om omdømmebomber i forhold til Wikipedia, men den lave kvinneandelen anser jeg som et mye større problem.
Via noen eksempler på tjenester som enten er blitt til på grunn av kollektiv innsats, eller kunne tjene på det, kommer jeg til tanker omkring fagfellevurdering etter publisering (som jo Wikipedia må sies å eksemplifisere) og om dette kan være en modell innen akademisk publisering. Tanken er så absolutt tenkt av flere, blant andre Kathleen Fitzpatrick og Steve Jones m fl.
Så en av mine kjepphester, nemlig at undervisningen har blitt mer lukket gjennom at vi har tatt i bruk læringsplattformer som gjemmer innholdet for omverdenen. Noe som jo står i skarp kontrakst til utviklingen i retning av Open courseware.
Her avsluttet jeg, men de siste sidene er forsåvidt kun en annen vinkling på disse problemstillingene, da knytett til hvordan data kan raffineres gjennom kollektive prosesser før kunnskap internaliseres på et individuelt nivå og legges til hver enkeltes viten.
Jimmy Wales ble spurt, i Dagsavisen, om hvorfor Store Norske Leksikon har mislykkes?
Svaret kan også tjene som en oppsummering av mitt foredrag:
- Vi må innse at den tradisjonelle måten å lage leksikon på ikke er veldig effektivt eller billig. Når kvaliteten heller ikke blir vesentlig bedre er det vanskelig å konkurrere.
Dey ligger også noe veldig positivt i dette: Kostnadene ved å produsere og distribuere informasjon har blitt så mye lavere at spredningen kan økes dramatisk. Det er dårlig nytt for de som baserer sine modeller på fysiske informasjonsbærere, men godt nytt for verden...
Jimmy Wales ble intervjuet da han var innom Oslo, på veien til Bergen:Etiketter: Foredrag, Fremtidens læringsomgivelser, Presentasjoner
Nå er det riktignok ikke dette denne videoen primært handler om, den forteller nemlig om et stort marked for nettbaserte læringsressurser i Korea. Men den betalingsviljen som tydeligvis er til stede sier sitt om hvor høyt disse folka setter utdanning. Skal vi komme i nærheten av dette trengs grunnleggende endringer i folks tenkemåte, noe som nok ligger langt utenfor det vi kan påvirke gjennom f eks politiske prioriteriger.
Foreløpig er det en liten trøst knyttet til kulturforskjeller. På BlogTalk i fjor spiste jeg lunsj sammen med en amerikaner (lurer sannelig på om han hadde med Twitter å gjøre, men pinlig nok husker jeg ikke) som kunne fortelle at de hadde benyttet programmerere fra Kina, Russland og USA. Han fortalte at kineserne gjorde eksakt som de ble fortalt, og gjennomførte et oppdrag selv om de så at det bar galt av sted. Russerne var hakket bedre, men også der skulle det mye til for at de kom med selvstendige innspill. Amerikanerne måtte en derimot holde igjen, for det kom stadig nye forslag til hvordan noe kunne løses anderledes. Poenget er at de endte opp med amerikanske programmerere, nettopp fordi det ga mye raskere innovasjon. Dyrere, men mer innovativt. Vi kan bare håpe på at kinesere og koreanere m fl bruker noen tiår på å bli mindre autoritetstro. Uansett, det haster...
Lärare tjänar 50 miljoner i Sydkorea - Rapport | SVT Play, via Leif Harboe.
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Læring, Utdanning
Bergens Tidende har gjennom en rekke artikler problematisert bruken av PC i skolen. Avisen kan nok beskyldes for en temmelig ensidig vinkling, men "spissing" og føljetonger er nå en gang blitt den gamle pressens vesen. Fart i sakene ble det for alvor da leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, hengte seg på BTs siste artikkel med en kommentar: Her blir nok følgende gullkorn blir stående for ettertiden: "Det er teknologioptimistene som er pedagogiske sinker."
"Sinkene" er, ifølge BTs gjengivelse, "Lærere med mindre enn 30 studiepoengs utdanning i faget, som følger læreboken og som bruker mye IKT". Dette gir dårlige elevresultat. De pedagogiske racerne er derimot "Lærere med høy fagdanning, som ikke følger læreboken og bruker lite, men målbevisst IKT". Dette gir gode elevresultat.
Lars Vavik ved Høgskulen Stord/Haugesund er prosjektleder for undersøkelsen. Han oppsummerer slik:- Lærerne som oppnår spesielt gode resultater år etter år har høy faglig utdanning. Men det er forunderlig lite sammenheng mellom høy faglig utdanning og høy IKT-bruk.
Med andre ord: Høy fagutdanning er bra, samtidig som en ikke bør følge læreboka. Når det gjelder IKT så må dette brukes målbevisst. Om det er noe nytt her så er vel det kanskje at dyktige lærere ikke følger læreboka.
Oppsummeringen av undersøkelsen innledes med at "Lærerne i alle fag, utenom kroppsøving, har oppsiktsvekkende stor tro på at IKT er positivt for undervisingen", uten at jeg får vite hvorfor det er oppsiktsvekkende. Det er jo et interesssant funn gitt den øvrige fremstillingen av undersøkelsen. For jeg kan også lese at et av hovedfunnene "slår fast at det ikke er mangel på IKT-kompetanse og utstyr som fører til beskjeden IKT-bruk, men lærerens pedagogiske vurdering av mangelfull faglig nytteverdi ved IKT-bruk". Dette skjønner jeg ikke: sier lærerne både at de er tror at "IKT er positivt for undervisningen" og samtidig at IKT gir "mangelfull faglig nytteverdi"?? Om ikke annet burde det få de som har gjennomført undersøkelsen til å kikke litt ekstra på materialet.
Siste punkt i oppsummeringen avsluttes slik: "Lærere i norsk skole har både IKT-kompetanse og IKT-utstyr, men velger bevisst å bruke det lite for å kunne nå sine faglige mål med undervisningen." Om ikke annet blir en veldig nysgjerrig på hva som her ligger i "IKT-kompetanse".
Over tusen lærere over hele landet har svart på undersøkelsen som HSH står bak gjennom forskningsprosjektet - Education, Curricula & Technology. For HSHs del får en kanskje håpe at det kommer noe godt nytt ut av prosjektet også. Prosjektet er nemlig "en kilde til videreutvikling av masterutdanningen 'IKT i Læring' ".
For min egen del oppsummerer jeg med noe jeg har skrevet før: Isolert sett har bruken av IKT trolig større konsekvenser enn noen annen undervisningsteknologi, ikke minst når det gjelder ressursbehov og avhengighet av tekniske løsninger. Skoleverket har jo alltid vært avhengig av ulike former for teknologi, men i forhold til sluttbrukerne er analog undervisningsteknologi (som papirbøker) langt mindre teknifisert enn hva tilfellet er for datamaskinen. Ressursbehovet knyttet til datamaskiner gir alene grunn til en viss varsomhet. Samtidig er det er uomtvistelig faktum at vi må forholde oss til digital teknologi på alle områder i samfunnet, spesielt de som involverer informasjonsformidling, noe som får særlig store konsekvenser for informasjonsintensive bransjer som skoleverket.
IKT kan sees som en mulighet for å gi elevene utvidet tilgang til flere supplerende informasjonskilder samtidig som IKT-støttede arbeidsformer gir nye muligheter for kollektive samarbeidsformer. Datamaskinene er på mange måter et bindeledd mellom undervisning og yrkesliv. IKT byr også på unike muligheter fordi samme medium benyttes til en rekke ulike former for konsum, produksjon og kontinuerlig endring av informasjon. Koblingen mellom konsum og produksjon, sammen med effektiv tilgang til store mengder informasjon, har et implisitt pedagogisk potensial, særlig når de lærende skal utvide sine kunnskaper ved å knytte ny informasjon til eksisterende kunnskap i form av egne resonnementer og kollektiv samhandling.
Vekselvirkningen mellom tilgang til informasjon, refleksjon og utadrettet kommunikasjon er en ønsket arbeidsform i alt læringsarbeid, ikke minst med tanke på mange av de problemstillinger de lærende kommer til å bli stilt ovenfor i yrkeslivet, men også ut fra et demokratiperspektiv.
Hvordan kunnskaper fordeles og benyttes har alltid befunnet seg i grenselandet mellom et demokratisk problem og et demokratisk potensial. Spredning av informasjon medfører at de som er i stand til å ta den i bruk, får fortrinn som kan omsettes i økonomisk og politisk makt. I denne sammenheng har utdanningssystemet alltid vært nødt til å forholde seg til to samfunnsmessige hensyn: målet om å kvalifisere de lærende, samt behovet for å sortere dem etter hvordan hver enkelt er i stand til å omsette disse kvalifikasjonene i bestemte praksisfelt.
Dette har læreplanene langt på vei erkjent, noe som er bakgrunnen for at en ser nødvendigheten av IKT-ferdigheter mm som en fjerde basiskompetanse. Norsk Lektorlag liker det nok ikke, men den tiden er nok forbi da en kunne slå seg til ro med "Null Internet - null problem".
Det vi nok alle kan enes om er at vi trenger flere høyt utdannende lærere, med evne til å ta selvstendige valg. Mennesker som ikke snur bunken og kjører gjennom den samme læreboka år etter år, men som evner å ta i bruk ulike undervisningsteknologier for å gjennomføre differensierte undervisingsopplegg som dekker alle læreplanenes mål.
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Gårsdagens læringsomgivelser, Undervisning, Utdanning
I utgangspunktet et utmerket tiltak, men det har en diger flipside. Nyhetsdirektør Kjell Øvre Helland sier nemlig følgende:
- Vi håper å kunne tjene penger på dette allerede i 2010. Hvis staten legger forholdene til rette. En av forutsetningene må jo være at ikke lisensfinansierte NRK, og andre som er finansiert av det offentlige, tilbyr tilsvarende tjenester (min utheving)BT viser til situasjonen i Sverige og Storbritannia, hvor de lisensfinansierte kringkasterne må holde seg unna undervisningsmarkedet.
Det er bare å håpe at myndigheten er på vakt, for det som jo skjedde i Storbritania er nærmest en offentlig tragedie: BBC hadde nemlig en knallgod tjeneste - BBC Jam - så god at det ble for godt til å være sant. Kommersielle aktører saksøkte BBC og fikk medhold med henvisninger til regler vedtatt av EU. Dermed var det slutt på et godt gratistilbud til skolene. Den samme skjebnen led Creative Archive, som BBC måtte oppgi i 2006 etter å ha misslyktes med å få til tjenelige avtaler med rettighetshavere. I Norge fikk dessverre skolefjernsynet en stille død for noen år siden, og tråden er ennå ikke tatt skikkelig opp via NRKs nettsider. Potensialet er imidlertid enormt, men en får indelig håpe at det som eventuelt kommer i fremtiden blir åpne ressurser. Fremtidens læringsressurser bør være gratis tilgjengelig, og TV2 representerer i så måte ikke fremtiden...
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Åpent innhold
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser
Dette er bakgrunnen for at jeg synes det er ekstra spennende at "One Lapotop per Child"-prosjektet har satt i gang et Educational Blogger Project. Tankegangen synes å være beslektet med eLogg. Det jobbes blant annet med forenklete grensesnitt, tilpasset mindre barn. OLPC-prosjektet byr også på andre utfordringer, for selv om bloggsystemer som Blogger og Wordpress er "lette" systemer, blir de likevel for ressurskrevende i miljø med svært begrenset båndbredde.: Very few (if any) current blogging systems are easy enough for use by young children in the low bandwidth environment they have in third world countries. The Educational Blogger Project will address these problems. Essentially, it stores posts locally using Moodle (or similar service) and allows for kids to collaborate, gives teachers the control they need and optimizes the process for the XO environment. It also allows teachers to release posts to Google Blogger, WordPress or other blogging systems. The Educational Blogger Project significantly facilitates the use of blogs on the XO environment and makes it available for more widespread use. The ultimate goal is to create an system that can be set up easily on any XO and used by kids around the world.
Etiketter: Blogging, eLogg, Fremtidens læringsomgivelser
Presentasjonen er også interessant i en annen sammenheng. Lessig viser nemlig en rekke eksempler på hvordan ungdom remixer tegneserier, film og musikk til nye audiovisuelle uttrykk. Det har falt Warner Brothers tundgt for brystet, og de har krevet videoen fjernet. Lessig påberoper seg imidlertid "fair use" og akter ikke å gi seg.Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Sosiale medier, Web 2.0
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Presentasjoner, Undervisning
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser
Initiativ som D&B slepp òg kritikken som har kome nettopp mot delingsarenaen til NDLA frå Utdanningsforbundet, som nokså kategorisk har fråråda lærarane sine å dele. Deling vil seie det same som å jobbe gratis, og det vil ikkje fagforeininga ha noe av. Pedagogiske vinstar? Irrelevant. Interessante læringsteoretiske og ?politiske initiativ? Gløym det.Mange gode poenger her. Mange ønsker faktisk å dele, fordi de ser at de selv har nytte av det. Nytteverdien kan arte seg forskjellig, men for de fleste innebærer det at man får videreutviklet og supplert egne læringsopplegg, samtidig som man blri del av et nettverk av likesinnede. Det skal bli spennende å se hvilken side av gjerdet de fleste kommer til å falle ned på. Jeg vil tro at det blir stadig flere som får øynene opp for at dette slett ikke er så dumt, og at forbedrete undervisningopplegg og resursser, der en selv har innflytelse på hvordan de utvikles, har mye for seg.Likevel: Det morosame i denne samanhengen, og ekstra morosamt for dei av oss som har deltatt i diskusjonane med Utdanningsforbundet, er at kunnskapsministeren vår, Bård Vegar Solhjell, roser nettopp eit slikt initiativ som dette som innovativt. Er det ikkje tankevekkjande at dei fleste av oss (dykk, for eg er ikkje medlem av Utdanningsforbundet lenger) er organisert i ein organisasjon som dreg i motsett retning?
Etiketter: Deling, Fremtidens læringsomgivelser, Åpent innhold
SNL.no ble lansert i ny form i dag. Det er all grunn til å ønske "nykommeren" velkommen.
Hørte nettopp Johan Tønnesson (ingen artikkel i SNL, som jeg kan finne) som mente at Wikipedias praksis er for liberal, og at SNLs kvalitetskontroll er nødvendig. Det som imidlertid slår meg er at SNL nok har stempelet "Kvalitetssikret", men artiklene inneholder jevnt over få linker til kilder. At artiklene "eies" av en artikkelforfatter hever også listen for innspill, og min spådom er at mange av artikkelforfatterne på SNL vil bli ganske alene om å oppdatere innholdet. Wikipedia vil oppdateres langt hyppigere, nettopp på grunn av en mindre autoritær struktur. For de aller fleste brukeres vedkommende vil hyppig oppdatering være viktigere enn kvalitetsstempelet. Da selvsagt forutsatt at Wikipedia ikke blir belemret med masse faktiske feil, men det er det neppe noen grunn til å tro at vil bli tifelle. Tvert imot vil trolig SNL på nett medføre en kvalitetsheving av Wikipedia - og forhåpentligvis også vice versa.
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Wiki, Åpent innhold
En av artiklene vi arbeider med videre viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer. Memoz er et slikt verktøy...
Etiketter: FoU, Fremtidens læringsomgivelser, Memoz, NDLA
"denne forretningsmodellen, å få statsstønad for å kunne utvikle noe som skulane i neste omgang må bruke opp læremiddelpengar på å kjøpe, er fritatt for ein kvar ideologisk kritikk her til lands, anten det no er frå politikarar, kunnskapsarbeidarar eller fagforeiningar og interesseorganisasjonar (som UF og Elevorganisasjonen), medan eit foretak som vil gje tilbake til offentlegheita (gjennom by-nc-sa-lisensen av materialet vi produserer sjølv) det vi har fått stønad for å produsere, blir ståande igjen som ulven som freistar å blåse ned forlagshusa og ruinere valfridomen..
Etiketter: Forretningsmodeller, Fremtidens læringsomgivelser, NDLA
Interessant med den tanke på norskeksamen i mai 2009 - den halvveis absurde situasjonen at du kan bruke alt du måtte ha på harddisken, men at du ikke kan hente inn informasjon på selve eksamensdagen når du ser hva oppgaven går ut på. Det skal man ut i fra læreplanen ha funnet ut av.
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Åpent innhold
Den mest synlige forandringen er selvsagt gratis tilgang, men de andre endringene er vel så viktige:
Lag 2: Ein "FagWiki" er ein arena for samhandling og deling. Innhald som lærarar og elevar legg ut på FagWikien skal kunne omarbeidast, omstrukturerast og/eller utvidast av ein annan brukar - slik vi kjenner det mellom anna frå Wikipedia - den frie encyklopedi.
Etiketter: Forretningsmodeller, Fremtidens læringsomgivelser, Åpent innhold
Nå kan jeg neppe beskyldes for å følge nøye med i amerikansk politikk, og Sarah Palin har jeg først hørt om i dag. Jeg var innom Wikipedia.no i en annen forbindelse, og fra forsiden når jeg en relativt fyldig artikkel om Palin. Her kan en se noe av dynamikken som gjerne oppstår rundt en artikkel i det den får fornyet aktualitet: Fra en drøy linje i februar 2007, via et bilde lagt til åtte måneder senere, finner artikkelen sin nåværende form i løpet av noen ettermiddagstimer i dag.
Olav Øvrebø peker til en artikkel i NY Times som tar for seg hvordan McCain-kampanjen editerte artikkelen om Sarah Palin i forkant av at hun ble lansert som visepresident-kandidat. At Wikipedia har betydning er det ingen tvil om.
While ethically suspect, the idea that a politician would try to shape her Wikipedia article shouldn?t come as a surprise. In modern politics, where the struggle is to ?define? yourself before your opponent ?defines? you, Wikipedia has become an important part of political strategy. When news breaks, and people plug a name into a search engine to find out more, invariably Wikipedia is the first result they click through to; it is where first impressions are made.
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Undervisning, Åpent innhold
Etiketter: Blogging, Fremtidens læringsomgivelser, Sosiale medier, Web 2.0
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Verktøy
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Memoz
en sentralt plassert kilde i fylkeskommunen (Rogaland), at de nå etter utspill fra Utdanningsforbundet, fra politikere osv. undersøker ulike systemer for å overvåke hva elevene holder på med på sine bærbare maskiner. Det handler ikke bare om å kunne se hva eleven har framme på sin skjerm, det handler også om systemer for å "ta kontroll" over elevmaskinene, hvilke programmer de får ha oppe på skjermen, hvilke skjermbilder de skal ha framme osv. Dette er en type "mind control" som korresponderer godt med annen form for elektronisk overvåkning, noe som helt sikkert er en vekstbransje i forhold til utdanningssektoren (overvåkningskameraer, ulike former for inngangskontroll, id-pass med chiper som gjør at en til enhver tid vet hvor elevene er i bygget osv.), på en engelsk skole jeg besøkte måtte elevene bruke sine id-kort til å logge seg inn om morgenen, hvis de ikke sjekket inn, fikk foreldre automatisk sms osv. Jeg tror egentlig ikke det er grenser for hvor sofistikert dette kan utvikles. Jeg liker det ikke.Skal tro om "de kloke hoder" som kommer med denne typen forslag har tenkt igjennom hvilken lærdom de med dette gir elevene. Bevisstheten i forhold til vern om personlige opplysninger er allerede sjokkerende lav. Da snakker jeg ikke primært om informasjon på Facebook etc, men like mye den overvåkningen man møter hjemme og på skolen. Her er det dessverre bare å gjenta faren for at vi "venner oss til" overvåkning som en "naturlig" del av samfunnslivet. Retten til å være i fred vil dermed oppleves som mindre selvsagt. Dette vil trolig vil medføre en generelt lavere beredskap blant folk flest når det gjelder spørsmål om peronvern. Det kommer ikke til å føre mye godt med seg.
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Overvåkning
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Medieøkonomi, Sosiale medier, Web 2.0
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Google, LMS
Studiet har rundt 30 studenter og all kommunikasjon skal foregå via et "studiestøttesystem" basert på bloggprogramvaren LifeType. Hanne har sørget for det grafiske og Åshild har gjort noen tekniske tilpasninger, men ellers fungerer dette slik LifeType kommer "ut av boksen". Litt av hensikten er da også å vise hvordan en slik plattform enkelt kan benyttes som et studiestøttesystem der studentene selv kan velge grad av åpenhet (se brukerveiledningen) mot eksterne brukere. Som veiledere vil vi (jeg og Xavier) forsøke å være gode forbilder og legge vårt innhold ut åpent :) Det aller meste av innholdet blir liggende åpent tilgjengelig. Foreløpig er ikke så mye lagt ut, men du kan i alle fall få en gjennomgang av fotografiets historie (før 1850 og etter 1850)og sammenholde dette med fotograferingens historie (før 2 verdenskrig og etter 1945).Det er viktig at underviserne mener de reflekterer mer over undervisning og læring. De rapporterer om mer kontakt med studentenes læring, og de evner å stille bedre spørsmål til eksamen, mellom annet. De mener også studentene lærer bedre, og at dialogen mellom studenter og lærere styrkes til beste for studentens læring, refleksjon og modning. Mange anbefaler bruk av digitale mapper til andre, og ingen fraråder dette.
Side 16
De studentene som gir de mest utfyllende svarene og viser refleksjoner over teknologiens innvirkning på arbeidet med mappene, er også de som utfolder deler av sin mappeaktivitet utenfor LMS-et. De synes å forvalte mer av en identitet gjennom arbeidet med mappene.Dette er jo et av kjernepunktene. Undervisningens problem er jo ikke at elever og studenter er mindre intelligente, men at de er vanskelige å engasjere. Oppgaver og publiseringhsomgivelser som oppleves som trivielle er ingen god vei å gå i så måte.
/../Studenter som arbeider innenfor et LMS uttrykker seg også i stor grad positivt om de digitale mappene, men de som har erfaring med å arbeide med webpublisering opplever publisering innen LMS-et som uengasjerende og trivielt.
Side 23
... grunnen til at LMS er blitt raskt akseptert og etablert er at de tilbyr orden der det før var tilsynelatende kaos (Coates et al 2005:25). Det kan synes paradoksalt at det nettopp er LMS-enes konservative karakter som har gjort adaptasjonen så vidt rask og vellykket.Dette er forsåvidt noe vi har kjent til lenge, men rapporten dokumenterer argumentene godt.
Side 33
Barret og Carney (2005) frykter at tilgjengelige løsninger i dag ikke i tilstrekkelig grad kan la studentene etablere et entusiastisk eierskap til sine mapper, og derved skape en emosjonell tilknytning til dem. De mener også at programvaren i stor grad ekskluderer ytringsformater som kan gi et helhetlig bilde av studenten, og som fanger studentens «voice». Studentenes egen fortelling om sin læring lider under institusjonenes systemkrav, fordi formatene ikke lar seg formidle der. Systemene stenger også for at studentene kan utvikle sine mapper over år. Dessuten er egenskapene innen systemene uten den funksjonaliteten som åpne systemer har for å hyperlenke og skape samband mellom egen og andres læring. De hevder at det derved stenges det for mer dyptgående læringsforløp.Så en svært betydningsfull problemstilling:
Side 36
Etablering av webpublisering for studenter krever et dynamisk samarbeid mellom IT-avdeling og fagpersonale, noe som ikke alltid er lett å få til.Mitt mantra i denne forbindelsen er enkle løsninger, som fagpersoner selv kan ta kontroll over. Noe som også er grunnen til at Google kan bli en betydelig aktør på markedet for læringsteknologi. De har jo et fortrinn når det gjelder pris og tilgjengelighet, og har ikke så lang vei å gå før de tilbyr et rammeverk som de aller fleste kan nyttegjøre seg. Vi benytter da også Googles kalenderfunksjon i studiet, og kunne godt basert oss på bruk av Blogger som publiseringsplattform. At vi vil ta i bruk Google Documents til samskriving regner jeg nesten som selvsagt...
Side 37
I følge en forfatter som skriver om hvordan man lett kan komme i gang med blogging, Will Richardson, så er blogger i bunn og grunn høyst tilfredsstillende for digitale mapper: "The traditional portfolio process is supported almost perfectly by Weblogs" (2006, s.23). Boka til Richardson er en velegnet guide for alle som ønsker å komme ?raskt i gang? ? og følgelig en sikker salgssuksess på det amerikanske markedet. Men ellers argumenterer han godt for hvordan blogger svarer til læringsteoretiske posisjoner. Han leverer også en taksonomi for hvordan studenters deltakelse og intervenering med eget og andres tekstmateriale samsvarer med økende mental kompleksitet (s.32).Tiltredes!
Glogoff (2005) mener at blogging har et kolossalt potensial til bruk i klasserommet. Han hevder at deltakelsen blir høy, at man får regularitet i interaksjonen mellom egen og andres tekst, og at kvaliteten i interaksjonen stiger.
Side 49
Etiketter: Fotografering, Fremtidens læringsomgivelser, Undervisning
...building into OLPC's Linux-based operating system a security platform called Bitfrost, named after Bifröst, a bridge in Norse mythology that reaches from Earth to heaven and that intruders can't cross. Instead of blocking specific viruses, the system sequesters every program on the computer in a separate virtual operating system, preventing any program from damaging the computer, stealing files, or spying on the user. Viruses are left isolated and impotent, unable to execute their code. "This defeats the entire purpose of writing a virus"XOen har forresten egen knapp som til enhver tid kan vise kildekoden for de programmene som kjøres er en spesial-feature som trolig kommer til å gjøre underverker for forståelsen av datamaskinenens virkemåte.
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Læring, Undervisning
Eg undrar meg ofte over at kunnskapsarbeidarar, som lærarar og bibliotekarar, framleis vel å forhalde seg til kunnskapar og viten som noe som kan godkjennast og sementerast mellom to permar. Det nokre vel å kalle "ikkje kvalitetessikra," er i realiteten ofte ei spegling av det som skjer rundt oss, koss det skjer, og av farta det skjer i. Ingen redaksjon kan godkjenne dette, det må heile tida reforhandlast i lys av det som skjer med oss sjølve og alt det andre rundt oss. Wikipedia viser oss tydeleg plastisiteten i kunnskapsomgrepet, og dette bør reflekterast inn i kunnskapssynet vårt i skulen. Tekstane vi omgir oss med vil i aukande grad vere meir eller mindre i konstant endring, ulikt slik dei har vore frå Gutenberg og fram til no (men kan hende meir likt slik tekstane var i førgutenbergsk tid?), og det gjer det vanskeleg å tenkje kring kunnskapar slik vi har gjort dei siste par hundre åra.Nå finnes det jo former for kunnskap som er mer bestandig enn andre, men straks denne kunnskapen skal anvendes i praksis kommer evnen til å tenke dynamisk og innovativt inn for fullt. Så er det bare å håpe at dette får et visst gehør oppover i systemet...
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Læring, Undervisning
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Informasjonsfrihet, Læring, Verktøy
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Åpent innhold
Etiketter: Forskning, FoU, Fremtidens læringsomgivelser, Memoz
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, ITU, Læring, Memoz
"Studenterna var helt överens om att den plattform som skulle väljas för kommunikationen inte skulle vara högskolans It'sLearning eller någon annan "skolplattform", utan de föreslog att en mer "neutral" samlingsplats typ FaceBook (eller liknande) skulle användas. Det valet skulle, ansåg de, både innebära en mer "jämlik" ställning mellan lärare och studenter och också öka sannolikheten att studenter även på sin fritid skulle "logga in" och kommunicera inom projektet. Dessutom menade de att det fanns större möjligheter att utveckla en sådan samlingsplats för en fortsatt gemenskap även efter utbildningens slut."Facebook nevnes, men under "eller lignende" finner vi trolig en kombinasjon av Google Documents (forsåvidt hele Google-pakken) og et høvelig blogg-system.
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser
