Svein Ølnes spør om kommuner som har brukt relativt store ressurser på kartportaler har puttet penger i en kartfiasko?:
Eg vil påstå at mykje av det er bortkasta pengar og at arbeidet med nettbaserte kart må gjerast på nytt. Stikkorda for feilsatsinga er mangel på brukarvennlegheit og kontekst.
Ølnes peker på noe jeg har vært innom en rekke ganger de siste årene: De fleste offentlige kartløsningene er for dårlige, med henvisning til at de, på de fleste områder, blir fullstendig stilt i skyggen av Google maps. Spesielt gjelder dette for brukervennlighet.
Det er her kartportalane i fylket (og elles i landet) sviktar. Dei verkar med eitt steinalder-gamle og brukarane kjenner seg ikkje att. På grunn av kompleksiteten er det også vanskeleg å bruka karta integrert i annan kommunal informasjon, og kartløysinga blir då isolert til ein eigen portal.
Ikke minst det siste er et sentralt poeng - gjenbrukbarhet er i dag alfa og omega
Samtidig som Google maps er en glimrende løsning rent bruksmessig, som lar seg tilpasse ulike webtjeneter, er den ikke uten problemer. Lisensen tillater en rekke bruksområder, men kun så lenge man utnytter tjenesten "live". Googles kart kan f eks ikke lastes ned for så å gjøres tilgjengelig for en applikasjon som er offline - f eks når dersom du vil lage en mobilapplikasjon, uten å være avhengig av at brukeren er påkoblet mens han bruker kartene. Her er fri tilgang til kartdata veien å gå, f eks ved å donere den mest sentrale kartinformasjonen til initiativ som OpenStreetmap.
Oppdatering 24.01.09: En visualisering av den kollektive kraften i et prosjekt som Open Streetmap:
Når har den manglende tilgangen på frie kartdata vært etterlyst lenge, og flere har tatt til orde for en demokratisering av kartdata. Forbrukerinspektørene på NRK stilte spørsmål ved om kartdata må betraktes som offentlig informasjon, og om kartverket burde følge meterologisk institutt, som i fjor innførte prinsippet om at værdata skal være gratis tilgjengelig. Statens kartverk ber nemlig om unntak, og ønsker fremdeles å kjøre et kommersielt løp.
Openstreetmap
Kartverket skriver i sitt svar på kritikken at de samarbeider med landets kommuner og andre nasjonale geodataprodusenter. Kommunene er pålagt å levere kartdata, noe vi alle betaler for over skatteseddelen. Kartverket opplyser at det offentlige i fjor brukte 467 millioner kroner på ajourhold og forvaltning av kartdata. Salg av disse dataene skjer gjennom Ugland IT, og det tilbakeført 11,5 millioner kroner til staten i form av royalties for salg av kartdata. Kartverket betegner selv dette som et beskjedent beløp, men her er det vel rettere å si at det er latterlig lite (rundt 2,4% av utgiftssiden).
Samfunnsmessig må det da være langt bedre å slippe disse dataene fri.
Det er kanskje ikke sikkert at sjøkart i papirform vil bli så mye billigere, men vi kunne fått en rekke nye elektroniske tjenester. Per i dag er vi henvist til å bruke en stor amerikansk aktør (all ære til Google for en velfungerende tjeneste, men det er jo ingen gratis lunsj), eller OpenStreetmap, et frivillig prosjekt som kunne nytt godt av offentlige data (delt med en CC "attribution share alike"-lisens).
La oss endelig håpe at Statens kartverk blir instruert til å gjøre kartdata fritt tilgjengelig. Noen av de elleve millionene man tjener på dagens lisensiering vil man fremdeles kunne hente inn fra kommersielle aktører som ikke vil distribuere sitt sluttprodukt fritt.
Nå kan jeg riktignok hale dataene ut av GPSen min, og plotte disse ved hjelp av diverse ratting og ditto programvare, men det oppsettet som Erik Stattins beskriver høres adskillig mer brukervennlig ut:
Sports Tracker är ett roligt program för Nokias S60-telefoner med inbyggd (N95) eller extern GPS-modul, som jag förvisso använde för första gången idag, när jag skulle cykla från Spånga och hem till Söder. Efter att man avslutat sin "workout" kan programmet sedan exportera en KML-fil för att visa i Google Earth (eller i Google Maps).