Bloggen er flyttet til blogg.infodesign.no - følg med meg dit"
Interessant nok slår han fast at lærebokmarkedet tidligere har finansiert andre utgivelser, og "gjort det mogleg for forlaga å satse breitt på utgjevingar i mange sjangrar på allmennmarknaden". Krysssubsidiering med andre ord. Det er jo en interessant konstatering i en avis som prediker at markedskreftene skal få rå. Det har de åpenbart ikke gjort tidligere heller, i en tid da forlagene kunne sende store regninger til elevene og bruke overskuddet på andre områder. Den tid er heldigvis forbi.
Grepstad kommer nok også med berettiget kritikk, men en får unektelig inntrykk av at han i hovedsak har fått med seg de tradisjonelle lærebokforlagenes innsigelser
Grepstad avslutter som følger (min utheving):
Også profesjonelle forlag kan gjere dårleg arbeid. Skilnaden er at NDLA har brukt offentlege midlar til å lage ?eire læremiddel som ikkje kan brukast. NDLA har kome ut av kontroll. Før dette året er omme, har NDLA brukt meir enn 100 millionar statskroner. Dei pengane har i røynda kome frå kunnskapsministeren. Midlane har gått til eit tiltak som kan redusere den breidda av bøker kulturministeren helst vil utvide. No må nokon snakke saman før dei seier meir om kvaliteten i skulen og mangfaldet i litteraturen.Kontrollaspektet er interessant. NDLA er et initiativ som springer ut fra alle fylkene unntatt Oslo. En av grunnene er at Oslo fylkeskommune økte om et eget prosjekt da NDLA fikk sin første tildeling. Prosjektet - Real digital - har så vidt jeg kan bringe på det rene endt opp med to betalingsløsninger: World beside og Kikora. I 2007-08 ble det brukt 13 statlige millioner på dette prosjektet (finner ikke tall for 2009). Denne pengebruken er det, så vidt jeg kan se, ingen som stiller spørsmål ved, det til tross for at ressursene ikke er tilgjengelige for folk flest. NDLA derimot, som gir alle full tilgang til det de produserer, får pepper så det holder.
Den som er litt konspiratorisk anlagt kan spekulere i om ikke hovedproblemet med NDLA er at det ikke er styrt fra Oslo, der folk "kan snakke sammen", slik at Grepstad og andre kommer tilbake dit de synes å mene at vi bør være: der skolemarkedet betaler for skjønnlitteratur mm.
En annen side av saken er den grenerelle utviklingen når det gjelder fritt tilgjengelige læringsressurser, her eksemplifisert vedOECDs rapport Giving Knowledge for Free: The Emergence of Open Educational Resources. Alt taler for at nettdistribusjon, og hyppig oppdatering, er fremtiden når det gjelder læremidler. Det fører med seg helt andre distribusjonsmodeller enn de forlagene så langt har basert seg på, noe man før eller siden må ta konsekvensen av.
Etiketter: Debatt, Medieøkonomi, NDLA
Videoene som lå her tidligere laget mye krøll (Steve Jobs har nok et poeng når det gjelder Flash): se de her.
Etiketter: Forretningsmodeller, Journalistikk, Medieøkonomi
Rundt årtusenskiftet kunne Store Norske Leksikon se tilbake på 250.000 solgte boksett. Så begynte det å gå ordentlig utforbakke. Nå ber Kunnskapsforlaget om 7 millioner kroner fra Kulturdepartementet, for å dekke de årlige utgiftene til SNL.no. Denne støtten trenger de hvert år i de kommende fem årene, ellers går nettleksikonet ned for telling.
Regner vi med en relativt høy timepris, la oss si 700 kroner, skulle dette holde til 10.000 arbeidstimer. Trekker en fra en del til teknisk drift mm ender det kanskje opp som fem hele stillinger for å vedlikeholde rundt 155.000 (ifølge Wikipedia :) De fleste artiklene trenger jo ikke å oppdateres, men summen høres ikke helt urimelig ut. Særlig ikke dersom man fjerner den uelegante reklamen.
SNL får betydelig konkurranse fra Wikipedia, men Aftenposten mener på lederplass at et nettleksikon der bidragsyterne er anonyme, kun er et supplement til et kvalitetssikret leksikon der navngitte fagpersoner kan stilles til ansvar for innholdet. Det høres bra ut det, men mye tyder på at realitetene er anderledes.
De første 12 dagene fikk den nye gratisutgaven av Store Norske Leksikon på snl.no 6823 personer registrert som brukere/bidragsytere, og av disse har vel 300 frivillige bidratt med nye såkalte brukerartikler (som ikke er kvalitetssikret). De betalte fagansvarlige har skrevet 1306 nye kvalitetssikrede artikler, og har endret i over 4000 eksisterende artikler.Drøyt 1300 nye artikler i løpet av et år er dramatisk mye mindre enn hva Wikipedia kan skilte med, og noen stikkprøver er ikke oppmuntrende for SNL. Se for eksempel om vindkraftverk i SNL og Wikipedia. Her er det ganske jevnt løp, men Wikipedia setter vindkraft inn i en sammenheng, ved hjelp av en rekke linker, mens SNL er en "død" tekst. Verre blir det om man leser om solfangere, i SNL og Wikipedia. Dette er et av mange eksempler der wikipedia er mye bedre. Etter en rekke stikkprøver klarer jeg ikke å finne en eneste artikkel der SNL fremstår som bedre enn norske Wikipedia. Artikklen om Henrik Ibsen i SNL er riktignok bra, med en rekke pekere til andre sider. Wikipedias artikkel om Ibsen kommer her til kort når det gjelder biografiske opplysinger, men har til gjengjeld en mye bedre omtale av alle dikterens verk. Den generelle tendensen synes klar.
Satt litt på spissen kan en si at SNL fremstår som et tilsynelatende sikrere (mer kvalitetssikret) alternativ, men med dårligere (mindre omfattende, sjeldnere oppdatert) informasjon. Det er imidlertid påpekt at kvalitetskontrollen i SNL nok ikke er så god som det fremstilles som.
I et slikt lys tyder det meste på at det må mye mer enn 7 årlige millioner til dersom SNL skal komme på wikipedias nivå. Desuten er det mildt sagt merkelig at en bransje som i andre sammenhenger snakker svært nedsettende om statlig finansiering av kunnskapsressurser i SNLs tilfelle snur tvert om.
Skal kulturministeren bruke penger på å redde SNL bør det skje på en måte som gir penger til norsk innhold, ikke til SNL som sådan. Det betyr at innholdet som i så fall produseres for våre penger bør lisensieres fritt, på lignende vis som NDLA og Wikipedia. Dersom det blir premisset kan det være svært vel anvendte penger.
Oppdatering 21.01.10:
Karl Strømstad mener SNL taper fordi det ikke er bra nok
Store Norske leksikon sier at alle artikler er kvalitetssikret og har en fagansvarlig. Dette er langt fra sannheten. Jeg har sjekket innen et av mine interesseområder. Alle har «Redaksjonen» som fagansvarlig, noe navn er det ikke mulig å få oppgitt. Felles for disse «kvalitetssikrede» artikler er at de inneholder flere til dels grove feil. Påpeking av disse feil medfører ingen reaksjon fra redaksjonen.
Etiketter: Medieøkonomi, Åpent innhold
Trygd og pressestøtte er ikke helt sammenlignbare størrelser, men det er nå likevel noe av det første som slår meg. Morgenbladet mottok 2,95 millioner i pressestøtte for 2008. Det utgjør om lag ti prosent av omsetningen, men dette kommer i tillegg til 16 millioner kroner i støtte fra stiftelsen Fritt Ord, fordelt på de siste fem årene.
Morgenbladet er på ingen måte verstingen, vi har jo Dagsavisen (39.511.351 kroner), Vårt Land (35.122.045 kroner), Bergensavisen (33.843.024 kroner), Nationen (24.234.994 kroner) og Klassekampen (19.723.14 kroner).
Nå er jeg ikke i mot pressestøtte, og uføretrygd er jeg også for, men det er nok viktig å stille spørsmål ved hvordan slike støtteordninger anvendes. Om uføretrygd har elementer av distriktspolitikk, så er det vel også bedre måter å stimulere meningsbærende ytringer enn hva tilfellet er for dagens pressestøtte.
Etiketter: Medieøkonomi
Ledere fra de største avisene, sportsdelen fra lokalavisen i din hjemby og det siste nytt om det lokale boligmarkedet. Eller for den saks skyld sladder fra tabloidavisene, blandet med økonominyheter og de siste postene fra blogger du vil lese på papir. Poenget er at det er du som bestemmer.
Din niiu blir hver eneste dag satt sammen gjennom en automatisert prosess, trykt digitalt på avispapir for så å bli brakt hjem til kundene.
Niiu selger sine utgaver for 1.80 Euro, noe som nødvendigvis må bety at de er finansiert gjennom en god slump reklame, men her kan en se for seg helt andre priser per kunde - siden reklamen jo kan skreddersys etter den enkelte brukers interesser. Forløpig fås Niiu bare i Berlin, men konsepter som dette vil trolig spre seg.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være noe som Posten burde kunne snuse på. Riktignok er det mange avtaler som må på plass, men den største kostnaden / problemet er trolig knyttet til utgifter til ombæring.
Oppdatering:
Noe annet, men likevel relatert: Rupert Murdoch slår fast at det ikke finnes noen nettsteder som "makes serious money":
Etiketter: Journalistikk, Medieøkonomi, Publiseringsregimer
Nå er det kanskje ikke så veldig mange som kommer til å savne nyhetene på TV-Norge, men dagen i dag er likevel en merkedag i den norske medieutviklingen.
TV-Norges nyhetssendinger kom på lufta første gang i 1991. Sendingene har siden 2002 blitt produsert av Mastiff Nyheter AS, som har en en stab på ca.30 personer i Oslo. Produksjonen har imidlertid skjedd i tett samarbeid med 17 samarbeidende lokal-tv-stasjoner.
Ifølge egne nettsider har sendingne mer enn 1,4 millioner unike seere hver uke. Nærmere 50% er under 45 år, men dette er tydeligvis ikke interessant nok til å løse ut nok annonsekroner.
Etiketter: Medieøkonomi
I en diskusjon omkring prisen på e-bøker, på bloggen til Eirik Newth, lenker en kommentar fra Pål Lykkja til en omfattende artikkel "File-Sharing and Copyright" av Felix Oberholzer-Gee og Koleman Strumpf (fra Harvard Busniness School). Forfatterne slår fast at fildeling nok kan medfører færre solgte eksemplarer, men at fildeling ikke har negative konsekvenser for artistenes totale økonomi. Artikkelen avsluttes slik:
As this essay has made clear, we do not yet have a full understanding of the mechanisms by which file sharing may have altered the incentives to produce entertainment. However, in the industry with the largest purported impact - music - consumer access to recordings has vastly improved since the advent of file haring. Since 2000, the number of recordings produced has more than doubled. In our view, this makes it difficult to argue that weaker copyright protection has had a negative impact on artists' incentives to be creative.
Selv om tallmatertialet ikke gjelder bøker er forfatterøkonomien langt på vei sammenlignbar. Som Eirik påpeker er det de færreste fagbokforfattere som lever av å gi ut bøker. Slik har det aldri vært og slik kommer det helt sikkert ikke til å bli. De fleste henter brorparten av sine inntekter fra annet hold: Mange har en jobb som er relevant for de fagfeltene de skriver om, mens andre henter inntekter fra ulike former for foredragsvirksomhet, som oftets en spin-off fra vid distribusjon av bøkene, eller en kombinasjon av disse.
Stipendordninger, som i det vesentligste er Kopinor-penger, er også en vesentelig del av bildet. I 2008 hadde Kopinor inntekter på i alt 222,3 mill. De norske medlemsorganisasjonene mottok i alt 151,1 mill. kr i kollektive vederlag fra Kopinor i 2008. Driftskostnadene utgjorde 26,8 mill. kr, eller ca. 12,1 % av inntektene. Systemet har fungert rimelig godt, men siden det er knyttet til kvantifisering av kopier kan det komme til å virke hemmende på digital distribusjon. For å si det på en annen måte: om ulike former for "fildeling" viser seg å være gunstig for fagbokforfatteren, så er det åpenbart ikke gunstig for Kopinor.
Som det går fram av diagrammet til høyre kommer Kopinors inntekter i det alt vesentlige fra offentlig sektor, hovedsaklig undervisning - dvs, det er staten som betaler. Et spørsmål blir da hvorvidt Kopinor er et nødvendig mellomledd?
Mange fagbokforfattere vil nok ha større inntjeningspotensiale knyttet til en vid distribusjon av sine bøker, fremfor en ganske begrenset distribusjon på papir. Et salg på 500-1000 bøker er bra på papir, men kan trolig mangedobles med lavere priser og digital distribusjon.
Jeg har i alle fall gjort meg noen konkrete erfaringer de siste årene. Selv om jeg ikke har noen omfattende artikkel- og bokproduksjon bak meg begynner det å bli nok til å danne seg et bilde. Fra tid til annen treffer jeg folk som forteller at de har lest noe jeg har skrevet. I farten kan jeg kun komme på én eneste gang hvor har jeg fått tilbakemelding på noe som har stått på papir, andre tilbakemeldinger er knyttet til artikler som er distribuert digitalt. Penger tjener jeg ikke på artiklene og antologibidragene uansett, medmindre jeg samler dem i en bok og gir ut denne selv, så potensialet ligger annet steds hen. En modell der de faglige artiklene jeg skriver blir vidt distribuert digitalt vil med andre ord være langt å foretrekke...
Etiketter: e-bøker, Medieøkonomi
Etiketter: Medieøkonomi
Kjell Aamot slutter som Schibsted-sjef. Til glede for mange i Schibstedsystemet ser det ut til. De gleder seg trolig for tidlig! Det skal godt gjøres å finne den personen i Norge som har et bedre innblikk i hvor det bærer hen for pressens vedkommende. Når Aamot sier at den tradisjonelle pressen kommer til å slite så er det ikke for å være kjip, men fordi han, ut fra den posisjonen han har hatt, faktisk mener det. Det burde ikke være så vanskelig å se at han har rett, men de som tror han tar feil kan jo sette sparepengene sine i papiraviser.
Den iboende trangen til å verne om det bestående er på mange måter en god egenskap. I et stort perspektiv er det en forutsetning for evnen til å lære av historien, samtidig som en viss porsjon konservatisme medfører at samfunnet gir oss trygghet, ved å være noenlunde forutsigbart. Mediene spiller avgjort en rolle i denne sammenhengen (formidle det bestående), men det betyr jo ikke at medienes form må være fast. Det er rett og slett veldig merkelig, og et tegn på at noe er alvorlig galt, når journalistenes fagblad gjør et nummer av at en journaliststudent har nettmedier som førstevalg på sin søknad om praksisplass. Det i en tid da det burde stått store oppslag i journalistutdanningens kantine med teksten: "Vil du ha jobb? Lær deg å skrive for nett!". Hei, sa jeg "skrive" - legg til (video)fotografere også.
Etiketter: Forretningsmodeller, Medieøkonomi, Publiseringsregimer
Då EES skulle spele inn plata «Transworld Ultra Rock» hadde ikkje plateselskapet pengar. Selskapet foreslo at dei skulle utsetje innspelinga, men då hadde bandet allereie avtala med produsenten Attie Bauw (som har jobba med Judas Priest, Scorpions og Bootsy Collins) om å produsere plata, dette gjorde han fordi han likte bandet og ikkje fordi dei betalte så mykje.
Dei avgjorde at dei skulle spele inn plata likevel, og skaffe kapital ved å turnere meir, samstundes som dei gav plateselskapet sparken.
Plateselskapet prøvde seinare å krevje retten til albumet dei ikkje kunne betale for. Bandet på si side var svært nøgde med kor mykje enklare det var å promotere platene på eiga hand i forhold til å vente på at plateselskapet skulle gjere det.
Så er vi framme til poenget: Finansieringa av EES si neste plate. Etter å ha hatt ein god erfaring med å gje ut plate på eiga hand, og god erfaring med å involvera fansen meir i bandet enn det som vanleg er, valde EES å finansiera sitt neste album gjennom www.sellaband.com.
Etiketter: Medieøkonomi
Hvis forliket godkjennes, gir det Google rett til å fortsette å skanne opphavsrettbeskyttede bøker og innlegg, utarbeide en elektronisk bokdatabase, selge abonnement til bokdatabasen til skoler, bedrifter og andre institusjoner, selge individuelle bøker til forbrukere og plassere annonser ved siden av boksidene. Google vil betale rettighetsinnehaverne, gjennom en bokrettighetsfortegnelse («fortegnelsen»), 63 % av alle inntektene fra slik bruk, og fortegnelsen vil distribuere disse inntektene til rettighetsinnehaverne for bøker og innlegg som registrerer seg i fortegnelsen. Distribusjonen vil skje i henhold til en avtale mellom forfatter og forlegger og en fordelingsplan, som er en del av dette forliket.Klarere kan det vel ikke sies: Google tar skrittet fullt ut som "forlag".
/../
Det foreslåtte kunngjøringen og forliket forklarer i detalj alle de foreslåtte økonomiske vilkår og andre vilkår i forliket, deriblant hvordan abonnement og bøker skal prissettes og hvordan inntekter fra salg av abonnement og bøker samt fra annonsering skal fordeles mellom rettighetsinnehavere.
Foreningene mottar 125 millioner dollar i et forlik, samtidig som Google forplikter seg til å opprette register over bokrettigheter, Book Rights Registry. Via registeret kan man forvalte rettighetene til bøker som ikke er falt i det fri, men som heller ikke er tilgjengelige i trykt form - det vil si den store majoriteten av bøker, som Ars Technica påpeker.
Forvaltningen vil i praksis innebære at forfattere får betalt for bruk og reklameinntekter av bøker som per idag ikke genererer noen inntekt i det hele tatt. For leserne vil det oftest innebære at man må registrere seg hos Google og opprette en ?virtuell bokhylle? for å få tilgang til slike titler, og betale for bruk der forfatteren krever det. Folke- og universitetsbibliotek skal få fri tilgang - en avgjørende forutsetning for et prosjekt der bl.a. universitetsbibliotek har stått helt sentralt fra dag én.
Etiketter: Medieøkonomi, Opphavsrett
as a thank you to our fans for your continued support, we are giving away the new nine inch nails album one hundred percent free, exclusively via nin.com.
the music is available in a variety of formats including high-quality MP3, FLAC or M4A lossless at CD quality and even higher-than-CD quality 24/96 WAVE. your link will include all options - all free. all downloads include a PDF with artwork and credits.
for those of you interested in physical products, fear not. we plan to make a version of this release available on CD and vinyl in july. details coming soon.
Ikke bare kan platen lastes ned som MP3-filer, du får den også i tapsfrie format, du kan spille den direkte fra nettstdet, og laste alt materialet ned i form av en fullkvalitets flersporsversjon på 1,5 gigabyte. Hensikten med den siste versjonen? Fansen lager remixer, massevis og mye som absolutt er verd å høre på. Remixene deles selvsagt også via nettstedet.the slip is licensed under a creative commons attribution non-commercial share alike license.
we encourage you to remix it share it with your friends, post it on your blog, play it on your podcast, give it to strangers, etc.
God business er det også, musikken selges nemlig i en rekke ulike formater. Et tidligere album Ghosts I-IV har for eksempel solgt for 750.000 dollar, og det bare av den mest eksklusive pakken. Markedet segmenteres altså fra gratis, der man konkurrerer med fildelingen, til produkter for dedikerte fans og samlere, som er villige til å betale 300 dollar.Etiketter: Medieøkonomi, Åpent innhold
Synes du dette høres fornuftig ut? Make no mistake, dette handler først og fremst (og som vanlig) om de store gutta: "If nothing is done, over the next 10 years an increasing amount of performances recorded and released between 1957 and 1967 will lose protection." Etiketter: Medieøkonomi, Opphavsrett, Rettigheter
I sommermodus, og skulle egentlig holdt meg unna tastaturet, men...
Jill og Espen er intervjuet av Bergens Tidende om blogging for penger. Bakgrunnen er en artikkel i Dagens Næringslivs magasin D2, som blant annet tar for seg den svenske bloggen Blondinbella. Bloggeren, Isabella Löwengrip, er 17, skriver om mote og uteliv og tjener gode penger.
Mine egne erfaringstall tilsier at 20.000 sidevisninger genererer omkring 150 dollar i reklameinntekter fra Google Adwords. Tallene varierer imidlertid ganske mye mellom forskjellige domener og tema, men likevel: Blondinbellas 300.000 besøk per uke bør i alle fall kunne gi 50.000 kroner i måneden, trolig en god del mer. Med direkte betaling for produktomtaler snakker vi trolig om adskillig mer.
Jill viser til at det ifølge svensk lov ikke er tillatt å operere med tekstreklame, noe som også diskuteres i kommentarene til Espens posting. Jeg vet ikke hvorvidt det norske lovverket har formuleringer som tilsvarer de svenske, men pressen forholder seg i alle fall til Tekstreklameplakaten, "et regelverk i tillegg til Vær Varsom-plakaten som gir etiske retningslinjer om tekstreklame og sponsing, og som er relevant som grunnlag for behandling i Pressens Faglige Utvalg. Alle medlemmer av Norsk Presseforbunds grunnorganisasjoner plikter å arbeide etter disse regler, uansett medium".
Jill påpeker at bloggere som ikke opplyser om eventuell produktplassering ødelegger sin egen troverdighet. Spørsmålet jeg stiller meg er imidlertid om troverdighet spiller noen særlig rolle. De som skal treffe et massemarked, hvilket en jo må gjøre dersom det skal bli mye penger av å blogge på norsk, må vel først og fremst treffe innenfor "underholdning" snarere enn "saklig informasjon" - dermed spiller personlig touch, humor, kjendisstoff, intriger etc mye større rolle enn "troverdighet". Bloggere som vil tjene penger bør kanskje rett og slett skygge unna troverdighet...Neste spørsmål jeg stiller meg: Ville jeg som tenåring har skrevet i hytt og vær om diverse produkter dersom jeg fikk godt betalt for det. Selvsagt!
Etiketter: Blogging, Forretningsmodeller, Medieøkonomi
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Medieøkonomi, Sosiale medier, Web 2.0
beskrevet noen store tanker, gjennomført dem, og tilslutt fått dokumentasjon på at resultatet ble som planlagt. /../ Her er det de strategiske og kloke tenkernes arbeid som premieres. En mediestrategi beskriver og argumenterer hvilke kanaler som skal velges og ikke minst hvorfor, for å oppnå noen beskrevne målsetninger som kunden har definert. /../ Nøkkelord vil være form, kreativitet, medieutnyttelse, kanalbruk og evnen til nytenkning som er viktige kriterier for juryens evaluering.
Det må stå dårlig til i bransjen, for vinneren ble "Piracy kills music". En kan mene mye om kampanjens formål, men virkemidlene er mildt sagt merkelige. Jeg blir nesten litt nervøs når dette betegnes som "strategiske kloke tenkeres arbeid". Rett og slett litt skummelt.
Ifølge begrunnelsen har kampanjen fungert:
Undersøkelser gjort i målgruppen 15-25 år visste at denne gruppen så på ulovlig nedlastning på nett som en berikelse for musikken. Samtidig viste undersøkelsen at denne målgruppen ikke betraktet musikk som et produkt det var verdt å betale penger for. Strategien bak kampanjen Piracy Kills Music tok tak i disse utfordringene og brukte kreative virkemidler for å fremheve den skadelige effekten piratkopiering har på bredden av norske artister og på deres muligheter til å utvikle seg og leve av yrket sitt. Målinger i etterkant viste at negative holdninger til piratkopiering økte med 7 % i målgruppen etter at kampanjeperioden var over.
Oppdatering 26.04.08:
Som så ofte ellers, særlig når en begynner å kikke på tall, så henger ikke ting helt sammen. Vi kan lese at en pre-test ble gjennomført midt i desember 2006, mens en post-test foregikk i april-mai 2007, dvs drøyt 4 måneder senere.
På spørsmålet "Hvor ofte har du i løpet av de siste 12 månedene delt musikkfiler?" svarer 30% respondentene i den første undersøkelsen at de aldri har delt musikkfiler. Fire måneder senere forteller 37% at de aldri har delt musikkfiler de siste 12 månedene. Cluet her er at man har spurt om historisk adferd, ikke om hvorvidt folk har sluttet å dele musikkfiler per dags dato. Vennligst korriger meg, men så vidt jeg kan lese ut av tallene fant altså 7% ut at de skulle slutte å dele musikkfiler mellom 8-12 måneder FØR pre-testen. Disse 7% kan jo ikke komme ut av ingensteds, de må nødvendigvis ha tilhørt en av de andre gruppene tidligere. Med andre ord: den påståtte endringen i adferd må ha skjedd lenge før kampanjen ble lansert (den ble lansert i februar 2007). På samme vis har 10% funnet ut at de ikke lenger skal anbefale nedlasting til venner.
Ser en på spørsmålene som angår holdninger inneholder ikke disse samme type feilslutninger, men her er også forskjellene så små (rundt 2-4%) at det neppe kommer utenfor det en må regne som feilmarginer.
Så vidt jeg kan se er dette rent lureri og slett tallmagi, noe noen tar seg godt betalt for...
Oppdatering 27.04.08:
Bedre og bedre: selv ikke kampanjens navn er nytt eller originalt. Her er det 80-tallets kampanjer og ditto retotikk som resikuleres.
Dette er jo i ferd med å bli en liten skattekiste for oss som holder på med mediefag, det bobler jo over av intertekstuelle referanser :)
Etiketter: Eksempler, Medieøkonomi, Opphavsrett
