Jeg kan nok ikke legge ut artikkelen ennå, så foreløpig er det bare å henvise til Digital kompetanse:
Artikkelen står på trykk i 2/2009
Jeg tar sjansen på å gjengi sammendraget:
Memoz er et publiseringsverktøy for det vi kan kalle spatial nettpublisering, utviklet ved Mediesenteret Høgskolen i Bergen. Et forskningsprosjekt, finansiert gjennom ITUs forskningsprogram Fremtidens læringsomgivelser, har i 2008 sett på bruken av Memoz i undervisning og læring. Memoz har vært utprøvd i utvalgte klasser på Rommen skole - Oslo, Fana gymnas - Bergen, Laksevåg gymnas - Bergen, og St. Paul skole - Bergen.
Forskningsprosjektet knyttet til bruken av Memoz har hatt som utgangspunkt at en må finne arbeidsmåter i skolen som kan fange opp de betydelige endringene som skjer på medieområdet. Per i dag henger skolen etter når det gjelder IKT-utviklingen, noe som kommer godt til syne i ITUs kartlegging av digital kompetanse (ITU Monitor, 2007). Det dokumenteres at bruken av datamaskiner i skolen ikke bare er et spørsmål om tilgang til IKT-utstyr, men at dette i like stor grad er et spørsmål om kompetanse, samt hvilke verktøy som tas i bruk i undervisningen.
Elevene som i dag møter skolen er oppvokst med Internett og World Wide Web. Idet elevene nærmer seg ungdomsskolen, er nettet den viktigste kommunikasjonskanalen for mange, viktigere enn bøker, aviser og kringkasting. En konsekvens av dette er at elevene bringer med seg til dels omfattende erfaringer fra sin private bruk av Internettet i åpne og semi-åpne sosiale nettfellesskap.
De sosiale bruksmåtene, sammen med mulighetene til å komme til orde med en personlig stemme, medfører at noen av de tradisjonelle skillene mellom offentlig og privat sfære forandres eller brytes ned. Konsekvensene er rask spredning av nye estetiske praksiser, noe som utfordrer de tradisjonelle arenaene for kulturdannelse. I nettmediene endres uttrykkene og produksjonsmåtene raskt. Produksjon og distribusjon av medietekster skjer ikke lenger bare individuelt, men også gjennom kollektive prosesser (Hoem, 2006).
Forskningsprosjektets hovedmålsetning har vært å finne ut om elevene faktisk klarer å utnytte sin hverdagskompetanse knyttet til nettbruk i skolesituasjoner, samtidig som vi har ønsket å se på hvorvidt bruken av Memoz støtter lærernes undervisning på en formålstjenlig måte.
Presentasjon av hvordan Memoz og romlig nettpublisering kan knyttes til "stedsfremstilling"
Google maps er et eksempel på en romlig publiseringsform der informasjon blir gjort mer anvendbar gjennom absolutt posisjonering.
Slik informasjon kan presenteres med ulike "skjermteknologier", også løsninger som lar brukerne være i mer direkte interaksjon med sine fysiske omgivelser (f eks "augmented reality").
Informasjonen vil her være avhengig av brukerens endrete posisjon, noe som kan betegnes som en relativ posisjonering.
I motsatt ende av skalene finner vi romlige publiseringsformer som er mye brukt blant unge. En populær tjeneste er Piczo.com.
De estetiske prakisene domineres av uttrykk som befinner seg langt unna det som "voksenverdenen" regner som "pent".
Måten en jobber med å skape disse skjermuttrykkene har mye til felles med de arbeidsmåtene som kommer med nye, taktile skjermteknologier.
Det vi velger å betegne som "romlig nettpublisering" er knyttet til begge disse utviklingstrendene: informasjon som knyttes til posisjon og grensesnitt som har romlige egenskaper.
Dette kan videre ses som en del av en større utviklingstrend der tid får mindre betydning som betemmende faktor, samtidig som forhold knyttet til rom får større betydning for hvordan informasjon blir mediert.
Publiseringsverktøyet Memoz ? Memory organizer ? knytter publiseringen til disse utviklingstrendene. Ved hjelp av Memoz kan brukerne publisere romlig, samt knytte informasjon til posisjon.
Ved hjelp av Memoz kan brukerne plassere ulike medieobjekter på en flate som skalerer i det uendelige. Alle objekter kan hyperlinkes og navnet Memoz er valgt med referanse til Vannevar Bush, som var den første til å skissere prinsippene for hypertekst, og hans memex - memory extender.
Memoz ble laget for å legge til rette for brikolasje på weben. Tjenesten legger i stor grad opp til gjenbruk av eksisterende informasjon og tredjeparts tjenester.
En memoz (arbeidsflate) kan deles med andre brukere, slik at man kan samarbeide om et felles uttrykk. Ethvert objekt på flaten kan identifiseres med en unik URL. Når man lenker til et objekt sørger Memoz for at det automatisk scrolles frem til det aktuelle objektets nåværende posisjon på flaten.
Den romlige romlige representasjonen kan støtte hukommelsen på måter som i mindre grad kan oppnås ved andre memoreringsteknikker. Tankekart og konseptkart har lenge vært en romlig form med en rekke forskjellige bruksområder. Disse teknikkene representerer en måte å organisere informasjon på, som effektivt supplerer andre representasjonsformer.
Romlige presentasjonsformer har en lang historie i analoge medier, her representert ved Aby Warburg's Memnosyne Atlas. Eksisterende materiale, fortrinnsvis bøker, plansjer og fotografier, ble sammenstilt for utstillingsformål. Utstillingene ble avfotografert, og disse fotoene kunne deretter inngå i senere sammenstillinger.
Slike aktiviteter kan sammenlignes med brikolørens (les om brikolasje og selvfremstilling) : den som samler et forråd av elementer, uten konkrete tanker om senere bruk, og gjenbruker disse ved behov.
Vuvox.com er et eksempel på en romlig publiseringsløsning som legger til rette for integrasjon av mediemateriell, lagret ved hjelp av andre tjenester. Glogster er en annen løsning for romlig nettpublisering. Resultatet blir en presentasjon som vises ved hjelp av Flash, og som enkelt kan inkluderes på andre nettsider.
De romlige publiseringsløsningene kan være vanskelige å kategorisere. Her skiller vi mellom grensesnittenes dimensjoner (tredimensjonalt impliserer at objekter kan plasseres over/under - foran/bak hverandre) og valgfrihet med tanke på tilfanget av medieelementer.
Denne kategoriseringen fanger imidlertid ikke opp en tredje parameter: hvorvidt løsningen har funksjonalitet for å knytte objekter til en absolutt posisjon.
Video, som demonstererer noen av funksjonene, samt hvordan Memoz får et zoombart grensesnitt i nettleseren Firefox:
En annen artikkel viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer.
Når en arbeider med Memoz gjør brukerne en rekke endringer knyttet til et objekt.
Objektene settes inn i en kontekst, f eks gjennom lenker fra eksterne nettsider eller andre memozer.
Objektene er del av en struktur på den enkelte flaten. Objekter kan knyttes til en meny med intralenker.
Objektenes innhold kan editeres som et vanlig innholdselement i et CMS.
Objektene kan til en hver tid omplasseres på flaten.
Denne memozen viser en elevproduksjon der oppgaven var å presentere en romans handling knyttet til steder.
Eksemplet viser hvordan en elev med begrensete norskkunnskaper kan arbeide med Memoz. Den romlige publiseringsformen gir umiddelbar, visuell mestring, noe som etter hvert suppleres med skriftlig informasjon.
Flere av memozene viser også hvordan elevene trekker veksler på eksisterende ferdigheter knyttet til Piczo. Overskriftene kan for eksempel bli laget i Piczo og så limt inn som HTML-kode i Memoz.
De romlige publiseringsformene har langt flere frihetsgrader enn andre presentasjonsformer, noe som også kan resultere i kaotiske uttrykk. De unge er langt på vei vant med slike estetiske uttrykk.
Sett fra brikolørens synspunkt er det å samle elementer vel så viktig som "produktet". Sammenstillingen kan hele tiden endres og elementene fremstår i nye konstellasjoner.
Romlig nettpublisering har et betydelig potensiale når det gjelder å lage presentasjoner som knytter informasjon til sted (posisjon i fysisk eller virtuelt rom). Vi kan her snakke om stedsfremstilling: hvordan en bruker velger å representere et sted.
En kan se for seg at en memoz knyttes tilen absolutt posisjon ved hjelp av GPS-koordinater og at man dermed kan hente ut informasjon og poste til systemet avhengig av brukerens posisjon når han benytter systemet.
Krysspostet med prosjektbloggen - lenke til selve PDF-dokumentet ligger nederst i denne posten.
Fra oppsummeringen:
En hovedmålsetning har vært å finne ut om eleven faktisk klarer å utnytte sin hverdagskompetanse knyttet til nettbruk i skolesituasjoner. På alle skolene har vi sett eksempler på hvordan de mest digitalt kompetante elevene evnet å trekke veksler på erfaringer med andre systemer når de jobber med Memoz. For eksempel kunnskaper om HTML, som de har lært som en del av å mestre blant annet Piczo. Dette gjelder selvsagt i ulik grad, men mange av disse elevene viste stor kreativitet når de stod overfor problemer med teknologien. De elevene som behersker slike teknikker synes å oppleve at de sitter på kompetanse som blir relevant i forhold til oppgaveløsning i skolesituasjonen.
Det er imidlertid vanskelig å konkludere i retning av at det er en sammenheng mellom "bedre produkter" og læringsutbytte. I flere av delprosjektene har vi sett at det er læringskulturen i klassen som ofte avgjør hvordan de digitale ressursene som tas i bruk, og i hvilken grad de bidrar til gode læringsprosesser hos elevene. Der hvor læreren/lærerne klarer å møte elevenes interesser og engasjement på en konstruktiv måte, er grunnlaget lagt for at teknologien kan bli en verdifull støtte for elevenes kunnskapsbygging.
Memoz synes å ha et potensiale som et supplement til eksisterende verktøy som presentasjonsverktøy, LMS etc, men lærerne tok i varierende grad dette i bruk. I enkelte asv delstudiene tok ikke lærerne aktivt del i bruken av verktøyet. Opplæring ble gjort av forskerteamet, mens oppfølging i all hovedsak ble overlatt til en lærer som hadde elevene i andre fag. I dette tilfellet så vi klart at det gikk mye tid med til arbeid med lav produktivitet. Så lenge elevene raskt svar på såvel tekniske som faglige spørsmål var progresjonen god. Dette skjedde typisk under intensive samlinger med representanter fra forskerteamet til stede. I det elevene så ble overlatt til å arbeide videre på egen hånd fallt imidlertid progresjonen dramatisk. Dette skyldes i hovedsak forhold som ikke er knytett til Memoz, men viser likevel at det ikke er nok å introdusere et spennende verktøy dersom man unnlater å følge opp den faglige biten av undervisningenDet må sies at dette i hovedsak gjaldy en klasse som i utgangspunktet slet med motivasjonen, der flere av elevene viste liten vilje til selvstendig arbeid. Her har det imidlertid vært store forskjeller mellom de forskjellige gruppene. Det synes som om motiverte lærere i større grad evner å sette fokus på verktøyet som et utgangspunkt for å skape produkter som kan gi nye vinklinger på de faglige problemstillingene. I evalueringen fremholdt disse lærerne nettopp mulighetene som oppstår ved bruk av Memoz, og som gir en mulighet til å tenke kreativt i forhold til egne undervisningsopplegg . I motsatt ende av skalaen ser en eksempler på lærere som i mindre grad tenker fleksibelt rundt sine undervisningsopplegg, og hvor introduksjonen av et verktøy som Memoz ender opp med å være direkte kontraproduktivt.
Vi har videre sett eksempler på at elevenes læringsutbytte kan være godt, men at de memoz?ene de faktisk produserte ikke utnyttet det potensialet som verktøyet tilbyr. Dette kan oppsummeres som at elevene brukte flaten i Memoz mer til utsmykning enn til utforsking. Samtidig kunne vi også observere en rekke aktiviteter, knyttet til prosesser med å velge innhold og form på det som skulle presenteres, som ikke lar seg spore i de endelige produktet. Dette er i og for seg ikke noe som oppstår med nye verktøy, men fordi elevene i stor grad baserer presentasjonene på innholdskomponenter hentet fra nettet
Skolen kan få mye gratis dersom den klarer å trekke veksler på elevenes hverdagserfaringer. Programtyper elevene kjenner til fra før, minsker behovet for brukeropplæring. Langt viktigere er det likevel at programmene lar mange elever få en umiddelbar følelse av mestring. Når ungdom selv tar ansvar som medieprodusenter, gjerne også uten at prosessen er initiert av voksne, endres både språk og visuelle virkemidler. Barn og unge må selv få gjøre seg kjent i hypertekstlandskapet, ikke bare gjenom å se på fremstillinger lagd av andre, men gjennom selv å lage sine representasjoner av kunnskapen.
Økende bruk av nettbaserte kilder gjør det nødvendig å forholde seg til nye spørsmål om kunnskapens kilder. Elevens arbeid i Memoz har vært nært knyttet til nettbaserte innholdsressurser, noe som gir læreren både en begrunnelse for og et verktøy til å motivere elevene til refleksjon over kildetyper, kildekritikk og kildereferanser. Det er imidlertid vesentlig at man tar tak i disse problemstillingene, og evner å sette elevenes aktiviteter inne i en sammenheng som tjener undervisningsens formål. At elevene kan trekke veksler på erfaringer fra sin private mediebruk betyr ikke at dette kan implemnteres i undervisningen uten en kritisk oppfølging fra lærere, som gir anvendelsen av elevenes kompetanse en retning, slik at arbeidsprosessene og de medieproduktene som produseres får en faglig verdi.
Glogster er ikke min greie, men Vuvox virker spennende. Nå er det riktignok bare gradsforskjeller mellom disse verktøyene, men dog. Vuvox begrenser seg til utnytter panoramaformatet, noe jeg har sans for:
Dette tror jeg 90 barnehageansatte skal få leke seg med når vi holder kurs på nyåret :)
Selve forskningsprosjektet knyttet til Memoz nærmer seg slutten, og det har etter hvert blitt en god del artikler og konferansebidrag. Parallelt har Mediesenteret jobbet videre med å utvikle funksjoner i Memoz. Dan har gjort en kjempejobb og implementert hele ønskelista.
Nå er jeg selvsagt partisk så det holder, men våger påstanden: dette er blant de absolutt beste verktøyene for produksjon av sammensatte elevtekster. Jeg vet faktisk ikke om noe verktøy som kommer i nærheten en gang. Tekstene blir selvsagt ikke strukturert som i en tekstbehandler, her er det snakk om tekster med adskillig større, og sammensatt, potensiale.
En av artiklene vi arbeider med videre viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer. Memoz er et slikt verktøy...
Dette er et verktøy som Mediesenteret håper kan komme folket til gode gjennom NDLA, som delvis har finansiert utviklingen av verktøyet. Etter å ha prøvd ut tidligere versjoner av Memoz i en rekke klasser på ulike nivå er jeg ikke i tvil om at dette er et verktøy som både lærere og elever vil kunne ha stor nytte av.
Creaza er en samlig verktøy laget av Insperia og primært beregnet på skoleverket. Skjermdumpet viser et verktøy for videoredigering som har mye til felles med Mediesenterets Fabulaz - et verktøy bestilt av NDLA. Fabulaz har dessverre havnet i limbo, både på grunn av manglende avklaring omkring hvem som skal ha ansvaret for tilgang, lagring og backup og på grunn av problemstillinger knyttet til de juridiske aspektene ved elevens publisering. Det samme er tilfelle for Memoz (se et eksempel på en memoz - Firefox anbefales), som er mer enn klar til å sjøsettes. Her har vi heldigvis fått tatt systemet i bruk til forskningsformål, men det burde blitt tilgjengelig for mange flere.
Creaza har også et verktøy for å lage tankekart, som riktignok ikke har de samme egenskapene som Memoz (diverse poster om Memoz), men som fyller noen av de samme behovene.
Jeg begynte imidlertid å tenke på hvordan et system som Fabulaz kunne designes allerede i 2003-04. Det har skjedd mye på fem år, vi har fått YouTube og JumpCut, men fremdeles har Det som fremdeles har Memoz og Fabulaz, etter mitt syn, noen fortrinn ettersom de er laget med deling og samarbeid for øye. Men utviklingen er i ferd med å ta oss igjen, og det uten at vi har lansert tjenestene skikkelig. Frustrerende!
Å kunne zoome i Memoz har vært noe som brukere har etterspurt. Enn så lenge har jeg henvist dem til Opera, som har hatt en fungerende zoomfunksjon en stund. Opera spiller imidlertid ikke like godt sammen med Memoz som det Firefox og Safari gjør. Nå er løsningen her i form av Firefox 3, som viser Memoz slik det er ment å være, samtidig som zooming er på plass.
Internet explorer er fremdeles en hodepine - snart omdøpt til Intetnet explorer. Selv nyere versjoner av IE nekter å vise kart i Memoz ( vet ikke om det skyldes at de ikke vil være venner med Google), og opplastingstiden blir mange ganger lengre enn hva tilfellet er i Firefox.
Med andre ord: Sjekk Firefox.no og last ned versjon 3 når den er klar. Firefox lar seg ofte installere selv om du ikke har fulle administrasjonrettigheter på maskinen din, så det er verd å gjøre et forsøk - og samtidig befri seg selv fra IE-åket.
Eksperimenterer med VoiceThread, et verktøy som bør egne seg utmerket til "miniforelesninger" på nettet og hvor man kan ha en muntlig "dialog" dersom man ønsker det. Her ser jeg for meg muligheter for å bruke dette i Memoz.
Her er det åpnet for kommentarer: Trykk på "record" og si din mening :)
Jeg har modererer riktignok kommentarene i tilfelle noen skulle få litt for stor trang til å prate tull...
Grensesnittet er veldig hyggelig. Få funksjoner, men en får gjort det en ønsker. Spennende er det også at en kan tegne mens en snakker, noe som åpner for en rekke nyttige bruksmåter.
Ser for meg at dette vil være et godt alternativ til noen av mine tidligere screencaster...
Her har man gjort jobben slik det forventes med enkel import fra bildebaser som Flickr. Samtidig finnes det en rekke funksjoner for å kunne legge det ferdige produktet ut på ens egen webside, som denne posten er et eksempel på.
Ryktene sier at en herværende læringsplattform har kommet med muligheter for opptak av lyd og video direkte i nettleseren. Skulle du ha behov knyttet til undervisning, samtidig som du ønsker å benytte en mer fleksibel tjeneste er det en glede å melde at VoiceThread kommer i en egen versjon for undervisning :)
Her har får du bedre kontroll med hvem som får kommentere, og slipper dermed å moderere kommentarene.
En kjapp test i Memoz blir seende slik ut:
Her kombineres en rekke ulike elementer og eksemplifiserer styrken ved den romlige publiseringsformen som memoz representerer i kombinasjon med ulike lineære uttrykksformer: Videoen fra Google video, presentasjonen laget med Google Presenter og bilde-lyd-presentasjonen laget med VoiceThread der brukerne kan føre en annen samtale enn den det åpens for gjennom de tekstlige kommentarene til objektene i Memoz.
Slik kan det åpenbart jobbes med sammensatte tekster, på en måte som er genuin for nettmediene og der koblingen til de verktøyene som ungdom bruker til daglig blir gjort så sømløs som mulig.
Via JaO
Forskningsprosjektet knyttet til Memoz har som utgangspunkt at en må finne arbeidsmåter i skolen som kan fange opp de betydelige endringene som skjer på medieområdet. Per i dag henger skolen etter når det gjelder IKT-utviklingen, noe som kommer godt til syne i ITUs kartlegging av digital kompetanse, ITU Monitor 2007. Dette er ikke bare et spørsmål om tilgang til IKT-utstyr, men i like stor grad et spørsmål om kompetanse og hvilke verktøy som tas i bruk i undervisningen.
Alle som i dag begynner i videregående skole er oppvokst med World Wide Web. For dagens elever er weben en minst like betydningsfull kommunikajonskanal som aviser og kringkasting. Dette medfører at elevene kommer til skolen med et ganske avansert "digital smak" og en av skolens utfordringer er å omsette denne mediekompetansen på måter som tjener undervisnigen.
Mediesenteret Høgskolen Bergen, sammen med partnere ved Universitetet i Bergen og universitetet i Oslo, se på bruken av et egenutviklet publiserings-verktøy, kalt Memoz (Andre poster om Memoz). Dette verktøyet er basert på en publiseringsform som er svært utbredt blant unge: Det vi kan kalle "romlig publisering", der en nettsider enkelt kan utformes med stor kreativ frihet.
Verktøyet Memoz er laget for å kunne knytte informasjon, mediert på forskjellige måter, sammen visuelt. Eleven kan enkelt koble tekst og audiovisuelle uttrykk, og de kan samarbeide om å utarbeide slike sammensatte uttrykk.
Memoz muliggjør fri plassering av ulike elementer på en ubegrenset skjermflate, både når det gjelder posisjon på flaten og i forhold til plassering i lag. Mange av de begrensningene som man opplever i publiseringssystemer beregnet for et sluttprodukt på papir kan dermed unngås. Alle elementene som legges inn i en memoz er skalerbare og flyttbare, slik at man enkelt kan ekseperimentere med ulike utforminger av sidene. De enkelte elementene kan også adresseres individuelt, noe som åpner for helt nye måter å bruke hypertekst, for eksempel i en presentasjon
Verktøyet lar elevene samarbeide om publisering på en felles flate der den enkelte elevs bidrag lett kan gjenfinnes. Systemet gjør det mulig å kombinere egenskaper som en kjenner fra weblogger (kommentarfunksjoner), wikier (samarbeid om felles produkt), samt geografiske informasjonssystemer (kobling til sted). Elevene kan jobbe sammen på felles prosjekter og informasjonen blir lagret slik at dette samarbeidet kan inkludere elever andre steder i landet, eller i utlandet for den saks skyld.
I prosjektet skal vi undersøke hvordan Memoz kan benyttes ved produksjon av sammensatte tekster i ulike undervisningssituasjoner. Vi vil arbeide spesielt med å komme fram til gode arbeidsmetoder, både når det gjelder elevenes arbeidsformer og lærerens tilrettelegging, oppfølging, og vurdering.
Arbeid i Memoz er nært knyttet til innholdsressurser som finnes på nettet. Dette gir læreren et konkret utgangspunkt og et verktøy for å lære elevene hvordan de kan jobbe med forskjellige kilder, hvordan de utøver kildekritikk, samt hvordan de bør referere til kildene i form av hyperlenker. Det å sette innhold inn i nye sammenhenger er en vesentlig kvalitet ved en sammensatt skjermtekst, og Memoz tilbyr her muligheter til å operasjonalisere en viktige bestanddel av "digital kompetanse".
Prosjektet starter i november 2007 og vil være avsluttet i løpet av 2008.
Det er i dag 18 år siden Berlinmuren "falt". I den anledning kan du følge min "virtuelle tur" langs Berlinmuren, dvs der hvor den gikk gjennom Berlin sentrum.
Det er nesten litt skremmende at man på samme dag kan lese at den tyske Bundestag har vedtatt et nytt regelverk for overvåkning av telekommunikasjon som dessverre bringer tankene i retning av tiden før 9. november 1989.
Jeg kjøpte "Das Leben der Anderen" på DVD i dag (79 kroner på Platekompaniet, for de som rekker innom :), for igjen å bli påminnet om hvordan vi ikke vil ha det...
Dagens gladmelding. ITU har gitt støtte til et forskningsprosjekt som skal se på bruken av Memoz. Mediesenteret samarbeider med Senter for utdanningsforskning, også ved høgskolen, Intermedia (UiB), samt Svein Østerud og Egil Skogseth (UiO). I prosjektet skal vi jobbe med flere skoler i Bergen og en skole i Oslo.
Forskningsprogrammet har som hovedmål å utvikle forskningsbasert kunnskap om og praksisnære modeller for utvikling av digital kompetanse og integrering av IKT i faglig arbeid. Intensjonen bak satsingen er å legge til rette for videreutvikling og forbedring av praksis, noe som på sikt vil gi oss kunnskap om hvordan fremtidens læringsomgivelser kan eller bør se ut.
Programutlysningen er forankret i Program for digital kompetanse 2004-2008 som skisserer ambisiøse mål og visjoner for utdanningen: utvikling av digital kompetanse for alle og integrering av IKT i alle fag.
Følgende prosjekter er tildelt midler i programmet:
Den digitale lærergjerningen - Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning
LMS i fremtidens læringsmiljø - NTNU, Voksne i livslang læring
TWEAK - Universitetet i Oslo, InterMedia
Elevproduserte læringsobjekter i naturfag: Fra Internettsøk til kunnskapsintegrasjon - Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling
Ballast - Høgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanning
Memoz - Høgskolen i Bergen m fl
Spillbasert læring i økonomifaget - Høgskolen i Buskerud, avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap
Det har blitt mye Google i det siste, desto bedre er det å oppdage at Yahoo! MapMixer leverer noen muligheter som Google maps ikke tilbyr (foreløpig):
Du kan laste opp et bilde (kart) og posisjonere det i nettleseren
Google maps (/Google Earth) har ikke den samme muligheten til å justere gjennomsikrigheten på et bilde som er lagt over kartet.
Det påstås å være enklere å legge inn et kartelement knyttet til en presis posisjon enn hva tilfellet er i Google Earth. Mapmixers funksjon minner om Microsofts MapCruncher, et program som fungerer veldig bra, men hvor reslutatet aldri kom andre steder enn til PCen min.
Når det er sagt, vårt egenutviklede Memoz oppfyller mange av de samme funksjonene. Kanskje jeg får laget en liten screencast som viser bruken av kart i Memoz. Mhs...
Jing benyttet for å lage en screencast som demonstrerer noen funksjoner i Memoz, hostet via Screencast.com. Klikk på bildet for å åpne screencasten i et nytt vindu:
Jeg var ikke så pratsom, så denne er uten lyd :)
Oppdatering, dagen etter: Glem det! There is such thing as a free lunch, i alle fall ikke i dette tilfellet. Det tok ikke 24 timer en gang før denne meldingen kom:
Your Jing account is approaching the bandwidth limit of 1GB. When your account reaches 1GB, viewers will no longer be able to access media in your account.
Ja, ja, så ender jeg opp med Google video igjen da. Men først må jeg finne et godt program (eventuelt dette) som konverterer Flash til videoformater egnet for opplasting til Google video. Recorderen til Jing er nemlig svært anvendbar, men, så vidt jeg kan se, lar den deg kun lagre Flash-filer.
Jeg begynner å bli fornøyd med dette. Dan Michael har så langt gjort en kjempejobb, og Memoz er blitt morsomt å jobbe med. Skjermbildet forteller ikke så mye om dette, men på ulike måter kan jeg her merke og kommentere tekst, legge inn bilder og videoer etc. jeg kan også lenke til de elementene jeg har lagt inn på siden, og deretter gå direkte til akkurat denne posisjonen - altså ikke bare til den vertikale posisjonen, slik tilfellet normalt er med et "anker" i HTML-koden.
Dette eksperimentet ble gjort for å se om Memoz kan anvendes for å jobbe med en primær-tekst. Jeg tok her utgangspunkt i et kapittel fra Peer Gynt. Her er Ibsens økonomiske gått ut, slik at teksten uten problemer kunne vært lagt inn som editerbar tekst. I dette tilfellet har jeg imidlertid lagret teksten som et bilde, for på den måten å simulere en situasjon der den som har tilgjengeliggjort teksten ikke ønsker t denne skal kunne kopieres og/eller endres. Bildet blir riktignok ganske stort, men ikke verre enn at det ikke byr på problemer.
Hensyn til tilgjengelighet blir imidlertid litt problematisk i dette tilfellet. Kanskje en senere versjon vil kunne støtte en PDF i bakgrunnen. Det blir i tilfelle en senere versjon, så langt duger dette godt.
Et utmerket eksempel på hvordan MyMaps kan utnyttes, her i samspill med Google Earth: Fiskeørna Ola på tur til Afrika.
Høgskulen i Bergen inviterer lærarar, studentar og tilsette i abm-sektoren til konferanse om Lokalsamfunnet som læringsarena.
Dagskonferansen vil løfta fram ei rad praksisnære tilnærmingar til bruk av lokalsamfunnet. Fleire av føredraga rettar dessutan særskilt søkjelyset på abm-sektoren og på korleis den kan vera ein medspelar i samfunnsfaget.
Jeg skal snakke om bruk av Google-maps, riktignok under dekknavnet "Jørn" :)
Skjermdumpet av NDLAs hovedside er et lite tidsbilde. Her vil det komme mange forandringer og tillegg.
På samlingen i forbindelse med lanseringen presenterte jeg to kommende verktøy som Mediesenteret lager for NDLA: Min gamle kjepphest, et verktøy for å lage nettfilm / audiovisuelle nettfortellinger, samt en ide av noe nyere dato, et verktøy for "romlig" nettpublisering.
Skjermdumpet er hentet fra presentasjonen og viser et eksempel på arbeidsflaten i memoz - her med et verdenskart som bakgrunn. Arbeidsflaten er ubegrenset og brukeren navigerer ved hjelp av "navigatoren" som vises i utsnittet.
Oppdatering 07.10.07: Presentasjonene vist ved hjelp av Google Documents ser ut til å egne seg ypperlig for fjernundervisning. Forutsatt at alle er logget på med en Google-konto kan "tilskuerene" henge seg på en presentasjon styrt av den som har tatt kontrollen over presentasjonen. Deltagerne kan chatte med hverandre i en del av vinduet mens presentasjonen går i hovedvinduet.
Det eneste som synes å mangle er en integrasjon mot Google Talk, eller for den saks skyld Skype, slik at jeg kunne respondert muntlig til spørsmål som kunne komme inn via chaten. Skype har støtte for gruppesamtaler med opp til 10 deltagere. Jeg vet ikke om, eller hvordan dette støttes i Google Talk. Ulempen er selvsagt at 10 deltagere oftest vil være i minste laget, men her hadde en jo vært tjent med enveis kommunikasjon på lydsiden, så lenge de andre deltagerene kan komme med innspill skriftlig.
En annen artikkel viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer.
Creaza er en samlig verktøy laget av Insperia og primært beregnet på skoleverket. Skjermdumpet viser et verktøy for videoredigering som har mye til felles med Mediesenterets Fabulaz - et verktøy bestilt av NDLA. Fabulaz har dessverre havnet i limbo, både på grunn av manglende avklaring omkring hvem som skal ha ansvaret for tilgang, lagring og backup og på grunn av problemstillinger knyttet til de juridiske aspektene ved elevens publisering. Det samme er tilfelle for Memoz (se et eksempel på en memoz - Firefox anbefales), som er mer enn klar til å sjøsettes. Her har vi heldigvis fått tatt systemet i bruk til forskningsformål, men det burde blitt tilgjengelig for mange flere.
Grensesnittet er veldig hyggelig. Få funksjoner, men en får gjort det en ønsker. Spennende er det også at en kan tegne mens en snakker, noe som åpner for en rekke nyttige bruksmåter.
Her har man gjort jobben slik det forventes med enkel import fra bildebaser som Flickr. Samtidig finnes det en rekke funksjoner for å kunne legge det ferdige produktet ut på ens egen webside, som denne posten er et eksempel på.
Det er i dag 18 år siden Berlinmuren "falt". I den anledning kan du følge min "virtuelle tur" langs Berlinmuren, dvs der hvor den gikk gjennom Berlin sentrum.
Jeg begynner å bli fornøyd med dette. Dan Michael har så langt gjort en kjempejobb, og Memoz er blitt morsomt å jobbe med. Skjermbildet forteller ikke så mye om dette, men på ulike måter kan jeg her merke og kommentere tekst, legge inn bilder og videoer etc. jeg kan også lenke til de elementene jeg har lagt inn på siden, og deretter gå direkte til akkurat denne posisjonen - altså ikke bare til den vertikale posisjonen, slik tilfellet normalt er med et "anker" i HTML-koden.
Riktignok finner du ikke fagressursene på NDLA.no, men på fag.utdanning.no. 
Presentasjonene vist ved hjelp av Google Documents ser ut til å egne seg ypperlig for fjernundervisning. Forutsatt at alle er logget på med en Google-konto kan "tilskuerene" henge seg på en presentasjon styrt av den som har tatt kontrollen over presentasjonen. Deltagerne kan chatte med hverandre i en del av vinduet mens presentasjonen går i hovedvinduet.
