8.11.09

 

Niiu - papiraviser "on demand"

På seminaret "Amatørene kommer" ble blant annet tjenesten Niiu nevnt, som et eksempel på hyperlokale / hypernisje-medier. Ideen med Niiu er at du selv skal kunne velge en kombinasjon av enkeltsider og seksjoner fra regionale, nasjonale og internasjonale aviser, og kombinere dette med innhold fra Internett.

Ledere fra de største avisene, sportsdelen fra lokalavisen i din hjemby og det siste nytt om det lokale boligmarkedet. Eller for den saks skyld sladder fra tabloidavisene, blandet med økonominyheter og de siste postene fra blogger du vil lese på papir. Poenget er at det er du som bestemmer.

Din niiu blir hver eneste dag satt sammen gjennom en automatisert prosess, trykt digitalt på avispapir for så å bli brakt hjem til kundene.

Niiu selger sine utgaver for 1.80 Euro, noe som nødvendigvis må bety at de er finansiert gjennom en god slump reklame, men her kan en se for seg helt andre priser per kunde - siden reklamen jo kan skreddersys etter den enkelte brukers interesser. Forløpig fås Niiu bare i Berlin, men konsepter som dette vil trolig spre seg.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være noe som Posten burde kunne snuse på. Riktignok er det mange avtaler som må på plass, men den største kostnaden / problemet er trolig knyttet til utgifter til ombæring.

Oppdatering:
Noe annet, men likevel relatert: Rupert Murdoch slår fast at det ikke finnes noen nettsteder som "makes serious money":

Etiketter: Journalistikk, Medieøkonomi, Publiseringsregimer

6.11.09

 

Amatørene kommer. Hva gjør mediene?

Fikk så vidt med meg dag to av seminaret Amatørene kommer. Hva gjør mediene? ved UiO.

Arne Krumsvik

Viser en oversikt over forretningsmodell - Osterwalder, 2004 Mange tradisjonelle aktører har et eieforhold til sine kunder. "Dette er vårt marked"

Tradisjonelle modeller er truet

• Gratismodeller, er langt fra eneste løsning

  Kommer andre typer aktører, samtidig som annonsørene i større grad kan kjøpe tilgang til bestemte brukergrupper

  Abonnemnetsavis . ca 33% fra abonnenter. Løssalg 75% kommer fra salgssummen. Gratisaviser 100%

  Inntektsmodellen for film: kinovisning, VOF, DVD, betal TV, TV - prisen per bruker synker jo lenger ut i kjeden en kommer.

Bengt Berglund

Tendens til skjult markedsføring på Facebook i form av tekstreklame fra "venner"
Effektiv annonsering uten å gi mediebransjen en enste krone

• Det norske markedet har nytt godt av svært høy CPM

Drivere for nye medier

• kommersiell del som tvinger frem nye løsninger
• teknologidistribusjon
• Innhold og tjenester
• bruksmønstre

Krysspublisering blir stadig viktigere

Ulike tradisjonelle prismodeller

• faste plasser
• Visninger
• Visningspakker
• Kombinasjonsprodukter
  

• Nye prismodeller

  • Viser til Norwegians Vinn et fly, som knyttes til Facebook

    Facebook connect vil bli brukt i mange kampanjer fremover

    Playahead, viser innloggingsside som viser en PSP, men som passer godt til det segmentet man henvender seg til

    Restplassannonser - lurer på hvorfor dette benyttes til annonsenettverk, i stedet for å eksperimentere på denne flaten

    Hver måned går det 15 millioner meldinger mellom brukere på Nettby

  • Visertil case på Playahead. "monster" ala Tamagutchi. Etter 14 dager fikk monstrene kviser, men kunne fjernes med Clearasil.
    Viser også til at 205000 brukere sendte 5,5 millioner "Stimorolkyss"

    Involvere brukerne gjennom rating ,deling, skape, oppdage
    dersom man deltok fantes det "premier"

    TV3 Paradise hotell, satte i gang 700 aktiviteter i løpet av en 14 dagers periode
    36000 medlemmer på Facebook
    243000 så på promovideoer
    
    Skulle man kjøpt ved CPC ville det kostet ca 5 kr per klikk
    Ville anslagsvis kostet 50 kroner å hanke inn et "medlem"
    

Stephan Granhaug

Medienes jakt på ny inntekter

• Elektroniske medier er naturlige monopoler.

  • Viser til den tradisjonelle modellen hvor pris og kostnadskurver krysser hverandre der hvor produktets "korrekte" pris i et marked ligger.

  • Hvordan sette pris på et elektronisk produkt der kostnaden ved å nå en ekstra bruker er null. Dette har blitt gjort gjennom høye kostnader for å komme inn på markdet, samt reguleringsregimer.

  • Viser til VG og Dagbladet der kostnadene ved distribusjon er så store at nye aktører ikke kommer inn på det nasjonale markdet

    I stedet for å ta betalt av brukerne tar man betalt fra nedre for brukernes oppmerksomhet - annonsefinansiering

  
  Inntekter per daglig bruker i 2008

  • Nettavisen 0,36

    Dagbladet, 4 kr

    VG 3,91 kroner

    VG nett, 50 øre

    Nettby, 41 øre

    Finn 2,1

    Kun VG nett er en redaksjonelt drevet tjeneste som tjener brukbart med penger. De enste som tjener penger er de som ikke har redaksjonelle kostnader. Nettby omsatte for 40 millioner og satte igjen med 20 millioner. Google tjener 44 øre per bruker, men antallet brukere er svært høyt.

  

  I papirverdenen må en annonsere både i VG og Dagbladet for å nå alle. På nett er det anderledes. Det holder å annonsere i VG. 80% av leserne av Dagbladet.no er også innom VG.no. Løsningen er å tilby en lavere pris, noe som trekker det generelle nivået ned.

• Bruker selv mer tid på nett enn i de tradisjonelle mediene. Men 76% av annonsekronene knyttes til de tradisjonelle mediene, som tar 14% av tiden (i det konkrete eksempelet(). Må etterhvert bli et større sammenfall mellom tidsbruk og hvor annonsekronene plasseres.

• Fjernes distribusjon og trykk kan man klare seg med 1,3 kr per bruker, jmf tallene presentert ovenfor

  Nettet lovet bedre dokumentasjon mht hvilke brukere man faktisk når. Har dårlige tall på dette området, unntatt i de sosiale mediene. TV har vært mye flinkere til å vite mer om brukerne.

• Aktørenes strategier for å sikre seg et liv på nett Differensiering:

  • alt det gamle skal vi fortsette med, starte noe nytt som kan overta over tid

    Dagbladet klarte ikke å koble Blink til kjerneproduktet, noe som ga svak tilhørighet

    Lojaliteten til nettsteder som Blink er den samme type lojalitet som du har til et utested. Du går der så lenge vennene dine også gjør det

  Transformering

  • bygge nye tjenestene på basis av eksisterende konkurransefortrinn

    VG har hele tiden hatt fokus på kjerneproduktet (nyheter, sport og underholdning) Fokuserte på å få denne maskinen til å gå skikkelig, før de begynte å koble på nye inntekstsstrømmer

    Nevner Vektklubb - definert som et redaksjonelt produkt

    • utfordring å få redaksjonene til å tenke kommersielt uten at dette går på bekostning av den redaksjonelle integriteten

  Mediebedriftene sliter med å endre fra en differensieringsstrategi til en transformeringsstrategi Nevner Firda.no som et godt eksempel

Martha L. Stone

New Revenue Models for a New World

• Shaping the Future of the Newspaper sponset av blant annet Norske skog og Telenor
  • Publishing to Targeted Audiences

    stort behov for aviser som evner å være mer målrettet

    Lance! og A+ fra Brasil. Viser også til Vencer

    Lancenet.com hadde mer en 10 millioner unike brukere i august 2009
    tjener mye penger på tilleggsprodukter
    bundler avisen med tokens som en senere kan bruke til å kjøpe produkter
    
    Tiden da "one size fits all" er definitivt over ifølge Walter de Matoos

    Målrettetde publikasjoner krever at journalistene må forholde seg til grasrota, og ha nese for hva leserne til enhver tid er opptatt av. Dette er en kobling til brukerne som tradisjonelle medier langt på vei har mistet.

    Viser til familjeliv.se

    123 tusen medlemmer, 300.000 unike brukere per uke, mer en to millioner brukerbilder,nærmere 50 millioner kommentarer i forum

    vet mye om brukerne, og kan dermed målrette annonser

    Impremedia - forventer at 25% av fortjenesten vil komme fra nettmediene i 2011

    Stikkord

    Relevant
    Passionate
    We are living along with them
    brukerne vil gjerne dele informajson om det som opptar dem
    

    Should we charge for digital content?

    Micropayment Toget gikk trolig for mer enn 15 år siden Spør en brukerne om de er interessert i å betale (paidcontent.com)

    Blant de som sier at de vil betale sier de fleste at de vil betale mindre enn ti pund for et års abonnement

    Blant de som vil betale kan de tenke seg å betale mindre enn 20 pence per dag

    

    Flere kan være interesset i en bundlet modell, der nettilgang kobles til abonnement på papirutgaven.

    The SMART publishing model

    Segmented consumer databases

    kunnskap om markedet - hvem etterspør produktet

    Market driven product development

    hvem vil betale for finansieringen

    Audience focused content

    Relevant platform decisions

    velge plattform ut fra hvem målgruppene er

    Target delivery

    Mener det finnes mer enn femti ulike inntjeningsmodeller som kan utforskes og kombineres

    Viser til avisen Sacramento Bee

    data fra abonnementsystem, fra nettsted, informasjon som kommer å epost, Yahoo, mobile tjenester etc. Alle disse dataene samles i en database.

    avisen sier opp folk. To har blitt ansatt i år, begge arbeider med analyse av data. Disse jobber med å lage sammensatte brukerprofiler og kobler dette med andre tilgjengelige data. Benytter disse dataene for å presentere pakker for annonsørene.

    Nevner eztech (?) et selskap som tilbyr disse tjenestene på konsulentbasis

    Nevner WAN-IFRA og Nielsen Claritas

    New York times har gjort en målrettet innsats mot å selge til yngre universitets-studenter (Young achievers) med tanke på at disse skal bli abonnenter på et senere tidspunkt

    Identifiserer de mest interessante kundegruppene for hver enkelt annonsør. og sammenligner dette med disse gruppenes mediebruk

    The future and change study

    innholdstjenester for mobiltelefoner og sosiale medier regnes som de mest interessante vekstområdene tydelig bevissthet omkring behovet for produktutviking

    • Hyper niching

      Niiu & Washington post
      • Magcloud.com

Paneldebatt

Hvordan anvende målretting i små markeder

• må vurdere hvor stort det aktuelle markedet er. Nevner et interesant prosjekt Printcasting.com - samme som Magcloud, men knytter dette til et annonsenettverk.

Hvordan endre vanene med at man er blitt tilvent å få nyheter gratis

• viser til Metro i England. De retter seg mot unge urbane mennesker, 18-34, høyere enn gjennomsnittlig inntekt. Avisen er fullstendig annonsedrevet.

• Berglund nevner et eksempel der man hadde et magasin inne i det sosiale nettverket. Brukerne kunne få sitt ansikt på coveret, men måtte da betale den fulle tilgangspakken. 60.000 gjorde dette.

Tradisjonelt er det vanskelig å fange inn avislesere i segmentet 20-30, men dette kan forandre seg.

Kommer dette til å få konsekvenser for kvaliteten?

• Stone mener at yngre er engasjerte i en rekke tema som ikke er knytet til underholdning. Nevner The chicago News cooperative, blant annet støttet av McArthur stiftelsen. Jobber med public-service journalistikk.

• Nevner at det ikke lenger er journalister som bruker sine ressurser på å gå i møter der poltikerne diskuterer. Ønsker å få på plass et system i England som kan crowdsource dette.

• Nevner at for 100 år siden ble avsier drevet av folk som hadde en lidenskap for det de gjorde. Man kommer trolig tilbake til noe som ligner på denne situasjonen.

Fan communities er interessante. Er det noen ulemper med å legge til rette for slike communities?

• noen oppfører seg mindre bra, men man er i posisjon der man kan gi fansen noe de ønsker, noe som gir muligheter.

Spørsmål om personvern

• Granhaug er ikke bekymret for dette, men det kan virke som at ahn ikke helt ser implikasjonene.

  Stuart tar til orde for at "dersom det er nyttig er det ok". Tar forbehold om at ting ikke skal gjøre skade.

---

Tirsdag 3.11.09: Hvem setter dagsorden?

• Kort presentasjon av temaet - Karoline Andrea Ihlebæk, IMK
• Hva viser statistikken om hvem som bruker sosiale nettsamfunn? - Alexander Eidsæther, prosjektleder, Media Innovasjon, TNS Gallup
• Hvor er amatørene? Og hva vil de? - Iacob Prebensen, medieanalytiker, NRK Analyse
• Hvordan tilrettelegger mediebransjen for amatørenes deltakelse? - Bente Kalsnes, kommunikasjonsrådgiver, Origo (A-pressen og Bengler)

Onsdag 4.11.09: Jakten på nye forretningsmodeller

• Lyninnføring i forretningsmodellen for tradisjonelle medier - Arne H. Krumsvik, IMK
• Effektiv annonsering uten å gi mediebransjen én eneste krone - Bengt Berglund, daglig leder, Duplo Media
• Slik jakter norske mediebedrifter på nye inntekter - Stephan Granhaug, direktør for forretningsutvikling, A-pressen
• International Best Practices in Media Business Development ? Martha L. Stone, Director, Shaping the Future of the Newspaper, World Association of Newspapers

I forkant av seminaret skrev prosjektgruppa to kronikker, en med tittel Du setter dagsorden, en annen med tittel Amatører og profesjonelle på Twitter.

Etiketter: Forretningsmodeller, Journalistikk, Publiseringsregimer, Sosiale medier

27.3.09

 

Hvem skal få det tøffest i 2009?

Kjell Aamot slutter som Schibsted-sjef. Til glede for mange i Schibstedsystemet ser det ut til. De gleder seg trolig for tidlig! Det skal godt gjøres å finne den personen i Norge som har et bedre innblikk i hvor det bærer hen for pressens vedkommende. Når Aamot sier at den tradisjonelle pressen kommer til å slite så er det ikke for å være kjip, men fordi han, ut fra den posisjonen han har hatt, faktisk mener det. Det burde ikke være så vanskelig å se at han har rett, men de som tror han tar feil kan jo sette sparepengene sine i papiraviser.

Ifølge Kampanje er "Aamot sjokkert over VGs klubbleder" ("sjokket", ja, ja, men vi skjønner hvor de vil hen). Anne Lise von der Fehr er på sin side lei av at Aamot spår papir- og betalingsavisenes bortgang.

- Nå trenger vi en konsernsjef som forstår kvalitetsjournalistikk. Vi mener det er helt vesentlig for Schibsted å satse på det, og kvalitetsjournalistikk finner du fortsatt kun på papir og ikke på nett, sier von der Fehr til E24.

En synes nesten litt synd på henne, skjønt det er vel mest et uttrykk for fagforeningspolitikk og i mindre grad hva hun faktisk mener. Uansett er det et tegn på at noen nok må justere virkelighetsbildet sitt i tiden som kommer.

Aamots avskjedshilsen blir dermed: "- Det er ingen tvil om at endel journalistikk i trykte medier er helt suveren og det er mange dyktige gravende journalister i papiravisene, men selvfølgelig er det like god kvalitet på nett og vel så det. Det er en svært spesiell uttalelse fra en klubbleder for alle journalistene i VG.

Den iboende trangen til å verne om det bestående er på mange måter en god egenskap. I et stort perspektiv er det en forutsetning for evnen til å lære av historien, samtidig som en viss porsjon konservatisme medfører at samfunnet gir oss trygghet, ved å være noenlunde forutsigbart. Mediene spiller avgjort en rolle i denne sammenhengen (formidle det bestående), men det betyr jo ikke at medienes form må være fast. Det er rett og slett veldig merkelig, og et tegn på at noe er alvorlig galt, når journalistenes fagblad gjør et nummer av at en journaliststudent har nettmedier som førstevalg på sin søknad om praksisplass. Det i en tid da det burde stått store oppslag i journalistutdanningens kantine med teksten: "Vil du ha jobb? Lær deg å skrive for nett!". Hei, sa jeg "skrive" - legg til (video)fotografere også.

Nå er det ikke bare journalist(studentene) som ikke ser skriften på veggen. Hvor ligger de ulike norske medieutdanningene i løypa? Skal ikke påberope meg å ha noen komplett oversikt, men jeg har en snikende følelse av at nettet ikke akkurat har inntatt medievitenskapen i den grad som en fremtidsrettet strategi skulle tilsi.

Overskriften henspeiler forresten på et reklamebanner som lå på Kampanjes nettside (der von der Fehr langet ut mot Aamot). Kanskje et utslag av kontekstbasert reklame :)

Spørsmålet både mediefolk og de som driver med utdaninning bør stille er likevel følgende: Hvilken kompetanse skal vi ta sikte på å besitte om 2-5 år?

Etiketter: Forretningsmodeller, Medieøkonomi, Publiseringsregimer

13.2.09

 

Akademisk publisering i krise

På dager preget av et optimistisk sinnelag tenker jeg at det nåværende systemet for akademisk publisering skal dø, på samme måte som aviser på papir etter hvert vil forsvinne. Det vil ta tid, men det vil skje.

Problemet er at utviklingen av fagene kan risikere å tørke ut i mellomtiden. Nylig fortalte en masterstudent meg at hun hadde benyttet noe jeg hadde skrevet, noe som alltid er hyggelig. Problemet var bare at dette gjaldt en artikkel, som nylig kom ut i en bok. Empirien som artikkelen viser til gjaldt blant annet eLogg, noe som begynner å bli fire-fem år gammelt. Mye av det gjelder fremdeles, men "time to market" blir jo lang da.

Petter Gottschalk skriver i Aftenposten "Det akademiske publiseringssystemet er i krise":

Det var professor Reidar Conradi ved NTNU i Trondheim som i Aftenposten tok bladet fra munnen. Han uttalte at publiseringssystemet til akademiske tidsskrifter er i krise. Forskningsnyheter som trykkes, kan være flere år gamle. Fordi alle forskere nå må publisere hyppig for å gjøre karrière, har både antall artikler og tidsskrifter økt kraftig.

Dette har ført til køer og store problemer i tidsskriftene. Forsker Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo hengte seg på og uttalte at «det er så mye galt med tidsskriftmodellen at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne».

Ifølge Espen Andersen Ting må i alle fall endres - hvis ikke ender store deler av akademia opp med en situasjon der små klikker av forskere sitter og bedriver en form for gjensidig (og langsom) mental masturbasjon. Og det blir det lite resultater av.

Arne Olav Nygard skriver også om "Publiseringskrisa": Det er derfor rart at ein i ei tid med så store endringar i medielandskapet nettopp i akademia, med sine behov for å formidle og setje dagsorden, ikkje er blant dei første som tenkjer nytt. Og ekstra rart er det at publiseringskanalane for refleksjonar knytt til digital tekstkultur så til dei grader er vikla inn i heilt andre verdisystem. Skal eg publisere ein artikkel som til dømes tar utgangspunkt i observasjonar av ungdommar medan dei nyttar sosiale kanalar på nett, vil dette gjennom tradisjonelle fagfellevurderte tidsskrift kome på trykk eit par år etter at det har blitt gårsdagens nyheiter.

Det er to tungstveiende grunner til krisen: for det første det faktum at de fleste akademikere gjør karrierer innenfor "siloer", der det å bli sosialisert inn et fags tenkemåte er det vesentligste. Nå ville ethvert fag opphøre som fagområde dersom man slutter med en konservativ / konserverende tilnærmimg til faget. I alle fall slik vi tenker fag i dag - det er kanskje noe av problemet. Uansett, (u)kultur endres langsomt medmindre man introduserer nye intensciver.
Det bringer oss til den andre siden av problemet: hvordan man belønner vitenskapelig virksomhet. I tillegg til at systemet er ineffektivt sørger det nåværende finansieringsystemet for å dytte fagfolk i retning av uheldige tilpasninger: for eksempel medfører "betaling" per artikkel at forskere faktisk oppmunteres til å spre det som er mest interessant tynnest mulig utover. For all del ikke publiser alt i en artikkel, klarer du å koke suppe på en spiker er det det beste. Videre innbyr systemet med forhåndsgodkjenning av publiseringskanalene til ulike former for "korrupsjon".

Men det er håp. Så lenge flere og flere vil etterspørre aktuell informasjon, fremfor gammel, tror jeg vi sakte, men sikkert, beveger oss i retning av at forskere vil preferere åpne kilder, og dermed også anstrenge seg for å gjøre sine egne resultater fritt tilgjengelige. Foreløpig motarbeides dette imidlertid aktivt gjennom krediteringsystemets utforming.

Etiketter: Forretningsmodeller, Informasjonsfrihet, Publiseringsregimer, Åpent innhold