Bloggen er flyttet til blogg.infodesign.no - følg med meg dit"
Jeg kjenner at jeg i utgangspunktet er litt skeptisk, noe som nok skyldes at mine møter med patentsystemet har vært knyttet til programvarepatenter, som jeg finner grunnleggende problematiske. NOU 2009: 16 trekker frem noen problemstillinger knyttet til miljø, et annet område som opptar meg: Patentsystemet har /../ en innbygget svakhet. Siden det innebærer et monopol på den nye teknologien, vil spredning av den nye teknologien være lavere enn ønskelig, dvs. flere kunne med fordel brukt den nye teknologien, men blir forhindret fra det pga. monopolprisingen. Fenomenet er velkjent når det gjelder spredning av nye medisiner som ofte prises til langt over kostnaden ved å produsere medisinen for å dekke inn utviklingskostnadene til farmasiselskapet.
Det danske Teknologirådet konkluderer i rapporten Patentsystemets fremtid som følger :
"Hvorvidt patentsystemet er til gavn for samfundet er tydeligvis svært at dømme om. De eksisterende analyser peger i flere retninger [...] - grundlæggende skal det anerkendes, at der er et markant sammenfald mellem velstand, økonomisk udvikling og patentsystemets omfang i alle rige lande. Det sammenfald maner til forsigtighed."Av skaer som renner meg i hu er kinsernes forhold til Blu-ray. Blu-ray tok for et par år siden føringen i formatkrigen, men det er ikke sikkert kampen er helt over. Blu-ray er i følge kineserne noe amerikansk filmindustri har funnet på, sammen med elektronikkindustrien i Korea, Japan og Europa. De er lite interesserte i å betale for å bruke denne teknologien, og endte dermed like godt med å lage sin egen HD-standard, CBHD (China Blue High-Definition).
Det er liten tvil om at samfunn som er kommet langt i den teknologiske utviklingen har interesser som til dels går på tvers av interessene til land som er "på vei opp".
Spørsmålet alle som arbeider med digitale medier burde stille seg er også: Hva hadde skjedd om Tim Berners-Lee hadde patentert WWW?
Nettopp Berners-Lee kom på banen i en aktuell patantsak: Eloas´ patent på et system "allowing a user of a browser program on a computer connected to an open distributed hypermedia system to access and execute an embedded program object. er godkjent av US Patent and Trademark Office. Patentet gir Eolas eneretten til teknologier som åpner tredjeparts programvare i en nettleser. Å fremstille dette som om det bare er Microsoft som kommer til å lide er derfor et sidespor. Saken fikk Tim Berners-Lee til å tone flagg i et forsøk på å forklare konsekvensene for WWW.
Etiketter: Patentrett, Rettigheter
Mye av diskusjonen gjengitt nedenfor synes å blande rettigheter til oppfinnelser og opphavsrett. Fra mitt ståsted kunne det virke som om dette bunnet i at de fleste deltagerne hadde hovedfokus på "det patenterbare". Den følgende oppsummeringen forsøker å gjengi det som ble sagt, og eventuelle uklarheter er derfor ikke forsøkt korrigert.
Det er nok en del skrivefeil innimellom, men jeg har ikke hatt tid til å finkorrigere alt. Det går litt fort i svingene når en skal notere...Det bør nevnes at seminaret hadde svært få deltagere fra høgskolesektoren.
Universitetsloven med sterkere krav til publisering, samt Lov om ansattoppfinnelser.
Hvordan håndere eksterne og interne forhold: Forvalte totale samfunnsmessige verdier.
USA har en tradisjon fra 1980-tallet, der alle IP-rettigheter lå hos institusjonen.
Utfordringer knyttet til hvordan en kommuniserer samfunnsoppdraget til industrie.
Understreker behovet for en ytterligere profesjonalisering knyttet til IP-rettigheter. Sentral del av relasjonen til næringslivet og vesentlig for å lykkes i "informasjonssamfunnet"
To parter med felles interesser knyttet til å øke kompetanse, dvs utdanne kandidater som kan komme både undervisnings og næringsliv til gode.
Universitetets interesser
Næringslivet ønsker å kontrollere hva som publiseres, mens institusjonene må ta hensyn til videre forskning etter avsluttet prosjekt.
Eierskap er viktig i forhold til å kunne ta kunnskap i bruk på bredest mulig basis. Digernes mener at et eierskap forankret i et Universitet er den beste måten å sikre dette,
Spørsmål knyttet til sponset forskning
Universitetet har "eierskap"
Ikke-eksklusive rettigheter kan avtales med kommersielle aktører
Kontraktbasert forskning (i hovedsak eksternt finansiert)
Delt "eierskap", avhengig av hvem som bringer mest inn i prosjektet
Eksklusive lisenser, men hvor universitetet får anledning til å bruke resultatene i egen forskning. Forhandling om andre bruksområder
Kontraktbasert forskning(fullt finansiert med eksterne midler)
Aksepterer industrielt eierskap, siden dette neste alltid er basert på bedriftens know-how og teknologi
Publisering kan ofte bli vanskelig i slike prosjekter
Lisensiering
Ikke-eksklusive lisenser
Ønsker primært denne typen lisenser, begrenset til den aktuelle virksomhetens forretningsområde, men dette kan ofte være problematisk i møte med store selskaper med et bredt "field of use"
Eksklusive lisenser
Må alltiid knyttes til krav om aktivitet, og en må sikre seg muligheter til å terminere en avtale dersom den ikke tas i bruk.
Viderelisensiering må avtales i hvert enkelt tilfelle.
Enkelte selskaper har en stor del av sin omsetning knyttet til viderelisensiering
Patentering
Noen bedrifter patenterer lite, og ønsker dermed å holde nyvinninger strengt hemmelig. Det kan være relativt lett å omgå patenter, og man må akseptere hemmelighold i slike tilfeller. Dette dreier seg imidlertid om unntakstilfeller
Godtgjørelse
Ikke lurt å kreve høye lisensieringsavgifter som er kalenderstyrt. Må være knyttet til aktivitet / omsetning.
Institusjonene egenfinansierer mye forskning. Det kan derfor ligge svært mye arbeid bak universitetets bidrag. Utfordring å priser dette riktig.
Møter ofte motparter som ønsker å bregrense universitetets frihet til videre bruk, for eksempel gjennom forsøk på å båndlegge forskerens virke med tanke på å kunne veilede studenter på andre prosjekter. I slike situasjoner er det viktig med frihet til å kunne bruke resultatene i videre forskning og formidling.
Publisering vs patent
Det er ofte mulig å publisere, samtidig som man beskytter det som kan patentere.
Krever imidlertid et tillitsforhold mellompartene. Nødvendig tillit oppstår mellom praktikere, og blir ofte mye vanskeligere i det øyeblikk en kobler inn advokater.
Må forholde seg til en rekke ulike aktører med forskjellige roller.
NFR skal ivareta nasjonale interesser, men det finnes per i dag ingen nasjonal IP-policy
Forskningsrådet har et sett skriftlige retningslinjer, blant annet Standardavtale med institusjonene (kap 2.7 og 2.8) - Jeg finner imidlertid ikke dette dokumentet, kun Rammeavtale om forvaltning av personale finansiert av Norges forskningsråd.
NFR må ha en IP-policy fordi det er behov for en oppdatering på grunn av lovendringer:
UH-loven
skal sikre størst mulig samfunnsutnyttelse og bidra til kommersialisering, men kommersiell virksomhet skal ikke være en primær inntektskilde for institusjonene
Permanent hemmelighold er forbudt
Nødvendig med en korrigering av Forskningsrådets tidligere praksis der en ga alle rettigheter til søker. Grunnleggende prinsipp at forskning skal komme samfunnet til gode.
NFR aksepterer imidlertid at det er forhandlinsfrihet mellom partene
Avtaler skal være inngått før utbetaling fra NFR skjer
Hva er kjernen av de vi må beskytte?
Hvem skal eie patentet?
I USA eier ofte universitetene patentet, men i Norge har det vært mye vanligere å gi dette til bedriften.
Det kan koste flere tiltalls millioner å håndheve et patent, og man må gjøre en vurdering med hensyn til om det faktisk er regningssvarende å eie patentet. Må skape vinn-vinn-situasjoner mellom universitet og forskningsmiljø (sikre både næringsmessig utnytting og videre forskning)
Hva kan publiseres / deles med andre?
Stiller en for store krav finner partene andre de kan samarbeide med. Globalt marked.
Norsk lov iser klart at rettighetene starter hos den som skaper et verk eller en oppfinnelse
Begrensninger knyttet til offentliggjøring av resultater
Utfordring å komme frem til en felles rettslig tolkning av hvordan loven skal tolkes
Må ha en enhetlig policy, slik at det ikke oppstår konkurransevridning på dette området
Dersom hemmelighold skal godtas må det være et særlig grunnlag og det må i det enkelte tilfelle være et reelt behov (viser til J F Bernt)
Holde stipendiater på grunnforskningsdelen av prosjektene, og i mindre grad knytte dem til konkret implementering. Stipendiatene står i en særstilling i forhold til hensynet til publisering - uten publisering stopper hele forskerutdannelsen opp.
Mediene forstår i liten grad at man har et krav om å samarbeide med industrien
Interessekonflikt knyttet til ansatte som også arbeider for et firma
Liten andel av det totale budsjettet som er rene oppdrag ved UiB, men totalt 600-650 millioner i form av eksterne midler
Også offentlige oppdragsgivere stiller krav med hensyn til publisering
Har ofte ansatte med flere ansettelsesforhold, både offentlig og privat
Må være forberedet på å si nei når en forhandler med mulige vatalepartnere.Langt igjen til en situasjon der en er tilstrekkelig bevisst med tanke på hvilke verdier som institusjonen faktisk bringer inn i prosjekter
Mål
100 ideer årlig
50 vurderes
25 utvikles videre
5-8 kommersialiseres
Primært utfordringer knyttet til konkretisering av kontrakter. Må styrke bevisstheten hos alle parter om betydningen av kontrakter
Avtaler handler om å styre deltagernes forventninger. Viktig at det ikke er forskerne som står for forhandlingene. Viktig at en slipper å starte fra scratch hver gang. Alle kan ikke være like profesjonelle, noe som forutsetter en ryddig rammeavtal.
Publisering
Publisering et forhandlingspunkt som også bedriftene bruker mye tid på. Dette til tross for klare formuleringer i lovverket. Innleder mener det er viktig at NFR er tydelige, ikke minst når det gjelder publisering.
Aukrust mener imidlertid at NFR ikke bør gå lenger enn de gjør i dag. Man konkurrerer med institusjoner over hele verden, selv om industrien nok har en sedvane i retning av å jobbe mot nasjonale miljøer. Må ikke sette seg i en situasjon der bedriftene "skyves" i retning av utenlandske institusjoner.
Publlisering gir universitetene de beste professorene og de beste studentene. Dette behovet er sterkt, og lite aktuelt å fravike. Likevel bruker man mye tid på å diskutere dette. Bør trolig tydeliggjøre premissene gjennom hva som kommuniseres fra Forskningsrådet
Instituttsektoren har lang erfaring med dette, men universitetsansatte har helt andre rettigheter enn de som arbeider innen instituttsektore. Også helt andre hensyn å ta med hensyn til rekruttering.
For visse bedrifter må en del informasjon holdes hemmelig, noe som blir en forutsetning for å samarbeide. Dersom man ikke er oppmerksom på slike problemstillinger tidlig kan man særlig komme til å stille stipendiater i en umulig situasjon.
Fra UiB påpekes det at man vanligvis snakker om 3 måneders utsettelse, som en policy. Aksepteter opp mot seks måneder, men ytterligere utsettelse er uvanlig.
Må finne mekanismer i samarbeidet som fanger opp resultatet tidlig, slik at patentering kan gå noenlunde parallelt med forberedelser til publisering. Tre måneder er for kort i en patenteringsprosess.
Ideelt sett burde de enkelte institusjonene operere med noenlunde samme tidsrammer.
Forhandlinger
TTOenes store skrekk er at man får ideene svært sent. Ønsker ideelt sett tilgang til søknadene.
Problemene oppstår ofte i det øyeblikk man forsøker å formalisere noe i form av juridiske avtaler.
Innspill fra salen: lite problem i praksis, men oppstår enkelte ganger i det øyeblikket næringslivet blir usikre. Viktig å forklare premissene på et tidlig tidspunkt.
I panelet sies det imidlertid at jo klarere retningslinjer man har desto letter går det. Bedriftene må være klar på at man ikke kan forholde seg til en UH-intitusjon slik man forholder seg til et konsulentselskap.
De fleste aktørene man jobber med finnes innen små- og mellomstore bedrifter. Disse må man bruke noe tid på å forklare premissene
Forskjelle på å hemmeligholde bakgrunnsinformasjon og resultater
For mange som forhandler. Forskere og næringsliv blir enige på måter som ikke holder når man kobler inn juriste. Andre mener at den juridiske kvalitetsikringen må komme tidligere, noe som kan forebygge en rekke problemer.
Den norske diskusjonen bør reflekter det som nå skjer på EU-nivå
Regjeringen har signalisert at Forskningsmeldingen skal evalueres i den kommende stortingsperioden
Er det lurt å involvere institusjonens styre?
Digernes mener dette er viktig. Må vedta en policy.
Men klare retningslinjer kan skape problemer i seg selv. Det man imidlertid må være klare på er hva det skal forhandles om.
Firkantete regler skaper problemer, ikke minst i hendene på jurister.
Er det klokt at univeristetene eier resultatene i bidragsprosjekter?
Industrien bør ha en rett til å kunne forhandle om eksklusive rettigheter.
Kontrakstfeset rett til å eie er en leveranse, som gjør at man beveger seg over i oppdragssfæren
Må differensiere mellom bedriftstyper
Store bedrifter ser IP som en handelsvare, og må forsvare eierskap ovenfor sine eiere
SMB bruker noen ganger IP-rettigheter hemingsløst til å øke verdien og posisjonen til bedriften
Ulike forutsetninger for hva man diskuterer mellom universiteter, institutter og bedrifter
NFR mener at det er så store forskjeller mellom de ulike tilfellene, noe som umuliggjør stramme retningslinjer. Det må være forhandlingsfrihet innenfor rammene av norsk lov. Kan komme med normer og anbefalte løsninger, noe man også kan videreutvikl.
Ingen ønsker svært rigide regler, men NFR kan godt komme med retningslinjer som alle kan forholde seg til
Råd må plasseres i den ytterkanten hvor man ønsker å skape et handlingsrom for partene
Det er umulig å komme frem til absolutter på IP-området. NFR har imidlertid kommet et godt stykke på vei.
Grunnprinsippet, også ved patentering, er å fremme innovasjon.
Tilgang til statlig finansiert forskning er og skal være noe annet enn forhandlinger med en hvilken som helt kommersielle aktør.
Også ved 100% eksternt finansiert virksomhet har de som kommer med oppfinnelser rettigheter
Hva kreves det for å eie IP
Norske universiteteter har få patenter, med unntak av Sintef. Patentering handler i mange sammenhenger om å synliggjøre kunnskap. For næringslivet er publisering interessant på individnivå, men patentering forteller noe om institusjonens innovasjonskultur - henviser her til amerikanske forhold (3M)
Nytt lovverk er ment å sikre bedre kunnskapsoverføring. Dersom det oppstår problemer vil man måtte vurdere å utvikle en nasjonal policy. Interessant med konkretiseringen av dilemmaet mellom patentering og publisering.
Norge har en "dårlig" tradisjon for å patentere.
Hvordan publisere uten å avsløre hemmligheter?
Gjerne knytett til ulike former for faglige møter, ikke bare artikler.
Hva er argumentene for utsatt publisering?
Lang utsettelse ekskluderer stipendiater fra næringsrettet forskning- 12-18 måneder er alt for lenge i denne sammenhengen. Verdiskapningen man kan klare å få ut av prosjektene vil kunne lide under dette.
En del av samfunnsoppdraget er nå blitt å samarbeide direkte med industrien. NFR har en rolle for å kommunisere dette, ikke minst ovenfor media. Universitetene har imidlertid også et selvstendig ansvar.
Hvordan ville forholder mellom Birkeland og UiO vært i dag. Han ville trolig blitt tatt for en sammenblanding mellom egen og arbeidsgivers virksomhet. Må passe på å ivareta forholdet til de ansatte.
Økende forventninger til spredning og nytte av kunnskap utviklet ved UH-institusjoner
Lovendringene innebærer ingen føringer om at UH-sektoren skal bli kommersielle foretak. Samtidig lovfestes retten til publisering, selv om dette går på tvers av mulighetene for patentering.
Presset i retning av kommersialisering er imidlertid irreversibelt. Det betyr at de skanser som "faller" neppe kan "vinnes tilbake".
Trend i retning av økt åpenhet, f eks Open courseware
Ett forbehold knyttet til kravet om økt åpenhet. Det eneste forbeholdet er "dersom forlagene ikke tillater dette"
Kan ta en nettbasert MBA i dag ved ledende amerikanske universitetet. Dette får konsekvenser for norske universiteter også.
Lavere lønninger gjør at en må basere seg på dialog, fremfor pålegg
Ser på sin rolle som forløser, som skal komme frem til en policy som forståelig for alle ansatte ved universitetet
Tar utgangpunkt i Imateriallitesrettsutvalgets arbeid (Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter ved Universitetet i Oslo - Oslo, 16. november 2004, med senere justeringer, senest av 28.februar 2006)
Rapporten går gjennom "opphavsrettsbeskyttede" arbeidsresultater
Som en hovedregel kommer faglitterære publikasjoner til å være den ansattes
Forlagsmessig utnyttelse regnes ikke som næringsmessig utnyttelse undervisningsmateriale
Databaser, kataloger etc
Databaser kan både inneholde åndsverk, men kan også være åndsverk i seg selv. Dette selv om de inneholder tredjeparts materiale.
Presiserer at Åndsverkloven verner uttrykk / presentasjon, ikke ideer og kunnskap
Rettighetene må knyttes til en fysisk person
Arbeidsgiver får kun rettigheter i den utstrekning det er nødvendig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål
Ikke helt enkelt hvem som har råderett over forskningsresultater, for å unngå tvil og tvister må dette avtalereguleres. Per i dag er det kun en stilltiende avtale om at overgang av rettigheter ikke er nødvendig.
Eneretten til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmenheten
Antyder at en liten gruppe studenter kan medføre at noe regnes som privat bruk
Understerker betydningen av ideelle rettigheter. Disse er viktige straks det blir spørsmål om å gjøre endringer av andre personer enn opphavspersonen
Policyen som utarbeides vil komme til å ligge til grunn for formuleringer i fremtidige ansettelseskontrakter
Mange er opptatt av rettighetene til undervisningsopplegg
Det er en uttalt forsiktighet, også internasjonalt, der man i liten grad krever fulle rettigheter til de ansattes åndsverk, Institusjonen må imidlertid sikre seg en bruksrett på visse vilkår.
Interessevaveininger
Størst mulig grad av rettighetsoverdragelse, gjerne med tanke på Open access, versus forskernes faglige frihet
Disincentiv dersom man ikke selv kan råde over sine resultater
Kreves en pragmatisk tilnærming
Har universitetet behov for fulle rettigheter eller har man kun behov for en bruksrett.
Har man behov for eksklusive rettigheter'
Utvalgets konklusjoner
Ikke behov for overdragelse av rettigheter til faglitterære verk. Må imidlertid avklares for enkelte typer verk, særlig der universitetet har gått inn med betydelig midler og hvor man vil sikre en god formidling av resultanene
Nevner Ibsenprosjektet som et konkret eksempel
Utvalget bruker ikke mye tid på Kopinoravtalen
Dette er en avtalelisens, og utvalget foreslår ingen endringer i dagens ordning.
Ved kopiering av ansattes egne arbeidstresultater betaler man to ganger. Prinsipielt er utvalget av den mening at dette ikke er riktig praksis, men forslår likevel ikke endringer fordi dette vil krev en betydelig innsats for noe som i praksis ikke dreier seg om store summer. Anslagsvis en million ved UIO.
Men det er viktig med egenarkivering ved den enkelte institusjon. Dette bør kunne legges ut åpent, men en å også kunne gjennomføre digital arkivering uten at dette blir liggende åpent.
Undervisningsmateriale
Forelesninger bør ikke universitetet kreve rettigheter til. Dette er begrunnet med at en forelesning kan være personlig, og formen kan miste noe av sitt særpreg dersom man gjør opptak av forelesningsituasjonen. Varsling dersom man gjør endringer i eksisterende opptak
Mener forelesningsmateriale bør gjøres tilgjengelig opp nettet, men begrenset til det aktuelle kruset. Dette dreier seg også om verk som ikke har verkshøyde
Digitale læremidler
Her bør institusjonen ha en evigvarende rett, samt rett til å gjøre endringer. Må kunne trekke inn stadig nye medarbeider for å videreutvikle slike ressurser
Kompendier bør behandles på samme måte medmindre det er tegnet en forlagskontrakt.
Datamaskinprogammer
Rettigheter bør tilfalle institusjonen, spesielt der disse er del av digtiale læremidler
Databaser
kan omfatte mye forskjellig fra "enmannsproduksjonner" (som en bør holde seg unna) samt større verk der universitetet bør sikre seg bruksrettigheter
Utredninger
Bør være en begrenset overgang av rettigheter til tredjepart, regulering av bruk
Forskere med kombinderte stillinger: Her bør opphavsrett håndteres i en rammeavtale mellom institusjonene
Ikke riktig at UiB har sluttet seg til Felles rettighetspolitikk. NTNU og UiT har vedtatt dette.
Har vært et tilbakevendende tema siden 2007. UiB valgte å ta hensyn til Forskerforbundets og NFFOs innsigelser. UiB mente det var nødvendig å gå grundigere inn på rettigheter til faglitterærer verk
Oppnevnte et utvalg ledet av Jan Fridjof Bernt
Arbeidsgruppen kom med et dokument i april 2009 - Rettighetspolitikk ved UiB. Har som formål å trekke opp noen grunnleggende prinsipper.
UiB har så langt fått få kommentarer fra andre Universiteter, men ønsker å se Bernt-utvalgets dokument som et bidrag til videre arbeid innen sektoren som helthet.
Understreker at de vitenskapelig ansatte har spesielle rettigheter, som ikke de andre ansatte har (?) Min kommentar: Jeg skrev et spørsmålstegn ved denne formuleringen fordi den bør presiseres: Paragraf 1.5 pkt 5 sier: "Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale. "
UiBs tekst synes å inneholde mange av de samme standpunktene som det Sejersted II ser ut til å komme frem til
UiBs policy understreker at man viderefører modellen for inntektsfordeling
Mener at dokumentet i stor grad samsvarer med det som kommer fra EU
Commision recommendation fra 10. april 2008
Ønsker seg imidlertid et felles policygrunnlag
UiB ønsker å gjøre sitt policydokument bedre kjent hos de øvrige institusjonene og at dette kan tjenes om inspirasjon for andre
Forholdet til et åpent arkiv (BORA) - inneholder alle masteroppgaver og avhandliger.
Oppfordrer alle ansatte om å levere sine arbeider til BORA. Vil ha det som en fast rutine å be om dette.
Understereker at det er viktig å ta godt vare på forskeren.
Forskerforbundets opphavsrettsutvalg er svært engasjer i dette
Sier seg fornøyd med det signaliseres fra UiO og UiB
Hvordan man kobler de ulike interessene med et overordnet mål om å la kunnskapen komme samfunnet til gode.
For FF er opphavsrettslige hensyn og akademinsk frihet det mest sentrale
Hovedregelen er at arbeidsgiver får en lisens som gjør det mulig å gjennomføre arbeidsavtalens formål
Setter seg imot generalle avtaler med omfattende overdragelse av rettigheter
Ønsker mer individuell behandling
Open access
Forskerforbundet er selvsagt i utgangspunktet for dette. Viktig med formidlingskanaler som når ut til folket. Det forutsettes imidlertid at rettighetsspørsmål blir tilstrekkelig ivaretatt
Problemstillinger knyttet til økonomi og akademisk frihet
Den enkelte må kunne velge publiseringskanal
Må ikke presse ansatte til å publisere i open access-tidsskrifter
Kritisk til en utvikling der kostnader ved publisering flyttes fra sluttbruker og over på de som publiserer
Må skille mellom institusjonelle og fagspesifikke arkiv
Må arbeide videre mot en felles politikk på tvers av institusjonene.
Ser for seg at det må bygges opp kompetanse i tilknytning til en felles "rådgivningstjeneste" - muligens lagt til UHR
Kommer med et fromt ønske om å unngå økt byråkratisering
Skille mellom UiBs og NTNUs vedtak
Mener at NFRs dokument om felles rettighetspolitikk er for uklar når det gjelder ansattes faglitterære verk. Enighet om at UiB og UiO er på linje
Det tas til orde for at alle universitetene i praksis er på linje
Sejersted nevner at universitetet i Lund går langt i retning av å pålegge de ansatte å publisere Open access. MIT tar alle rettigheter på vegne av de ansatte, men de betaler de ansatte på et helt annet nivå i utgangspunktet. Andre rammebetingelser gjør at man bør ha en mer forsiktig tilnærming i Norge
Ser at mange tidsskrifter åpner for at en kan betale for publisering med Open access. Sejersted tror det er fullt mulig å lage gode ordninger som både ivaretar peer-reviewing og open access. Bør arbeide for at forskningsbevilgningene tar høyde for kostnader knytett til å publisere open acccess
Publisering går foran for kommersialisering
Er det et motsetningsforhold her, eller kan begge de to hensynene ivareta?
Grunnoppgaver er undervisnings, forskning og formidling. Forskningsresultater blir gyldige gjennom publisering, noe som har forrang foran kommersialisering. KD understreker at andre oppgaver skal komme i tillegg, bare når det ikke kommer i konflikt med primæroppdraget.
TTOene må ikke trumfe frem avtaler som tar vekk den grunnleggende motivasjonen for å drive forskning
En kan ikke nekte publisering, men oppfordre den enkelte til å ta hensyn til patentering
Viktig å kommunisere at publisering kan hindre kommersialisering
Viktig å presisere hva som er primæroppdraget (dette prinsippet skal ligge i bunn), men mener det ikke er noen motsetning mellom dette og kommersialisering
Innenfor mange felt er det ikke et kommersielt marked for forskningsresultatene.
Viktig å presisere at forskere har en rett til å publisere nettopp for å hindre kommersialisering
Noen praktiske hindringer for open access
Der det ikke er problematisk av andre grunner bør open access være preferert. Gjerne i egne arkiver. I denne sammenhengen bør en ikke alltid godta et nei for et nei-
Utfordring knyttet til en finansiering gjennom å la være å abonnere på en del dyre tidsskrifter. Dette er ingen enkelt oppgave, og i tilfelle man får dette til er det grunn til at man stiller krav til hvilke kanaler det publiseres i
Ikke gratis å publisere i open access. Kan koste mye penger, en forskyvning av kostnader som krever at man avsetter penger til dette. Kanskje er det her det kommer til å butte mest.
Forskningsrådet kommer her med en policy (fikk ikke helt tak i hva dette gikk i og når det skulle komme).
I Danmark diskuteres problemstillinger knytett til at mer forskning finansieres via eksterne midler, noe som ikke nødvendigvis fremmer innovasjon
Det tas til orde for at en ikke må ha som utgangspunkt at alt er vanskelig, men fokusere på de positive sidene ved at noen utenfor sektoren virkelig er interessert i den kunnskapen som produseres
Må ha klare retningslinjer slik at den enkelte ikke trenger å forholde seg til et komplisert regelsett. Må gi de ansatte et handlingsrom.
Ansatte med flere hatter
Trenger trolig mer åpenhet om den enkelte ansattes ulike interesser utenfor institusjonen
Kan ha en del å lære fra sektorer som i større grad er vant til åpenhet
Ønsker at forskere skaper nye til, noe som raskt reiser habilitetsspørsmål.
Trenger å gjøre det attraktivt å starte egne firma, men åpenhet og en klar policy gavner alle.
UiO har bedt om en egen utredning av Adv Hjort, som nok kommer til å ende med et skjema som forskere må fylle ut før en søknad sendes.
Også viktig å rettlede forskere som kommer i en situasjon der det kan stilles spørsmål om habilitet
Ingen enkel jus. UiO viser til at man må trekke inn ekstern advokathjelp. I en konkret sak klarte man ikke å svare på de aktuelle spørsmålene: Det skal veldig mye til at man skal unngå økt byråktratisering. Må ta høyde for at institusjonen kommer i Riksrevisjonens og pressens søkelys.
Hode er ikke mot mer folk for å håndtere dette, men ber om at det ikke må bli flere krav til utstrakt rapportering. Trenger hjelp fra et godt byråkrati, men Haugstad påpeker at eksterne dokumentasjonskrav gjør at en neppe kommer utenom at dette også vil gå på bekostning av den ansattes tid.
Må evne å se problemer i forkant slik at en slipper å håndtere dette i etterkant
Som institusjonsleder er det en grense for hvor mange eksterne interesser en kan ha før det går på bekostning av det man er betalt av institusjonen for å gjøre
Må ta tak i hensynet til åpenhet internt, hvis ikke er det sannsynlig at man kommer til å bli pålagt dette.
Institusjonene har interesse av å profilere seg gjennom å legge ut gode forelesninger, som en teaser
Kjøp av professorer
Ingen skal kunne kjøpe et professorat, men det finnes en rekke eksempler på Professor 2 stillinger som ikke er betalt av universitetet. Dette er på mange måter positivt, men er også problematisk- Igjen er krav til åpenhet en forutsetning.
I relasjon til helseforetakene er dette en vanlig problemstilling. Det medisinske fakultet hadde trolig ikke gått rundt dersom en ikke hadde denne muligheten. Diskusjon om eierskap til oppfinnelser der man ved UiO ender med å skille mellom eksternt og internt finansierte Prof 2 stillinger. Dette er problematisk.
I EU prosjekter er det krav om å rapportere om mulige interessekonflikter
Når det gjelder patenterbare oppfinnelser har man en plikt til å varsle arbeidgivere.
jobber mye med fortrolig informasjon men det er svært problematisk å operere med fortrolighetsavtaler.
Non-disclosure agreements / fortrolighetsavtaler må en være svært forsiktig med å undertegne. Må også være forsiktig med hva slags informasjon man faktisk tar inn i prosjekter.
Ved NTNU har det vært tettet bånd mellomansatte og næringsliv. Mange eksempler på at informasjon har blitt hemmelighetholdt.
Lang tradisjon for å holde resultater hemmelig. Viser til "Double helix"
Forskjell på avtalefestet hemmelighold og det den ansatte selv velger å hemmeligholde.
Hvordan legge inn incentiver som belønner patentering?
Hevdes at dette delvis kan gjøres via lønnssystemet
Bør ikke komme i en situasjon der oppmuntring kun knyttes opp til et økonomisk belønningssystem
Blogg: IPRat, ligger under TTO: https://www.ntnu.no/wiki/display/tto/IPRat
Etiketter: Opphavsrett, Rettigheter
Synes du dette høres fornuftig ut? Make no mistake, dette handler først og fremst (og som vanlig) om de store gutta: "If nothing is done, over the next 10 years an increasing amount of performances recorded and released between 1957 and 1967 will lose protection." Etiketter: Medieøkonomi, Opphavsrett, Rettigheter
Etiketter: Forretningsmodeller, Rettigheter, Åpent innhold
Jonas Bendiksen er den første norske fotografen som er blitt medlem i det legendariske fotografkollektivet Magnum. La oss nå si at et nettmagasin betaler Bendiksen for å publisere et av bildene hans. Du ser bildet og synes det er fint - så fint at du høyreklikker på musa, kopierer bildet og i løpet av noen små sekunder republiserer det på din egen blogg. Nå pryder Magnum-fotografens bilde ditt eget lille hjørne på nettet. Stilig?På dette punkt følte jeg meg allerede truffet, fordi jeg ved minst et par anledninger har postet bilder tatt av nettopp Jonas Bendiksen. Jeg mener imidlertid at jeg ikke har gjort noe galt, men mer om det nedenfor. Olav fortsetter:
Nei, faktisk ikke.
Bak bildet ligger følgende prosesser (og dette vet du egentlig): Bendiksen har investert enormt med tid og innsats på å komme seg dit han er i dag - i utdanning, skolering og arbeid. Slik har han bygd opp kompetansen som er forutsetningen for at han kan ta slike bilder. I tillegg har han reist verden rundt på reportasje. Alt dette må finansieres. Noe må også en fotograf leve av. Og nå synes du altså at du har rett til å publisere bildet hans? Det er jo så enkelt å gjøre det! Kopien er jo perfekt!Vel, det finnes faktisk noen situasjoner hvor du har en slik rett, riktignok på bestemte vilkår. Teksten ovenfor er i seg selv et eksempel på det. Jeg har her gjengitt noen avsnitt fra Olavs tekst - altså et sitat - med lenke til den originale artikkelen - i samsvar med Åndsverklovens ideelle rettigheter. Sitatretten (§22 i Åndsverkloven) er kanskje den aller viktigste paragrafen i loven fordi den er denne som skal sikre et fritt, offentlig ordskifte. Sitatretten kan imidlertid misforstås og misbrukes. Her trenger en imidlertid ikke gå til blogger for å finne eksempler på at det syndes. Kort fortalt kan man gjengi deler av et annet verk i forbindelse med et nytt verk, dersom det nye verket diskuterer eller tematiserer (særlig relevant i forhold til kunstverk) det opprinnelige verket. Det man imidlertid ikke kan gjøre er å gjengi et fotografi i form av en ren illustrasjon til et tema som ikke angår det opprinnelige verket. Det er nok denne siste bruken Øvrebø sikter til, men han skriver lite om sitatretten.
Nei, du har ikke og bør ikke ha en slik rett. Hvis du var i Bendiksens sted, ville du vært glad for at noen brukte bildet ditt uten tillatelse? Antakelig ikke.
Etiketter: Fotografering, Opphavsrett, Rettigheter
We are planning to create an exclusive Special Edition of Album 15 which we are making available as a PRE-ORDER directly from us. Based on the success of the "Marbles" pre-order, we plan to make 2 different versions available: a 'Deluxe Campaign 2CD Edition' in super-sexy packaging with YOUR NAMES in the booklet - this will be priced at £29.99 and only available to pre-order; and also the Standard Release - the double album split into Volumes 1 & 2 available separately as 'normal' 1CD-in-a-box releases priced at £9.99 each.For en tid tilbake lanserte jeg en lignende tanke for en kamerat, som respons på hans innsigelser mot Radioheads modell ("betal hva du vil"). tanken min var at et "up and coming"-band kunne finansiere en plateinnspilling gjennom andelslag med utsikter til en begrenset økonomisk gevinst dersom utgivelsen selger godt. Skulle slaget gå dårlig ville andelseierene kun sitte igjen med en dedikret plate, men dette er heller ikke et helt avskrekkende scenario.
Download the album via Torrent
Etiketter: Forretningsmodeller, Rettigheter
Helt siden Filmarkivet.no ble lansert for tre år siden, har dette vært en vesentlig svakhet. Årsaken har naturligvis vært at det bare har vært Microsofts produkter som i tilstrekkelig grad har ivaretatt rettighetshaverne legitime rett til å verne seg mot piratkopiering.Her er det kanskje på sin plass med en liten kommentar: For det første er det ingen grunn til at den vern om økonomiske interesser knyttet til nyere verk skal medføre at også verk som er fallt i det fri "vernes" på samme måte. Jeg mener Filmarkivet.no kunne hatt en delt strategi på dette området fra den dagen de lanserte tjenesten. Dernest mener jeg det er grunn til å diskutere hvor grensene for "rettighetshavernes legitime rett". Som jeg også har vært inne på en rekke ganger er det god grunn til å diskutere hvorvidt denne retten, dersom resultatet er utstrakt bruk av restriktive teknologier (som DRM), hindrer andre rettigheter. Eksempler er sitatretten og rettigheter knyttet til ytringsfriheten, som også omfatter retten til å kunne motta informasjon.
Etiketter: Informasjonsfrihet, Rettigheter, Åpent innhold
Etiketter: Blogging, Google, Rettigheter
Creative Commons Norge inviterer publikum til å stille spørsmål om og bruken av cc-lisensene ved å sende spørsmål til gisle@hannemyr.no. Dersom problemstillinger er av allmenn interesse vil spørsmålene og svarene bli anonyminsert og lagt ut på denne siden.
Arbeidet med å tilpasse Creative Commons-lisensene til norsk lov, språk og kultur utføres av en arbeidsgruppe. Gruppens arbeid kvalitetssikres gjennom en referansegruppe. Rent konkret skjer dette ved at referansegruppen får beskjed (via epost-listen) når et nytt «utkast» foreligger. Referansegruppen inviteres til å komme med «innspill».
Etter å ha fulgt, og gjerne også deltatt i, diskusjonen på referansegruppens epost-liste, griper arbeidsgruppen fatt i innspillene og innarbeider de relevante delene disse i lisensteksten og/eller annet materiale.
Etiketter: Rettigheter
