Bloggen er flyttet til blogg.infodesign.no - følg med meg dit"
Nasjonalbibliotektet skal legge 50.000 bøker på nett. Da jeg leste pressemeldingen kalte jeg det en kommende fadese, noe som styrkes av nasjonalbiblioteksrens uttalelser til Aftenposten. Skjønt det begynner tilsynelatende bra: - Dette vil øke tilgjengeligheten av litteratur på norsk enormt. Vi har sett lenge at den moderne bruker er på nett for å finne kunnskap og opplevelser. Da er det viktig at den norske litteraturen også er der, sier nasjonabibliotekar Moe Skarstein.
"Øke tilgjengeligheten ja", javel, men ifølge Moe Skarstein kan du "bare se på «bilder» av sidene, de blir ikke lagt ut som digital, omformbar tekst. Dermed blir det ikke lett å omforme teksten til andre formater enn PC-skjermen."
Dette er trolig samme løsning som Nasjonalbiblioteket har benyttet for å gjøre litteratur om nordområdene "tilgjengelig", og oppriktig talt: det er ingen god løsning. Sjekk Fritjof Nansens På ski over Grønland og test leseopplevelsen. Dårlig brukervennlighet er trolig noe av årsaken til at løsningen er svært lite brukt.
En ting er at løsningen fungerer dårlig. Et annet moment er at jeg ikke kan skjønne annet enn at den må være i strid med den nye diskrimineringsloven, som trådde i kraft i år. I § 11 står det blant annet:
Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021.
ABM-utvikling har laget en håndbok om universell utforming, som blant annet lenker til Tilgjengelige nettsteder 2:3 - design og koding (PDF 700KB). En finner ikke mye om å presentere tekst som bilder der. Kanskje et kurs hadde gjort seg?
Nå skal riktignok Nasjonalbibliotekstes prosjekt evalueres først i 2011. Strengt tatt trenger ikke prosjektet følge loven, men det virker ikke særlig fremtidsrettet å legge opp til løsninger som åpenbart ikke er universelt utformet.
Grunnen til at Nasjonalbiblioteket velger en løsning som ikke er universelt utformet skyldes at de vil sørge for at innholder ikke skal kunne kopieres. Spørsmålet en bør stille seg er om det er vel anvendte penger. Mye tyder på at det ikke er det. Løsningen man legger opp til er lite brukervennlig, den er på ingen måte universelt utformet og koster en masse penger. Kanskje skulle en heller brukt prengene på en reell tilgjengeliggjøring av verk som har fallt i det fri, og la resten ligge...
Etiketter: Brukervennlighet, Gårsdagens læringsomgivelser, Tilgjengelighet
Den svenske Specialpedagogiska skolmyndighetenhar utarbeideten rapport som tar for seg tilgjengelighet i de tre mest brukte LMS-ene i Sverige.
"Tyvärr har samtliga tre plattformar mycket stora tillgänglighetsproblem. Vi har i denna granskning bara tittat på den tekniska tillgängligheten och den är genomgående mycket dålig, men vi ser också klara pedagogiska problem i de tre plattformarna."Etiketter: LMS, Tilgjengelighet
Den nye tilgjengelighetsloven trer etter alt å dømme i kraft 1. januar 2009. Loven vil stille krav til universell utforming av mye av det som omgir oss, noe kan gjennomføres raskt mens andre ting vil ta lenger tid.
Et område hvor man kan komme raskt i gang er utforming av nettsider, men mitt inntrykk er at kunnskapen om tilgjengelighet ofte er mangelfull. Her kan ABM-skrift #50: På nett? Tilgjengelighet og web i abm-sektorenskrevet av Olav Anders Øvrebø. Rapporten er konkret og går gjennom flere case-studier.
Loven med nye krav til tilgjengelighet innføres samtidig som det kommer nye krav til dokumentstandarder i Staten.
Etiketter: Tilgjengelighet
Etiketter: NDLA, Tilgjengelighet
NRKs styre vedtok i desember 2001 å avvikle Undervisnings- og Kunnskapsredaksjonene. Det blir ikke produsert eller sendt flere språk og kulturprogram. Programmene denne siden referer til, er derfor historie.Hvilken strategiske tanker styret har hatt, eller blitt utsatt for, lurer jeg fremdeles på. Skjønt det ble vel egentlig sagt ganske klart:
Strategien de siste månedene har vært å finne samarbeidspartnere for å etablere et frittstående selskap, NRK Kunnskap, som skal levere undervisningsopplegg på kommersielt grunnlag.Og hva har kommet ut av dette? nrk.no/skole ønsker deg velkommen, på "kommersielt grunnlag", med et imøtekommende "401 Unauthorized". De gidder ikke en gang lage en side som forklarer ståa!
Jo mer en kikker på dette desto mer mistrøstig blir det. Programserien "Drømmen om Norge" finnes på nett i form av tre hundre artikler og oppgaver. Glimrende, det er bare en liten hake ved det hele: "På grunn av rettighetsavtaler kan du dessverre ikke lenger se programmene i reprise." Jeg har et lite håp om at utviklingen går i retning av at kostnadene til nødvendige rettigheter regnes inn ved lignende produksjoner, men jeg er stygt redd det kan bli lenge til. Det er jo intet mindre enn tragisk at slikt skal bli liggende å støve ned i arkivene. Materialet kunne trolig vært revitalisert gjennom gjenbruk, med samfunnsmessig gevinst.Etiketter: Læring, Tilgjengelighet, Undervisning, Åpent innhold
...jeg produserer dokumenter i et ganske stort omfang. Disse dokumentene er mitt levebrød. Og jeg ønsker dem på et filformat jeg føler meg trygg på, i dag og i fremtiden.
Filformater angår i dag folk flest. De burde også oppta våre folkevalgte.
/../
Kan det være så vanskelig å enes om et åpent format for alle dokumenter? Ingen kan i dag si meg hva som er fordelen ved OOXML. Jeg ser ingen annen vinner i dette spillet enn dette ene store amerikanske datafirmaet. Jeg har brukt utelukkende fri programvare i mange år. Alle mine manus blir til i programpakken OpenOffice, som er fritt tilgjengelig for alle å bruke. PC-ene mine kjører alle Linux, som også er fri programvare. Og jeg lagrer helst manusene mine i formatet ODF.
Hva er så viktig med denne saken? Den er etter mitt skjønn viktig både av rettslige og økonomiske grunner. Den har med vår felles fremtid å gjøre. Den har med fattige og rike land å gjøre. Filformater er bærere av all informasjon i vår moderne verden. At disse skal dikteres av en verdensomspennende "avgift" til ett enkelt selskap, må da være innlysende galt i alle frittenkende menneskers øyne - uavhengig av nasjonalitet og politisk oppfatning?
Etiketter: Tilgjengelighet, Åpent innhold
Etiketter: Tilgjengelighet, Verktøy
Etiketter: Programvare, Tilgjengelighet, Verktøy, Åpent innhold
Når det gjelder fjernsynsmedier, ser en per i dag ikke for seg at det skal stilles krav om at alle kanaler til enhver tid skal tekste eller tegnspråktolke sine programmer. Det samme gjelder web-TV. Tekniske løsninger må imidlertid legge til rette for at teksting/tegnspråktolking er mulig. Om dette skal gjøres i det konkrete tilfellet vil imidlertid avhenge av bl.a. kostnader, størrelsen på målgruppen etc., jf. definisjonen av universell utforming som ikke setter krav om at løsningen skal benyttes av alle, men av flest mulig. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet imøteser høringsinstansenes synspunkter på dette.Dette høres jo nesten ut som om de som opererer innenfor "fjernynssektoren", i vid forstand, står fritt til å velge hvorvidt de vil tekste eller ikke. Departementet sier at de "imøteser høringsinstansenes synspunkter"... De bør i det minste få høre at her må man bli mer konkret. Dette er en minst ti år gammel sak og man bør ha kommet lenger enn å si at dette er kringkasternes "selvstendige ansvar". NRK har riktignok et salgs pålegg om teksting, men de andre kanalene ligger godt etter. Ut fra at alle har krav på tilgang til informasjon holder det neppe å vente på et gjennombrudd i tale-til-tekst-teknologien.
Etiketter: Tilgjengelighet, TV og video