Til Jonblogg - HovedsidenTil infodesign.nos nyhetsside.

JonblOGG

 

Bloggen er flyttet til blogg.infodesign.no - følg med meg dit"

10.12.09

 

Er det "forbudt" å legge til rette for at elever lærer av hverandre?

Litt spissformulert, men bakgrunnen er Personvernskolen.no, som svarer på spørsmålet Kan elever pålegges å bruke blogging som del av skolearbeidet?. De skriver blant annet dette:
For at elever skal skrive blogg som ledd i skolearbeidet, må skolen ha ett "rettslige grunnlag" for dette, se § 8 i personopplysningsloven. Normalt må det rettslige grunnlaget være samtykke fra eleven. Bare dersom det foreligger en tilstrekkelig sterk begrunnelse kan elevens vilje overstyres. Dette går bl.a. fram av en prinsipiell avgjørelse i Personvernnemnda.
Det første jeg lurer på er om skolen må ha tillatelse til å bruke enhver læringsplattform, som gjør elevenes arbeider synlig for andre. For det andre virker det litt underlig å bruke Personopplysningsloven §8, skjønt loven definerer personopplysninger som "opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson". "Vurderinger" må dermed forstås vidt, og omfatter trolig alle individuelle besvarelser. Det gir ikke mye spillerom for den som mener det har en betydelig læringsverdi å se hva andre holder på med. Det som skrives om bruken av blogg kan dermed ha mer vidtrekkende konsekvenser.
Elever som ikke vil gi samtykke kan i visse tilfelle likevel pålegges å skrive blogg dersom det foreligger "nødvendig grunn", se § 8 bokstav f. Bestemmelsen åpner for at det kan foreligge slik nødvendig grunn hvis de pedagogiske hensynene som begrunner bloggingen veier tyngre enn hensynet til personvern (se forklaringen av § 8). Er det tale om mange og/eller sensitive personopplysninger, antar vi det skal særdeles meget til for at skolen skal kunne pålegge blogging. Barnets alder vil også spille en viktig rolle for denne avveiningen.
Alder er åpenbart et poeng her, men det ville være trist om alle kollektive læringsprosesser skulle legges lokk på, frem til elevene er myndige.

Følgende er imidlertid ganske enkelt å si seg enig i:

Uansett må det være et mål for skolen å unngå pedagogisk bruk av blogg som gir fare for krenkelser av personvernet. Blogging på et internt nettverk, dvs. ikke på Internett, må antas å være en løsning som både ivaretar hensynet til personvern og et forsvarlig pedagogisk opplegg.
Lukkete læringsomgivelser (herunder blogger) kan ha sin misjon, men det er en forutsetning at elevene i en gruppe kan lese hverandres tekster. Dersom en ikke får innsyn i hva andre i elevgruppen gjør er det liten vits i å holde på med blogger. Det er litt vanskelig å få tak på alle de praktiske konsekvensene av det standpunktet som Datatilsynet forfekter:
Datatilsynet er ikke enig i denne konklusjonen, men tolker loven dit hen at skolen ikke kan pålegge elevene å blogge, heller ikke som følgje av "nødvendig grunn", under § 8 bokstav f. Datatilsynet mener at dersom en elev ikke ønsker å blogge i skolens regi, så faller behandlingsgrunnlaget bort, og dermed kan ikke skolen argumentere for en "nødvendig grunn". Blogging i regi av skolen må være samtykkebasert, og gjerne foregå i et lukket nettverk. Press eller pålegg om å publisere personopplysninger på Internett kommer i konflikt med tanken om at barn og unge selv må tenke gjennom hva de publiserer på nett, og ta bevisste valg.
Jeg er usikker på hva dette faktisk betyr, og jeg sitter igjen med en følelse av at kortene blandes litt her. Blogging er jo ikke noe annet enn en publiseringsform (skjønt det kan jo betraktes som en sjanger, men karakteristikaene vil uansett være diffuse), som mange andre, og koblingen til personopplysninger virker litt spesiell. Det er vel ingen som tenker seg at elevene skal utlevere seg selv gjennnom bloggene i en skolesituasjon - det er vel et faglig innhold som skal formidles og diskuteres.

Om ikke annet noterer jeg meg at jeg nok bør huske å presisere at jeg snakker om blogging, primært som publiseringsform, og i mindre grad en sjanger, når jeg prediker "bloggens fortreffeliget" som læringsverktøy.

Etiketter: , ,

21.9.09

 

Digital kompetanse og bruk av publiseringsverktøy

Morgendagen blir i sin helhet tilbragt på Os skule, for å snakke om dette:

Noen verktøy som vi kan knytte til digital kompetanse:

Dette må være første gangen jeg stiller med en presentasjon på mer enn hundre skjermbilder, men så skal jeg da også holde på i seks timer...

Etiketter: ,

5.9.09

 

Om flinke folk, og sinker...


Foto: theeeeta
Nå er de følgende fyldig kommentert rundt omkring, men det er alltid lurt å sette sine egne ord på ting, noe som i seg selv en viktig del av enhver læringsprosess - jeg kommer tilbake til det. Siden jeg snart er på tur ut i skolevirkeligheten for å snakke om digital kompetanse kan det være kjekt å ha tenkt litt gjennom dette:

Bergens Tidende har gjennom en rekke artikler problematisert bruken av PC i skolen. Avisen kan nok beskyldes for en temmelig ensidig vinkling, men "spissing" og føljetonger er nå en gang blitt den gamle pressens vesen. Fart i sakene ble det for alvor da leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, hengte seg på BTs siste artikkel med en kommentar: Her blir nok følgende gullkorn blir stående for ettertiden: "Det er teknologioptimistene som er pedagogiske sinker."

"Sinkene" er, ifølge BTs gjengivelse, "Lærere med mindre enn 30 studiepoengs utdanning i faget, som følger læreboken og som bruker mye IKT". Dette gir dårlige elevresultat. De pedagogiske racerne er derimot "Lærere med høy fagdanning, som ikke følger læreboken og bruker lite, men målbevisst IKT". Dette gir gode elevresultat.

Lars Vavik ved Høgskulen Stord/Haugesund er prosjektleder for undersøkelsen. Han oppsummerer slik:

- Lærerne som oppnår spesielt gode resultater år etter år har høy faglig utdanning. Men det er forunderlig lite sammenheng mellom høy faglig utdanning og høy IKT-bruk.

Med andre ord: Høy fagutdanning er bra, samtidig som en ikke bør følge læreboka. Når det gjelder IKT så må dette brukes målbevisst. Om det er noe nytt her så er vel det kanskje at dyktige lærere ikke følger læreboka.

Oppsummeringen av undersøkelsen innledes med at "Lærerne i alle fag, utenom kroppsøving, har oppsiktsvekkende stor tro på at IKT er positivt for undervisingen", uten at jeg får vite hvorfor det er oppsiktsvekkende. Det er jo et interesssant funn gitt den øvrige fremstillingen av undersøkelsen. For jeg kan også lese at et av hovedfunnene "slår fast at det ikke er mangel på IKT-kompetanse og utstyr som fører til beskjeden IKT-bruk, men lærerens pedagogiske vurdering av mangelfull faglig nytteverdi ved IKT-bruk". Dette skjønner jeg ikke: sier lærerne både at de er tror at "IKT er positivt for undervisningen" og samtidig at IKT gir "mangelfull faglig nytteverdi"?? Om ikke annet burde det få de som har gjennomført undersøkelsen til å kikke litt ekstra på materialet.

Siste punkt i oppsummeringen avsluttes slik: "Lærere i norsk skole har både IKT-kompetanse og IKT-utstyr, men velger bevisst å bruke det lite for å kunne nå sine faglige mål med undervisningen." Om ikke annet blir en veldig nysgjerrig på hva som her ligger i "IKT-kompetanse".

Over tusen lærere over hele landet har svart på undersøkelsen som HSH står bak gjennom forskningsprosjektet - Education, Curricula & Technology. For HSHs del får en kanskje håpe at det kommer noe godt nytt ut av prosjektet også. Prosjektet er nemlig "en kilde til videreutvikling av masterutdanningen 'IKT i Læring' ".


For min egen del oppsummerer jeg med noe jeg har skrevet før: Isolert sett har bruken av IKT trolig større konsekvenser enn noen annen undervisningsteknologi, ikke minst når det gjelder ressursbehov og avhengighet av tekniske løsninger. Skoleverket har jo alltid vært avhengig av ulike former for teknologi, men i forhold til sluttbrukerne er analog undervisningsteknologi (som papirbøker) langt mindre teknifisert enn hva tilfellet er for datamaskinen. Ressursbehovet knyttet til datamaskiner gir alene grunn til en viss varsomhet. Samtidig er det er uomtvistelig faktum at vi må forholde oss til digital teknologi på alle områder i samfunnet, spesielt de som involverer informasjonsformidling, noe som får særlig store konsekvenser for informasjonsintensive bransjer som skoleverket.

IKT kan sees som en mulighet for å gi elevene utvidet tilgang til flere supplerende informasjonskilder samtidig som IKT-støttede arbeidsformer gir nye muligheter for kollektive samarbeidsformer. Datamaskinene er på mange måter et bindeledd mellom undervisning og yrkesliv. IKT byr også på unike muligheter fordi samme medium benyttes til en rekke ulike former for konsum, produksjon og kontinuerlig endring av informasjon. Koblingen mellom konsum og produksjon, sammen med effektiv tilgang til store mengder informasjon, har et implisitt pedagogisk potensial, særlig når de lærende skal utvide sine kunnskaper ved å knytte ny informasjon til eksisterende kunnskap i form av egne resonnementer og kollektiv samhandling.

Vekselvirkningen mellom tilgang til informasjon, refleksjon og utadrettet kommunikasjon er en ønsket arbeidsform i alt læringsarbeid, ikke minst med tanke på mange av de problemstillinger de lærende kommer til å bli stilt ovenfor i yrkeslivet, men også ut fra et demokratiperspektiv.

Hvordan kunnskaper fordeles og benyttes har alltid befunnet seg i grenselandet mellom et demokratisk problem og et demokratisk potensial. Spredning av informasjon medfører at de som er i stand til å ta den i bruk, får fortrinn som kan omsettes i økonomisk og politisk makt. I denne sammenheng har utdanningssystemet alltid vært nødt til å forholde seg til to samfunnsmessige hensyn: målet om å kvalifisere de lærende, samt behovet for å sortere dem etter hvordan hver enkelt er i stand til å omsette disse kvalifikasjonene i bestemte praksisfelt.

Dette har læreplanene langt på vei erkjent, noe som er bakgrunnen for at en ser nødvendigheten av IKT-ferdigheter mm som en fjerde basiskompetanse. Norsk Lektorlag liker det nok ikke, men den tiden er nok forbi da en kunne slå seg til ro med "Null Internet - null problem".

Det vi nok alle kan enes om er at vi trenger flere høyt utdannende lærere, med evne til å ta selvstendige valg. Mennesker som ikke snur bunken og kjører gjennom den samme læreboka år etter år, men som evner å ta i bruk ulike undervisningsteknologier for å gjennomføre differensierte undervisingsopplegg som dekker alle læreplanenes mål.

Etiketter: , , ,

17.3.09

 

Innlegg på NVU-konferansen

Med den litt merkelige tittelen "Creative" mediebruk - om bruken av ulike former for lisensiert innhold i digitalfoto.hib.no, samt noen refleksjoner omkring ulike roller.

Studiets forside synliggjør til enhver tid aktiviteten i "læringsnettverket", der alt innhold i utgangspunktet postes slik at det er fritt tilgjengelig for alle - også utenforstående. Bakrunnen for å gå i gang med dette var et ønske om å hekte seg på en utvikling der innhold blir fritt tilgjengelig på nettet (Alt blir gratis - bortsett fra retten til å få veiledning og ta eksamen).

Alle studentene får sine egne blogger, og disponerer disse fritt innenfor de rammene plattformen setter (jmf "Brukerne vil organisere verden selv"). Når det er sagt: systemet vektlegger få muligheter, fordi studentene ikke har mulighet til noen form for direkte support - alt foregår via nettet.

Tar opp et paradoks: De digitale mediene muliggjør deling, men utviklingen så langt har gått i retning av at undervisningen blir lukket inne i læringsplattformene. Åpen kommunikasjon forutsetter åpne løsninger - kanskje på alle nivå. Mitt utgnagspunkt har derfor vært å bruke det tekniske rammeverket som en "brekkstang" for deling. Det var trolig et viktig premiss for at Norgesuniversitetet ga sin støtte og muliggjorde utviklingen av studiet.

Fordeler og ulemper med å publisere åpent:
Studenten vet hva de får, de har kikket på studiet før de melder seg på. De betaler dermed ikke for tilgang.
Ikke alle er komfortable med å poste åpent, men de aller felste velger å gjøre dette. Studentene blir dermed bedre forberedt på den virkelighet som møter dem utenfor studiet.
Noe egner seg ikke for offentligheten, men de fleste unngår denne typen informasjon, og det er enkelt å be den enkelte om å fjerne privat informasjon.

Jeg er opptatt av å legge til rette for at både veileder og studenter skal kunne veksle mellom forskjellige roller (noe som skriver seg tilbake til tidligere arbeid med eLogg). Jeg skiller mellom "initiativtagere", "kontrollører", "tilretteleggere" og "observatører", og konkluderer med at en åpen kommunikasjonsomgivelse må til dersom en skal oppnå en effektiv veksling mellom roller.

Til slutt litt om mine erfaringer med å benytte innhold med lisenser (Creative commons og GNU FDL) - viser folket i retning av FlickrCC. Flickr har nesten alltid et bilde du kan bruke, men pass på å sjekke lisensen (eksempel på bilder som er delt med kun navngivselse CC-BY).

Engelske Wikipedia er ikke bare en god innholdsressurs, på mange områder finner jeg ikke noe bedre. Utfordringen er å "blande" disse ressursene med eget innhold, samtidig som en er tro med den lisensen som innholdet er delt med.

Helt til slutt ligger besøkstallene. Gitt at det er rundt 20 studenter ser en at mye av trafikken kommer fra andre, men jeg har ikke presentert noen detaljert oversikt over dette.

Oppdatering:
Under Norgesuniversitets presentasjon sies det at de ikke vil stille krav til deling. Mye deles, men gjenbrukes lite. Man har inntrykk av at det må legges bedre til rette for deling, og ønsker innspill i forhold til dette.

Funn fra NUVs monitorundersøkelse (presenteres i en rapport i juni):
Annonserer konferanse knyttet til opphavsrett og utdanning i november 2009. Ønsker innspill. i forhold til tema på deling.ning.com

Etiketter: , ,

12.1.09

 

Formalkompetanse er bra!

Undervisningsminster Solhjell blogger så det kviner etter, og skriver om mye forskjellig og interessant. Sist om denne rapporten, Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen: Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU har tatt for seg sammenhengen mellom lærernes utdanning og elevenes læringsutbytte ved norske ungdomsskoler. Studien kobler data om elever og lærere ved samme skole, og ser på sammenheng mellom sammensetning av lærerstaben og elevenes resultater.

Etiketter:

25.10.08

 

Plagiatkontroll igjen

En sak på forskning.no tar for seg at Juridisk fakultet ved UiB henlegger alle sakene mot studentene som ble "tatt for ulovlig samarbeid" tidligere i år. De syv prøvesakene som ble sendt til den sentrale klagemenda er alle sammen blitt "lagt bort":
Nemnda meiner imidlertid at fakultetet si praktisering av eige regelverk gjev grunn til å tvile på om studentane har fått tilstrekkeleg informasjon og rettleiing om kva som er akseptabelt. Det vert lagt vekt på at det før hausten 2007 ikkje var nokon aktiv og systematisk kontroll med om studentane oppfylte kravet til sjølvstendig arbeid, og at kravet til sjølvstendig arbeid dermed ikkje vart følgt opp gjennom praksis.

En av de mest diskuterte sakene på denne bloggen gjaldt de problematiske sidene ved plagiatkontroll, ikke knyttet til systemene i seg selv, men at de kan føre til et kontroll- og vurderingsregime som i større grad rettes mot å avsløre fusk og i mindre grad mot gode oppgaver og tilbakemelding.

Selv om det ikke sies i klartekst synes nemdas avgjørelse å støtte påstander om at man har hatt et for dårlig opplegg knyttet til oppgaveinnlevering. Flere av studentene (50 har klaget) mener at de ikke har jukset, men blitt oppfordret til å samarbeide om oppgavene. Det kom også fram at "- Fakultetet har ikke penger til å lese gjennom oppgavene, i stedet blir de lest gjennom av andre studenter og det skal mye til for å sladre på venner".

Studentene skal forholde seg til Universitets og høgskoleloven, som omtaler fusk, men loven forklarer jo ikke hva fusk er.

En mager trøst får være at flere sliter med forskjellen på å kopiere, sitere og plagiere...

Etiketter: ,

29.8.08

 

Wikipedia.no begynner å få fart på seg

Nå kan jeg neppe beskyldes for å følge nøye med i amerikansk politikk, og Sarah Palin har jeg først hørt om i dag. Jeg var innom Wikipedia.no i en annen forbindelse, og fra forsiden når jeg en relativt fyldig artikkel om Palin. Her kan en se noe av dynamikken som gjerne oppstår rundt en artikkel i det den får fornyet aktualitet: Fra en drøy linje i februar 2007, via et bilde lagt til åtte måneder senere, finner artikkelen sin nåværende form i løpet av noen ettermiddagstimer i dag.

De fleste som leser denne bloggen vet jo dette allerede, men for å kakke inn en åpen dør: Hvilket læreverk kommer i nærheten av å ha tilsvarende informasjon om hun som kan komme til å bli USAs neste visepresident? Eller den andre visepresidentkandidaten, eller de to presidentkandidatene McCain og Obama.

Lærebøkenes svakheter kan vel knapt synliggjøres bedre.

Oppdatering 01.09.08:

Olav Øvrebø peker til en artikkel i NY Times som tar for seg hvordan McCain-kampanjen editerte artikkelen om Sarah Palin i forkant av at hun ble lansert som visepresident-kandidat. At Wikipedia har betydning er det ingen tvil om.

While ethically suspect, the idea that a politician would try to shape her Wikipedia article shouldn?t come as a surprise. In modern politics, where the struggle is to ?define? yourself before your opponent ?defines? you, Wikipedia has become an important part of political strategy. When news breaks, and people plug a name into a search engine to find out more, invariably Wikipedia is the first result they click through to; it is where first impressions are made.

Etiketter: , ,

24.5.08

 

Triste greier - om skjulte læringsressurser

Jeg sitter og leser korrektur og har kommet dit hvor jeg kommer litt inn på kringkastingselskapenes bruk av sine arkiver. Settingen er undervisning, hvor potensialet for å nå ut til unge brukere burde være til stede. Om ikke annet som en alternativ til tanketomme såpeserier.

Derfor er det trist å lese dette:
NRKs styre vedtok i desember 2001 å avvikle Undervisnings- og Kunnskapsredaksjonene. Det blir ikke produsert eller sendt flere språk og kulturprogram. Programmene denne siden referer til, er derfor historie.
Hvilken strategiske tanker styret har hatt, eller blitt utsatt for, lurer jeg fremdeles på. Skjønt det ble vel egentlig sagt ganske klart:
Strategien de siste månedene har vært å finne samarbeidspartnere for å etablere et frittstående selskap, NRK Kunnskap, som skal levere undervisningsopplegg på kommersielt grunnlag.
Og hva har kommet ut av dette? nrk.no/skole ønsker deg velkommen, på "kommersielt grunnlag", med et imøtekommende "401 Unauthorized". De gidder ikke en gang lage en side som forklarer ståa!

Dette er trist når en vet at det lages, og har blitt laget, svært mye bra i NRK. For ett år siden kunne det virke som det var et slags lys i tunnellen. Målet var et klipparkiv med 10 000 klipp innen 2009. Departementet la til om med til grunn at tjenesten skal tilbys gratis i den grad driftskostnadene ikke avhenger av antall brukere.

Nå har en jo begynt å skjønne at det er noen skjær i sjøen, blant annet på grunn av problemer med ESA. Som Einar Berg resonnerer seg fram til handler trolig dette om hvilke tjenester en allmennkringkaster har lov til å tilby uten å komme i konflikt med konkurranseloven, og andre lover. Det samme som senket BBCs Creative Archive og BBC Jam med andre ord.

Hmm, en kan sikkert skylde på ESA, men med det blir jo dette et politisk problem, noe både Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet bør føle et betydelig ansvar for. Tror ikke de skal ha store problemer med å finne alliansepartnere på dette området i andre europeiske land.
Og hvem er det egentlig som skal beskyttes? TV2? Et selskap som i en årrekke har hatt tilgang til seddelpressa med statlig velsignelse. Vi har fått mer fjernsyn, det er så, men kvaliteten har vel ikke blitt bedre, Tippekampen er borte, Skolefjernsynet likeså... Jo,jo, jeg vet at dette er komplekst, men konsekvensene er jo bare kjipe.

Det blir jo stadig tydeligere at fri konkurranse og markedstenkning ikke løser alle problemer: Miljø, energi, matvarer, kunnskapsformidling etc...

Problemet er vel at dette ikke er salgbart i det hele tatt, gitt at vi er en gjeng d..... som er mer opptatt av prisen på drivstoff.

Oppdatering (litt senere på dagen):
Jo mer en kikker på dette desto mer mistrøstig blir det. Programserien "Drømmen om Norge" finnes på nett i form av tre hundre artikler og oppgaver. Glimrende, det er bare en liten hake ved det hele: "På grunn av rettighetsavtaler kan du dessverre ikke lenger se programmene i reprise." Jeg har et lite håp om at utviklingen går i retning av at kostnadene til nødvendige rettigheter regnes inn ved lignende produksjoner, men jeg er stygt redd det kan bli lenge til. Det er jo intet mindre enn tragisk at slikt skal bli liggende å støve ned i arkivene. Materialet kunne trolig vært revitalisert gjennom gjenbruk, med samfunnsmessig gevinst.

Etiketter: , , ,

14.4.08

 

Hvordan takle "dårlige" studenter

På mer enn en måte handler dette om noen av de samme problemstillingene som jeg forsøkte i nærme meg i "Strategies and Tactics in Education".

Videoen konkluderer med at "Constructive Alignment teaching" er det som skal til for å hanke inn "umotiverte" studenter.

Flere filmer her (via Svend Horgen).

Etiketter:

9.1.08

 

"Bloggbasert" nettstudium og digitale mapper

Studiet har rundt 30 studenter og all kommunikasjon skal foregå via et "studiestøttesystem" basert på bloggprogramvaren LifeType. Hanne har sørget for det grafiske og Åshild har gjort noen tekniske tilpasninger, men ellers fungerer dette slik LifeType kommer "ut av boksen". Litt av hensikten er da også å vise hvordan en slik plattform enkelt kan benyttes som et studiestøttesystem der studentene selv kan velge grad av åpenhet (se brukerveiledningen) mot eksterne brukere. Som veiledere vil vi (jeg og Xavier) forsøke å være gode forbilder og legge vårt innhold ut åpent :) Det aller meste av innholdet blir liggende åpent tilgjengelig. Foreløpig er ikke så mye lagt ut, men du kan i alle fall få en gjennomgang av fotografiets historie (før 1850 og etter 1850)og sammenholde dette med fotograferingens historie (før 2 verdenskrig og etter 1945).

Utviklingen av studiet er søttet av Norgesuniversitetet, som nylig også kom med en rapport som tar for seg vurdering av digitale mapper i høyere utdanning. Her merker jeg meg blant annet:
Det er viktig at underviserne mener de reflekterer mer over undervisning og læring. De rapporterer om mer kontakt med studentenes læring, og de evner å stille bedre spørsmål til eksamen, mellom annet. De mener også studentene lærer bedre, og at dialogen mellom studenter og lærere styrkes til beste for studentens læring, refleksjon og modning. Mange anbefaler bruk av digitale mapper til andre, og ingen fraråder dette.
Side 16
De studentene som gir de mest utfyllende svarene og viser refleksjoner over teknologiens innvirkning på arbeidet med mappene, er også de som utfolder deler av sin mappeaktivitet utenfor LMS-et. De synes å forvalte mer av en identitet gjennom arbeidet med mappene.
/../Studenter som arbeider innenfor et LMS uttrykker seg også i stor grad positivt om de digitale mappene, men de som har erfaring med å arbeide med webpublisering opplever publisering innen LMS-et som uengasjerende og trivielt.

Side 23
Dette er jo et av kjernepunktene. Undervisningens problem er jo ikke at elever og studenter er mindre intelligente, men at de er vanskelige å engasjere. Oppgaver og publiseringhsomgivelser som oppleves som trivielle er ingen god vei å gå i så måte.
... grunnen til at LMS er blitt raskt akseptert og etablert er at de tilbyr orden der det før var tilsynelatende kaos (Coates et al 2005:25). Det kan synes paradoksalt at det nettopp er LMS-enes konservative karakter som har gjort adaptasjonen så vidt rask og vellykket.
Side 33
Dette er forsåvidt noe vi har kjent til lenge, men rapporten dokumenterer argumentene godt.
Barret og Carney (2005) frykter at tilgjengelige løsninger i dag ikke i tilstrekkelig grad kan la studentene etablere et entusiastisk eierskap til sine mapper, og derved skape en emosjonell tilknytning til dem. De mener også at programvaren i stor grad ekskluderer ytringsformater som kan gi et helhetlig bilde av studenten, og som fanger studentens «voice». Studentenes egen fortelling om sin læring lider under institusjonenes systemkrav, fordi formatene ikke lar seg formidle der. Systemene stenger også for at studentene kan utvikle sine mapper over år. Dessuten er egenskapene innen systemene uten den funksjonaliteten som åpne systemer har for å hyperlenke og skape samband mellom egen og andres læring. De hevder at det derved stenges det for mer dyptgående læringsforløp.
Side 36
Så en svært betydningsfull problemstilling:
Etablering av webpublisering for studenter krever et dynamisk samarbeid mellom IT-avdeling og fagpersonale, noe som ikke alltid er lett å få til.
Side 37
Mitt mantra i denne forbindelsen er enkle løsninger, som fagpersoner selv kan ta kontroll over. Noe som også er grunnen til at Google kan bli en betydelig aktør på markedet for læringsteknologi. De har jo et fortrinn når det gjelder pris og tilgjengelighet, og har ikke så lang vei å gå før de tilbyr et rammeverk som de aller fleste kan nyttegjøre seg. Vi benytter da også Googles kalenderfunksjon i studiet, og kunne godt basert oss på bruk av Blogger som publiseringsplattform. At vi vil ta i bruk Google Documents til samskriving regner jeg nesten som selvsagt...
I følge en forfatter som skriver om hvordan man lett kan komme i gang med blogging, Will Richardson, så er blogger i bunn og grunn høyst tilfredsstillende for digitale mapper: "The traditional portfolio process is supported almost perfectly by Weblogs" (2006, s.23). Boka til Richardson er en velegnet guide for alle som ønsker å komme ?raskt i gang? ? og følgelig en sikker salgssuksess på det amerikanske markedet. Men ellers argumenterer han godt for hvordan blogger svarer til læringsteoretiske posisjoner. Han leverer også en taksonomi for hvordan studenters deltakelse og intervenering med eget og andres tekstmateriale samsvarer med økende mental kompleksitet (s.32).

Glogoff (2005) mener at blogging har et kolossalt potensial til bruk i klasserommet. Han hevder at deltakelsen blir høy, at man får regularitet i interaksjonen mellom egen og andres tekst, og at kvaliteten i interaksjonen stiger.

Side 49
Tiltredes!

Videre følger en kort redegjørelse for bruken av web 2.0 i norsk høyere utdanning. Denne er dessverre ganske mangelfull, blant annet nevnes ikke Jill Walker og bruken av weblogger på Institutt for Humanistisk informatikk (UiB) med et ord. Det er noe jeg mener de begynte med allerede i 2002/03. Uansett, her er det en del som mangler, men uten at det rokker ved rapportens overordnede blikk på bruken av disse teknologiene. Om ikke annet er jeg fornøyd med at noen har lest "Strategies and Tactics in Education: - Influence on the Design of eLogg", som jeg skrev for Digital Kompetanse nr.2 (s.137-150) (et tidligere utkast finnes her). Her er det nettopp de åpne løsningene sine muligheter som fremheves som viktige.

Når vi snakker om åpenhet / openness, så vidt jeg kan se etter å ha skummet gjennom dokumentet ser det ikke ut til at poenget med åpne mapper diskuteres eksplisitt, men dette ligger i bunnen av hele diskusjonen omkring Web2.0. Her er det etter min mening av vesentlig betydning at også de faglige innholdsressursene i størst mulig grad er åpent tilgjengelig. Her har sektoren, på alle nivåer, en utfordring, i å heve ambisjonsnivået slik at man gjennom åpen publisering både av lærernes og studentenes / elevenes arbeid bidrar til å heve den allmenne tilgangen til kunnskapsressurser. Når man i grunnskolen nå snakker om å involvere foreldrene i større grad er det nettopp med åpne ressurser det begynner, fra tilgang til oppdaterte arbeidsplaner til de faglige ressursene som elevene skal benytte seg av.

Etiketter: , ,

29.12.07

 

OLPC, mulighet og "trussel"

Jeg venter spent på å få muligheten til å kjøpe en OLPC (dvs gi 1 få 1, et tilbud som foreløpig bare er tilgjenegelig i USA, ut året).

Deler av denne presentasjonen går ganske langt inn i det rent tekniske, men i begynnelsen sies det interessante ting om hvordan man har tenkt omkring læring. Igjen er det bare å oppfordre til at utdanningsmyndighetene kikker nøye på tankegangen som ligger bak. Her vil man rett og slett forandre på hvordan barn og unge lærer gjennom å gi dem nye verktøy.

Dersom du ikke er interessert i det rent tekniske, gå fram til 36 minutter der det er snakk om sikkerhet. OLPC snur på denne problematikken og tenker ganske anderledes (se Bitfrost). OLPC tar konsekvensen av at den enkelte bruker skal eie sin maskin, fullt og helt. Brukerne skal kunne eksperimentere med maskinen, også når det gjelder å gjøre endringer i programvaren. Dersom dette går galt, skal man på en enkel måte komme tilbake til den opprinnelige konfigurasjonen. Lek og lær!

Mannen som snakker på videoen er Ivan Krstic, som har satt seg fore å gjøre virus-programvare overflødig:
...building into OLPC's Linux-based operating system a ­security platform called Bitfrost, named after Bifröst, a bridge in Norse ­mythology that reaches from Earth to heaven and that intruders can't cross. Instead of blocking specific viruses, the system sequesters every program on the computer in a separate virtual operating system, preventing any program from damaging the computer, stealing files, or spying on the user. Viruses are left isolated and impotent, unable to execute their code. "This defeats the entire purpose of writing a virus"
XOen har forresten egen knapp som til enhver tid kan vise kildekoden for de programmene som kjøres er en spesial-feature som trolig kommer til å gjøre underverker for forståelsen av datamaskinenens virkemåte.

Norge som "kunnskapsnasjon" bør kikke på / bekymre seg for tankegangen bak OLPC. Prosjektet ser ut til å kunne bli en suksess - noe som er kjemepebra. Datakompetanse er forsåvidt en underordnet bit av prosjeketet som helhet, men det slår meg at de barna som får denne teknologien i hendene trolig kommer til å kjøre rundt norske elever, som dessverre er henvist til et "dataregime" der de på ingen måte blir eiere av egen maskin. Både norske elever og lærere ender opp med å være nødt til å innordne seg et ganske rigid regime, der de i liten grad gis muligheter til å installere og eksperimentere med ulik programvare. Argumentet er sikkerhet, og nettopp der synes OLPC å ha tenkt forfriskende nytt.

kanskje kan vi håpe på en fremtid der elevene lærer å produsere i åpne formater, der lærere kan utnytte og medvirke til åpne kilder, og at vi slipper overskrifter som dette.

Etiketter: , ,

11.12.07

 

"Ikkje sei W-ordet"

Dette sier jeg meg så hjertens enig i:
Eg undrar meg ofte over at kunnskapsarbeidarar, som lærarar og bibliotekarar, framleis vel å forhalde seg til kunnskapar og viten som noe som kan godkjennast og sementerast mellom to permar. Det nokre vel å kalle "ikkje kvalitetessikra," er i realiteten ofte ei spegling av det som skjer rundt oss, koss det skjer, og av farta det skjer i. Ingen redaksjon kan godkjenne dette, det må heile tida reforhandlast i lys av det som skjer med oss sjølve og alt det andre rundt oss. Wikipedia viser oss tydeleg plastisiteten i kunnskapsomgrepet, og dette bør reflekterast inn i kunnskapssynet vårt i skulen. Tekstane vi omgir oss med vil i aukande grad vere meir eller mindre i konstant endring, ulikt slik dei har vore frå Gutenberg og fram til no (men kan hende meir likt slik tekstane var i førgutenbergsk tid?), og det gjer det vanskeleg å tenkje kring kunnskapar slik vi har gjort dei siste par hundre åra.
Nå finnes det jo former for kunnskap som er mer bestandig enn andre, men straks denne kunnskapen skal anvendes i praksis kommer evnen til å tenke dynamisk og innovativt inn for fullt. Så er det bare å håpe at dette får et visst gehør oppover i systemet...

Etiketter: , ,

7.12.07

 

Exit "ansvar for egen læring"?

Slagordet «ansvar for egen læring» har blitt ansvar for egen ulykke i den norske grunnskolen. Nå tar kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell det endelige oppgjøret med metoden som har gitt tidkrevende, bråkete og resultatløst gruppearbeid i klasserommene.

Solhjell lanserer nå en firepunktsplan som skal gjøre læreren sterkere: 1. Full gjennomgang av lærerutdanningen. 2. Norske lærere skal systematisk ta mer etter- og videreutdanning. 3. Statusen til læreryrket skal heves. 4. Lærernes kompetanse i lesing og regning må styrkes.
Refser "ansvar for egen læring" - VG Nett

Ikke vanskelig å være enig i at gruppearbeid uten retning ikke har så mye for seg, men at det er målet om "ansvar for egen læring" det er noe i veien med er jeg mer usikker på. Samfunnet trenger mer enn noe annet innovatører, mennesker som evner å tenke nytt, og en må i alle fall spørre seg på hvilket nivå i utdanningssystemet elevene skal begynne å "tenke selv". Testregimene som sier at det står så dårlig til henger i seg selv ikke helt på greip (i alle fall er det noe rart med disse tallene) og forteller kanskje like mye om de som tester.

I Morgenbladet understreker Reiulf Steen, som burde være Solhjells "våpendrager" "at kva skolesyn ein har, også heng sa­man med kva samfunssyn ein har.
- Eg blir ir­ri­tert på den ein­si­di­ge skoledebatten. Pisa og na­sjo­na­le prø­var, må­ling og tes­ting er det som ein­si­dig do­mi­ne­rer den of­fent­le­ge sam­ta­len om skolen. Ein snak­kar om mat­te, språk og na­tur­fag. Vik­ti­ge ver­di­ar som skal frem­jast gjen­nom skolen som em­pa­ti, med­kjens­le og om­sorg er ik­kje mål­bart, og blir gløymd bort.
Noen ganger kan en lure på om utdanningspolitikken helst skulle sett at vi var tilbake til en virkelighet der de som ikke hadde lyst eller evner kunne reise på sjøen, eller finne seg en annen yrkesvei der de kunne begynne som ufaglært og deretter tilegne seg nødvendig, om enn begrensete, teorikunnskaper gjennom praksis. Slik er det jo ikke lenger, og skolens største utfordring er dermed den økte differensieringen. En "enkel" løsning er skilte løp for de flinke og de mindre flinke - noe som i grunnskolen vil gi oss jenteskoler med et par klasser for flinke gutter. Selv ikke OECD tror det er en god plan. Den komplekse løsningen innebærer at forskjellene må fanges opp i den enkelte klasse: Noen har rett og slett stor nytte av prosjektarbeid, og de vil etter hvert kanskje utvikle seg til gode innovatører i samarbeid som evner å samarbeide med andre. Andre kommer ingen vei med mindre noen holder dem i ørene, og noen av disse kommer til å være slik gjennom hele yrkeslivet. Ikke enkelt, men vidundermedisinen, som er bra for alt, finnes jo ikke.

I forsøk på en konklusjon: Ja til prosjektarbeid og dermed ansvarliggjøring av den enkelte, men som i alle reelle prosjekt - noen tenker konsept, noen leder, noen utfører (etter instruks), og det er sjelden de samme menneskene og det endrer seg gjerne over tid.

Etiketter: ,

29.11.07

 

NRK med "embedded" videoavspiller



Dette begynner å komme seg. Nå kan jeg i alle fall sette inn en video fra NRK (i det minste fra "Alltid moro") på en ekstern nettside. Så vidt jeg kan se mangler det fremdeles mangler mulighet for å sette inn- og ut-punkt, men dette er likevel et skritt i riktig retning.

NRK benytter imidlertid en ekstern tjeneste (så vidt jeg kan se), og videoene inneholder ingen tilbakepeker til NRK. Det er en mulighet de bør benytte. Når det er på plass er det ingen grunn til at dette ikke skal kunne slippes via nyhetsredaksjonen, og med ett vil vi ha et svært anvendelig verktøy i undervisningen, og en klar konkurrent til TV2s samarbeid med DigLib.
....i alle fall de av oss som holder oss til publiseringsløsninger der vi faktisk får lov til å lime inn den nødvendige koden :)

Etiketter: , ,

30.10.07

 

IKT i skolen

Jeg har nettopp snakket om "IKT og bruk i skolen " til en gruppe bestående av Nettverk for pedagogisk bruk av IKT og Nettverk for skolebibliotek. Oppgaven var å snakke om IKT i undervisning og læring med eksempler fra Mediesenterets virksomhet.

Jeg begynte med å påpeket at mange av de problemene man møter kan skyldes at IKT behandles som et problem i skolen. Et problem som håndteres ved relativt konsekvent å jobbe imot de fleste unike egenskapene ved datateknologien generelt og nettmediene spesielt. Skal man komme videre må perspektivet endres, noe som får store konsekvenser for tenkningen, kanskje særlig på administrativt nivå.

Hittil har det vært vanlig å "skylde på" lærernes manglende vilje og kompetanse. Jeg tror imidlertid det er betimelig å utvide kritikken: Det var nemlig en interessant diskusjon underveis der mange kunne vise til erfaringer der IT-avdelingen ved den enkelte institusjon snarere fremstår som en "fiende" fremfor å være en fascilitator for pedagogisk bruk av IKT. Man kan argumentere mye, og sikkert godt, for at man må ha enhetlige systemer som kan driftes sentralt. Men samtidig fraskriver man seg mange av mulighetene knyttet til personlig initiativ og utforskertrang. Eksemplene er dessverre alt for mange, fra de banale problemene som kan oppstå fordi man ikke har tilgang til ulike frie programmer (f eks ved HiB, og i Bergensskolene hvor det å installere OpenOffice er direkte uønsket fra ledelseshold) til en fundamental uvilje mot enhver såkalt "sikkerhetsrisiko". Det eneste sikre er at man ikke vil få mange gode undervisere og studenter innen IKT-feltet.

Et annet, langt mer åpent og proaktivt, regime må på plass, noe som helt klart er et ledelsesansvar som går hele veien opp til institusjonenes øverste ledelse og deres eiere.

Tar man ikke tak i dette vil nesten all innovativ utvikling foregå via eksterne tjenester. Jeg nevner Google Apps som en konkret LMS-konkurrent, men flere vil komme. Disse er gratis, reklamefri for studentene, har uovertruffen funksjonalitet, og kan beholdes av studentene i et livslang-læring-perspektiv.

Underveis sneier jeg innom mye annet spennende :)
Presentasjonen finner du her.

Jeg glemte nesten noe jeg nevte i forbifarten. Som en del av den "digitale dannelsen" anbefales Wiliiam Gibsons bøker "Neuromancer" - fra 1984, hvor han i fiksjons form beskriver mye av det vi i dag forbinder med nettet, pluss en del til -, men særlig "Pattern Recognition" hvor Gibson tar tak i de virale, audiovisuelle fortellingene som i økende grad preger begynnelsen på dette århundret (Gibson har lenge sagt interessante ting med relevans for nettfilm).

Lenkingen til Wikipedia er ikke tilfeldig, for meg er dette svært ofte det beste stedet og begynne når jeg skal finne ut noe. For 15 år siden (da jeg holdt på med hovedfag) var biblioteket der hvor slike prosesser startet. Slik er det i liten grad i dag, noe som rommer både potebsiale og utfordringer for såvel bibliotek som undervisning generelt.

Oppdatering: Tord Høivik trekker noen av perspektivene et stykke videre. Tord skriver generelt mye interessant: I det siste har jeg særlig merket meg "Wikipedia + Google danker ut portalene". En avledet overskrift som godt kunne vært plassert i mitt foredrag er "Wikipedia + Google danker ut LMSene", et spørsmål som handler om mange av de samme bakenforliggende utviklingstrekkene: En bevegelse i retning av åpne, fleksible informasjonssystemer som legger til rette for enkelt innholdsproduksjon, og gjenbruk, samt muligheter for personlige tilpasninger.

Etiketter: , , ,

28.10.07

 

Smartboards revised

Et besøk på BETT for et par år siden har i etterkant gått under den interne betegnelsen "smartboardhelvte", et sant virvar av mentometerknapper, underholdning, og, så vidt jeg kunne observere, ganske tvilsom pedagogisk forankring.

Når kan det imidlertid se ut til at jeg så smått må ta den oppfatningen opp til revurdering. Tekniske løsninger utvikler seg, og gode bruksmåter kan komme etter. Denne videoen demonsterer i alle fall det som må være enhver fysikklærers drøm.
Via Svend Horgen.

Oppdatering: Skjønt det er jo applikasjonen (Microsoft Physics Illustrator - tabletPC-versjon) som vekker størst interesse (se Guttom Hveems kommentar), ikke nødvendigvis den smarte tavlen.

Etiketter: ,

12.10.07

 

Exit prosessorientert skriving?

Utdanningsminister Øystein Djupedal er i ferd med å iverksette en ny eksamensform som vil sette skriveopplæringen i norsk skole tilbake mange år. Les "Ramaskrik fra en norsklærer" i Bergens Tidende.

Etiketter: ,

17.3.07

 

Legitimerer teknisk plagiatkontroll en slapp pedagogisk praksis?

Kunder av en herværende LMS-leverandør får i disse dager henvendelse fra en hyggelig telefonselger med spørsmål om man ønsker å kjøpe en komponent som sjekker innleverte tekster for mulig plagiering. Selgeren holder seg nok til saken, men leverandøren bak løsningen sparer ikke på superlativene: "... you will prevent plagiarism without any additional effort. /../ With Ephorus, teaching will be fun again!"

De fleste kan trolig enes om at arbeider som elever og studenter har kopiert og hentet på Internett er et økene problem. En må imidlertid spørre seg: Hva er det faktiske problemet? Er det at digitale medier er enkelt kopierbare, eller kan problemet skyldes de læringsprosessene som undervisningen legger opp til?

Dersom man konkluderer med at problemet kun er av teknisk karakter er en plagiat-kontroll kanskje en fornuftig løsning, forutsatt at den faktisk fungerer - hvilket ikke er selvsagt. Det å skanne tilgjengelige kilder på nettet har jo sine begrensninger, samtidig som forskjellen på snusk og fusk ofte kan være vanskelig å trekke. Med andre ord må de undervisningsistitusjonene som mener de er tjent med en teknisk plagiatkontoll også være forberedt på å gjøre en juridisk avklaring omkring hva som er fusk overnfor sine elever og studenter. For en som mener vi har nok jurister er ikke dette et særlig lystelig scenario.

En minst like viktig, og adskillig mer fruktbar, strategi vil være å gå inn i de forholdene som ligger til grunn for at kopiering er en taktikk som studentene kan gjøre bruk av. Nye vurderingsformer, med mer hjemmearbeid, er trolig en del av dette bildet, fulgt av mangelfull utvikling av gode oppgaveformuleringer.

I grunnskolen kan en trolig komme et godt stykke gjennom en økt bevisstgjøring av elevene. Grensene mellom legitim kopiering (sitat) og det illegitime er jo ikke alltid så enkle å forholde seg til. Avskrift fra "Historien om Norge" kan jo i så måte føre med seg noen finurlige poenger. I høyere utdanning kan en imidlertid neppe regne med at tilsvarende holdningskampanjer har særlig effekt. De som jukser på univeristet og høgskole er klar over hva de gjør, og tar vel i de fleste tilfeller en kalkulert risiko.

I de aller fleste tilfeller kommer en svært langt med å forebygge fusk ved å følge Stig Roland Rasks 10 råd. Blant annet bør studentene selv utforme disposisjon, struktur og kategorisering i forveien, og i samråd med medelever og lærer. En bør også legge til rette for muligheter for respons fra medstudenter og lærer underveis i prosesssen. Legg også inn kontrollspørsmål som avdekker prosess og mål, og ikke minst: Publiser digitalt, noe som stimulerer til økt kvalitet og plagiering vil lettere bli avslørt. For egen del føyer jeg til: Sørg for at teknologien (inkuldert det pedagogiske opplegget) i minst mulig grad stiller seg i veien for sosial åpenhet.

Som konklusjon kopierer jeg fra Jan-Arve Overlands "Internett og fusk": Å kjøpe tjenester for plagiatkontroll er å legitimere en slapp pedagogisk praksis.

Til videre lesning, Svein Sjøbergs "Forskning: Fusk eller fakta? (Skolen etter Sudbø-saken)"

Etiketter: ,

7.2.07

 

OLPC i norsk skole?

Kristelig Folkeparti går til det skritt å sende ut en egen pressemelding der de utfordrer Regjeringen til å vurdere å støtte prosjektet OLPC (One Laptop Per Child). Tanken er at man skal knytte innkjøp av 100-dollars-pc?er til norske grunnskoleelever og et samarbeidsland i Sør. Med andre ord: 200 dollar for en maskin her hjemme gir en gratis maskin til barn i den tredje verden.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være et utmerket forslag, forutsatt at produksjonskapasiteten blir stor nok. Skjønt ifølge Computerworld er Kunnskapsdepartementet av en annen oppfatning, blant annet fordi "innføring av en slik pc vil gi integrasjonsproblemer mot skolenes egne systemer og den bakenforliggende infrastruktur i grunnopplæringen". Jeg er mer en nysgjerrig på hva disse "integrasjonsproblemene" består i, ikke minst fordi jeg mener kan gjøre det aller meste av jobben min på en slik maskin, enten via lette programmer på selve PCen, eller via nettbaserte editorer. Det sies noe om manglende regneark, men det ville overraske meg om det ikke ble laget en liten regneark-applikasjon til denne plattformen straks det begynner å komme maskiner på markedet. Behovet i skolen ligger jo uansett mange hakk under Exel og lignende programmer. Avhengig av nettlseren kan en jo også se for seg at slike oppgaver i sin helhet ble løst via dokumenter som lagres, og editeres online.

Det største integrasjonsproblemet er vel til syvende og sist knyttet til de som skal bruke maskinene, og Kunnskapsdepartementet er muligens redde (kanskje med rette) for at å innføre fremmed maskinvare vil føre til at lærerne går i baklås. Men kanskje kan det like gjerne sees motsatt: Man har slitt i en årrekke med å få til konstruktiv bruk av PCer i skolen i stor skala. Ikke bare er bruken lav, den stagnerer. Tilgang til maskiner er en forutsetning, og bærbare maskiner til alle synes å være den enkleste måten for å sikre det. Gitt det utgangspunktet kan jeg ikke skjønne annet enn at en enkel, robust maskin med funksjoner skreddersydd for skolebruk, samt lavt strømforbruk, må være et godt utgangspunkt.

Etiketter: ,

7.12.06

 

Digital utvikling i skolen - spørsmål og svar

Spørsmålene stilles av Øystein Johannessen fra Kunnskapsdepartementet i en oppsummering av status for programmet digital komtetanse, mens noen tilløp til svar leveres av Tengel Sandtrø gjennom kommentarer på estandard.no.

Jeg likte spesielt hans kommentar til Johannessens "fjerde utfordring": "Er det ikke elevenes/ studentenes behov som er avgjørende? De har mindre behov for kontroll enn skolen..." med henvisning til denne posten hvor Sandtrø skriver:
Ved HiO -- og så langt jeg vet også ved andre institusjoner i UH-sektoren -- ønsker vi ikke at Fronter skal forsøke å bli gode på alt. Vi vil kunne trekke inn de verktøyene som dukker opp. Kall dem web 2.0 for hva vi bryr oss, men det er mye ulik bruk og Fronter kan aldri støtte alt. Men et LMS kan støtte samhandling mellom systemer; API-er er lykkepillen.

Vi har sett Fronters forståelse av matematiske og kjemiske formler, vi har sett konkurrenten It's:Learnings ide om dokumentformater. Og BlackBoards eportfolio. Vi er ikke imponert, vi har andre krav, vi har andre behov. Så hvorfor skal vi ønske en Blog a la LMS når vi kan få "the real MacKay"?
Ta gjerne en kikk på mitt innlegg om digitale læringsmiljøer, holdt på Høyvis-konferansen for noen uker siden.

Etiketter:

Til toppenjon @ infodesign.no
Jon Hoem - CV Fotonyheter Arkitektur Annet nytt

Filmarkivet

Fotoblog

Arkiv