Bloggen er flyttet til blogg.infodesign.no - følg med meg dit"
For at elever skal skrive blogg som ledd i skolearbeidet, må skolen ha ett "rettslige grunnlag" for dette, se § 8 i personopplysningsloven. Normalt må det rettslige grunnlaget være samtykke fra eleven. Bare dersom det foreligger en tilstrekkelig sterk begrunnelse kan elevens vilje overstyres. Dette går bl.a. fram av en prinsipiell avgjørelse i Personvernnemnda.Det første jeg lurer på er om skolen må ha tillatelse til å bruke enhver læringsplattform, som gjør elevenes arbeider synlig for andre. For det andre virker det litt underlig å bruke Personopplysningsloven §8, skjønt loven definerer personopplysninger som "opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson". "Vurderinger" må dermed forstås vidt, og omfatter trolig alle individuelle besvarelser. Det gir ikke mye spillerom for den som mener det har en betydelig læringsverdi å se hva andre holder på med. Det som skrives om bruken av blogg kan dermed ha mer vidtrekkende konsekvenser.
Elever som ikke vil gi samtykke kan i visse tilfelle likevel pålegges å skrive blogg dersom det foreligger "nødvendig grunn", se § 8 bokstav f. Bestemmelsen åpner for at det kan foreligge slik nødvendig grunn hvis de pedagogiske hensynene som begrunner bloggingen veier tyngre enn hensynet til personvern (se forklaringen av § 8). Er det tale om mange og/eller sensitive personopplysninger, antar vi det skal særdeles meget til for at skolen skal kunne pålegge blogging. Barnets alder vil også spille en viktig rolle for denne avveiningen.Alder er åpenbart et poeng her, men det ville være trist om alle kollektive læringsprosesser skulle legges lokk på, frem til elevene er myndige.
Følgende er imidlertid ganske enkelt å si seg enig i:
Uansett må det være et mål for skolen å unngå pedagogisk bruk av blogg som gir fare for krenkelser av personvernet. Blogging på et internt nettverk, dvs. ikke på Internett, må antas å være en løsning som både ivaretar hensynet til personvern og et forsvarlig pedagogisk opplegg.Lukkete læringsomgivelser (herunder blogger) kan ha sin misjon, men det er en forutsetning at elevene i en gruppe kan lese hverandres tekster. Dersom en ikke får innsyn i hva andre i elevgruppen gjør er det liten vits i å holde på med blogger. Det er litt vanskelig å få tak på alle de praktiske konsekvensene av det standpunktet som Datatilsynet forfekter:
Datatilsynet er ikke enig i denne konklusjonen, men tolker loven dit hen at skolen ikke kan pålegge elevene å blogge, heller ikke som følgje av "nødvendig grunn", under § 8 bokstav f. Datatilsynet mener at dersom en elev ikke ønsker å blogge i skolens regi, så faller behandlingsgrunnlaget bort, og dermed kan ikke skolen argumentere for en "nødvendig grunn". Blogging i regi av skolen må være samtykkebasert, og gjerne foregå i et lukket nettverk. Press eller pålegg om å publisere personopplysninger på Internett kommer i konflikt med tanken om at barn og unge selv må tenke gjennom hva de publiserer på nett, og ta bevisste valg.Jeg er usikker på hva dette faktisk betyr, og jeg sitter igjen med en følelse av at kortene blandes litt her. Blogging er jo ikke noe annet enn en publiseringsform (skjønt det kan jo betraktes som en sjanger, men karakteristikaene vil uansett være diffuse), som mange andre, og koblingen til personopplysninger virker litt spesiell. Det er vel ingen som tenker seg at elevene skal utlevere seg selv gjennnom bloggene i en skolesituasjon - det er vel et faglig innhold som skal formidles og diskuteres.
Om ikke annet noterer jeg meg at jeg nok bør huske å presisere at jeg snakker om blogging, primært som publiseringsform, og i mindre grad en sjanger, når jeg prediker "bloggens fortreffeliget" som læringsverktøy.
Etiketter: Blogging, Fremtidens læringsomgivelser, Undervisning
Noen verktøy som vi kan knytte til digital kompetanse:
Etiketter: Presentasjoner, Undervisning
Bergens Tidende har gjennom en rekke artikler problematisert bruken av PC i skolen. Avisen kan nok beskyldes for en temmelig ensidig vinkling, men "spissing" og føljetonger er nå en gang blitt den gamle pressens vesen. Fart i sakene ble det for alvor da leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, hengte seg på BTs siste artikkel med en kommentar: Her blir nok følgende gullkorn blir stående for ettertiden: "Det er teknologioptimistene som er pedagogiske sinker."
"Sinkene" er, ifølge BTs gjengivelse, "Lærere med mindre enn 30 studiepoengs utdanning i faget, som følger læreboken og som bruker mye IKT". Dette gir dårlige elevresultat. De pedagogiske racerne er derimot "Lærere med høy fagdanning, som ikke følger læreboken og bruker lite, men målbevisst IKT". Dette gir gode elevresultat.
Lars Vavik ved Høgskulen Stord/Haugesund er prosjektleder for undersøkelsen. Han oppsummerer slik:- Lærerne som oppnår spesielt gode resultater år etter år har høy faglig utdanning. Men det er forunderlig lite sammenheng mellom høy faglig utdanning og høy IKT-bruk.
Med andre ord: Høy fagutdanning er bra, samtidig som en ikke bør følge læreboka. Når det gjelder IKT så må dette brukes målbevisst. Om det er noe nytt her så er vel det kanskje at dyktige lærere ikke følger læreboka.
Oppsummeringen av undersøkelsen innledes med at "Lærerne i alle fag, utenom kroppsøving, har oppsiktsvekkende stor tro på at IKT er positivt for undervisingen", uten at jeg får vite hvorfor det er oppsiktsvekkende. Det er jo et interesssant funn gitt den øvrige fremstillingen av undersøkelsen. For jeg kan også lese at et av hovedfunnene "slår fast at det ikke er mangel på IKT-kompetanse og utstyr som fører til beskjeden IKT-bruk, men lærerens pedagogiske vurdering av mangelfull faglig nytteverdi ved IKT-bruk". Dette skjønner jeg ikke: sier lærerne både at de er tror at "IKT er positivt for undervisningen" og samtidig at IKT gir "mangelfull faglig nytteverdi"?? Om ikke annet burde det få de som har gjennomført undersøkelsen til å kikke litt ekstra på materialet.
Siste punkt i oppsummeringen avsluttes slik: "Lærere i norsk skole har både IKT-kompetanse og IKT-utstyr, men velger bevisst å bruke det lite for å kunne nå sine faglige mål med undervisningen." Om ikke annet blir en veldig nysgjerrig på hva som her ligger i "IKT-kompetanse".
Over tusen lærere over hele landet har svart på undersøkelsen som HSH står bak gjennom forskningsprosjektet - Education, Curricula & Technology. For HSHs del får en kanskje håpe at det kommer noe godt nytt ut av prosjektet også. Prosjektet er nemlig "en kilde til videreutvikling av masterutdanningen 'IKT i Læring' ".
For min egen del oppsummerer jeg med noe jeg har skrevet før: Isolert sett har bruken av IKT trolig større konsekvenser enn noen annen undervisningsteknologi, ikke minst når det gjelder ressursbehov og avhengighet av tekniske løsninger. Skoleverket har jo alltid vært avhengig av ulike former for teknologi, men i forhold til sluttbrukerne er analog undervisningsteknologi (som papirbøker) langt mindre teknifisert enn hva tilfellet er for datamaskinen. Ressursbehovet knyttet til datamaskiner gir alene grunn til en viss varsomhet. Samtidig er det er uomtvistelig faktum at vi må forholde oss til digital teknologi på alle områder i samfunnet, spesielt de som involverer informasjonsformidling, noe som får særlig store konsekvenser for informasjonsintensive bransjer som skoleverket.
IKT kan sees som en mulighet for å gi elevene utvidet tilgang til flere supplerende informasjonskilder samtidig som IKT-støttede arbeidsformer gir nye muligheter for kollektive samarbeidsformer. Datamaskinene er på mange måter et bindeledd mellom undervisning og yrkesliv. IKT byr også på unike muligheter fordi samme medium benyttes til en rekke ulike former for konsum, produksjon og kontinuerlig endring av informasjon. Koblingen mellom konsum og produksjon, sammen med effektiv tilgang til store mengder informasjon, har et implisitt pedagogisk potensial, særlig når de lærende skal utvide sine kunnskaper ved å knytte ny informasjon til eksisterende kunnskap i form av egne resonnementer og kollektiv samhandling.
Vekselvirkningen mellom tilgang til informasjon, refleksjon og utadrettet kommunikasjon er en ønsket arbeidsform i alt læringsarbeid, ikke minst med tanke på mange av de problemstillinger de lærende kommer til å bli stilt ovenfor i yrkeslivet, men også ut fra et demokratiperspektiv.
Hvordan kunnskaper fordeles og benyttes har alltid befunnet seg i grenselandet mellom et demokratisk problem og et demokratisk potensial. Spredning av informasjon medfører at de som er i stand til å ta den i bruk, får fortrinn som kan omsettes i økonomisk og politisk makt. I denne sammenheng har utdanningssystemet alltid vært nødt til å forholde seg til to samfunnsmessige hensyn: målet om å kvalifisere de lærende, samt behovet for å sortere dem etter hvordan hver enkelt er i stand til å omsette disse kvalifikasjonene i bestemte praksisfelt.
Dette har læreplanene langt på vei erkjent, noe som er bakgrunnen for at en ser nødvendigheten av IKT-ferdigheter mm som en fjerde basiskompetanse. Norsk Lektorlag liker det nok ikke, men den tiden er nok forbi da en kunne slå seg til ro med "Null Internet - null problem".
Det vi nok alle kan enes om er at vi trenger flere høyt utdannende lærere, med evne til å ta selvstendige valg. Mennesker som ikke snur bunken og kjører gjennom den samme læreboka år etter år, men som evner å ta i bruk ulike undervisningsteknologier for å gjennomføre differensierte undervisingsopplegg som dekker alle læreplanenes mål.
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Gårsdagens læringsomgivelser, Undervisning, Utdanning
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Presentasjoner, Undervisning
Etiketter: Undervisning
Etiketter: Overvåkning, Undervisning
Nå kan jeg neppe beskyldes for å følge nøye med i amerikansk politikk, og Sarah Palin har jeg først hørt om i dag. Jeg var innom Wikipedia.no i en annen forbindelse, og fra forsiden når jeg en relativt fyldig artikkel om Palin. Her kan en se noe av dynamikken som gjerne oppstår rundt en artikkel i det den får fornyet aktualitet: Fra en drøy linje i februar 2007, via et bilde lagt til åtte måneder senere, finner artikkelen sin nåværende form i løpet av noen ettermiddagstimer i dag.
Olav Øvrebø peker til en artikkel i NY Times som tar for seg hvordan McCain-kampanjen editerte artikkelen om Sarah Palin i forkant av at hun ble lansert som visepresident-kandidat. At Wikipedia har betydning er det ingen tvil om.
While ethically suspect, the idea that a politician would try to shape her Wikipedia article shouldn?t come as a surprise. In modern politics, where the struggle is to ?define? yourself before your opponent ?defines? you, Wikipedia has become an important part of political strategy. When news breaks, and people plug a name into a search engine to find out more, invariably Wikipedia is the first result they click through to; it is where first impressions are made.
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Undervisning, Åpent innhold
NRKs styre vedtok i desember 2001 å avvikle Undervisnings- og Kunnskapsredaksjonene. Det blir ikke produsert eller sendt flere språk og kulturprogram. Programmene denne siden referer til, er derfor historie.Hvilken strategiske tanker styret har hatt, eller blitt utsatt for, lurer jeg fremdeles på. Skjønt det ble vel egentlig sagt ganske klart:
Strategien de siste månedene har vært å finne samarbeidspartnere for å etablere et frittstående selskap, NRK Kunnskap, som skal levere undervisningsopplegg på kommersielt grunnlag.Og hva har kommet ut av dette? nrk.no/skole ønsker deg velkommen, på "kommersielt grunnlag", med et imøtekommende "401 Unauthorized". De gidder ikke en gang lage en side som forklarer ståa!
Jo mer en kikker på dette desto mer mistrøstig blir det. Programserien "Drømmen om Norge" finnes på nett i form av tre hundre artikler og oppgaver. Glimrende, det er bare en liten hake ved det hele: "På grunn av rettighetsavtaler kan du dessverre ikke lenger se programmene i reprise." Jeg har et lite håp om at utviklingen går i retning av at kostnadene til nødvendige rettigheter regnes inn ved lignende produksjoner, men jeg er stygt redd det kan bli lenge til. Det er jo intet mindre enn tragisk at slikt skal bli liggende å støve ned i arkivene. Materialet kunne trolig vært revitalisert gjennom gjenbruk, med samfunnsmessig gevinst.Etiketter: Læring, Tilgjengelighet, Undervisning, Åpent innhold
På mer enn en måte handler dette om noen av de samme problemstillingene som jeg forsøkte i nærme meg i "Strategies and Tactics in Education".
Videoen konkluderer med at "Constructive Alignment teaching" er det som skal til for å hanke inn "umotiverte" studenter.
Flere filmer her (via Svend Horgen).
Etiketter: Undervisning
Studiet har rundt 30 studenter og all kommunikasjon skal foregå via et "studiestøttesystem" basert på bloggprogramvaren LifeType. Hanne har sørget for det grafiske og Åshild har gjort noen tekniske tilpasninger, men ellers fungerer dette slik LifeType kommer "ut av boksen". Litt av hensikten er da også å vise hvordan en slik plattform enkelt kan benyttes som et studiestøttesystem der studentene selv kan velge grad av åpenhet (se brukerveiledningen) mot eksterne brukere. Som veiledere vil vi (jeg og Xavier) forsøke å være gode forbilder og legge vårt innhold ut åpent :) Det aller meste av innholdet blir liggende åpent tilgjengelig. Foreløpig er ikke så mye lagt ut, men du kan i alle fall få en gjennomgang av fotografiets historie (før 1850 og etter 1850)og sammenholde dette med fotograferingens historie (før 2 verdenskrig og etter 1945).Det er viktig at underviserne mener de reflekterer mer over undervisning og læring. De rapporterer om mer kontakt med studentenes læring, og de evner å stille bedre spørsmål til eksamen, mellom annet. De mener også studentene lærer bedre, og at dialogen mellom studenter og lærere styrkes til beste for studentens læring, refleksjon og modning. Mange anbefaler bruk av digitale mapper til andre, og ingen fraråder dette.
Side 16
De studentene som gir de mest utfyllende svarene og viser refleksjoner over teknologiens innvirkning på arbeidet med mappene, er også de som utfolder deler av sin mappeaktivitet utenfor LMS-et. De synes å forvalte mer av en identitet gjennom arbeidet med mappene.Dette er jo et av kjernepunktene. Undervisningens problem er jo ikke at elever og studenter er mindre intelligente, men at de er vanskelige å engasjere. Oppgaver og publiseringhsomgivelser som oppleves som trivielle er ingen god vei å gå i så måte.
/../Studenter som arbeider innenfor et LMS uttrykker seg også i stor grad positivt om de digitale mappene, men de som har erfaring med å arbeide med webpublisering opplever publisering innen LMS-et som uengasjerende og trivielt.
Side 23
... grunnen til at LMS er blitt raskt akseptert og etablert er at de tilbyr orden der det før var tilsynelatende kaos (Coates et al 2005:25). Det kan synes paradoksalt at det nettopp er LMS-enes konservative karakter som har gjort adaptasjonen så vidt rask og vellykket.Dette er forsåvidt noe vi har kjent til lenge, men rapporten dokumenterer argumentene godt.
Side 33
Barret og Carney (2005) frykter at tilgjengelige løsninger i dag ikke i tilstrekkelig grad kan la studentene etablere et entusiastisk eierskap til sine mapper, og derved skape en emosjonell tilknytning til dem. De mener også at programvaren i stor grad ekskluderer ytringsformater som kan gi et helhetlig bilde av studenten, og som fanger studentens «voice». Studentenes egen fortelling om sin læring lider under institusjonenes systemkrav, fordi formatene ikke lar seg formidle der. Systemene stenger også for at studentene kan utvikle sine mapper over år. Dessuten er egenskapene innen systemene uten den funksjonaliteten som åpne systemer har for å hyperlenke og skape samband mellom egen og andres læring. De hevder at det derved stenges det for mer dyptgående læringsforløp.Så en svært betydningsfull problemstilling:
Side 36
Etablering av webpublisering for studenter krever et dynamisk samarbeid mellom IT-avdeling og fagpersonale, noe som ikke alltid er lett å få til.Mitt mantra i denne forbindelsen er enkle løsninger, som fagpersoner selv kan ta kontroll over. Noe som også er grunnen til at Google kan bli en betydelig aktør på markedet for læringsteknologi. De har jo et fortrinn når det gjelder pris og tilgjengelighet, og har ikke så lang vei å gå før de tilbyr et rammeverk som de aller fleste kan nyttegjøre seg. Vi benytter da også Googles kalenderfunksjon i studiet, og kunne godt basert oss på bruk av Blogger som publiseringsplattform. At vi vil ta i bruk Google Documents til samskriving regner jeg nesten som selvsagt...
Side 37
I følge en forfatter som skriver om hvordan man lett kan komme i gang med blogging, Will Richardson, så er blogger i bunn og grunn høyst tilfredsstillende for digitale mapper: "The traditional portfolio process is supported almost perfectly by Weblogs" (2006, s.23). Boka til Richardson er en velegnet guide for alle som ønsker å komme ?raskt i gang? ? og følgelig en sikker salgssuksess på det amerikanske markedet. Men ellers argumenterer han godt for hvordan blogger svarer til læringsteoretiske posisjoner. Han leverer også en taksonomi for hvordan studenters deltakelse og intervenering med eget og andres tekstmateriale samsvarer med økende mental kompleksitet (s.32).Tiltredes!
Glogoff (2005) mener at blogging har et kolossalt potensial til bruk i klasserommet. Han hevder at deltakelsen blir høy, at man får regularitet i interaksjonen mellom egen og andres tekst, og at kvaliteten i interaksjonen stiger.
Side 49
Etiketter: Fotografering, Fremtidens læringsomgivelser, Undervisning
...building into OLPC's Linux-based operating system a security platform called Bitfrost, named after Bifröst, a bridge in Norse mythology that reaches from Earth to heaven and that intruders can't cross. Instead of blocking specific viruses, the system sequesters every program on the computer in a separate virtual operating system, preventing any program from damaging the computer, stealing files, or spying on the user. Viruses are left isolated and impotent, unable to execute their code. "This defeats the entire purpose of writing a virus"XOen har forresten egen knapp som til enhver tid kan vise kildekoden for de programmene som kjøres er en spesial-feature som trolig kommer til å gjøre underverker for forståelsen av datamaskinenens virkemåte.
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Læring, Undervisning
Eg undrar meg ofte over at kunnskapsarbeidarar, som lærarar og bibliotekarar, framleis vel å forhalde seg til kunnskapar og viten som noe som kan godkjennast og sementerast mellom to permar. Det nokre vel å kalle "ikkje kvalitetessikra," er i realiteten ofte ei spegling av det som skjer rundt oss, koss det skjer, og av farta det skjer i. Ingen redaksjon kan godkjenne dette, det må heile tida reforhandlast i lys av det som skjer med oss sjølve og alt det andre rundt oss. Wikipedia viser oss tydeleg plastisiteten i kunnskapsomgrepet, og dette bør reflekterast inn i kunnskapssynet vårt i skulen. Tekstane vi omgir oss med vil i aukande grad vere meir eller mindre i konstant endring, ulikt slik dei har vore frå Gutenberg og fram til no (men kan hende meir likt slik tekstane var i førgutenbergsk tid?), og det gjer det vanskeleg å tenkje kring kunnskapar slik vi har gjort dei siste par hundre åra.Nå finnes det jo former for kunnskap som er mer bestandig enn andre, men straks denne kunnskapen skal anvendes i praksis kommer evnen til å tenke dynamisk og innovativt inn for fullt. Så er det bare å håpe at dette får et visst gehør oppover i systemet...
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Læring, Undervisning
Slagordet «ansvar for egen læring» har blitt ansvar for egen ulykke i den norske grunnskolen. Nå tar kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell det endelige oppgjøret med metoden som har gitt tidkrevende, bråkete og resultatløst gruppearbeid i klasserommene.Refser "ansvar for egen læring" - VG Nett
Solhjell lanserer nå en firepunktsplan som skal gjøre læreren sterkere: 1. Full gjennomgang av lærerutdanningen. 2. Norske lærere skal systematisk ta mer etter- og videreutdanning. 3. Statusen til læreryrket skal heves. 4. Lærernes kompetanse i lesing og regning må styrkes.
- Eg blir irritert på den einsidige skoledebatten. Pisa og nasjonale prøvar, måling og testing er det som einsidig dominerer den offentlege samtalen om skolen. Ein snakkar om matte, språk og naturfag. Viktige verdiar som skal fremjast gjennom skolen som empati, medkjensle og omsorg er ikkje målbart, og blir gløymd bort.Noen ganger kan en lure på om utdanningspolitikken helst skulle sett at vi var tilbake til en virkelighet der de som ikke hadde lyst eller evner kunne reise på sjøen, eller finne seg en annen yrkesvei der de kunne begynne som ufaglært og deretter tilegne seg nødvendig, om enn begrensete, teorikunnskaper gjennom praksis. Slik er det jo ikke lenger, og skolens største utfordring er dermed den økte differensieringen. En "enkel" løsning er skilte løp for de flinke og de mindre flinke - noe som i grunnskolen vil gi oss jenteskoler med et par klasser for flinke gutter. Selv ikke OECD tror det er en god plan. Den komplekse løsningen innebærer at forskjellene må fanges opp i den enkelte klasse: Noen har rett og slett stor nytte av prosjektarbeid, og de vil etter hvert kanskje utvikle seg til gode innovatører i samarbeid som evner å samarbeide med andre. Andre kommer ingen vei med mindre noen holder dem i ørene, og noen av disse kommer til å være slik gjennom hele yrkeslivet. Ikke enkelt, men vidundermedisinen, som er bra for alt, finnes jo ikke.
Etiketter: Læring, Undervisning
Etiketter: TV og video, Undervisning, Åpent innhold
Jeg har nettopp snakket om "IKT og bruk i skolen " til en gruppe bestående av Nettverk for pedagogisk bruk av IKT og Nettverk for skolebibliotek. Oppgaven var å snakke om IKT i undervisning og læring med eksempler fra Mediesenterets virksomhet.
Tar man ikke tak i dette vil nesten all innovativ utvikling foregå via eksterne tjenester. Jeg nevner Google Apps som en konkret LMS-konkurrent, men flere vil komme. Disse er gratis, reklamefri for studentene, har uovertruffen funksjonalitet, og kan beholdes av studentene i et livslang-læring-perspektiv.
Etiketter: Læring, Presentasjoner, Undervisning, Utdanning
Etiketter: Undervisning, Verktøy
Etiketter: Undervisning, Utdanning
Kunder av en herværende LMS-leverandør får i disse dager henvendelse fra en hyggelig telefonselger med spørsmål om man ønsker å kjøpe en komponent som sjekker innleverte tekster for mulig plagiering. Selgeren holder seg nok til saken, men leverandøren bak løsningen sparer ikke på superlativene: "... you will prevent plagiarism without any additional effort. /../ With Ephorus, teaching will be fun again!"
De fleste kan trolig enes om at arbeider som elever og studenter har kopiert og hentet på Internett er et økene problem. En må imidlertid spørre seg: Hva er det faktiske problemet? Er det at digitale medier er enkelt kopierbare, eller kan problemet skyldes de læringsprosessene som undervisningen legger opp til?
Dersom man konkluderer med at problemet kun er av teknisk karakter er en plagiat-kontroll kanskje en fornuftig løsning, forutsatt at den faktisk fungerer - hvilket ikke er selvsagt. Det å skanne tilgjengelige kilder på nettet har jo sine begrensninger, samtidig som forskjellen på snusk og fusk ofte kan være vanskelig å trekke. Med andre ord må de undervisningsistitusjonene som mener de er tjent med en teknisk plagiatkontoll også være forberedt på å gjøre en juridisk avklaring omkring hva som er fusk overnfor sine elever og studenter. For en som mener vi har nok jurister er ikke dette et særlig lystelig scenario.
En minst like viktig, og adskillig mer fruktbar, strategi vil være å gå inn i de forholdene som ligger til grunn for at kopiering er en taktikk som studentene kan gjøre bruk av. Nye vurderingsformer, med mer hjemmearbeid, er trolig en del av dette bildet, fulgt av mangelfull utvikling av gode oppgaveformuleringer.
I grunnskolen kan en trolig komme et godt stykke gjennom en økt bevisstgjøring av elevene. Grensene mellom legitim kopiering (sitat) og det illegitime er jo ikke alltid så enkle å forholde seg til. Avskrift fra "Historien om Norge" kan jo i så måte føre med seg noen finurlige poenger. I høyere utdanning kan en imidlertid neppe regne med at tilsvarende holdningskampanjer har særlig effekt. De som jukser på univeristet og høgskole er klar over hva de gjør, og tar vel i de fleste tilfeller en kalkulert risiko.
I de aller fleste tilfeller kommer en svært langt med å forebygge fusk ved å følge Stig Roland Rasks 10 råd. Blant annet bør studentene selv utforme disposisjon, struktur og kategorisering i forveien, og i samråd med medelever og lærer. En bør også legge til rette for muligheter for respons fra medstudenter og lærer underveis i prosesssen. Legg også inn kontrollspørsmål som avdekker prosess og mål, og ikke minst: Publiser digitalt, noe som stimulerer til økt kvalitet og plagiering vil lettere bli avslørt. For egen del føyer jeg til: Sørg for at teknologien (inkuldert det pedagogiske opplegget) i minst mulig grad stiller seg i veien for sosial åpenhet.
Som konklusjon kopierer jeg fra Jan-Arve Overlands "Internett og fusk": Å kjøpe tjenester for plagiatkontroll er å legitimere en slapp pedagogisk praksis.
Til videre lesning, Svein Sjøbergs "Forskning: Fusk eller fakta? (Skolen etter Sudbø-saken)"
Etiketter: Undervisning, Utdanning
Kristelig Folkeparti går til det skritt å sende ut en egen pressemelding der de utfordrer Regjeringen til å vurdere å støtte prosjektet OLPC (One Laptop Per Child). Tanken er at man skal knytte innkjøp av 100-dollars-pc?er til norske grunnskoleelever og et samarbeidsland i Sør. Med andre ord: 200 dollar for en maskin her hjemme gir en gratis maskin til barn i den tredje verden.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være et utmerket forslag, forutsatt at produksjonskapasiteten blir stor nok. Skjønt ifølge Computerworld er Kunnskapsdepartementet av en annen oppfatning, blant annet fordi "innføring av en slik pc vil gi integrasjonsproblemer mot skolenes egne systemer og den bakenforliggende infrastruktur i grunnopplæringen". Jeg er mer en nysgjerrig på hva disse "integrasjonsproblemene" består i, ikke minst fordi jeg mener kan gjøre det aller meste av jobben min på en slik maskin, enten via lette programmer på selve PCen, eller via nettbaserte editorer. Det sies noe om manglende regneark, men det ville overraske meg om det ikke ble laget en liten regneark-applikasjon til denne plattformen straks det begynner å komme maskiner på markedet. Behovet i skolen ligger jo uansett mange hakk under Exel og lignende programmer. Avhengig av nettlseren kan en jo også se for seg at slike oppgaver i sin helhet ble løst via dokumenter som lagres, og editeres online.
Det største integrasjonsproblemet er vel til syvende og sist knyttet til de som skal bruke maskinene, og Kunnskapsdepartementet er muligens redde (kanskje med rette) for at å innføre fremmed maskinvare vil føre til at lærerne går i baklås. Men kanskje kan det like gjerne sees motsatt: Man har slitt i en årrekke med å få til konstruktiv bruk av PCer i skolen i stor skala. Ikke bare er bruken lav, den stagnerer. Tilgang til maskiner er en forutsetning, og bærbare maskiner til alle synes å være den enkleste måten for å sikre det. Gitt det utgangspunktet kan jeg ikke skjønne annet enn at en enkel, robust maskin med funksjoner skreddersydd for skolebruk, samt lavt strømforbruk, må være et godt utgangspunkt.
Etiketter: Undervisning, Utdanning
Ved HiO -- og så langt jeg vet også ved andre institusjoner i UH-sektoren -- ønsker vi ikke at Fronter skal forsøke å bli gode på alt. Vi vil kunne trekke inn de verktøyene som dukker opp. Kall dem web 2.0 for hva vi bryr oss, men det er mye ulik bruk og Fronter kan aldri støtte alt. Men et LMS kan støtte samhandling mellom systemer; API-er er lykkepillen.Ta gjerne en kikk på mitt innlegg om digitale læringsmiljøer, holdt på Høyvis-konferansen for noen uker siden.
Vi har sett Fronters forståelse av matematiske og kjemiske formler, vi har sett konkurrenten It's:Learnings ide om dokumentformater. Og BlackBoards eportfolio. Vi er ikke imponert, vi har andre krav, vi har andre behov. Så hvorfor skal vi ønske en Blog a la LMS når vi kan få "the real MacKay"?
Etiketter: Undervisning
