Tittel var på et vis oppgitt på forhånd, men dette er min vri på "Brukerne vil organisere verden selv". Jeg er ikke helt sikker på om jeg snakket ifølge tittelen, men tror ikke det gjorde så mye.
Jeg begynner med et forsøk på å trekke opp noen lange linjer, og tar først en kjapp visitt innom Heraklits "panta rei", for med det å minne om at verden hele tiden er i forandring, og at informasjon alltid har blitt forstått og organiseret anderledes hver gang en ny informasjonsteknologi har blitt innført. Et klasifikasjonsystem som forholder seg til at en bok gjenfinnes på en bestemt hylle er imidlertid ikke nødvendigvis egnet i andre sammenhenger.
Det er naturlig å avlegge Melvil Dewey innførte sitt klassifikasjonssystem i 1874 (jeg blandet et øyeblikk Melvil med John, somtok sin PhD i 1884). Uansett, begge sto godt plantet i en tradisjon der mediene lot seg ordne ved hjelp av hyller og kartotekkort. Det er et vesentlig poeng at Dewey, dvs Melvil, introduserte dette kategoriseringsystemet fordi man allerede den gang slet med å holde orden på for mye informasjon.
I dag fordobles mengden av teknisk informasjon hvert annet år. Hva med annen offentlig informasjon? og Hva med all privat informasjon? Økningen er neppe mindre på disse områdene.
Så til det som mange nok opplever om litt sårt: Hva skjer når bøker ikke lenger distribueres på papir? Her viste jeg blant annet til hva New York Times kunne spart ved å gi alle sine abonnenter en Kindle. Poenget er at papirbasert distribusjon er uforholdsmesig dyrt - digital distribusjon er derimot tilnærmet gratis, og produksjonen kan organiseres på helt nye måter. Dermed vil det være et massivt, kommersielt press i retning av nettdistribusjon, straks "skjermene" blir gode nok til at brukerne ser seg best tjent med den elektroniske versjonen.
Neste spørsmål er hva skjer når informasjonskildene ikke lenger domineres av skriftlig tekst? Enn så lenge har tekst fremdeles ett enormt fortrinn knyttet til "metadata", men det kommer nye metoder for indeksering av video og bilder, slik at denne typen informasjon blir enklere å finne fram i. Nå er riktignok MSNBCs versjon av Obamas innsettelse knyttet til teksten, men dette viser tydelig hvordan kominasjonen av tekst (som metadata) og video fungerer.
Videre: "Alt" blir etter hvert lagret på nett og stadig mer blir tilgjengelig for alle (GDrive ol er like om hjørnet). Med tradisjonelle metoder får man kun kategorisert en brøkdel. Profesjonelle kan ikke gjøre jobben alene, de behøver hjelp fra amatører.
Jeg er begeistret for amatører (Amatør: av lat. amare elske; eg. 'elsker av kunst el. vitenskap'). Samlet kan nemlig brukerne som oftest (gjelder breddekunnskap, ikke spisskompetanse) mer enn den enkelte profesjonelle! Unntaket er nisjene hvor eksperter fremdeles råder. Fremtiden finnes i en mengde nisjer, kunsten er å koble disse nisjene til hverandre - å se på tvers.
Så til "Gjenfinningsproblemet". Det er ikke så lovende ut for bibliotekene: 89% av studentenes søk starter med en søkemotor, kun 2% velger bibliotekenes websider - ifølge Bibsys' behovsanalyse.
Innhold av kvalitet kan imidlertid spres effektivt innenfor rammene av løst organiserte (ofte uorganiserte) interessefellesskap. Skal bibliotekets nettsider oppleves som relevante i denne sammenhengen må de omfatte åpne kilder, også de som ikke er kvalitetssikret.
Alt blir gratis... Denne påstanden ble etterfulgt av et skjermbilde som viser Anne Åsheim, som annonserte at Dagbladet økte prisen. Her resonerte jeg meg frem til at Dagbladet ikke lenger distribueres på papir i 2011. Det var nok et litt kjapt resonnement, et alternativ er jo at papiravisen blir, nettopp, gratis.
Særlig fagbibliotekene opplever ikke"gratistrenden" i dag - temaet Open Access kunne jeg ikke forfølge (denne videoen tar imidlertid tak i noen av de aktuelle problemstillingene). Men endringene kommer nok, om enn langsomt - det tar tid å riste ut etablerte økonomiske systemer. Jeg for min del forsøker så godt jeg kan å unngå kilder som ikke er åpent tilgjengelig. For noen er det en smertefull prosess, samtidig som det åpner muligheter for nye aktører. Etter hvert kommer dette til å medføre adskillig bedre informasjonsflyt, bedre forskning og større samfunnsmessige gevinster.
Glogster er ikke min greie, men Vuvox virker spennende. Nå er det riktignok bare gradsforskjeller mellom disse verktøyene, men dog. Vuvox begrenser seg til utnytter panoramaformatet, noe jeg har sans for:
Dette tror jeg 90 barnehageansatte skal få leke seg med når vi holder kurs på nyåret :)
Her står det mye bra som de rette instanser bør ta til seg:
Forvaltningen må åpne opp og tilgjengeliggjøre offentlig elektronisk informasjon, data og metadata, slik at borgere (og private aktører/utviklere) kan anvende, publisere og dele denne informasjonen i nye former og kontekster. Dette krever i større grad felles og/eller standardiserte publiseringsløsninger for både stat og kommune. Dette vil kunne skape tjenester og informasjon tilbake til det offentlige, gjennom en kombinasjon av offentlige data (som for eksempel kartdata) og andre tilgjengelig data (les Mashups), samt bemyndige borgerne til å ta ansvar og informere seg selv og andre. Det offentlige kan dermed bruke flere ressurser på tilgjengeliggjøring av offentlige metadata og data på et universelt format, og på den måten øke kvaliteten på tjenester og informasjon i andre enden.
Som jeg skulle sagt det selv, og det har jeg da også - senest for et par dager siden :)
Å motarbeide åpenhet er ikke forenlig med målsetningen om at offentlig virksomhet skal være åpen og gjennomsiktig. Kapittel 7.3 demonstrerer hvilke muligheter som oppstår med såkalte «mashupløsninger». Per i dag, er dessverre dette vanskelige å iverksette i en norsk kontekst på grunn av utpregede lukkede informasjonsutvekslingsløsninger innen offentlig sektor. For å stimulere til økt åpenhet bør man også vurdere premiering i form av økt støtte til de delene av offentlig sektor som er gode på åpenhet og tilgjengeliggjøring...
For å skape mest mulig etterrettelig informasjon og innovasjon bør forvaltningen åpne opp og frigjøre offentlige data slik at disse kan gjenbrukes i nye kontekster og for utvikling av nye tjenester. Det finnes per i dag få eller ingen gode mekanismer som muliggjør det å laste ned store datasett, metadata fra det offentlig (kommune og stat) for å kunne skape alternative tjenester som f.eks They Work For You eller EveryBlock. I stor grad er metadata fra offentlig forvaltning ikke-eksisterende.
Videre krever en slik strategi at IKT-politikken ser på brukerne som en samarbeidspartner (og ikke en passiv mottaker). eForvaltningen bør på en best mulig måte utnytte overskuddet og kreativiteten blant befolkningen. I tillegg krever det at forvaltningen legger opp til et datagrunnlag som er søkbart og tilgjengelig for uavhengige aktører utenfor forvaltningen. Standardisering og åpne kildekoder er stikkord. Sentrale forslag er i tillegg å inngå samarbeid med såkalte eGovgeeks, samt å legge til rette for at brukerne kan hjelpe hverandre i et nytt offentlig egov-wikipedia, og å integrere offentlige tjenester i andre relevante brukerskapte fora.
Dette var kun en smakebit. Rapporten bør leses i sin helhet!
Olav Øvrebø og Torgeir Nærland oppsummerer Vox Publicas artikkelserie om Wikipedia og forskere. I kronikken i Aftenposten ber de forskere om å Ta ansvar på Wikipedia, og kommer samtidig med noen konkrete forslag til hva som kan gjøres for å forbedre ståa:
Forskere burde bevisstgjøres hvilket bruksomfang Wikipedia i dag har fått, og gjøre seg kjent med de grunnleggende prinsippene bak leksikonet.
Hvis man i fremtiden skulle lage et meritteringssystem som i større grad omfatter formidling og popularisering av forskning, burde dette systemet også omfatte publisering og bidrag på Wikipedia.
Forskere burde i høyere grad vurdere Wikipedia som alternativ til kronikkskriving og andre avisinnlegg, intervjuer osv.
Flere av forskerne foreslår selv å gi master- eller bachelorstudenter i oppgave å skrive Wikipedia-artikler om bestemte fagspesifikke emner. Gjennom veiledning og kvalitetskontroll vil da fagansvarlige på de forskjellige fagene på universiteter og høyskoler kunne kvalitetssikre artiklene som legges ut.
Wikipedianere og forskermiljøer må begynne å snakke sammen. For eksempel ved å etablere egne møteplasser, slik man har i Tyskland under navnet Wikipedia Academy . Her møtes forskere og wikipedianere til foredrag, diskusjoner og workshops. I år var temaet for et todagers seminar i Berlin "matematikk, kunnskap og Wikipedia".
Artikkelen konkluderer med å minne om at forskere har et ansvar for at kunnskapen de produserer når utover deres egen marginale fagkrets. Wikipedia er pr. i dag en av de mest effektive kanalene for å få til dette.
Tidligere i sommer holdt Michael Wesch et foredrag ved Library of Congress om bruken av YouTube. Bloggen hans, knyttet til undervisning i Digital Ethnography, er også vel verd å kikke på.
Konkurranse på kartmarkedet er en god ting, og Microsoft gjør et hederlig forsøk med tjenesten Live Search Maps. Sammen med Virtual Earth skal det alt i alt dreie seg om 69,2 terrabyte med kartdata.
Mye av datakapasiteten går med til å lagre "skråfoto", som lar deg se et område i fugleperspektiv fra alle fire himmelretninger. Dette fungerer veldig bra (i alle fall i Bergen), men av en eller annen grunn mangler gode bilder tatt rett ovenfra. Sånn sett utfyller tjenesten Google Maps.
Jmf Googles muligheter knyttet til å laste opp 3D-modeller har Microsoft også fått laget 3D-modeller av en rekke bygninger. Virtual Earth 3D skal vistnok kunne vise over 46.000 bygninger og hundretusenvis av trær i 3D. Flott det, men så vidt jeg kan se er det ingen mulighet til å laste opp eget innhold ut over bilder. Eksportmulighetene skiller seg også fra Googles karttjeneste. Microsoft lar deg laste ned både det ene og det andre i forskjellige formater, men jeg finner ingen mulighet for å legge inn kartet på min egen nettside. Det er påfallende, all den stund Google gir en rekke slike muligheter. Å ikke tilby dette kan neppe kalles en feature.
Virtual Earth 3D er tilgjengelig gjennom Live Maps, men krever at man har et eget nettlesertillegg installert. Dette finnes bare for Internet Explorer og Firefox, og bare for Windows - hvilket gjør at jeg kommer til kort (kan prøve på den ene jobbmaskinen, men der får jeg sikkert ikke lov til å installere dette....)
Alt i alt flott, med enorme mengder data, men likevel litt ufullendt. Bedre muligheter for publisering og deling må til dersom Microsoft skal hevde seg. Foreløpig er det bare "skråbildene" som gjør denne tjenesten verd å besøke.
Google Maps fra det samme området kan jeg til sammenligning enkelt plassere på denne siden. Og viktigere: Google tilbyr et API, som gjør det mulig å lage tjenester som benytter kartene.
Eksperimenterer med VoiceThread, et verktøy som bør egne seg utmerket til "miniforelesninger" på nettet og hvor man kan ha en muntlig "dialog" dersom man ønsker det. Her ser jeg for meg muligheter for å bruke dette i Memoz.
Her er det åpnet for kommentarer: Trykk på "record" og si din mening :)
Jeg har modererer riktignok kommentarene i tilfelle noen skulle få litt for stor trang til å prate tull...
Grensesnittet er veldig hyggelig. Få funksjoner, men en får gjort det en ønsker. Spennende er det også at en kan tegne mens en snakker, noe som åpner for en rekke nyttige bruksmåter.
Ser for meg at dette vil være et godt alternativ til noen av mine tidligere screencaster...
Her har man gjort jobben slik det forventes med enkel import fra bildebaser som Flickr. Samtidig finnes det en rekke funksjoner for å kunne legge det ferdige produktet ut på ens egen webside, som denne posten er et eksempel på.
Ryktene sier at en herværende læringsplattform har kommet med muligheter for opptak av lyd og video direkte i nettleseren. Skulle du ha behov knyttet til undervisning, samtidig som du ønsker å benytte en mer fleksibel tjeneste er det en glede å melde at VoiceThread kommer i en egen versjon for undervisning :)
Her har får du bedre kontroll med hvem som får kommentere, og slipper dermed å moderere kommentarene.
En kjapp test i Memoz blir seende slik ut:
Her kombineres en rekke ulike elementer og eksemplifiserer styrken ved den romlige publiseringsformen som memoz representerer i kombinasjon med ulike lineære uttrykksformer: Videoen fra Google video, presentasjonen laget med Google Presenter og bilde-lyd-presentasjonen laget med VoiceThread der brukerne kan føre en annen samtale enn den det åpens for gjennom de tekstlige kommentarene til objektene i Memoz.
Slik kan det åpenbart jobbes med sammensatte tekster, på en måte som er genuin for nettmediene og der koblingen til de verktøyene som ungdom bruker til daglig blir gjort så sømløs som mulig.
Via JaO
Google Friend Connect skal kunne gjøre nettstder mer sosiale ved å koble disse via fra OpenSocial. Brukerne på et nettsted med støtte for Friend Connect kan dermed logge seg på med brukerid og passord fra f. eks. Google, OpenID m.fl.. De som er logget på kan deretter knytte seg til sine vennelister fra f. eks. Facebook. Ideen er at når brukerne foretar seg noe på ditt nettsted sørger Open Social for å sende en beskjed til de store sosiale nettstedene slik at aktiviteten også blir synnlig der.
Det kjekke for oss som ikke er så langt inne i teknikken er at man ved hjelp av gadgets får en enkel metode for å legge til nye sosiale funksjoner på en nettside.
Shirky bruker HDR-fotografering som et eksempel. Tidligere ville en slik teknologi bruke flere år på å gå fra å være i startgropen - ferdig utviklet teknisk - før det ble mainstream. Fordi HDR-bildene ble publisert på Flickr, der de raskt vakte interesse og ble grundig diskutert, tok denne utviklingen tre måneder.
Hemmeligheten, som Flickr er ett av mange eksempler på, er å legge til rette for deling kombindert med konversasjon. En "hemmelighet" utdanningssektoren bør være lydhør ovenfor...
Twitter er en tjeneste som jeg umiddelbart fikk sansen for i det jeg begynte å bruke den. Dermed tok det ikke lange stunden før jeg endte opp med å legge en feed her på bloggen: akkurat det viste seg åvære en usedvanelig DÅRLIG ide!
Konsekvensene av en feed på bloggen merket jeg ganske fort, jeg begynte nemlig å tenke meg om før jeg postet til Twitter, ala: Kan dette ligge på blogger tro? Stort sett endte jeg opp med å konkludere at "nei, det egner seg ikke" og dermed ble det raskt musestille fra min side.
Nå skjønner jeg jo at det jeg poster er like mye publisert på Twitter, men det er en annen arena og en annen form enn bloggen. "Mikrobloggingen" som Twitter representerer gir meg assosisjoner til det litteraturviterne kaller "stream of conciousness" eller bevisstheststøm (flott ord) (det jeg fra tid til annen skriver i parantesene tror jeg forresten er et brukbart eksempel).
Når jeg tenker meg litt om tror jeg kanskje de nevnte litteraturviterne vil være rykende uenig, for twittringen er ganske eksplisitt og i høy grad knyttet til hva folk faktisk holder på med snarere enn hva de tenker. Men likevel: Twitter gir en følelese av en slags kollektiv høyttenkning der mine innspill, tanker og ideer havner i en strøm av tilsvarende korte meldinger fra de jeg har valgt å følge med på. Dette opplever jeg som en god måte å holde seg orientert på, men altså en form som egner seg dårlig sammen med det tradisjonelle bloggformatet.
Samtidig slår det meg at de som ikke blogger trolig gjør noen av de samme refleksjonene som jeg har gjort i forhold til Twitter i noen dager. Da snakker jeg om folk som absolutt har noe å melde, men som likevel ikke ender opp som blogggere av forskjellige årsaker. Tidsbruken tror jeg ikke er avgjørende, fordi folk som lever av å formulere sine meninger og kunnskaper har mest å vinne på å bruke tid på notater og refleksjoner. Grunnen er nok snarere følelsen av at "dette passer ikke".
Videosammendrag av presentasjonen laget ved hjelp av Google docs (Presenter) og Screencast-o-matic. Screencast-o-matic tar kun opp filer på maks 15 minutter, men vanligvis er detet et mer en tilstrekkelig format. Her ender jeg imidlertid opp med en presentasjon i tre deler, som så postes til Google video.
Jeg har ikke lagt vekt på lage en strømlinjeformet produksjon. Her er det den enkle og kjappe produkjsonsformen som står i fokus, slik det må være dersom en skal ta seg tid til det i en ellers travel hverdag. Jeg har med andre ord satt meg ned foran PCen, satt i gang opptaket og begynt å prate. En til tider famlene muntlig fremstilling får så være, her har jeg stupt rett ut i det, og det funker rimelig greit:
Del 1 (ca 15 min):
Først og fremst om produksjon i nettleseren
Del 2 (ca 15 min):
Handler mest om bruk av blogger
Del 3 (ca 10 min):
Blant annet om tagging og sosiale nettverk
Vi kan ikke basere en videre strategi for NRK på en eller to kommentarer, men når vi mottar flere hundre av dem og mange i retning denne:
"Dere skulle hatt medaljer hele gjengen! Helt fantastisk genialt! Legg ut mer matriale på torrent. Betaler lisens med glede. Syns igrunn dere kan få lov å øke lisensen med tusen spenn i året. Kvaliteten er meeget bra. Kjør på!"
?så ville det være galskap å ikke ta dette inn som en del av vår strategi og utvide satsingen. For å si det litt stort: dere som kommenterer her på NRKbeta er med å forme NRKs strategi for digital distribusjon.
Testen har også vært en teknisk og økonomisk suksess. I alt er det distribuert ca. 80 000 x 630 MB = 50 TB med data. Skulle NRK betalt for all distribusjonen hos Amazon S3 ville det ha kostet 50 000 GB * $0,16 pr GB = ca. kr 41 000,-. Med Bittorrent-distribusjon ser regningen ut til å komme på ca. 1700 kroner!!
YouTube har nærmest irriterende dårlig videokvalitet, men lyden er som oftest brukanes til PC-bruk. Songza ta konsekvensen av dette og legger et snasent grensesnitt på toppen av YouTube. Vips er bildene borte og du har en tjeneste som lar deg lage spillelister av lydstrekkene. Genialt!
Begrepet re-mediering har sejelden hatt en så konkret betydning som nettopp her. Så spørs det hvor lenge moroa varer, enn så lenger er ikke tjenesten sperret ute fra YouTube, men en kan jo lure på hvor lenge dette vil vare.
Ting har endret seg litt underveis: Jeg har vært med i NVUs faggruppe for dialogverktøy, denne gruppen har nå fått et nytt mandat, og jeg har endt opp som leder av gruppen. Kort oppsummert skal gruppen se på bruk av Web 2.0 i høyere utdanning, først og fremst med tanke på å finne ut hvilket potensiale dette har.
Jeg finner det naturlig å ta i bruk den teknologien vi skal mene noe om, og dette resulterer blant annet i en egen prosjektblogg: Undervisning 2.0. perspektivet vil nok komme til å bli litt videre enn bare "undervisning", og trolig inkludere bruk av Web 2.0 i andre deler av utdanningen, f eks ved rekruttering (noe jeg allerede har snakket litt om).
Det er naturlig å avlegge Melvil Dewey innførte sitt klassifikasjonssystem i 1874 (jeg blandet et øyeblikk Melvil med John, somtok sin PhD i 1884). Uansett, begge sto godt plantet i en tradisjon der mediene lot seg ordne ved hjelp av hyller og kartotekkort. Det er et vesentlig poeng at Dewey, dvs Melvil, introduserte dette kategoriseringsystemet fordi man allerede den gang slet med å holde orden på for mye informasjon.
Neste spørsmål er hva skjer når informasjonskildene ikke lenger domineres av skriftlig tekst? Enn så lenge har tekst fremdeles ett enormt fortrinn knyttet til "metadata", men det kommer nye metoder for indeksering av video og bilder, slik at denne typen informasjon blir enklere å finne fram i. Nå er riktignok MSNBCs versjon av Obamas innsettelse knyttet til teksten, men dette viser tydelig hvordan kominasjonen av tekst (som metadata) og video fungerer.
Konkurranse på kartmarkedet er en god ting, og Microsoft gjør et hederlig forsøk med tjenesten Live Search Maps. Sammen med Virtual Earth skal det alt i alt dreie seg om 69,2 terrabyte med kartdata.
Virtual Earth 3D er tilgjengelig gjennom Live Maps, men krever at man har et eget nettlesertillegg installert. Dette finnes bare for Internet Explorer og Firefox, og bare for Windows - hvilket gjør at jeg kommer til kort (kan prøve på den ene jobbmaskinen, men der får jeg sikkert ikke lov til å installere dette....)
Grensesnittet er veldig hyggelig. Få funksjoner, men en får gjort det en ønsker. Spennende er det også at en kan tegne mens en snakker, noe som åpner for en rekke nyttige bruksmåter.
Her har man gjort jobben slik det forventes med enkel import fra bildebaser som Flickr. Samtidig finnes det en rekke funksjoner for å kunne legge det ferdige produktet ut på ens egen webside, som denne posten er et eksempel på.
Google Friend Connect skal kunne gjøre nettstder mer sosiale ved å koble disse via fra OpenSocial. Brukerne på et nettsted med støtte for Friend Connect kan dermed logge seg på med brukerid og passord fra f. eks. Google, OpenID m.fl.. De som er logget på kan deretter knytte seg til sine vennelister fra f. eks. Facebook. Ideen er at når brukerne foretar seg noe på ditt nettsted sørger Open Social for å sende en beskjed til de store sosiale nettstedene slik at aktiviteten også blir synnlig der.
Twitter er en tjeneste som jeg umiddelbart fikk sansen for i det jeg begynte å bruke den. Dermed tok det ikke lange stunden før jeg endte opp med å legge en feed her på bloggen: akkurat det viste seg åvære en usedvanelig DÅRLIG ide!
YouTube har nærmest irriterende dårlig videokvalitet, men lyden er som oftest brukanes til PC-bruk. Songza ta konsekvensen av dette og legger et snasent grensesnitt på toppen av YouTube. Vips er bildene borte og du har en tjeneste som lar deg lage spillelister av lydstrekkene. Genialt!
