Informasjonspolitikk
02 februar 2010
Hva med å legge en skatt på tv-distributører som øremerkes landets kommersielle allmennkringkaster?
Nyttårsaften gikk TV 2s konsesjon som allmennkringkaster ut. Nå arbeides det hardt i Kulturdepartementet med årets kanskje viktigste mediepolitiske spørsmål: Hvordan bevare kommersielt allmennkringkastings-tv i Norge?
Mediepolitikk handler som kulturpolitikk ellers egentlig om hvordan staten ivaretar det Ytringsfrihetskommisjonen i sin tid kalte dens ?infrastrukturansvar? i forhold til offentligheten: Staten skal se til at vilkårene ligger til rette for reell ytrings- og informasjonsfrihet. Mangfold og kvalitet skal kjennetegne mest mulig av medie- og kulturtilbudet.
23 oktober 2009
Nederlandske myndigheter har fått et alvorlig problem som kan påvirke vår hjemlige debatt om datalagringsdirektivet.
Informasjon som er innhentet gjennom overvåking kan rett og slett ikke slettes. Dette fordi myndighetene ikke har tilgang til verktøy og kunnskap som setter dem i stand til å destruere data på en betryggende måte.
Ifølge den nederlandske avisen
NRC Handelsblad (Google-oversettelse) har den nederlandske regjeringen i årevis holdt skjult at de faktisk ikke har kunnet slette hemmelige samtaler mellom advokater og deres klienter.
20 oktober 2009
De økonomiske virkemidlene overfor pressen, dvs. pressestøtten og momsfritaket, ble utformet på slutten av 60-tallet og har vært videreført fram til i dag uten vesentlige endringer. I samme periode - og særlig de siste årene - har det skjedd omfattende endringer på medieområdet, både innenfor teknologi, mediebruk og medieøkonomi. Det er nå nødvendig å gjennomgå de politiske målene og virkemidlene på området i lys av denne utviklingen.
Utvalget får i oppdrag å foreta en helhetlig vurdering av bruk av tilskuddsordninger og andre økonomiske virkemidler på medieområdet. Utredningen skal inkludere en gjennomgang av pressestøtten og nullsatsen for moms på aviser.
Utvalgets mandat og sammensetning (pdf)
25 september 2009
Regjeringen har i dag vedtatt en ny forskrift om obligatoriske IT-standarder som skal gjelde hele offentlig sektor. Forskriften gjør bruk av åpne dokumentstandarder obligatorisk på alle offentlige nettsteder fra 1. januar 2010. Dette betyr at brukere av alle kommunale eller statlige nettsteder kan lese dokumenter uavhengig av hvilken programvare og type datautstyr den enkelte bruker.
Les om de nye standardene
Les hele Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0
Les hele Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 1.0
22 september 2009
I valgåret 2009 har kulturminister Trond Giske understreket den store satsningen på kultur. På tross av denne satsningen ser vi desverre nok en gang at den norske politikken er i utakt med teknologiske utviklingen.
Vi kan lese i Aftenposten i dag at forlagene holder tilbake satsningen på ebøker blandt annet fordi det er merverdivgift på ebøker, mens papirbaserte bøker er fritatt og dermed har en betydelig konkurransefordel.
- Dette er en fullstendig håpløs håndtering. Dersom regjeringen hadde ment alt som er blitt sagt om kunnskapssamfunnet hadde det aldri vært merverdiavgift på ebøker, sier prosjektleder i IKT-Norge Torgeir Waterhouse.
Sjefen for USAs teletilsyn FCC (Federal Communications Commission), Julius Genachowski, holdt i går en tale der han foreslo å lovfeste tilsynets anbefalinger om nettnøytralitet, og utvide dem slik at de også skal gjelde for mobile nett. (Se
Nå kommer Obamas nettlov.)
Forslagene har møtt motbør fra mobiloperatører: De mener at mobilnettet må unntas fra prinsippet om nettnøytralitet, samtidig som de støtter at Internett skal være åpent.
17 september 2009
Abelia foretok en evaluering av partiprogrammene etter landsmøtene i vår - les
her. Kort fortalt er de rødgrønne positive til forskning og kunnskapsutvikling. De er også opptatt av næringsrettet forskning og et sterkere samarbeid mellom forskning og næringsliv. Etablering av gode sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende er det stor sannsynlighet for at blir gjennomført. Endringer mot mer fleksibilitet i arbeidsmiljøloven er ikke oppnåelig de neste fire årene og heller ikke store lettelser på skatt kan forventes. IT-feltet vil avhenge av hvem som får rollen som IT-minister.
Abelia har utarbeidet en egen
regjeringserklæringsom vi spiller inn til regjeringsforhandlingene og som vi vil søke å oppnå støtte for gjennom de neste fire årene. Tiltak som vi spesielt vil følge opp i den nærmeste framtid er at det skal bli lønnsomt for bedriftene å gi ansatte etter- og videreutdanning.
14 september 2009
Regjeringen avgjorde lørdag at ledige frekvenser fra bortfallet av analoge tv-sendinger skal disponeres til mobilt bredbånd, og ikke til det digitale bakkenettet for fjernsyn slik NTV og RiksTV hadde håpet.
Samferdselsminister Liv Signe Navarsete sier seg «særs nøgd» med vedtaket i Regjeringen, og viser til utredningen
Bredbånd 2.0 - Status og utvikling mot 2015 som Nexia og Econ Pöyri leverte 7. juli i år, på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Rapporten slår fast at en bredbåndssatsing i tråd med politikernes festtaler vil
kreve offentlige tilskudd på opptil 14 milliarder kroner, mens en satsing på et mindre ærgjerrig nivå kan nøye seg med mellom 470 millioner kroner og 1540 millioner kroner i tilskudd for å nå de delene av distriktsnorge som ikke er interessant for kommersielle aktører.
07 september 2009
Fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV) ivrer for nettets delingskultur, med tilhørende frislipp av offentlige data. Statsråden er ikke helt i mål, for ennå mangler selve krumtappen i systemet, nemlig de elektroniske kartene til Statens kartverk.
Den danske IT og telestyrelsen lanserte i forrige uke et nettsted som tilbyr over 900 ulike datakilder fra offentlig sektor
i en stor oversikt.
23 august 2009
Underlig at ingen politikere snakker om betydningen av IT og enda viktigere: hvorfor snakker ingen av dem om mulighetene som ligger i fremtiden ved hjelp av teknologi?
Det spurte bransjeorganisasjonen IKT-Norge og inviterte de syv partiene som er representert på Stortinget til noe så sjeldent som en IT-debatt på hotell Bristol i Oslo.
- Det var knapt utformet noen helhetlig IT-politikk når vi begynte for fire år siden, åpnet fornyingsminister Heidi Grande Røys.
31 juli 2009
Grunnloven av 1814 er svak når det gjelder beskyttelse av menneskerettigheter. Den mest kjente grunnlovsbestemmelsen sikrer ytringsfrihet. En annen verner religionsfriheten. Andre berører rettssikkerhet, eiendomsrett, den samiske folkegruppen og retten til arbeid. Men menneskerettighetenes grunnmur ? retten til respekt for sitt privatliv ? er derimot ikke inntatt i Grunnloven. Dette misforholdet bør Stortinget rydde opp i.
Hovedpoenget med å beskytte privatlivet, er å gi individene rett til å råde over seg og sitt, uten innblanding utenfra. Men integritetselementet står ikke alene. Også det å forholde seg til andre, og å utvikle sin egen personlighet, omfattes av retten begrepet privatliv. Sommerens medieoppslag om kjønnslemlestelse, vold mot barn og elektronisk overvåking viser hvor aktuelt det er med beskyttelse av privatlivet i Norge i dag.
24 juli 2009
Rapportene om FRA-loven fra Post- og teletilsynet og Datatilsynet har en uuttalt forutsetning: Den samme typen signalspaning foregår ikke i Norge. Dette er imidlertid ikke så lett å få verifisert. På direkte spørsmål nøyer Forsvarsdepartementets kommunikasjonsenhet seg med å vise til lovgrunnlaget. Det fastslår at Etterretningstjenesten ikke skal overvåke norske fysiske eller juridiske personer på norsk territorium. Øvrige spørsmål besvares med standardformuleringer: "Av sikkerhetsmessige årsaker ønsker ikke Forsvaret å kommentere hvordan Etterretningstjenesten opererer."
Ett forhold som peker mot at masseovervåkning av FRA-typen ikke foregår i Norge, er at kabeloperatører ikke har den samme tilretteleggingsplikten som FRA-loven pålegger dem i Sverige.
Paradokset er dermed at Sverige trolig har den mest vidtgående overvåkningen, samtidig som de er langt mer spesifikke og åpne om hvordan overvåkningen skal drives. Dette har muliggjort en intens debatt om personvern og demokrati, noe både Mikael Nilsson og Christopher Kullenberg er glad for.
18 juli 2009
Utviklingen så langt viser at færre enn forutsatt har valgt å abonnere på betalingsfjernsyn i bakkenettet. Regjeringen mener at en gjennomføring av konsesjonsvilkåret vil kunne øke risikoen for at det ikke vil være lønnsomt å drive betalingsfjernsyn i bakkenettet.
Signalpakke 4 og 5 i bakkenettet er under utbygging og klargjøres for lansering sommeren 2010. Det ligger betydelige utgifter i tilknytning til disse signalpakkene, og av hensyn til blant annet planleggingen av disse har det vært viktig å få avklart endelig hvilke vilkår som skal gjelde for fordelingen av kapasitet i signalpakkene.
På bakgrunn av dette har Regjeringen besluttet å oppheve konsesjonsvilkåret som krever at Norges televisjon AS (NTV) skal tilby kapasitet for en konkurrerende betalings-tv-tilbyder i det digitale bakkenettet for fjernsyn etter avvikling av analoge sendinger.
28 juni 2009
Kulturminister Trond Giskes varslede mediekommisjon føre til en dyptgripende endring i det norske mediebildet.
Kommisjonens hovedoppgave vil bli å lage nye rammer for pressestøtte og momsfritak. Om den også skal vurdere eierforholdene i norske medier er foreløpig uklart.
Norske aviser har i 40 år vært fritatt for å innkreve merverdiavgift på sitt avissalg. Derimot har de beregnet full merverdiavgift på annonsesalget og dermed fått retten til å kreve tilbake all avgift de selv har betalt på innkjøp, avispapir inkludert.
Denne fordelen har lenge vært under press fra andre medier som mener det er uholdbart at tabloidavisene skal ha momsfritak mens ukepressen betaler full avgift.
23 juni 2009
I ettermiddag sier statssekretær Wegard Harsvik (Ap) i Kultur- og kirkedepartementet til NTB at de stiller seg bak sin første anbefaling om å gi konsesjon. Departementet med statsråd Trond Giske i spissen skal derfor skrive et nytt brev til Datatilsynet.
Denne holdningen ryster Venstres nestleder Trine Skei Grande. Også bransjeorganisasjonen IKT-Norge reagerer kraftig.
- Jeg reagerer på at Kulturdepartementet opprettholder sin støtte til at et privat firma skal overvåke nettaktivitet. Det virker nesten som om de vil overprøve Datatilsynet ved å legge press på dem, sier Skei Grande.
I går ble det klart at advokatfirmaet Simonsen
ikke får ny konsesjon fra Datatilsynet til å bedrive overvåkning av ulovlig fildeling i Norge.
Advokat Espen Tøndel sa til Dagbladet.no i går at han mislikte avgjørelsen sterkt, og at musikk- og filmbransjen med dette ville bli maktesløse i sin kamp mot fildelingen.
Nå får advokaten støtte av Kulturdepartementet, som vil skrive brev til Datatilsynet for å anbefale at konsesjonen likevel blir fornyet.
18 juni 2009
Kunnskapsministeren tror ikke det er riktig å kreve at Telenor blokker ut nettsider som tilbyr fildeling.
- Hvis finn.no brukes til å selge ulovlig tjuvgods så kan man ikke stenge siden. Man må ta dem som selger det, sier Solhjell til NRK.
Solhjell tror heller på en løsning som er inspirert av bibliotekene eller systemet med NRK-avgift.
15 juni 2009
Det største problemet på fastnett i dag er ikke hastighet ? men at folk ikke bruker det. Ifølge Post-og Teletilsynet har over 99 prosent av folket har tilgang til bredbånd, men rundt 30 prosent er fremdeles offline.
Ifølge ferske tall fra SSB gikk antallet abonnenter med fast bredbånd ned for første gang i 1. kvartal 2009 - etter en lang periode med oppbremsing.
Det er et gigantisk problem. Ved siden av mobilen er internett selve oljen i det moderne samfunnsmaskineriet. Hvis vi i Norge skal fortsette å være blant verdens rikeste land i fremtiden må vi også ha et velsmurt samfunn basert på nett og selvbetjening. Gamle manuelle løsninger må utfases eller i det minste reduseres til et minimum. Gevinstmulighetene er enorme!
10 juni 2009
I dag vedtok Stortinget regjeringens forslag om å tillate at helsepersonell på forskjellige kanter av landet får såkalt «tilgang på tvers» til norske pasienters legejournaler.
Regjeringen trengte støtte fra Frp for å banke gjennom forslaget, etter at en ellers samlet opposisjon, samt utbrytere fra regjeringskoalisjonen, støttet å utrede andre alternativer.
På veien mot forslag og vedtak har Helse- og omsorgsdepartementet valgt bort innspill fra så vel Datatilsynet, helsetilsynet, Legeforeningen og sitt eget fagdirektorat, Helsedirektoratet ? i tillegg til en rekke pasientorganisasjoner.
28 mai 2009
EU-kommisjonen saksøker Sverige, for å få regjeringen til å innføre en lov som tvinger nettleverandører til å spare på brukerinformasjon på opp til to år.
Etter at
IPRED-loven ble innført i Sverige har det vært mye snakk om personvern i nabolandet. IPRED-loven gjør det lettere for rettighetshavere å få has på ulovlige fildelere ved å gå direkte til kilden uten å gå gjennom politiet først, men mange er redde for å bli unødvnedig overvåket.
En EU-lov ble vedtatt allerede i 2006 for å unngå problemer som dette. Den tvinger nettleverandører å lagre persondata mellom 6 måneder helt opp til to år, for å hjelpe til i etterforskning i blant annet fildelingssaker.
21 april 2009
Fredagen falt dommen i Pirat Bay-saken og de fire tiltalte ble dømt til ett års fengsel og 30 millioner svenske kroner i erstatning. Men den sviende dommen har fått en helt annen virkning enn det domstolene hadde tiltenkt. Bare siden fredag er antallet medlemmer over doblet, ifølge dn.se.
I skrivende stund har medlemstallet vokst til 31.880.
Partiet har dermed blitt Sveriges fjerde største parti målt i forhold til medlemstall.
20 april 2009
En ny støtteordning som supplerer produksjonsstøtten og går direkte til særlig belønningsverdig journalistisk innsats, kanskje etter at resultatet foreligger, har antakelig større mulighet for å gi uttelling. Den kunne deles mellom mediet som frambrakte og journalisten som utførte arbeidet, og i tillegg ta hensyn til mediets økonomiske situasjon.
Jeg ser for meg flere mulige innvendinger. En av dem er at staten får stor makt til å definere hva som fortjener støtte, og at journalistikken dermed kan bli mindre fri. Et bredt sammensatt og frittstående råd ville forhåpentlig motvirke et slikt utfall?
Det finnes også vektige prinsippinnvendinger mot statsstøtte til medier. Den begrenser fri konkurranse og motvirker dermed innovasjon. Men konsekvensen av å avvikle dagens støtteordninger, ville raskt bli konkurs for en rekke svake aviser, blant dem viktige stemmer som Dag og Tid, Klassekampen og Morgenbladet, og mange fine lokalaviser som bidrar både til fellesskap og korrektiv.
Derfor tror jeg mer på en omlegging til å støtte god journalistikk, med en gradvis forskyvning av midlene over fem eller ti år. Diskusjonen bør også søke svar på hvordan vi avvikler forskjellsbehandlingen av ukeblader og aviser.
16 april 2009
Er fildeling en sak for politiet, eller er det kulturindustriens ansvar å finne nye veier å gå? Er det publikums mangel på moral, eller foreldete forretningsmodeller som fører til at åndsverk kopieres fritt over nett? Bør offentlig informasjon som er skaffet til veie for skattebetalernes penger, være fritt tilgjengelig for publikum? Har allmennkringkasting, fri programvare og nøytrale nett noen framtid?
08 april 2009
Nå foreslår Kulturdepartementet å tillate reklame på delt skjerm og virtuell reklame. Det kommer fram i et
høringsnotat der kulturminister Trond Giske (Ap) foreslår at filmer og dramaserier skal kunne deles opp med reklameavbrudd.
Les alle høringsbrevene her.- Mange har fått seg
PVR-bokser, og bruker den til å ta opp programmer hvor de spoler over reklamen. Dette kan bli vanskelig med det nye reklame-formatet, sier forbrukerombudet.
04 april 2009
IKT-beslutninger i stat og kommuner har i mange år vært tatt på lokalt plan uten nevneverdig sideblikk for hva som ville vært fornuftig for landet som helhet. Med over 800 aktører i kommuner, fylker og stat som alle gjør selvstendige valg på IKT-området, har det vært vanskelig å utvikle IKT-løsninger som dekker felles behov. Det er også en utfordring å få IKT-løsninger i offentlig sektor til å samspille med omverdenen. Regjeringen har nå vedtatt at IKT-beslutninger i staten skal følge felles kjøreregler, arkitekturprinsipper, som ivaretar fellesskapets interesser.
Den enkelte offentlige virksomhet må rette seg etter arkitekturprinsippene når de utvikler og anskaffer ny IKT. Etater som ber om bevilgninger til store IKT-prosjekter, må i budsjettprosessen vise hvordan de tar hensyn til disse kjørereglene. Dersom virksomhetene uten god grunn avviker fra hovedprinsippene, risikerer forslagene å bli vraket.
Faktaark: Prinsipp for planlegging av IKT-løysingar (PDF)
Stortingsmelding nr. 19 (2008-2009)
Ei forvaltning for demokrati og fellesskap
26 mars 2009
Medieteknologien har løpt fra politikerne. Konsekvensen er at Stortinget ikke har kompetanse til å lage et oppdatert lovverk. - Når vi får gjort et vedtak er vedtaket allerede gått ut på dato, innrømmer flere stortingspolitikere.
Ulf Erik Knudsen i Fremskrittspartiet sitter i kulturkomiteen på Stortinget. Han sier at regelverket ofte er utdatert i det øyeblikket det er vedtatt.
- Det er gjerne sånn at når vi får laget en ny lov eller regel, så er den forlengst gått ut på dato fordi teknologien har løpt fra oss, sier han.
- Vi klarer ikke helt å følge med. Det gjør at at vi ikke kommer igang med lovreguleringer i tide. Et godt eksempel på det er problemet med ulovlig fildeling. Ingen politikere i verden har klart å løse det, heller ikke Stortinget.
23 mars 2009
Post- og teletilsynet (PT) fastholder at TV2 er sikret betydelige bedre vilkår for en egen kanalpakke i det digitale bakkenettet enn de øvrige kringkasterne, og at dette er i strid med ikke-diskrimineringskravet i NTVs konsesjon. Samferdselsdepartementet (SD) får nå saken til endelig avgjørelse.
PT har i dag oversendt klagene fra NTV, RiksTV og TV2 på PTs vedtak 3. desember 2008 til SD. Tilsynet fastholder at NTV må sikre andre kringkastere mulighet til å fremforhandle tilsvarende vilkår for en egen kanalpakke som den TV2 har fått.
I avtalen med RiksTV har TV2 fått rett til å tilby en egen kanalpakke fra 2010, bestående av TV2s egne kanaler. I tillegg er det avtalefestet hvor høyt TV2-pakken kan prises ut til sluttkundene i forhold til Rikspakken frem til 2021,og hvor mye RiksTV vil bidra med i markedsføring og forhandlerprovisjon for å selge TV2-pakken i samme periode.
Andre kringkastere som eier flere kanaler er kun gitt en opsjon på å lansere egne kanalpakker dersom RiksTV introduserer TV2-pakken. Disse kringkasterne har ikke fått forhandle om vilkårene for sine pakker, og PT mener dette er i strid med ikke-diskrimineringskravet i konsesjonen.
26 februar 2009
Helge Øgrim ba om innspill til en kommentar om pressestøtten. Det er definitivt rett tid å diskutere den nå, men samtidig uhyre vanskelig å få en åpen debatt i gang. Paradoks? Ikke egentlig -- det dreier seg om makt og egeninteresser. De som mottar pressestøtte ønsker å sitte stille i båten i frykt for å miste den, og regjeringen vet at det neppe er noe å vinne på å dra i gang en debatt med uvisst utfall. Kritikerne av pressestøtten har heller ikke vært særlig oppfinnsomme til nå med å komme opp med alternative modeller.
Derfor kommer et nytt initiativ fra Danmark i nøyaktig rett tid. Der har nettavisen MediaWatch dratt i gang en alternativ mediekommisjon, som kort og godt skal besvare to spørsmål: Hvorfor skal vi støtte mediene? Hvordan skal vi støtte mediene?
27 januar 2009
Det er Microsoft selv som indirekte har lekket detaljer vedrørende EUs synspunkter på at Internet Explorer har monopol på å følge med i Windows. Det har nettleseren hatt helt siden Microsoft valgte å bake den inn i Windows 95 så langt tilbake som i 1996.
Dette er på langt nær første gang EU anklager Microsoft for å bryte de europeiske antitrust-lover i forbindelse med at de selger Windows med blant annet Internet Explorer ferdig installert. Tidligere har selskapet også blitt pålagt å selge Windows-versjoner uten Media Player installert.
I en uttalelse skriver EU at en mulig løsning er å tvinge Microsoft til å legge med en rekke konkurrende nettlesere, så som Firefox, Chrome, Safari og Opera, i kommende Windows-versjoner.
13 januar 2009
Personvernkommisjonen som ble oppnevnt av Grande Røys våren 2007, har hatt et omfattende mandat. Hovedoppgaven har vært å gi en helhetlig status over utfordringene for personvernet i Noreg. Kommisjonen er særlig bedt om å se på sektorene media, barn og unge, helse, samferdsel og arbeidsliv, som alle er sektorer med omfattende personvernutfordringer.
Kommisjonen har ikke hatt som oppgave å legge fram konkrete lovforslag. Den har likevel kommet med forslag om en rekke tiltak for å bedre innbyggernes personvern. I tillegg gir kommisjonen en grundig utredning om teknologi - teknologi som både utfordrer og fremmer personvernet.
01 desember 2008
I går vedtok EUs justis- og innenriksministere en revidert strategi for å bekjempe kyberkriminalitet, med flere konkrete og praktiske tiltak på kort og lang sikt.
Vedtaket er lagt ut på ministerrådets nettsider:
Council Conclusions on a Concerted Work Strategy and Practical Measures Against Cybercrime (pdf).
Den reviderte strategien retter seg mot flere typer kriminalitet som begås med støtte i elektroniske nettverk, som spredning av barnepornografi, organisering av terrorisme, ID-svindel, ID-tyveri, salgssvindel, finanssvindel og handel i ulovlige varer som narkotika og våpen. Den skal også rette seg mot angrep på selve nettverkene, som tjenestenektangrep og innbrudd.
En rød tråd i den reviderte strategien er å styrke samarbeidet mellom offentlig og privatsektor.
04 november 2008
Nettbrukere ønsker å spre informasjon fra det offentlige gjennom nettsamfunn, men staten risikerer å fungere som brems. Det går frem av rapporten eBorger 2.0, som i dag ble overlevert fornyingsminister Heidi Grande Røys.
Rapporten har undertittelen Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon?, og er bestilt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. SINTEF anbefaler at offentlig sektor i større grad må se på innbyggerne som samarbeidspartnere heller enn passive mottakere av informasjon.
Anbefalingene fra forskerne betyr at offentlig informasjon bør gjøres fritt tilgjengelig og gjenbrukbar, og at det offentlige i større grad må eksperimentere og ta sjanser. Rapporten trekker fram eksempler på innovative tjenester fra andre land, for eksempel USA og Storbritannia.
Last ned eBorger 2.0. Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon? (PDF-format)
Rapporten er utarbeidet av Petter Bae Brandtzæg og Marika Lüders i SINTEF.
30 september 2008
Regjeringen avventer også en tilleggsstudie utført av Sintef IKT, som ser nærmere på potensialet for offentlig sektor, både muligheter og utfordringer. Rapporten skal etter planen offentliggjøres i løpet av kort tid.
Fornyingsministeren mener de må utnytte mulighetene som sosiale medier gir innen formidling av offentlig informasjon, men peker på at dette er et felt hvor det er behov for både prøving og feiling, men også behov for en dose nøkternhet:
- Sosiale nettfenomener kan også ha noen negative aspekter, ikke minst knyttet til personverv og nettvett.
- Både den nye statlige kommunikasjonspolitikken og IKT-politikken vil være viktige deler av strategien for å øke bruken av sosiale medier. Jeg vil her også nevne det nye Direktoratet for IKT og forvaltning (DIFI), som vil være en viktig aktør i iverksettingen av både IKT-politikken og kommunikasjonspolitikken. Vi arbeider nå med en stortingsmelding om forvaltningspolitikk hvor blant annet forholdet til ny teknologi og nye kanaler vil bli omtalt.
29 september 2008
Ifølge
Expressen er det nå blitt enighet mellom regjeringspartiene om å spesifisere hva som kan overvåkes med loven i hånd. Blant annet har det blitt fremmet forslag om at det svenske politiet og svenske Säpo ikke kan stå som oppdragsgivere for overvåkningen. Det foreslås samtidig at overvåkningen må skje på grunnlag av en ytre militær trussel. Det betyr at Forsvarets Radioanstalt ikke kan overvåke tilfeldige menneskers telekommunikasjon, men må ha en grunnleggende mistanke i forkant. Om noen blir feilaktig avlyttet vil de nå kunne søke kompensasjon for dette. I alt er det 15 nye tilegg til loven som har blitt foreslått og det er enighet mellom de svenske regjeringspartiene om tileggene.
- Vi har i samtlige av alliansens riksdagsgrupper nå på ettermiddagen blitt enige om en beslutning for hvordan vi skal håndtere FRA-loven, sier statsminister Fredrik Reinfeldt, ifølge Expressen.
Datatilsynet i Norge har tidligere ytret bekymring for hvordan den nye svenske loven vil ramme nordmenn. Flere teleoperatører og nettleverandører har servere i Sverige og norsk intern teletrafikk krysser stadig grensen. De var da bekymret for at svenskene kunne ende opp med å overvåke norske borgere. De er positive til endringene som har blitt foreslått.
27 september 2008
"Et totalitært samfunn karakteriseres av at regimet insistere på at alle borgerens enkelte handlinger skal underkastes staten og statens ideologi."
Slik definerer Umberto Eco begrepet "det totalitære samfunn" i et essay om "Ur-fascismen" fra 1997.
Og vi nikker samtykkende: Nazismen, sovjet-kommunismen og fascismen er eksempler på totalitære samfunnsforståelser. Mens våre egne, vest-europeiske fedreland befinner seg milevidt fra å passe til en slik definisjon.
Har personvernet noen fremtid?
Jeg er blitt spurt: - Har personvernet noen fremtid?
Og til dette vil jeg svare: - Selvfølgelig har det en fremtid. Liksom pandaen utvilsomt vil overleve i zoologiske haver rundt om i verden.
Mer tilbakeholdent vil mitt svar måtte være dersom spørsmålet blir presisert, for eksempel slik:
- Vil forestillingen om en privat sfære der borgeren er innrømmet politisk rett og praktisk adgang til å styre innhentingen, bruken og oppbevaringen av opplysninger om seg selv, bli med oss inn i en fremtid som ligger 10-20 år foran oss?
17 september 2008
I norske medier er det redaktører som står ansvarlig for hva som publiseres, men på en del nettsteder finnes det ingen ansvarlig redaktør. Ofte finnes det ikke engang en person man kan kontakte. Dermed står unge jenter maktesløse overfor overgrep som begås mot dem på nettet, sier Trond Giske.
Kulturministeren er i ferd med å utnevne en ekspertgruppe som skal se på mottiltak. Et av tiltakene Giske har stor tro på er et medieombud. Det vil bli ekspertgruppens mandat å vurdere om et medieombud er hensiktsmessig.
Et medieombud vil ikke bare være rettet mot tvilsomme nettsteder, men også fungere som et statlig kontrollorgan overfor norske medier generelt. Derfor har man i Norsk Presseforbund liten tiltro til Giskes edle hensikter.
05 september 2008
Ber Datatilsynet vurdere omstridt lovFornyings- og administrasjonsdepartementet vil ha en vurdering av konsekvensene av loven som gir svenske myndigheter adgang til å kontrollere all elektronisk kommunikasjon som krysser grensen.
Den svenske FRA-loven, som er vedtatt av Riksdagen, skal tre i kraft 1. januar 2009. Ifølge denne loven kan all elektronisk kommunikasjon som krysser den svenske grensen kontrolleres.
05 august 2008
Datatilsynet slakter gjeldsregisterHandelshøyskolen BI har laget en utredning om et eventuelt framtidig gjeldsregister i Norge, på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Nå har Datatilsynet
skrevet sin høringsuttalelse, og de går kraftig mot registeret.
Et slikt gjeldsregister skal eventuelt lagre alle gjeldsforpliktelser for alle myndige nordmenn. Registeret er ment for å hjelpe banker når de skal vurdere om du skal få lån eller ikke. Barne- og likestillingsdepartementet mener videre at et slikt register skal motvirke gjeldsproblemer for folk som tar opp mer lån er de burde.
"Formålet med et sentralt gjeldsregister vil være et uforholdsmessig tiltak fordi det vil hjelpe svært få, og samtidig være en personvernulempe for de aller fleste som blir tvunget til være registrert" skriver Datatilsynet i sin høringsuttalelse.
22 juni 2008
Sverige åpner for overvåkingOnsdag kveld ble en omstridt lov om overvåking vedtatt av den svenske Riksdagen, med 143 stemmer for og 138 mot.
Den såkalte FRA-loven (etter Forsvarets Radioanstalt) er ikke ment for overvåking av svenske innbyggere, men skal overvåke internasjonal trafikk - blant annet for å forhindre terrorvirksomhet. Ifølge IDG.se går veldig mye av internett-trafikken fra blant annet Russland og andre østblokkland via Teliasonera i Sverige, noe som gjør det mulig å avlytte trafikken via Sverige.
Den nye loven pålegger operatørene å gi FRA tilgang til all tele- og datatrafikk som passerer landets grenser, innen 1. oktober 2009. Myndighetsorganer som for eksempel det svenske forsvaret, politiet eller tollvesenet kan så gi FRA i oppdrag å overvåke datatrafikk, etter å ha søkt tillatelse hos Försvarets underrättelsesnämnd. Også den svenske regjeringen kan gi FRA overvåkingsoppdrag, men de behøver ikke å søke om tillatelse.
Ettersom det er utenlandsk trafikk som skal overvåkes, skal svensk trafikk filtreres bort - i hvert fall så lenge den ifølge Forsvarsdepartementet "ikke er relevant i forhold til overvåkingens formål". Mange motstandere av loven er imidlertid kritisk til om hvorvidt dette vil fungere godt nok i praksis.
17 juni 2008
- Sverige blir en spionstatEn strengere overvåkingslov i Sverige kan få konsekvenser for Norge på lang sikt, mener norsk forsker i privatrett.
- Hvis dette forslaget får en forankring i et internasjonalt samarbeid, kan forslaget legge føringer for norsk politikk, sier Lee Bygrave, som er førsteamanuensis ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.
Den nye avlyttingsloven, som vil gi Försvarets Radioanstalt (FRA) rett til å avlytte all kommunikasjon over kabelnettet inn og ut av Sverige, kommer opp i Riksdagen onsdag.
- Det svenske lovforslaget virker skremmende omfattende, sier Guro Slettemark i Datatilsynet.
Hun stiller seg bak forslagets kritikere, som hevder loven vil gjøre Sverige til en spionstat på linje med det gamle Øst-Tyskland.
10 juni 2008
Slik skal EU knekke Microsoft-monopoletKroes utbroderte temaet om standardiseringsavtaler på en måte som levnet ingen tvil om at hun er oppgitt over den måten ISO vedtok å gjøre den opprinnelig Microsoft-formatet Office Open XML (OOXML) til internasjonal standard. Man kan anta at denne formuleringen vil bli nøye studert i både ISO og i nasjonale standardiseringsorganer som Standard Norge:
- Dersom [standardiseringsorganer] trenger hjelp til å stramme opp sine regler for å unngå å bli manipulert av snevre kommersielle interesser? har de min støtte. Min dør er alltid åpen.
Der en standard bæres fram av forbrukere, fastslår Kroes at man bør være svært forsiktig med å regulere. Hun viser blant annet til hvordan forbrukerpress fikk Apple til å gi opp den tette bindingen mellom iTunes og iPod. Den unevnelige Microsoft er tydeligvis et unntak:
- Dersom et marked utvikler seg slik at en bestemt proprietær teknologi blir en de facto standard, kan eieren av teknologien få så stor markedsmakt at kundene kan stenges inne og konkurrentene stenges ute. Der en teknologieier utnytter en slik makt, kan det være nødvendig for en konkurransemyndighet eller en regulator å gripe inn? Konkurranse myndigheten må gjenskape konkurranseforholdene som ville ha vært resultatet av en korrekt gjennomført standardiseringsprosess.
Krever konkurranse i det digitale bakkenettetPT krev også at NTV skal ha inngått avtale med en utfordrer til RiksTV innen 1. mai 2009. Dette skriver tilsynet på sine nettsider.
Ifølge punkt 4.8 i konsesjonen, kreves det at NTV tilbyr kapasitet til konkurrerende betal-TV-tilbud når de analoge sendingene stenges. I desember 2007 kunngjorde selskapet en utlysning der potensielle konkurrenter fikk tilbud om ei halv signalpakke. Ei halv signalpakke var alt som var igjen etter at NTV allerede hadde gitt bort halvannen signalpakke til RiksTV.
PT varsla 21. februar i år at NTV ville bli pålagt å lyse ut kapasitet tilsvarende minimum halvannen signalpakke.
04 juni 2008
Vil ha klagenemnd for innhold på nettPå gårsdagens eNorge-forum hos IT-minister Heidi Grande Røys snakket universitetslektor og medlem i Personvernkommisjonen Gisle Hannemyr om det redaktørtomme rommet.
I utkastet til en rapport som skal fremlegges i desember foreslår Personvernkommisjonen at det oppnevnes en ny nemnd som kan håndtere klagesaker fra privatpersoner.
Hannemyr illustrerte behovet med saken som nå pågår i Oslo tingrett mellom skoleelever i Molde og den nasjonalistiske organisasjonen Vigrid. To skoleungdommer fra Molde er saksøkt etter film om den høyreekstreme organisasjonen NorgesPatriotene.
28 mai 2008
- Statsråden kaster stein i glasshusI en fersk rapport utarbeidet av Norsk Telekom på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
Hvorfor kjøper ikke flere folk bredbånd (pdf), er forklaringen at IKT-bransjen vet for lite om ikke-brukerne og prioriterer produkter og tjenester rettet mot avanserte brukere. Bransjen kritiseres følgelig for angivelig å motarbeide Regjeringens mål om et inkluderende informasjonssamfunn.
23 februar 2008
NRKs nettannonser kan svekke lisensenNRKs sterke satsing på nett er utelukkende redaksjonelt motivert, fastslår styreleder Hallvard Bakke. Han sier både den sterke veksten på nett og de 100 millioner kroner de får fra NRK Aktivum er positivt for allmennkringkasteren, men en for sterk inntektsvekst fra annonser vil raskt kunne virke negativt for lisensordningen.
- I Stortingsmeldingen der vi fikk nei til annonser på tekst-TV og ja til annonser på nett, er departementet helt klart på dette punktet, sier Bakke.
Han viser til at verken BBC eller Sveriges Television har anledning til å ta inn annonser på sine nettsider.
25 januar 2008
Raser mot database over barnehagebarnInnbakt i Kunnskapsdepartementets høringsforslag om ny barnehagelov ligger et forslag om innføring av en ny database over barnehagebarn.Tilsynet mener det er oppsiktsvekkende om det opprettes en slik database uten noen form for diskusjon.
Databasen er beskrevet som en «nasjonal database for utarbeiding av statistikk, forskning og analyse for å undersøke langsiktige effekter av deltagelse i barnehage i forhold til senere utdanning samt andre forhold som har betydning for en sosial utjevning».
Datatilsynet har gjentatte ganger frarådet Kunnskapsdepartementet å innføre en ny nasjonal database uten en grundig utredning i forkant. Tilsynet mener det er viktig å kartlegge hva som er formålet med databasen, hvilke opplysninger den skal omfatte, hvem som skal forvalte den og hvilket tidsaspekt databasen vil ha. Fra høringsbrevet ser det ut til at Kunnskapsdepartementet ser for seg at de skal administrere registeret. Dette er ikke nødvendigvis mest hensiktsmessig etter Datatilsynets oppfatning. Andre aktører som for eksempel Statistisk sentralbyrå kan være mer egnet til denne oppgaven.
14 januar 2008
- Mitt desperate forsøkI år ligger det an til at vi også i Norge vil innføre et nytt EU-direktiv om omfattende kartlegging av innbyggernes datatrafikk, det såkalte datalagringsdirektivet.
Datatilsynet er sterkt kritisk til de nye reglene, som pålegger telekomleverandører å samle inn og lagre informasjon om hvem du ringer, når du ringer, hvilke nettsider du besøker, og hvem du sender epost til.
Datatilsynet har etterlyst offentlig debatt om direktivet.
- Dette er et vannvittig vidtrekkende tiltak, som omtrent ikke har vært diskutert i Norge. Vi mener at dette er et eksempel på hvitvasking av politiske vedtak, fordi myndighetene bare innfører det under henvisning til at dette kommer fra EU, sier Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynets tilsyns- og sikkerhetsavdeling til Dagensit.no like før jul.
Ifølge EU-vedtaket pliktet medlemsstatene å innføre hoveddelen av direktivet 15. september ifjor, mens delen som omhandler e-post ikke har frist før 15. mars til neste år.
Norge er bundet til å innføre direktivet, men kan som med de fleste andre direktiv benytte seg av reservasjonsretten, det vil si å nedlegge veto.
24 desember 2007
Redaktørene enige om ny RedaktørplakatNorske redaktører er i stor grad enig i de prinsippene som ligger til grunn for Kulturdepartementets lovforslag om redaksjonell frihet i mediene.
Assisterende generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening (NR) sier til NTB at innholdet i plakaten i hovedsak er blitt bedre. Blant annet omfattes nå alle redaktører i fag- og ukepressen av plakaten, og etter forslag fra NR er det definert hva en redaktør er.
Statsråd Giske la i februar i år fram et forslag om lovfesting av den redaksjonelle frihet. Ett av ankepunktene da var at slik departementet definerte «medieforetak», ekskluderte teksten i lovforslaget deler av fag- og ukepresse. Dette har Kulturdepartementet nå tatt høyde for.
20 november 2007
- Fjern støtten til pirat-skolerFritz Attaway er filmbransjens advokat i Washington og jobber iherdig for å stoppe alle former for uautorisert opp- og nedlasting av film fra nettet.
Nå sier han at det er lovhjemmel i USA for å fjerne statsstøtten til skoler og universiteter der elevene bruker skolens maskiner og nettforbindelse til å laste ned piratkopiert film.
- Når regjeringen subsidierer universiteter og de samtidig oppdager at de samme universitetene bruker en masse av skattebetalernes penger til å bygge digitale nettverk som primært blir brukt til å bryte opphavsretten, da synes jeg det er helt greit for Kongressen å si: - Hei, vent litt! Vi gir dere penger, og vi vil ikke bli brukt til å hjelpe disse ungene å bryte opphavsretten, utalte Attaway på en advokatkongress i Washington i går.
13 november 2007
EU vil etablere vaktbikkjeDen nye myndighetsinstansen skal blant annet kunne hindre at store telegiganter utnytter fordelen av at de både leverer internett og er eiere av nettverket som brukes for å få tilgang. I noen tilfeller bør det være mulig å splitte opp selskaper, mener kommisjonen. Målet er større konkurranse og billigere tjenester.
EU-kommisjonen var tirsdag ventet å vedta en hel pakke med reformer som skal bidra til at både telefon- og internettbruk blir billigere for europeiske forbrukere.
«Disse reglene er relevante for alle, ettersom de avgjør tilgjengeligheten og kvaliteten på priser og kommunikasjonstjenester som de fleste borgere bruker i dagliglivet, både privat og profesjonelt. Mobiltelefoner, internettilgang, trådløst bredbånd, telefonkatalogtjenester, nødnumre etc.,» skriver EU-kommisjonen om forslaget.
