«Strømmer i et hav av historier»
Sist oppdatert 22.01.03
NB! Denne prosjektbeskrivelsen er utdatert, sjekk oppdatert
versjon...
Bakgrunn
«
… today we have too much information and too few
narratives that can tie it all together.»
Lev Manovich (2001:217)
I «Haroun and the Sea of Stories» fortelles det om Rashid,
Harouns far, en profesjonell historieforteller, som gjennom å «drikke»
av “the great Story Sea” får ideer til historier som han så
forteller til sitt publikum (Rushdie, 1990). Salman Rushdies fortelling
handler på en måte om hvordan enhver formidler har tilgang til
et uendelig antall historier, samtidig som denne «uendeligheten»
ofte er formidlerens største utfordring.
Et utgangspunkt for avhandlingen er nettopp «et hav av historier»,
materialisert gjennom World Wide Web og andre formidlingsmedier som benytter
Internett og organiserer innholdet slik at navigasjonen kan skje ved å
følge hyperlenker[1]. En spissing av denne tematikken finnes i
Grahame Weinbrens artikkel «In the Ocean of Streams of Story»
(Weinbren, 1995). Denne artikkelen tar også utgangspunkt i Rushdies
fortelling. Weinbren snur imidlertid på bildet av fortelleren som
«drikker av historienes hav» og spør om det ikke like
gjerne kan tenkes at leseren får direkte tilgang til disse historiene.
Leserens «bevegelser» skaper strømmer som endrer havet
slik at neste leser får en annen, unik opplevelse. «Strømmene»
representerer summen av enkeltbrukernes interaksjon med et informasjonssystem;
en «kollektiv oppførsel» som danner grunnlag for endringer
som igjen påvirker individets opplevelser.
Fortellerspråket vi kjenner fra bøker, film og kringkasting
har etablert en forståelse av «fortelling» som en lineær
rekke av sekvenser, organisert tidsmessig med en definert begynnelse,
midte og slutt. Filmens fortellerspråk er imidlertid et eksempel
en måte å organisere visuell informasjon på som har sin
opprinnelse i tekniske begrensninger ved selve formidlingsmediet. Forut
for filmen ble visuell informasjon organisert på andre måter;
romlig i stedet for i henhold til mekanisk tid (Manovich 2001:232). Film
har dermed bidratt til å revitalisere Aristoteles´ definisjon
av et fortellende forløp - et enhetlig plot[2] - langt på vei
på bekostning av andre dramaturgiske modeller.
I digitale medier ligger et betydelig potensiale knyttet til nye dramaturgiske
konstruksjoner. Digitale medier, som åpner for interaksjon[3], gjør
det mulig å organisere og presentere audiovisuell informasjon på
måter som i varierende grad er frigjort fra fastlagte tidsforløp.
Parallelt er det en økende tendens til at stadig mer informasjon
presenteres audiovisuelt, ofte på bekostning av tekstmediene (Manovich
2001:78). Dermed oppstår nye presentasjonsformer som kombinerer kjente
medier på måter som gir grobunn for nye former for visualisering
av informasjon via datamaskinen; ofte som en kombinasjon av ulike former
for lyd, tekst, bilder og video (Horn, 2001).
Datateknologien er snart enerådende på produksjonssiden innenfor
alle medier og på de fleste nivå i produksjonsprosessen. Tross
den digitale teknologiens betydning eksistere det likevel ikke en utbredt
digital formidlingsteknologi som tar vare på digitale mediers egenskaper
[4] samtidig som visuell og auditiv kvalitet er på høyde med
det vi kjenner fra analoge medier. Mange digitale medier har imidlertid
en rekke egenskaper felles med andre medier, ikke minst når det gjelder
visuelle karakteristika. Også når det gjelder fortellerteknikk
er det også flere likhetstrekk. Det er derfor naturlig at mange har
forsøkt å forklare dramaturgiske egenskaper ved de «nye
mediene» med utgangspunkt i eksisterende narratologi. Knyttet til
skjermmediene har mange tatt utgangspunkt i det vi kan kalle «kinematisk
narratologi», både når det gjelder visuell presentasjon
og tidsmessig organisering av innholdet (Miles 1999&2000).
Datamaskiner og Internett danner i sum grunnlaget for nye formidlingsmedier
som i mindre grad enn tidligere medier setter begresninger for de medieuttrykk
som kan formidles. Behovet for en tverrfaglig tilnærming er åpenbart;
hverken informatikk, litteraturvitenskap eller medievitenskap er alene
et tilstrekkelig utgangspunkt, selv om alle disse fagtradisjonene er relevante
i studiet av datamediet i kommunikasjonssammenheng. Gitt mitt faglige ståsted,
med utgangspunkt i filmvitenskap, blir det derforen sentral utfordring
å se utover det synet på «fortelling» som filmmediene
representerer. Forståelsen av filmmediets prosesser har opplagt noe
å tilføre studiet av datamediene, men sammenfall i visuell
uttrykksmåte kan vise seg å være en blindgate når
en ønsker å studere forholdet mellom ulike former for interaksjon
og dramaturgi.
Problemstilling
Den overordnede problemstillingen for avhandlingen:
Hvordan kan kollektive adferdsmønster benyttes for å påvirke
individuelle opplevelser av dramaturgiske forløp, representert i
medier hvor brukerne navigerer ved hjelp av hyperlenker[5], formidlet via
WWW[6]?
Avhandlingens første del (A) skal legge et nødvendig teknologihistorisk
fundament for den videre diskusjonen av WWW som formidlingsmedium. Annen
del (B) innholder komparative analyser av utvalgte mediefenomen, spesielt
med henblikk på dramaturgiske egenskaper. Avhandlingens siste del
(C) knyttes til en eklektisk presentasjon av aktuell teori knyttet til ulike
former for dramaturgi. Det empiriske grunnlaget vil være det samme
som for del B.
A. WWW som teknologi
Avhandlingens første skal gi et historisk bakteppe for de tekniske
løsningene som i dag preger WWW: Utviklingen av Internett, fra 60-tallets
Arpanet fram til i dag, samt toneangivende systemer for hypertekst, fra
Vannevar Bush's memex fram til WWW slik dette ble definert av Tim Berners-Lee.
Underliggende teknologier som HTML, XML og SMIL samt QTVR, Flash, Shockwave,
MPEG m fl vil også bli introdusert i den utstrekning dette bidrar til
å klargjøre hvilke muligheter teknologien gir med hensyn til
å kartlegge brukernes handlingsmønstre[7].
Kommunikasjon via Internett etterlater en lang rekke «elektroniske
spor». Her vil det bli redegjort for hvilken informasjon det er
mulig å hente ut, som en del av informasjonsutvekslingen mellom «klienter»
og «tjenere» i tillegg til å belyse hvordan kollektive
adferdsmønster kan registreres og systematiseres. Siktemålet
er ikke å komme med en omfattende redegjørelse for alle tekniske
karateristika, men først og fremst å klargjøre grunnleggende
forutsetninger for den videre diskusjonen og sette denne inn i en mediehistorisk
sammenheng.
Sentral litteratur vil være Abbate (2000), Berners-Lee (1999) og
Naughton (1999).
B. WWW som kulturelt fenomen
Internetteknologien[8] er svært «åpen», i den
forstand at teknologien er i stand til å ta opp i seg mange ulike medieuttrykk.
Nettmediene kan derfor relativt enkelt «adoptere» egenskaper
fra tidligere medier, noe som igjen er en medvirkende årsak til at
tradisjonelle medier påvirkes av nettmedienes estetikk.
Lev Manovich bruker begrepet «cultural interfaces» om audiovisuelle
uttrykk mediert gjennom datamaskiner. Utgangspunktet for slike «kulturelle
grensesnitt» finner Manovich i «de kulturelle tradisjonene»
knyttet til filmen, trykte medier og datamaskinenes generelle brukergrensesnitt.
Hans påstand er at filmens estetikk og fortellerspråk er i
ferd med å bli viktigere enn de to andre faktorene (Manovich 1997:71[9]).
Datamaskinen er på en rekke forskjellige måter vår tids
viktigste katalysator for integrering av eksisterende medieuttrykk og ikke
minst dannelsen av nye.
WWW gir rom for svært mange ulike medietyper / applikasjoner, noe
som gjør “weben” til den viktigste drivkraften bak konvergensutviklingen.
Det skilles gjerne mellom konvergens av «tjenester», «nettverk»,
«terminaler» og «markeder» (NOU 1999: 26). I forhold
til WWW som «kulturelt fenomen» finner den mest interessante
utviklingen, etter mitt syn, sted innen konvergens av tjenester. WWW-teknologien
tar opp i seg mange underliggende, mer spesialiserte teknologier som for
eksempel MUDs[10], pratekanaler (“chat”), online-dataspill osv. Disse medieformene
påvirker også annen kommunikasjon på nettet og er dermed
naturlig å ta med i en diskusjon omkring dramaturgi på WWW.
Hovedfokus vil imidlertid være på WWW som hypertekstsystem.
WWW skiller seg fra tidligere medier både når det gjelder
spredningsprosess og kulturell bruk. Sigurd Høst beskriver denne utviklingen
ut fra tre ulike forhold knyttet til web-teknologiens rammebetingelser (Høst
2001:7). Jeg vil benytte denne tredelingen som utgangspunkt for en komparativ
analyse av ulike sider ved WWW som kulturelt fenomen:
- De fleste brukerne har blitt introdusert for teknologien gjennom
arbeidslivet.
- Dette har i det minste i en innledende fase (som ennå
ikke er over) påvirket forholdet mellom privat – og profesjonell
bruk av WWW.
- Nettaviser
Det er ikke tatt endelig standpunkt til hvilke “nettaviser” som skal brukes
som eksempel. Et viktig kriterium er imidlertid at de valgte eksemplene
gjør en nær kobling mellom journalistisk stoff og lesernes
mulighet til å kommentere og diskutere dette.
- LMSer )Learning Management Systems)
Ulike former for samspill mellom kollektiv og individ kommer tydelig
fra i undervisningssammenheng. Spesielt ønsker jeg å sammenligne
samarbeidsformer slik de manifesteres på den “åpne” delen av
WWW opp mot de samarbeidsformer som det legges opp til i kommersielle studiestøttesystem.
- Its-Learning [11]
- Bruk av Internett krever ikke et selvstendig apparat, men er
per i dag først og fremst knyttet til PCen[12], et «apparat»
som kan brukes i mange andre sammenhenger.
Dette påvirker forholdet mellom fakta og fiksjon / informasjon
og underholdning samt hva som tilhører privat - / offentlig sfære.
- Streaming media (video, lyd, animasjon)
- Ønsker her spesielt å se på bruken av
SMIL (Synchronized Multimedia Integration Language) i læringssammenheng.
- Interaktiv fiksjon[13]
Hvordan nettet kan utnyttes for å skape ulike fellesskap med utgangspunkt
i et «tradisjonelt fiksjonsunivers»
- Online Caroline m fl
- Alternative former for hypertekstuell organisering
- Cartia Themescape, The Brain, Site Lens, Visual Sitemap m fl
- Internett åpner for at alle med tilgang kan gå inn
både sender- og mottakerrollen på ulike nivå.
- Diskusjonsgrupper
- Net-communities
- MUDs / MOOs[14]
- Personlige og profesjonelle weblogger
Weblogger er et utmerket eksempel på hvordan brukerne inntar en
senderrolle på nettet og hvordan flere enkeltpersoner / grupper kan
skape forbindelser seg imellom, støttet av ulike tekniske løsninger.
-Bloggroll, Blogdex, Daypop
Kulturelle fenomen oppstår i samspillet mellom individ – kollektiv
/ opplevelser – adferd. Den minste “bestanddelen” er individets opplevelse.
I digitale nettverksmedier kan individuelle opplevelser knyttes til to
sentrale begrep; «interaktivtet» og «dramaturgi».
Interaktivitet nærmer seg «opplevelse» fra brukerens
ståsted mens dramaturgi henspeiler på avsenderens valg av virkemidler
og organisering av disse.
Opplevelse er en form for meningsskaping som tilføres ekstra dimensjoner
i møtet mellom individ og kollektiv. Ikke minst er dette interessant
i læringssammenheng, i lys av teori som legger vekt på kollektive
prosesser (ulike former for samarbeidslæring) der individuell læring
skjer i relasjon til andre (Bostad 1997). Dette er spesielt interessant
i forhold ti lde rammebetingelsene som kommerielle studiestøtte-system
(LMSer) gir for presentasjonen av stadig større mengder lærestoff
på nettet. Dagens studiestøttesystem har klare begrensninger;
både når det gjelder håndtering av ulike former for multimediale
ressurser[15] og hypertekst. Systemene er i liten grad evner å integrere
potensielt samtidige medieuttrykk og det er ofte vanskelig å lege
til rette for «horisontal navigasjon» mellom nodene (Brusilovsky
& Rizzo, 2002). Jeg ønsker her å se Peter Brusilovsky og
Riccardo Rizzos arbeid med alternative former for organisering av
hypertekst i sammenheng med de mulighetene som ulike verktøy for
weblogging gir. Her vil fokus være spesielt rettet mot hvordan den
personlige webloggen kan inngå som en del av et større læringsfellesskap.
Sentral litteratur vil være Aarseth (1997), Manovich (2001), Rheingold
(2002[16] & 1994), Hammer (2002) og Rasmussen (2002).
C. WWWs dramaturgiske egenskaper
Her vil det bli lagt opp til en eklektisk og komparativ presentasjon
av eksisterende teori knyttet til narrativ, beskrivende og argumenterende
dramaturgi som er relevant i forhold til hypertekst generelt og hypertekst
på WWW spesielt. Teorigrunnlaget problematiseres i forhold til
konkrete eksempler på bruksmåter vi kan finne på WWW i
dag. Jeg vil legge vekt på en tverrfaglig tilnærming, dog med
utgangspunkt i medie- og litteraturteori.
Janet Murray bruker begrepet «multiforme historier»; disse
karakteriseres av 4 ulike faktorer som alle er knyttet til datamaskinens
måte å organisere og behandle informasjon på (Murray,
1997:71). Disse punktene vil jeg benytte som utgangspunkt for en diskusjon
omkring WWWs dramaturgiske egenskaper:
- Prosedyrer
I et digitalt medium kan informasjon skapes eller endres på grunnlag
av «prosedyrer». En «multiform fortelling» blir
dermed til gjennom et samspill mellom hva som er skapt av forfatteren og
hva som kan skapes av brukerne styres av prosedyrer.
- Transformerbart
Digitale medier gjør det mulig å gi publikum tilgang til
verktøy som lar den enkelte «transformere» miljøet
hvor «historien» utspilles.I virkeligheten skjer dette i svært
varierende grad. Statisk hypertekst slik vi ofte finner på World Wide
Web gir ikke brukeren tilgang til annet enn valgmuligheter. Mange dataspill
utnytter derimot datateknologiens potensiale i langt større grad gjennom
f eks simuleringer, som skiller seg vesentlig fra tradisjonelle, fortellende
strukturer. Spill er «objekt og prosess» på samme tid;
de kan ikke kun «leses», «sees eller «lyttes til»,
men må oppleves / spilles (Aarseth, 2001).
At WWW domineres av statisk hypertekst betyr imidlertid ikke at mediet
forhindrer en rekke andre, langt mer sofistikerte bruksmåter. Weblogger
er et av flere eksempler på tekniske løsninger som kombinerer
statisk og dynamisk innhold på ulike måter. De fleste «generetere
hypertekster»[17] er dessuten bygd opp av noder med dynamisk innhold
samt med pekere som er avhengige av kontekst. Her er det først og
fremst snakk om transformerbarhet på serversiden[18], men med XML[19]
og RDF[20] vil det åpne seg nye muligheter hvor brukeren kan mainipulere
/ transformere et datasett på klientsiden.
- «Romlig» organisering
Murray skiller her mellom en labyrint av kryssende stier gjennom en informasjonsmengde
- «the maze» - og et system der alle nodene potensielt kan
knyttes til hverandre - «the rhizome[21]» (Murray 1997:130,
132). I labyrinten[22] dreier det vanligvis om å finne én vei
gjennom et «virtuelt landskap» og forløpet kan ha en
definert begynnelse og en slutt. I en «rhizome» er det derimot
langt mer problematisk å definere hvor et forløp begynner og
hvor det slutter. Lev Manovich presenterer en beslektet todeling når
han påpeker at alle som formidler ved hjelp av «nye medier»
benytter en av disse formene for organisering av informasjon; enten designer
man et logisk grensensitt mot en (multimedia)database eller man definerer
metoder for navigasjon mellom informasjonsnoder som er representert romlig
(Manovich 2001:215).
En kompleks hypertekst kan sammenlignes med en bygning eller et landskap.
Arkitektur og arealplanlegging er derfor former for informasjonsdesign
som har klare paralleller til digitale tekster. F eks kan et byrom sies
å være satt sammen av fire hovedelement (Lynch 1988:47) (Sørenssen
1993):
- Stier - potensielle transportruter som menneskene naturlig
følger
- Grenser - mer eller mindre synlige skillelinjer mellom ulike
distrikt
- Distrikt - områder med spesielle kjennetegn som skiller
dem fra hverandre.
- Noder - sentrale plasser som er karakteristiske og lette å
finne.
Parallellene til organisering og design av skjermtekster[23] er åpenbare:
Der hvor den reisende ville stått ovenfor et landskap med sine karakteristika
må brukeren av en digital tekst forholde seg til ulike former for
grafiske grensesnitt. De fire hovedelementene som Lynch karakteriserer kan
dermed gi retningslinjer for hvordan et «digitalt miljø»
bør utformes.
- Encyklopedisk
Murrays siste hovedpunkt som karakteriserer «multiforme historier»
er knyttet til datamedienes «encyklopediske egenskaper». Den
samlede lagringskapasitet knyttet til vertsmaskiner på Internett gir
potensiell tilgang til enorme mengder informasjon.
Per i dag er WWW fortsatt layoutsentrert, ikke primært informasjonssentrert.
De fleste som taler varmt for «enhetlig design» på web
snakker om utseende, ikke hvordan informasjon struktureres å lagres.
For å kunne gjenfinne og koble informasjon på nettet trengs
imidlertid store mengder, godt strukturerte metadata[24]. Tim Berners-Lee,
mannen bak World Wide Web, ser nettopp bruken av metadata som en vesentlig
del av det han kaller «The Semantic Web» (Berners-Lee 2001),
et system som skal forenkle og ikke minst standardisere organisering, vedlikehold
og gjenfinning av medieobjekter på WWW. Dette området er avgjort
kommersielt interessant; utviklingen av såkalte webtjenester er en
viktig del av bildet[25], men valg av standardiserte løsninger vil
selvsagt også få betydning for de som først og fremst
ser på WWW som en informasjonskanal. I ikke alt for fjern fremtid
kan man se for seg at det som ligger bak websidene blir minst like viktig
som det brukerne ser på skjermen. Det vil føre til et sterkere
fokus på teknologi, noe som i sin tur kan gå på bekostning
av dramaturgisk frihet. Samtidig kan en også se for seg at «nye
former for fortelling» kan oppstå ved å utnytte databaser
(Manovich 2001:237) og formidle dette ved hjelp av medieteknologier som
tillater aktiv brukermedvirkning på flere plan.
Stor lagringskapasitet åpner selvsagt betydelige muligheter, men
kan i mange sammenhenger overskygge en langt viktigere egenskap ved digitale
nettverksmedier: Innholdsdata lagret på en datamaskin i et globalt
nettverk kan i prinsippet være tilgjengelig fra alle andre maskiner
i nettverket. Selv om «random access» er ikke en unikt for digitale
medier er det en svært betydningsfull egenskap (Weinbren 1997).
Av eksisterende litteratur kan nevnes Chatman (1978), Landow (1994),
Aarseth (1997) og Murray (1997). En mer praktisk-teoretisk tilnærming
til enkelte av problemstillingene finnes i Engebretsen (2001) og Manovich
(2001). Videre vil flere pågående doktoravhandlinger kunne gi
interessante perspektiver i forhold til denne delen av avhandlingen; blant
andre Anders Fagerjord[26], Jill Walker[27], Toril Mortensen[28] og
Lisbeth Klastrup[29].
Litteratur
Abbate, Jane (2000): Inventing the Internet, MIT Press
Andersen, Kåre A. (2002) «Hypertekst: Et elektronisk medium
for kommunikasjon i et hypermedieunivers» - http://www.hf.uio.no/ilf/studier/sli/sli-150/kaa/dokuvers/kaahtxt.htm
Berners-Lee, Tim (2001?): «The Semantic Web» - http://www.w3.org/2001/sw/
og Scientific American Feature Article The Semantic Web May 2001 - http://www.scientificamerican.com/2001/0501issue/0501berners-lee.html
__ (1997-) «Metadata Architecture?» - http://www.w3.org/DesignIssues/Metadata.html
__ (1999): Weaving the Web, the Orion Publishing Group Ltd
Bolter, J.D. / Grusin, R. (1999): Remediation, Understanding New Media,
The MIT Press, Cambridge, Ma., London.
__ (2001) Writing Space – Computers, Hypertext and the Remediation of
Print, Lawrence Erlbaum Associates
Bostad, Finn (1997): «Hypertekst og meningsskapende systemer»
- http://www.hf.ntnu.no/anv/Finnbo/LNU97.html
Brusilovsky, Peter & Rizzo, Riccardo (2002): «Map-Based Horizontal
Navigation in Educational Hypertext» - http://jodi.ecs.soton.ac.uk/Articles/v03/i01/Brusilovsky/
Bush, Vannevar (1945): «As We May Think» (http://www.theatlantic.com/unbound/flashbks/computer/bushf.htm)
Chatman, Seymour (1978): Story and Discourse, Cornell Univeristy Press
de Certeau, Michel (1988): The Practice of Everyday Life. Berkeley.
Deleuze, Gilles & Guattari, Felix (1987): A Thousand Plateaus: Capitalism
and Schizophrenia
Dodge, Martin & Kitchin, Rob (2001): Mapping Cyberspace, Routledge
Frasca, Gonzalo (): «Ludology meets Narratology» - http://www.jacaranda.org/frasca/ludology.htm
Hammer, Anita (2002): Weaving Plots, KUBE 2002:2, Dept. of Art and Media
Studies, NTNU
Haugsbakk, Geir (2000a): Interaktivitet, teknologi og læring, ITUs
skriftserie, rapport nr 6
__ (2000b): Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring. ITUs
skriftserie
Hoem, Jon (2002) : «Mulig konsept for “interaktiv fortelling”!»
- http://infodesign.no/artikler/interaktiv_fortelling_271202.html
Horn, Robert E. (2001) «What Kinds of Writing Have a Future?»
- http://www.stanford.edu/~rhorn/images(spchWhat Kinds of Writing.pdf
Høst, Sigurd (2001): «Langsiktige endringer i medievanene»
- http://www.nordmediakonferens.hi.is/papers/two/Shost.doc
Jensen, Jens F. (1998): «Interaktivitet & Interaktive Medier»,
i Multimedier, Hypermedier og Interaktive Medier, Aalborg Universitetsforlag
Juul, Jesper (1999) En kamp mellem spill og fortelling - http://www.jesperjuul.dk/thesis
__ (2000) «What computer games can and can't do» -http://www.jesperjuul.dk/text/WCGCACD.html
__ (2002) «Games Telling stories?» - http://www.gamestudies.org/0101/juul-gts/
Kvernbekk , Tone (2001): «Is this a narrative?», Høgskolen
i Lillehammer, Reseach report no 66
Kahn, Paul & Lenk, Krzysztof (2001) Mapping web sites, Rotovision
Landow, G.P. (1992) Hypertext, The Convergence of Contemporary Critical
Theory and Technology, The John Hopkins University Press Ltd, Baltimore &
London
__ (1994): Hyper / Text / Theory, The John Hopkins University Press Ltd,
Baltimore & London
Liestøl, Gunnar (1994): «The Reader's Narrative in Hypertext»
i Landow, G. (red.) Hyper/Text/Theory, Johns Hopkins University Press
Liestøl, Eva (2001): Dataspill – innføring og analyse ,
Universitetsforlaget, Oslo
Lynch, Kevin (1988): The Image of the City. The MIT Press, Cambridge,
Ma.
Manovich, Lev (2001): The Language of New Media, MIT Press
__ (1997): «Cinema as Cultural Interface» (http://www-apparitions.ucsd.edu/~manovich/text/cinema-cultural.html)
__ (2002): «New Media from Borges to HTML» (commissioned
for The New Media Reader, edited by Noah Wardrip-Fruin and Nick Montfort,
The MIT Press, forthcoming 2002)
Miles, Adrian (1999): «Cinematic Paradigms for Hypertext»
- (http://hypertext.rmit.edu.au/essays/downloads/cinemaParadigms.pdf)
__ (2000): «Hypertext Syntagmas: Cinematic Narration with Links»
(http://jodi.ecs.soton.ac.uk/Articles/v01/i07/Miles/)
Moulthrop, Stuart (1991): «You say you want a revolution? Hypertext
and the laws of media», Postmodern Culture, vol.1 no.3 (http://jefferson.village.virginia.edu/pmc/text-only/issue.591/moulthro.591)
Murray, Janet H.(1997): Hamlet on the Holodeck: The Future of Narrative
in Cyberspace. New York: The Free Press.
Naughton, John (1999): A Brief History of the Future, The Overlook Press
NOU 1999:26 (1999): Konvergens NOU 1999: 26 - http://odin.dep.no/sd/norsk/publ/utredninger/NOU/028005-020001/index-dok000-b-n-a.html
Otnes, Hildegunn (2001): «Hvor interaktive er de interaktive tekstene?»,
Notat 5/2001, Høgskolen i Vestfold - http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/notat/2001-05/not5-2001-04.html
Passini, R. (1984): «Wayfinding in Architecture» New York:
Van Nostrand Reinhold Company
Rasmussen, Terje (2002): Nettmedier : journalistikk og medier på
internett , Fagbokforlaget
Rheingold, Howard (2002): Smart Mobs: The Next Social Revolution, Perseus
__ (1994): The virtual community : homesteading on the electronic frontier,
Addison-Wesley
Ricoeur, P. (1984): Time and narrative, Vol I. Chicago: University of
Chicago Press
Rushdie, Salman (1990): Haroun and the Sea of Stories, Penguin Books
Ltd.
Schwebs, Ture & Otnes, Hildegunn (2001): Tekst.no, Cappelen
Sørenssen, Bjørn (1993): «Hypertext: From modern
utopia to postmodern dystopia?» - http://www.hf.ntnu.no/ikm/bjornso/Bjornweb/Artikler/hyper.htm
__ ( ): «Let Your Finger do the Walking» - http://www.hf.ntnu.no/ikm/bjornso/Bjornweb/Artikler/mediekultur.htm
Weinbren, Grahame (1995): «In the Ocean of Streams of Story»
__ (1997): «The Digital Revolution is a Revolution of Random Access»
- http://www.heise.de/bin/tp/issue/dl-artikel.cgi?artikelnr=6113&rub_order=special&mode=html
Aarseth, Espen (1997) CYBERTEXT Perspectvives on Ergodic Literature Baltimore,
London: The Johns Hopkins University Press
__ (1994): «Nonlinearity and Literary Theory» - i Hyper /
Text / Theory (Ed. G. Landow)
__ (2001): «Computer Game Studies, Year One» - http://www.gamestudies.org/0101/editorial.html
(?)«The World Wide Web - an instance of Walter Ong's Secondary
Orality?» - http://www.angelfire.com/oh/kathrine/dissertation.htm
--------------------------------------------------------------------------------
[1] Hyperlenker forstås her som funksjoner knyttet til objekter
på skjermen (tekst, bilder, videofiler) som brukeren kan aktivisere
og dermed «forflytte» seg mellom noder i «teksten».
[2]Aritoteles Poetikk - http://www.leeds.ac.uk/classics/resources/poetics/poettran.htm
[3] Her tenker jeg primært på «interaksjon» mellom
bruker – system, ikke bruker - bruker
[4] Med «digitale mediers egenskaper» forstås her en
rekke ulike karakteristika; blant annet brukermedvirkning og –påvirkning,
interaksjonsmuligheter mellom flere brukere, manipulerbarhet osv. Se (Murray,
1997:71) del C.
[5] Denne presiseringen utelukker for eksempel en rekke online-spill
der brukeren styrer en avatar som “beveger seg” i et kontinuerlig to- eller
tredimensjonalt miljø. Ulike dataspill kan være relevante i
en innledende diskusjon omkring «dramaturgisk organisering»,
men jeg vil ikke trekke inn konkrete spill som en del av avhandlingens empiriske
grunnlag.
[6] Strengt tatt dreier det seg her om kommunikasjon over http-protokollen,
som i sin tur forutsetter TCP/IP. Jeg finner det imidlertid ikke formålstjenelig
å operere med en “teknisk” definisjon i problemstillingen.
[7] Teknologiens muligheter kommer i mange tilfeller i konflikt med etiske
og juridiske hensyn. Slikeproblemstillinger setter grenser for anvendelsen,
men jeg tar ikke sikte på noen uttømmende diskusjon rundt
disse rammebetingelsene.
[8] Med «internett-teknologi» menes her alle kommunikasjonsmåter
som utnytter TCP/IP. WWW er et av flere "medier" som benytter denne teknologien.
[9]Se også Manovich (http://www-apparitions.ucsd.edu/~manovich/text/cinema-cultural.html)
[10] MUD = «Multi User Dungeon» - et «spillmiljø»
der et stort antall samtidige brukere kan interagere med hverandre og miljøet
som omgir dem.
[11]Its-Learning velges som case, ikke nødvendigvis på grunn
av systemets kvaliteter, men fordi jeg gjennom mitt tidligere arbeid har
tilgang til interessant "innsideinformasjon" knyttet til dette systemet.
Systemet vært brukt av Høgskolen i Bergen i flere år og
tas nå i bruk ved NTNU, noe som trolig vil kunne øke tilgangen
til interessant forskningsmateriale.
[12] Den tekniske utviklingen går imidlertid raskt, ikke minst
knyttet til ulike former for trådløs kommunikasjon. Det kan
på sikt føre til at PCens betydning for bruken av WWW vil
endres.
[13] Begrepet «interaktiv fiksjon» anses av mange som problematisk.
Interaktivitetsbegrepet tas opp i del C.
[14] MOO = Multi User Dungeon Object Oriented
[15]Jeg tenker her konkret på manglende implementering av SMIL
(Synchronized Multimedia Integration Language) i de “forfatterverktøyene”
som følger de forskjellige LMSene.
[16] Se også webloggen som er knyttet til boken Smart Mobs (http://www.smartmobs.com/index.html)
[17] «Generete hypertekster» kan realiseres på et utall
ulike måter. De kan ha samme audiovisuelle uttrykk som en statisk
hypertekst, men dette uttrykket er ikke direkte menneskeskrapt, men generert
på bakgrunn av tilgjengelige innholds- og instruksjonsdata.
[18] Skillet mellom «serverside» og «klientside»
er for så vidt teknisk; brukeren vil ofte ikke merke forskjell. I
det første tilfellet skjer prosessering av data på webserveren,
i det andre tilfellet sendes et eller flere datasett som så prosesseres
på brukerens maskin. Skillet kan ha betydning i forhold til (ekspert)brukerens
muligheter til å forstå hvordan data blir «transformert»,
og eventuelt endre rutinene for «transformasjonen».
[19] XML = Extensible Markup Language. XML er et språk for å
kode dokumenter som på sikt helt eller delvis vil overta de bruksområdene
HTML har i dag.
[20] RDF =Resource Description Framework. En XML-applikasjon som understøtter
behandling av metadata.
[21] «Rhizome» er et begrep hentet fra botanikken og referere
til en spesiell form for rotsystem som kan forgrene seg over store områder
uten at det er mulig å definere noe senter eller startpunkt. En viktig
referanse er Deleuze and Guattari (1987)
[22] «Labyrint» kan imidlertid forstås som et flertydig
begrep som kan dekke både «lineraritet» og «multilinearitet»
(Aarseth: 1997:9)
[23] Skjermtekst – en tekst som kun kan eksistere på en elektronisk
skjerm (Schwebs 2001). Begrepet er dekkende så lenge vi snakker om
tekster som kun representeres visuelt.
[24] Metadata – skjulte data som tilfører eksisterende informasjon
verdi gjennom å forbedre søkemuligheter og gi oversikt over
elektroniske dokumentsamlinger. Se for øvrig (Berners-Lee 1997-)
[25] Webtjenester er nært knyttet til sikker identfikasjon av enkeltbrukere
på nettet. Forslag til løsninger er for øyeblikket
ute på høring. Det kommersielle potensialet er drivkraften
bak utviklingen av webtjenester, men sikker, universell identfikasjon kan
også være interessant i en dramaturgisk sammenheng .
[26] http://www.media.uio.no/personer/andersf/
[27] http://cmc.uib.no/jill/ - Jill Walker skriver om forholdet mellom
leser og tekst i digitale fortellinger.
[28] http://torillsin.blogspot.com/ - Toril Mortensen skriver om dataspill.
[29] http://klastrup.dk/ - Lisbeth Klastrup jobber med en avhandling
som blant annet problematiserer interaktivitetsbegrepet i forhold til «virtuelle
verdener».
[30]Se Vestnorsk Nettverk - http://www.uib.no/svt/VNN.htm
