JonblOGG_gml

JonblOGG flytter

noreply@blogger.com (Jon) — Sat, 06 Feb 2010 13:12:00 +0000

Post nummer 1305 er til for � fortelle at du fra n� av m� lese bloggen p� f�lgende adresse:

blogg.infodesign.no

Grunnen er at Blogger har varslet at de ikke lenger st�tter publisering via FTP, og for ikke � rote til alle linkene til arkivet m� bloggen flyttes n�r jeg n� starter p� ny frisk...

NDLA "ute av kontroll"

noreply@blogger.com (Jon) — Fri, 05 Feb 2010 13:16:00 +0000

Ottar Grepstad, direkt�r for IvarAasen-tunet og skribent i Dagens N�ringsliv sl�r til med en bredside mot NDLA.

Les ogs�: Forleggerforeningen samler skyts mot NDLA

Interessant nok sl�r han fast at l�rebokmarkedet tidligere har finansiert andre utgivelser, og "gjort det mogleg for forlaga � satse breitt p� utgjevingar i mange sjangrar p� allmennmarknaden". Krysssubsidiering med andre ord. Det er jo en interessant konstatering i en avis som prediker at markedskreftene skal f� r�. Det har de �penbart ikke gjort tidligere heller, i en tid da forlagene kunne sende store regninger til elevene og bruke overskuddet p� andre omr�der. Den tid er heldigvis forbi.

Grepstad kommer nok ogs� med berettiget kritikk, men en f�r unektelig inntrykk av at han i hovedsak har f�tt med seg de tradisjonelle l�rebokforlagenes innsigelser

Grepstad avslutter som f�lger (min utheving):

Ogs� profesjonelle forlag kan gjere d�rleg arbeid. Skilnaden er at NDLA har brukt offentlege midlar til � lage ?eire l�remiddel som ikkje kan brukast. NDLA har kome ut av kontroll. F�r dette �ret er omme, har NDLA brukt meir enn 100 millionar statskroner. Dei pengane har i r�ynda kome fr� kunnskapsministeren. Midlane har g�tt til eit tiltak som kan redusere den breidda av b�ker kulturministeren helst vil utvide. No m� nokon snakke saman f�r dei seier meir om kvaliteten i skulen og mangfaldet i litteraturen.

Kontrollaspektet er interessant. NDLA er et initiativ som springer ut fra alle fylkene unntatt Oslo. En av grunnene er at Oslo fylkeskommune �kte om et eget prosjekt da NDLA fikk sin f�rste tildeling. Prosjektet - Real digital - har s� vidt jeg kan bringe p� det rene endt opp med to betalingsl�sninger: World beside og Kikora. I 2007-08 ble det brukt 13 statlige millioner p� dette prosjektet (finner ikke tall for 2009). Denne pengebruken er det, s� vidt jeg kan se, ingen som stiller sp�rsm�l ved, det til tross for at ressursene ikke er tilgjengelige for folk flest. NDLA derimot, som gir alle full tilgang til det de produserer, f�r pepper s� det holder.

Den som er litt konspiratorisk anlagt kan spekulere i om ikke hovedproblemet med NDLA er at det ikke er styrt fra Oslo, der folk "kan snakke sammen", slik at Grepstad og andre kommer tilbake dit de synes � mene at vi b�r v�re: der skolemarkedet betaler for skj�nnlitteratur mm.

En annen side av saken er den grenerelle utviklingen n�r det gjelder fritt tilgjengelige l�ringsressurser, her eksemplifisert vedOECDs rapport Giving Knowledge for Free: The Emergence of Open Educational Resources. Alt taler for at nettdistribusjon, og hyppig oppdatering, er fremtiden n�r det gjelder l�remidler. Det f�rer med seg helt andre distribusjonsmodeller enn de forlagene s� langt har basert seg p�, noe man f�r eller siden m� ta konsekvensen av.

Memoztest med iframe

noreply@blogger.com (Jon) — Fri, 05 Feb 2010 12:25:00 +0000

Your browser does not support iframes.

Rettsstatens riddere

noreply@blogger.com (Jon) — Fri, 05 Feb 2010 12:03:00 +0000

Hans Petter Graver skriver i Morgenbladet om Rettsstatens riddere:

Historiens erfaringer gir ikke grunn til optimisme. Land kan bygges med lov i godv�r, men lov og orden er ikke tilstrekkelig ? og av og til direkte farlig ? i storm. Men hva er det da som skal verne oss n�r det virkelig gjelder, n�r vi ikke kan stole p� juristene og rettsstaten? Det vi da m� sette v�r lit til, er det antiautorit�re i folk, selve motsatsen til det i oss som vil b�ye seg for autoriteter og overmakt, selv den som har legaliteten i ryggen.

Det er med andre ord ikke lov og rett som kan redde rettsstaten n�r den virkelig er truet, men viljen til oppr�r mot lov og rett, og motet til � hevde det rette selv mot retten. Evnen til � se n�r loven og dommen er gal, og n�r rettens makt er overmakt og overgrep mot rettferdigheten, er kjernen i den visdom som trengs. F�r vi f�r jurister som kan v�re autoritetstro og gode jurister i godv�rsdager, og selvstendige oppr�rere i tider hvor demokrati og humanitet er truet, kan vi ikke stole p� dem som forsvarere av rettsstaten.

Fra h�ringen om mediest�tte - februar 2010

noreply@blogger.com (Jon) — Thu, 04 Feb 2010 18:58:00 +0000

Mediest�tteutvalget har ingen enkel jobb foran seg. Det var det vel heller ingen som hadde trodd, men h�ringsutalelsene er ganske sprikende.

Videoene som l� her tidligere laget mye kr�ll (Steve Jobs har nok et poeng n�r det gjelder Flash): se de her.

Kafka p� norsk?

noreply@blogger.com (Jon) — Thu, 04 Feb 2010 08:56:00 +0000

Tittelen henspeiler p� Prosessen, om noen skulle lure p� det. Det begynner � bli en gammel sak dette, men det er n� akyualisert igjen.

Dagbladet skriver at saken om "Max Manus"-opplasting tas til H�yesterett.

Saken handler om hvorvidt identiteten til den som ulovlig la ut Max Manus-filmen p� nett skal utleveres. Sandrew og Filmkameratene stevnet bredb�ndsleverand�ren Lyse Tele/Altibox med krav om at de f�r vite identiteten til den som skal ha lastet opp filmen ulovlig.

Ikke noe Kafkask s� langt, men det uggne er at innholdet i kjennelsene fra Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett hemmeligholdes etter �nske fra saks�kers advokater.

Saken er viktig fordi den kan danne presedens i forhold til hvorvidt private akt�rer skal kunne f� detaljopplysninger om nettbrukere, en mulighet bare politiet har i dag. En avgj�relse vil, for � si det forsiktig, kunne ha innflytelse p� folks oppfatning av den p�g�ende diskusjonen om Datalagringsdirektivet, et direktiv som n� er ute p� h�ring.

Ytringsfriheten - den delen som ang�r retten til � motta informasjon - har det ikke godt for tiden. Konsekvensen av hemmelighold av rettsavgj�relser er at vi ender opp med to debatter, en offentlig og en som kun foreg�r mellom de akt�rene som er p� innsiden.

Blogger slutter med FTP-st�tte

noreply@blogger.com (Jon) — Wed, 03 Feb 2010 23:02:00 +0000

Uff, dette - Blogger FTP Info - lukter arbeid.

Jeg m� etter hvert ha et titalls forskjellige blogger som postes til ulike domener via FTP. N� blir det en slutt p� det, og jeg m� finne ut av hvor innholdet skal hostes i fremtiden.

Jeg har v�rt ganske komfortabel med den delte l�sningen som Blogger har tilbudt: databasen hos Google, statiske filer p� eget domene. N� er sp�rsm�let om alle filene i fremtiden skal f� bo hos Google - alle eggene i en kurv?

L�ringsmilj� p� nett

noreply@blogger.com (Jon) — Wed, 03 Feb 2010 19:45:00 +0000

I fjor hadde jeg en artikkel med i en antologi utgitt av Nettverksuniversitetet p� TAPIR akademisk forlag. N� er alle artiklene tilgjengelig p� nett.

Nettverksuniversitetet - et samarbeidsprosjekt om utvikling av e-l�ring Hugo Nordseth, H�gskolen i Nord-Tr�ndelag
Noregsnettet med IT for Open L�ring (NITOL) - eit pionerprosjekt innan nettbasert l�ring Bodil Ask, Universitetet i Agder Harald Haugen, H�gskolen Stord/Haugesund
Tusen NKI-studenter viser ansikt Christine Rabe Moe, NKI Nettstudier Wenche Halvorsen, NKI Nettstudier Morten Flate Paulsen, Norges Informasjonsteknologiske H�yskole
Full-time international master's programme online:experiences, challenges and changes Jeanett Wilberg Schibbye, University of Agder Sven �ke Bj�rke, University of Agder
Nettbasert l�ring og suksessen bak etablering av nyttn�ringsliv Arvid Staupe, Norges teknisk-naturvitensk. universitet Knut Arne Strand, H�gskolen i S�r-Tr�ndelag
Hva skal v�r generasjon undervisere drive med= Martin Aasbrenn, Diakonhjemmet H�gskole Robin Lanken Verma, Gulu Universitet, Uganda
Kommunikasjon i nettbaserte l�ringsmilj� Dagrun K Sj�helle, H�gskolen i S�r-Tr�ndelag
Artefakter og forventninger - LMS som l�ringsredskaper Arne Bygstad, Cand Polit, H�gskolen i Bergen
"Dynamic Content Manager" - en grafbasert l�rings-modell utpr�vd i matematikkundervisning Kristin Ran Choi Hinna, H�gskolen i Bergen Grete Oline Hole, H�gskolen i Bergen Terje Kristensen, H�gskolen i Bergen Yngve Lamo, H�gskolen i Bergen Sigvat A. H. Eide, Universitetet i Bergen
Blogg som �pen l�ringsplattform Jon Hoem, H�gskolen i Bergen
"Blott deg - og f� bedre karakterer" - En studie av sammenhengen mellom studenters aktivitet p� nettet og kurskarakter Anne B. Swanberg, Handelsh�yskolen BI Audhild N. H�valdsrud, Handelsh�yskolen BI
E-l�ring i helsevesenet - status og perspektiver Merete Laugerud Holsted, Helse S�r-�st RHF Jorunn Martinussen, Helse Bergen, Boas Kr�gh Nielsen, Akershus universitetssykehus �ystein Ramseng, Tabulator as
Hvordan lykkes med wiki som pedagogisk verkt�y? Svend Andreas Horgen, H�gskolen i S�r-Tr�ndelag Hugo Nordseth, H�gskolen i Nord-Tr�ndelag
Digitale mapper og konsekvenser for l�ringsmilj� i h�gere utdanning Hege Emma Rimmereide, H�gskolen i Bergen Tjalve Gj. Madsen, H�gskolen i Bergen Gjertrud Hus�y, H�gskolen Stord/Haugesund �istein Gj�vik, H�gskolen i S�r-Tr�ndelag Sonja Ekker, H�gskolen i Nord-Tr�ndelag

NVU - Nettverksuniversitetet

Skal politiet v�re b�llete fjernsynsprodusenter?

noreply@blogger.com (Jon) — Tue, 02 Feb 2010 10:00:00 +0000

En mann fra Sotra forteller til Bergens Tidende at han "F�ler seg uthengt i TV-serie". Det kan en godt forst� n�r en leser artikkelen: mannen fikk en privat konflikt, definert som "husbr�k", brettet ut p� TV-skjermen i TV-Norge-serien Politiet2.

Saken stiller sp�rsm�l ved hva som er argumentasjonen for at politiet skal ta med seg kamera inn i folks hjem, filme det som foreg�r, og kringkaste det etterp�. Begrepet informert samtykke (her kan politiet l�re litt av legeforeningen) synes i alle fall ikke � v�re en del av politiets og produksjonsselskapets vokabular. Det er ille nok i seg selv.

Direkte h�rreisende blir det n�r en leser hva kommunikasjonsdirekt�r Svein Holtan i Politidirektoratet sier om saken. Han mener politiet har ivaretatt personvernet i arbeidet med �Politiet 2�:

- Vi har som sagt en veldig streng avtale med dem som produserer serien. Vi har en avtale, som er gjennomg�tt av alle v�re jurister, som sier at det er vi som eier opptakene som blir gjort, vi er sv�rt n�ye p� at ikke noen opptak skal komme p� avveie.

Hva? Dette kringkastes....

S� vidt jeg kan skj�nne m� dette gjelde retten til � bestemme over eget bilde, �ndsverkloven paragraf 45c, samt selvf�lgelig personvernlovgivningen. �45c gjelder riktignok retten til eget bilde knyttet til fotografi, men b�r vel ogs� gjelde for levende bilder. Skillet mellom et digital stillbilde og videobilder blir jo dessuten stadig mer uklart.

TV-programmet sladder riktignok de som er med, men det forhindrer selvsagt ikke at de er gjenkjenbare for mange - og da s�rlig blant de som har st�rst betydning, nemlig naboer, venner og bekjente.

Da Troms� 2018 tapte i H�yesterett nylig, riktignok i en strid som gjeld �konomisk utnyttelse, ble det ikke lagt vekt at personen p� bildet ikke var direkte gjenkjenbar. Gjenkjennelse p� bakgrunn av andre forhold ble tillagt vekt.

Bottom line: skal politiet vifte med kamera innenfor folks privatsf�re f�r de holde opptakene internt. Hvis ikke b�r de s�rge for skriftlig samtykke fra de det gjelder.

iPad - en flopp?

noreply@blogger.com (Jon) — Wed, 27 Jan 2010 22:30:00 +0000

Jeg kommer kanskje til � m�tte spise i meg dette, men jeg kan ikke fri meg fra at iPad virker som en forvokst iPod Touch. iPad kommer i seks varianter, der tre har st�tte for 3G, men eller synes det som om st�rrelsen er den st�rste forskjellen.

P� toppen av det hele vil prisen komme p� i underkant av 4000 kroner, for den rimeligste versjonen, og n�r det doble for den dyreste. 8000 for en, riktignok avansert, lesefj�l!!

Jeg er selv Apple bruker, men irriterer meg over det lukkete iPod-universet, som iPad ser ut til � videref�re. Det er neste s� jeg h�per p� at dette flopper....

oppdatering 28.01.10:
Elektronisk forpost Norge er forl�pig ganske alene om � komme med viktige innvendinger:

Apple lanserte nettopp iPad, som er en datamaskin i form av et lesebrett. Apple har med den DRM-teknologien som brukes i iPad gitt seg selv total kontroll over kundens datamaskin. DRM'en gir Apple full kontroll over hvilke programmer som kan brukes, og over det meste av innholdet som lagres og spilles av -- en planlagt defekt design. Siden apparatet til enhver tid er tilkoblet nettet, kan denne kontrollen ut�ves n�r som helst, helt utenfor brukerens kontroll. Dette er en meget skremmende utvikling, og utgj�r et dramatisk tilbakeskritt for folks digitale rettigheter, b�de prinsipielt og praktisk.

Forleggerforeningen samler skyts mot NDLA

noreply@blogger.com (Jon) — Wed, 27 Jan 2010 17:41:00 +0000

�ivind H�ines, leder i Nasjonal digital l�ringsarena (NDLA), ble intervjuet av Klassekampen den 19. Bakgrunnen er at skoleb�kene har f�tt konkurranse fra NDLA, noe Aschehougs William Nygaard mener er konkurransevridende maktmisbruk.

H�ines p�peker at forlagsmodellen slik vi kjenner i dag springer ut fra Gutenberg, og den handler om pris per solgte kopi. N�r dette trues av �pne l�sninger p� nett, og av myndighetenes gratisprinsipp, som i praksis betyr redusert salg av skoleb�ker siden b�kene n� ofte l�nes videre til neste �rskull.

Samtidig tar H�ines til orde for at vi m� ta vare p� papirboka:

- Forsvinner boka fra undervisningen, m� det ropes varsko. Men med den samfunnsutviklingen vi har i dag, s� er det et stort eksperiment � tviholde p� b�ker. For det gode med det digitale formatet er at det lettere kan tilpasses den enkelte elevs behov, siden medvirkning, deling og samarbeid er helt sentralt i l�ringsprosessen.

William Nygaard er imidlertid ikke beroliget, og fyrer av en bredside i Klassekampen den 22. :

Det frekke er H�ines' retorikk. Er det noen som kan noe om moderne undervisning og produksjon av digitale l�remidler for skolen, s� er det de moderne undervisningsforlagene i Norge. Hans uttalelser tyder p� at han allerede be?nner seg i en form for svermende isolat som gjerne skjer med milj�er som st�tter seg til kunstige, ja, ulovlige privilegier med sensur som effekt. Sannheten er at forleggerne utvikler et vell av moderne og tilpassede digitale l�remidler som g�r langt utenp� den offentlig produserte vare.

Nygaard mener at det ikke finnes noen i Europa som ligger s� langt fremme som norske forlag i produksjon av digitale l�remidler, men at dette stoppes av initiativ som NDLA.

I en artikkel den 18. mener William Nygaard at det er urimelig at fylkeskommunen b�de er produsent og innkj�per, og at dette "underminerer det �pne demokratiske samfunn" (sic!). Nygaard trekker fram en rettslig betenkning, bestilt av Forleggerforeningen, og f�rt i pennen av jussprofessor Olav Kolstad. Kolstad har kommet fram til at finansieringen av NDLA er i strid med E�S-avtalens artikkel 61.

Artikkel 61 nr. 1 fastsetter at st�tte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med � vri konkurransen ved � begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer, er uforenlig med E�S-avtalen i den utstrekning st�tten p�virker samhandelen mellom avtalepartene (Ref).

Det er mye som ikke henger helt godt sammen her. Jeg skal v�re forsiktig med � bestride Kolstads juridiske vurderinger, men heller ikke g� god for dem. Han skriver blant annet noe merkelig om NDLAs rettigheter til en publiseringsl�sning som er �pen kildekode med fri lisens - formuleringer som gj�r meg skeptisk til Kolstads �vrige vurderinger. En kort passus om Diglib blir ogs� hengende i lufta, men dette f�r v�re en annen sak. Formuleringer som "Et sentralt form�l med NDLA m� sies � v�re � redusere de offentliges utgifter..." m� imidlertid sies � v�re en meningsytring, der Kolstad et stykke p� vei gj�r seg til mikrofonstativ for de interessene som har betalt ham. Det er fullt mulig � se NDLA i et videre prespektiv, der man i Norge �nsker � sikre et tilfang av �pnet l�ringsinnhold (jmf internasjonale initiativ som Open Courseware etc).

Det hadde forresten v�rt interessant � vite hvilken konklusjon Forleggerforeningen hadde kommet til dersom de skulle vurdere pressest�tten, innkj�psordningene for litteratur, en eventuell st�tte til Store Norske Leksikon etc. Ordningene er selvsagt ikke direkte sammenslignbare, men jeg vil tro det er mye som forsvinner med badevannet dersom Forleggeroreningens logikk skal legges til grunn.

Kolstad nevner BBC Digital Curriculum, senere BBC Jam (som kunne blitt en glimrende tjeneste), som ble nedlagt etter en lignende klage som den Forleggerforeningen synes � forberede. Det plasserer foreningen i d�rlig selskap.

Kutter vi bort alt utenomsnakket kan problemstillingen om NDLAs v�ren eller ikke formuleres som f�lger: Skal noen offentlige penger kunne brukes p� innhold som befokningen kan gjenbruke, eller skal de utelukkende brukes p� innhold som ikke kan brukes til annet enn � konsumeres. Dette markerer ogs� skillet mellom den gamle m�ten � tenke p� hvordan innhold skal produseres og distribueres i fremtiden. I mitt hode er svaret ganske opplagt.

Oppdatering 28.01.10:
H�ines skriver blant annet dette i sitt svar:

Gjennom NDLA tar det offentlige et initiativ til � f� ?rem frie digitale l�remidler i videreg�ende skole. Prinsippet om �pne, fritt tilgjengeige l�remidler: som alle kan lese og gi innspill til, med bidrag fra en lang rekke ulike forlag og leverand�ren b�rer i seg dype pedagogiske s� vel som demokratiske verdier.
/../
Forleggerforeningen har f�tt utarbeidet en juridisk betenkning som underkjenner NDLAs ?nansieringsordningi forhold til EU-regulativer. Her er alle parter tjent med trygge og avklarte rammen og jeg ser Forleggerforeningens innspill som et konstruktivt bidrag p� dette omr�det.

Nettsider for Tekst 2 null

noreply@blogger.com (Jon) — Wed, 27 Jan 2010 10:24:00 +0000

Jeg og Ture har sendt endelig manus til Universitetsforlaget, og Tekst 2 null kommer forh�pentligvis i hyllene i l�pet av ganske kort tid.

I forbindelse med boka har vi satt sammen et nettsted med ressurser til hvert kapittel. Boka inneholder mange kommenterte illustrasjoner, men det sier seg selv at en bok p� papir bare i begrenset grad kan synliggj�re nettbaserte ressurser. Tanken er at leserne enkelt skal kunne sjekke ut mange av de audiovisuelle fenomenene som boka omtaler, via nettstedet.

Jeg synes nettstedet inneholder mye interessant, og det vil forh�pentligvis bli enda mer nyttig n�r man sitter med boka i h�nda.

Riving begynner p� Kronstad

noreply@blogger.com (Jon) — Thu, 21 Jan 2010 10:19:00 +0000

Haltende kunnskapsbase

noreply@blogger.com (Jon) — Wed, 20 Jan 2010 18:29:00 +0000

Rundt �rtusenskiftet kunne Store Norske Leksikon se tilbake p� 250.000 solgte boksett. S� begynte det � g� ordentlig utforbakke. N� ber Kunnskapsforlaget om 7 millioner kroner fra Kulturdepartementet, for � dekke de �rlige utgiftene til SNL.no. Denne st�tten trenger de hvert �r i de kommende fem �rene, ellers g�r nettleksikonet ned for telling. Regner vi med en relativt h�y timepris, la oss si 700 kroner, skulle dette holde til 10.000 arbeidstimer. Trekker en fra en del til teknisk drift mm ender det kanskje opp som fem hele stillinger for � vedlikeholde rundt 155.000 (if�lge Wikipedia :) De fleste artiklene trenger jo ikke � oppdateres, men summen h�res ikke helt urimelig ut. S�rlig ikke dersom man fjerner den uelegante reklamen.

SNL f�r betydelig konkurranse fra Wikipedia, men Aftenposten mener p� lederplass at et nettleksikon der bidragsyterne er anonyme, kun er et supplement til et kvalitetssikret leksikon der navngitte fagpersoner kan stilles til ansvar for innholdet. Det h�res bra ut det, men mye tyder p� at realitetene er anderledes.

Tall fra et �rs tid siden:

De f�rste 12 dagene fikk den nye gratisutgaven av Store Norske Leksikon p� snl.no 6823 personer registrert som brukere/bidragsytere, og av disse har vel 300 frivillige bidratt med nye s�kalte brukerartikler (som ikke er kvalitetssikret). De betalte fagansvarlige har skrevet 1306 nye kvalitetssikrede artikler, og har endret i over 4000 eksisterende artikler.

Dr�yt 1300 nye artikler i l�pet av et �r er dramatisk mye mindre enn hva Wikipedia kan skilte med, og noen stikkpr�ver er ikke oppmuntrende for SNL. Se for eksempel om vindkraftverk i SNL og Wikipedia. Her er det ganske jevnt l�p, men Wikipedia setter vindkraft inn i en sammenheng, ved hjelp av en rekke linker, mens SNL er en "d�d" tekst. Verre blir det om man leser om solfangere, i SNL og Wikipedia. Dette er et av mange eksempler der wikipedia er mye bedre. Etter en rekke stikkpr�ver klarer jeg ikke � finne en eneste artikkel der SNL fremst�r som bedre enn norske Wikipedia. Artikklen om Henrik Ibsen i SNL er riktignok bra, med en rekke pekere til andre sider. Wikipedias artikkel om Ibsen kommer her til kort n�r det gjelder biografiske opplysinger, men har til gjengjeld en mye bedre omtale av alle dikterens verk. Den generelle tendensen synes klar.

Satt litt p� spissen kan en si at SNL fremst�r som et tilsynelatende sikrere (mer kvalitetssikret) alternativ, men med d�rligere (mindre omfattende, sjeldnere oppdatert) informasjon. Det er imidlertid p�pekt at kvalitetskontrollen i SNL nok ikke er s� god som det fremstilles som.

I et slikt lys tyder det meste p� at det m� mye mer enn 7 �rlige millioner til dersom SNL skal komme p� wikipedias niv�. Desuten er det mildt sagt merkelig at en bransje som i andre sammenhenger snakker sv�rt nedsettende om statlig finansiering av kunnskapsressurser i SNLs tilfelle snur tvert om.

Skal kulturministeren bruke penger p� � redde SNL b�r det skje p� en m�te som gir penger til norsk innhold, ikke til SNL som s�dan. Det betyr at innholdet som i s� fall produseres for v�re penger b�r lisensieres fritt, p� lignende vis som NDLA og Wikipedia. Dersom det blir premisset kan det v�re sv�rt vel anvendte penger.

Oppdatering 21.01.10:
Karl Str�mstad mener SNL taper fordi det ikke er bra nok

Store Norske leksikon sier at alle artikler er kvalitetssikret og har en fagansvarlig. Dette er langt fra sannheten. Jeg har sjekket innen et av mine interesseomr�der. Alle har �Redaksjonen� som fagansvarlig, noe navn er det ikke mulig � f� oppgitt. Felles for disse �kvalitetssikrede� artikler er at de inneholder flere til dels grove feil. P�peking av disse feil medf�rer ingen reaksjon fra redaksjonen.

Fotoforelesninger

noreply@blogger.com (Jon) — Thu, 14 Jan 2010 15:42:00 +0000

Med utgangspunkt i disse bildene

Og denne lydfilen (Kong Haakons tale)

Kan vi lage en film som denne:

NRK og sitatretten

noreply@blogger.com (Jon) — Wed, 06 Jan 2010 17:47:00 +0000

Dommen i Borgarting lagmannsrett slo fast at NRKs visning av fiskesex-scenene fra filmen Brent av frost faller inn under sitatretten. Skuespillerforbundet varslet imidlertid i en pressemelding 2.11.09 at Mauseth-saken ankes til H�yesterett. Saken er s�pass viktig at det er bra om det kommer en endelig avgj�relse i H�yesterett.

Leif Ove Larsen og Torgeir Uberg N�rland skriver i Vox Publica NRK og sitatretten i Vox Publica at dersom H�yesterett gir NRK medhold i saken inneb�rer en styrking av ytringsfriheten. De skriver blant annet:

NRK gj�r seg i denne saken til en talsmann for en vid tolkning av sitatretten. En videre tolkning av sitatretten inneb�rer at rettighetshavere, i dette tilfellet G�rild Mauseth, m� akseptere at andre medieprodusenter kan l�ne fra deres �ndsverk. Samtidig st�r NRKs tolkning av sitatretten i skarp kontrast til den tolkningen de legger til grunn for sin egen arkivpolitikk. Til Dagbladet sier NRK-advokat Jon Wessel-Aas at: ?Dette er en viktig sak for NRK, og for norske medier generelt. Hele poenget med den frie sitatretten er jo at hva som skal siteres ikke kan bestemmes av rettighetshaverne selv? (Dagbladet, 16.09.2009). NRKs liberale holdning til sitatrett ser imidlertid ikke ut til � strekke seg like langt n�r andre �nsker � sitere fra NRK-produsert materiale.
/../
I en studie vi har gjort av norske dokumentarfilmskapere og deres forhold til opphavsrett, kommer det fram mye frustrasjon over NRKs arkivpolitikk. Dels er det komplisert og tidkrevende � finne fram til de riktige klippene, dels oppfattes prisen for arkivmaterialet som urimelig h�y ? sett i lys b�de av sm� budsjetter og av det NRK tilbyr filmskaperne for senderettigheter. P�beropelse av sitatretten blir avvist av NRK. Vederlagsfri gjenbruk, slik NRK med hjemmel i sitatretten selv har gjort med utdraget fra Brent av frost, er uaktuelt. Summen av dette er at uavhengige filmskapere unng�r � lage filmer med stoff fra NRK. Det kan v�re et demokratisk problem.

Her er det bare � slutte seg til Larsen og N�rland som gir NRK honn�r for � kj�re en prinsipielt viktig sak for domstolene. Samtidig vil dommen m�tte f� konsekvenser for NRKs forvaltning av egne rettigheter.

Mimi Ito on Participation Literacy

noreply@blogger.com (Jon) — Tue, 05 Jan 2010 23:47:00 +0000

Mizuko Ito har nylig gjennomf�rt et etnografisk studie av unges mediebruk. Her forteller hun om det hun kaller "participation literacy" i samtale med Howard Rheingold.

Via Smart mobs.

Foto�ret 2009 oppsummert

noreply@blogger.com (Jon) — Sun, 03 Jan 2010 14:09:00 +0000

Januar begynte med at Google lanserte en versjon av gratisprogrammet Picasa til Mac OS X. Ryktene viste seg alts� � stemme. Synes dette er verd � nevne siden Picasa er et sv�rt nyttig program.

NRK varsler at de vil satse p� DMB-standarden for mobilTV, hvor man kan nyttegj�re investeringene som er gj�rt i DAB-nettet, men som er en standard f� har valgt � satse p�.

Dette bildet av Barack Obama er det f�rste portrettet av en amerikansk president tatt med et digitalt kamera. Klarere kan det neppe understrekes at vi for alvor har forlatt det analoge bildet til annet enn sv�rt nisjepregete form�l.

Innen kategorien "Tips & triks" poster jeg "Teknikker for � forsterke opplevelsen av fotografi", og Wikimedia Commons velger �rets bilder for 2008.

I februar skriver Peter Larsen om krigsfotografiet som sannhetsvite i Bergens tidende (og p� Foto.no). Direkt�r ved Preus museum, Jonas Ekeberg, hadde v�rt utsatt for vedvarende kritikk fra ulike hold siden han tiltr�dte i 2004 - tidlig i 2009 sa han opp.

Fujifilm lanserer FinePix F200 EXR, det f�rste kameraet med Fujifilms egen Super CCD EXR, som tilpasser CCD brikken etter forholdene der bildet blir tatt.

Juryen for den 52. �rlige World Press Photo har valgt en svart-hvitt bilde av amerikansk fotografen Anthony Suau som World Press Photo of the Year 2008.

Bildet viser en bev�pnet politimann i Cuyahoga County Sheriff's Department som gjennoms�ker et hjem i Cleveland, Ohio.

Olympus E-620 tar over for E-520, men innmaten hentes i hovedsak fra E-30, som i sin tur l�nte mye fra Olympus sin toppmodell E-3.

En diskusjon med utgangspunkt i utstillingen The camera Show reiser en rekke sp�rsm�l omkring kunst og fotografi. Videonettstedet Vimeo lanserte en egen kanal for "photomotion".

I mars lanserer Panasonic Lumix DMC-GH1, som skiller seg fra forgjengeren DMC-G1 ved muligheten for innspilling av bevegelige bilder i h�y oppl�sning (enten 1080/24p eller 720/60p) med eller uten autofokus.

Tanker om fotojournalistikkens fremtid med utgangspunkt i kameraenes muligheter til � gj�re video-opptak i full HD-kvalitet. VG Nett skal ha kj�pt 14 Canon 5D Mark II og Aftenposten visstnok 22. Kameraene sier sitt om at en forventer at fotoreportere ogs� h�ndterer video.

Fotografiprisen 2009 til Jonas Bendiksen.

Slow-motion forutsetter opptakshastigheter p� minst 120 bilder per sekund, for deretter � spilles av med 24-30 bilder per sekund. Her er noen eksempler p� hva en kan oppn� med kamera som Casio EX-F1.

Carl St�rmer (1874 - 1957) var en av Norges pion�rfotografer. Mot slutten av 1800-tallet skaffet han seg et s�kalt detektivkamera, som han skjulte under vesten, og foreviget han menneskene han gikk forbi p� Carl Johans gate.

Evald Otterstad har laget dokumentarfilmen �Carl St�rmer og hans detektivkamera�, som vises under festivalen Eurodok.

Fritt Ord ga til sammen 6 millioner kroner til norske dokumentarfotografer. Flere av fotografene og prosjektene ble presentert under dok09, og vakte en del debatt. To av fotografene fikk verbal juling p� nettstedet fotografi.no der Morten M. L�bergs fikk utfolde seg i litt vel fri dresur. L�berg har da ogs� f�tt et tilsvar fra Terje Bringedal i Pressefotografenes klubb.

Jeg var blant de som ble litt skuffet da jeg s� vinnerene av �rets pressebilder. mange av bildene synes jeg rett og slett ikke var s�rlig gode.

Canon PowerShot D10 er Canons f�rste vanntette digitalkamera. Modellen kombinerer et robust ytre med god bildekvalitet takket v�re Canons DIGIC 4-prosessor. I den andre enden av skalaen finner vi Nikons D3x. Dyr er den, men det er liten tvil om at D3x er noe av det mest avanserte du kan kj�pe for penger.

VG hadde i sin papirutgave 30. mars en sak basert p� en uttalelse fra VGs nettredakt�r Espen Egil Hansen. Han uttalte at han ikke kunne tenke seg � ansette en stillbildefotograf, at han �penbart har mer tro p� video enn stillbilder og at bildejournalistikken har stivnet og ikke utviklet seg de siste 30 �rene.

I april lansers Olympus E-30, som f�r mange av de samme funksjonene som det profesjonelle E-3-kameraet, blant annet lynkjapp autofokus.

P�l Veiden, f�rsteamanuensis i sosiologi ved H�yskolen i Oslo, skriver at fotografiet stjeler plass fra bildet.

I forbindelse med konkurransen om �rets pressebilde i Danmark ble tre fotografer bedt om � legge frem sine r�filer for n�rmere inspeksjon. Bakgrunnen var at bildene fremsto som sterkt manipulerte.

Hvem sin kulturarv? Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket har en viktig oppgave med � restaurere, bevare og digitalisere gammelt filmmateriale. Bare s� synd at de har bestemt seg for � gj�re den lite tilgjengelig. Det er i seg selv ille, men verre er det at de f�r lov til det. Hva tenker de p� i Kulturdepartementet?

Nikon D5000 byr p� flere nyheter, som vippbar LCD-skjerm som gir deg mulighet til � utnytte liveview fra alle vinkler, samtidig som kameraet har arvet HD-filmteknologien fra D90.

Pulitzer-prisene gis til journalister som har gjort seg bemerket innen en rekke forskjellige omr�der. To av prisene g�r til fotojournalistiske arbeider.

Foto- og video har for alvor begynt � bli ett felles omr�de. Et digitalt kamera har da ogs� langt mer til felles med et videokamera enn et tradisjonelt filmbasert kamera.

N� melder det amerikanske magasinet Esquire at bildet som pryder forsiden p� juni-utgaven har blitt fotografert med et RED One videokamera.

I mai utvider Sony Alpha-serien med tre nye kameraer der man har lagt s�rlig vekt p� � gj�re kameraene enkle i bruk.

Canon EOS 500D er det andre EOS-kameraet med videofunksjon, og en APS-C CMOS-sensor.

Pentax K-7 har f�tt en robust og v�rtett konstruksjon. Antall piksler er ikke �kt fra K-20, men bildebrikken i K-7 er en nyutviklet CMOS i APS-C format. Nytt er muligheten til videoopptak i HD-kvalitet.

Nettstedet Makeuseof.com har samlet �tte bildebehandlingsprogrammer i den lette vektklassen.

I juni blir Olympus E-P1 er endelig lansert. Kameraets design er tydelig inspirert av Olympus sin Pen-serie, som ble lansert i 1959. Olympus har dermed beholdt retropreget som ble vist med prototypen.

Kodak varsler at det er slutt p� produksjonen av Kodachrome, en positiv fargefilm som har v�rt i produksjon siden 1935.

Juli er en stille m�ned, men Fujifilm FinePix Real 3D lanserer verdens f�rste system for tredimensjonale digitale bilder. Kameraet FinePix Real 3D W1, et spesialutviklet bildebehandlingsprogram og et system for 3D-utskrifter.

Richard Hernandez synliggj�r noe av potensialet i en iPhone som produksjonsverkt�y. 54 bilder tatt i l�pet av 54 dager p� buss nr 54. Fotografert og satt sammen p� en iPhone.

Nikon lanserer D3000 for fotografer som �nsker � ta bilder uten � bekymre seg for innstillinger. En 10,2 megapikslers sensor og EXPEED-bildeprosessering. Kameraet f�r et relativt avansert lysm�lingssystem, ISO 1600-f�lsomhet og innebygd blits.

H�var Karlsen har laget det som hevdes � v�re Norges f�rste reklamefilm laget med Canon 5D, et kamera med sv�rt gode videoegenskaper.

Leica S2 �pner en egen nisje i kameramarkedet.

I august lanserer Sony to nye kompaktkamera - TX1 og WX1. De to modellene benytter en ny "bakgrunnsbelyst" CMOS-brikke.

Ris�r Internasjonale Fotofestival kan vise til en omfattende liste over utstillere under 2009 festivalen som g�r av satbelsen 12. 16. august.

Sony Party-shot (IPT-DS1) er en ganske spennende sak. I utgangspunktet er dette en dokkingstasjon for de to nye kameramodellene Cyber-shot DSC-WX1 og DSC-TX1. Den er imidlertid bevegelig, og kan aktivisere kameraets teknologier for ansiktsregistrering og motivgjenkjenning.

Red One, Canon 5D Mk II og Panasonic Lumix GH1 er tre sv�rt forskjellige kamera, hver med sine sterke sider. Her er videoegenskapene sammenlignet.

Sony alpha 850 benytter den samme fullformat CMOS-sensoren og de fleste egenskaper med flaggskipet DSLR-alpha 900.

Canon lanserer EOS 7D med Canons nye, egenutviklede 18MP APS-C CMOS-sensor. ISO-omr�det kan utvides til 12 800, og serieopptak skjer med inntil 8 bilder per sekund.

I september kan de med velfyllt lommebok f� tak i Leica M9. Verdens minste systemkamera med en 24x36mm fullformats sensor. M9s sensor har f�tt nyutviklede mikrolinser som motvirker vignettering p� kantene og i hj�rnene.

Atskillig rimeligere blir Leica X1. Med et helt eget design blir dette en fullblods Leica. Skj�nt, personlig tror jeg nok jeg ville sett i retning av Panasonic GF-1, et kamera som f�r mye til felles med Olympus EP1, og med et klart slektskap til Panasonic G1 og GH1.

Life Magazine er historie, men f�r forh�pentligvis et solid etterm�le p� nett, noe disse forsidene fra fire ti�r burde eksemplifisere:

Hele bildearkivet skal etter hvert ogs� publiseres p� nett, noe som blir en sann skattekiste for folk med interesse for fotojournalistikkens historie.

I oktober legger World Press Photo ut alle vinnerbildene fra 1955 og frem til i dag. Til sammen n�rmere 10.000 bilder er lagt p� nett.

PhotoSketch kombinerer flere teknologier til en programvare som med utgangspunkt i en enkel skisse kan lage temmelig troverdige fotomontasjer ut fra en rekke forskjellige bilder.

Et bilde av modellen Filippa Hamilton ble manipulert inntil det hinsidige i en annonse for Ralph Lauren.

Vincent Laforet har nok en gang laget en film med et Canon DSLR. Laforet er mannen bak REVERIE, en film han laget med Canon EOS 5D Mark II. Denne gangen har han benyttet Canon 1D MKIV

I november lanseres Olympus E-P2, som ikke skilelr seg s� mye fra forgjengeren E-P1.

720p har v�rt maks-oppl�sningen p� videoklipp fra YouTube, men n� �kes dette til 1080p.

Terragen er et program som lar seg generere fotoralistiske landskapsbilder og animasjoner. Programmet er gratis for ikke-kommersiell bruk, og finnes for b�de Windows og Mac OS.

RED Scarlet er kommet noen skritt n�rmere virkeligheten. I dag kom det i alle fall en kunngj�ring av funksjoner og priser, et ekte bilde av kameraet.

I desember mente leder for Pressefotografenes Klubb, Terje Bringedal, at - Dette er bevisst fors�k p� juks, om pressebildene NRK har sendt ut av �rets norske Melodi Grand Prix-deltagere.

Per Fronth ble nylig valgt som den 18. kunstneren i rekken til � komponere fredsprisvinnerens diplom, noe som ikke alle er like forn�yde med.

Troms� 2018 tapte bildestrid i H�yesterett.

En artikkel om Robert Capa er oppdatert med hensyn til nye opplysinger om den sansynlige iscenesettingen av et av verdens mest ber�mte fotografier.

De beste pressebildene fra 2009.

Foresl�r nytt regime for privatkopiering

noreply@blogger.com (Jon) — Tue, 29 Dec 2009 00:34:00 +0000

Thomas Rieber-Mohn har disputert ved Institutt for privatrett (UiO). Avhandlingen omhandler hvordan reglene som avgrenser opphavsmannens eneretter b�r ivaretas i digital sammenheng. Utgangspunktet er �ndsverkloven � 12 - den s�kalte privatkopieringsregelen.

Tekniske beskyttelsessystemer (DRM) gj�r det mulig for rettighetshavere i digital sammenheng � regulere tilgang til og bruk av opphavsrettsbeskyttet innhold. Slike systemer nyter dessuten i stor utstrekning rettsbeskyttelse mot omg�else. Denne teknisk-juridiske tilleggsbeskyttelsen setter rettighetshaverne i stand til � styre bruken av opphavsrettsbeskyttet innhold p� en helt annen m�te og i et helt annet omfang enn i det som har v�rt vanlig i analoge sammenhenger. I praksis vil det lett oppst� situasjoner hvor tillatt privatkopiering faktisk ikke kan utf�res.

Rieber-Mohn kommer til at privatkopieringsregelen er beskyttelsesverdig i digital sammenheng, og at visse lovtiltak er n�dvendige for � sikre den gjennomslag.

Her er noen av tiltakene han g�r inn for:

Retten til privatkopiering b�r innskrenkes til � gjelde bare innad i egen husstand. Dette gj�r det mulig � forhindre dagens lovlige �kopieringskjeder�, der venners kopier av venners kopier kan bli en omfattende konkurrent til lovlig kj�p.
Kopieringsgrunnlaget m� v�re lovlig. Det skal alts� ikke v�re lov � ta kopi dersom originalen er piratkopiert.
Om du vil dele med venner, m� det skje slik at de ikke kan opprette et eget eksemplar (de m� alts� bare streame fra deg). Men om du tar en fysisk kopi av et verk du har kj�pt lovlig og gir det til en venn, b�r dette fortsatt v�re lovlig.
Dersom den som solgte deg en bok, film eller et musikkstykke har lagt inn et beskyttelsessystem som gj�r det umulig for deg � avspille verket p� det utstyret du foretrekker, skal du ha lov til � knekke beskyttelsen.
Det skal v�re lov � lage egne systemer for � knekke kopibeskyttelse, men bare innenfor lovens rammer for privatkopiering.
Retten til privatkopiering b�r gj�res ufravikelig, slik at innholdseiere ikke kan inng� avtaler med forbrukere der forbrukeren gir fra seg denne rettigheten.

P� sp�rsm�l fra Aftenposten om hvordan en skal tillate kopiering innad i husstanden, men samtidig forhindre at teknologien brukes til brukes til piratkopiering, svarer Rieber-Mohn:

-Det finnes systemer for � holde kopiene i husstanden, s�kalte autoriserte domener. Disse gj�r det samtidig mulig � kopiere ubegrenset innad i en husstand. Dersom slike systemer ikke fungerer godt nok i dag, mener jeg det er innholdseiernes ansvar � skape dem.

De fleste stusser nok litt over begrepet autoriserte domener. Eirik Newth peker til Wikipedia som har f�lgende � si om den saken: ?an Authorized Domain is a set of CPMC-compliant devices that are owned, rented or otherwise controlled by members of a single household?. Det vil si en form for DRM som begrenser mediebruk til �n husholdning.

Rieber-Mohn p�peker at det i dagens digitale virkelighet er langt st�rre behov for � ta privatkopier enn tidligere. B�de behovet for � ta sikkerhetskopier og for � flytte verker mellom ulike enheter er viktige og n�dvendige behov. Tiltakene han skisserer er samtidig utformet slik at de ikke skal g� p� tvers av de internasjonale forpliktelsene Norge har.

- Med dagens regelverk kan man dele ganske mye lovlig. Det er lett � forst� at rettighetshaverne kan g� glipp av inntekter dersom du lar en venn eller naboen ta en kopi. Men ingen forventer at to mennesker i en husstand skal kj�pe to kopier av et verk. Vi vet ganske intuitivt hvor grensen for en husstand g�r, hvem som er i den og hvem som er utenfor. Derfor mener jeg dette er et hensiktsmessig sted � sette grensen for privatkopiering. Ved � sette grensen der, ivaretar man b�de de viktigste rettighetene til opphavsrettshaveren, og de viktigste rettighetene til forbrukeren, sier Rieber-Mohn.

Her er det ganske mye som kan g� i gal retning, sett fra mitt st�sted. At rettighetshaverne kan g� glipp av inntekter dersom du lar en venn ta en kopi, kan i seg selv ikke v�re noe argument. At "venner" er vanskelig � avgrense b�r ikke bety det samme som at fremtidig kopiering skal snevres inn til den enkelte husstand (forst�tt som "personer som h�rer til samme husholdning"). Jeg kan heller ikke se at man ved � sette grensen der, ivaretar man b�de de viktigste rettighetene til opphavsrettshaveren, og de viktigste rettighetene til forbrukeren. Privatkopiering handler jo om mye mer enn sikkerhetskopier, det handler om � dele kulturprodukter innenfor privatsf�ren.

Et ganske enkelt, men n�rt eksempel: hver jul stiller jeg p� julekonsert med et kor hvor ett av barna synger. Med meg har jeg en liten stereo-opptaker. Opptakene blir ganske gode, og ender opp som familiens juleplate, som ogs� blitt kopiert og distribuert til besteforeldre. Opptaket er p� sett og vis en bootleg, men jeg f�ler meg p� trygg grunn s� lenge dette skjer i private former. Skal en imidlertid holde seg innenfor husstandens grenser blir det ingen plate p� besteforeldrene. Ikke rimelig, sp�r du meg.

Begrepet husstand er heller ikke s� veldig entydig. Hva med barn som veksler p� � bo hos hver av sine skilte foreldre - hvor h�rer filene deres hjemme? Eller hva med et studentkollektiv? M� man v�re gift, dele seng, ha felles barn etc for � kunne kvalifisere til husstand?

N�ja, de siste sp�rsm�lene er kanskje ikke s� relevante. Uansett om en definerer husstand ganske vidt vil det inneb�re en betydelig innsnevring av retten (det er nettopp en "rett") til privatkopiering.

Oppdatering 21.01.10:
Jan Omdahl sp�r "B�r det v�re ulovlig � kopiere musikk til kj�resten" i anledning at Thomas Rieber-Mohns avhandling kommer i bokform. Omdahl avslutter med � p�peke at"den kritiske dimensjonen blir interesseavveiningen mellom kulturindustriens �nske om strikt forvaltning av opphavsretten p� den ene siden, og hensynet til forbrukerrettigheter, personvern og borgernes alminnelige rettsf�lelse p� den andre.

Staten p� ville veier

noreply@blogger.com (Jon) — Sun, 27 Dec 2009 15:57:00 +0000

Morten St�rksnes skriver i BT om hvordan New Public Management fjerner fokus fra det som er statens egentlige oppgaver: "Kjernen innen NPM er som f�lger: Man later som om offentlige virksomheter er forretningsmessige konserner som konkurrerer i et marked. N�kkelord er m�l- og resultatstyring. Resultatet er et enormt sl�seri med menneskelige og �konomiske ressurser. NPM betyr mer byr�krati, hemmeligholdelse, oppsmuldring av politisk ansvar, store muligheter for korrupsjon."

St�rksnes bruker blant annet universitetene som eksempel:

Hovedoppgaven for de nye offentlige bedriftene er � fremst� som mest mulig �l�nnsomme� overfor bevilgende myndigheter. Universitetene produserer for eksempel ikke forskning og undervisning p� h�yt niv�. De produserer studiepoeng ved hjelp av rask gjennomstr�mming. Siden universitetene m� late som om de konkurrerer fritt om studentene bruker de over en halv milliard - 600 forsker�rsverk - p� reklame. Den lille andelen ansatte som enn� kan drive med forskning, bruker store deler av tiden p� � skrive �anbud� til offentlige oppdragsgivere.

Noe � kjenne seg igjen i her...

En del av bildet kan ogs� sies � v�re at "profesjonene presses":

"I akademiske fag er det vanlig � skille mellom forskning, som resulterer i vitenskapelige publikasjoner, og utviklingsarbeid, som f�rer til bedre prosesser, systemer og tjenester ? eller til bedre materialer, produkter og innretninger. Bak dette skillet ligger en arbeidsdeling ? mellom de som forsker og de som utvikler, og et statushierarki, der forskerne rangerer over utviklerne.
/../
Vi m� imidlertid skille mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Den teoretiske kunnskapen er samlet i tekster. Den praktiske kunnskapen er knyttet til produksjon. Profesjonsfagene og deres ut�vere har mer bruk for praktisert enn for publisert kunnskap."

God jul!

noreply@blogger.com (Jon) — Wed, 23 Dec 2009 17:32:00 +0000

Denne stemingsrapporten fra et vinterlig Praha f�r tjene som �rets julehilsen til kjente og ukjente lesere. Riktig god jul,alle sammen:

Videoen inviterer til � legge en liten lenke til studiet i "Audiovisuell journalistikk", som vi skal i gang med � utvikle over nytt�r. Den fire minutter lange filmen er nemlig laget med Canon 1D Mark IV, og eksemplifiserer dermed hvordan video i �kende grad blir produsert med "fotoapprater".

De som er ute etter en annen julesteming f�r fors�ke denne i stedet:

OLPC tablet - en kommende julegave!

noreply@blogger.com (Jon) — Wed, 23 Dec 2009 12:54:00 +0000

One Laptop Per Child-prosjektet har planer om � bygge tablets. XO-3, vist p� bildet, skal bli halvparten s� tykk som iPhone og f�r en ber�ringsf�lsomskjerm p� 22x28 centimeter (h�per skjermen er mer fleksibel enn p� en iPhone, ellers holder ikke dette lenge). Stort pluss: P� baksiden sitter det et kamera.

F�rste versjon, XO-1.5 (med VIA CPU), skal etter planen komme allerede i januar 2010 og vil koste 200 dollar (1100 kroner), mens XO-1.75 (med Marvell ARM CPU) kommer tidlig i 2011. If�lge Engadget kommer XO-3 f�rst i 2012, men en kan ha forh�pninger til det som kommer over nytt�r ogs�. Jeg er ikke sikker p� hva som skjer med den versjonen som tidligere ble varslet, en toskjermsl�sning som s� sv�rt lovende ut. Den er fremdeles min favoritt.

Via ITavisen.

Mer moro i 2010 - Audiovisuell journalistikk

noreply@blogger.com (Jon) — Mon, 21 Dec 2009 19:13:00 +0000

Jeg jar st�tt for en s�knad med arbeidstittel "Audiovisuell journalistikk" (prosjektbloggen), et prosjekt som i dag ble tildet utviklingsst�tte fra Norgesuniversitetet. Det betyr at vi g�r i gang like over nytt�r.

Bakgrunn
Audiovisuell journalistikk er et begrep som her sees dette i en spesiell teknologisk og samfunnsmessig kontekst: Alle som driver med formidling, og kanskje pressen i s�rdeleshet, p�virkes av at alle former for mediert kommunikasjon blir helt eller delvis digitalisert. Innenfor den audiovisuelle journalistikken har en lenge sette en utvikling i retning av at den enkelte yrkesut�ver f�r stadig flere oppgaver - anskueliggjort av begrep som "videojournalist", der oppgavene til et helt team (journalist, fotograf, lydtekniker, redigerer) n� knyttes til en enkelt person. Denne utviklingen er langt p� vei drevet frem av nye tekniske l�sninger (lette kamera med stadig bedre automatikk, og en videre produksjonsgang knyttet til personlige datamaskiner). Utviklingen er selvsagt ogs� �konomisk motivert og knyttet til et �nske om mer effektive produksjonsprosesser.

Samtidig ser vi n� en utvikling der de tradisjonelle fotoapparatene forandrer egenskaper og blir hybrider med gode videoegenskaper. If�lge Fotor�dets bransjestatistikk selges det stadig flere avanserte speilreflekskameraer, noe som delvis tilskrives de nye kameraene med mulighet til � filme i HD-kvalitet (HD = high Definition). Salget av denne typen kameraer tok f�rst av i 2009, og det er all grunn til � anta at de vil f� en stadig �kende utbredelse blant profesjonelle og semiprofesjonelle brukere. De nye mulighetene resulterer i nye uttrykksformer, noe som understrekes av at fotojournalistfestivalen Visa pour l'Image i Perpignan i �r har opprettet en klasse for webdokumentarer.

Fagbladet Journalisten kunne allerede for et �r siden melde at mange avisjournalister ettersp�r oppl�ring innen videojournalsitikk, noe som s�rlig reflekterer den �kende ettersp�rselen etter levende bilder i nettmediene. I den senere tid ser en ogs� hvordan behovene for audiovisuell kompetanse kobles med �nsket om � vite mer om hvordan en kan utnytte nye formidlingsformer og sosiale medier i ulike sammenhenger.

Nye kameratyper
Lenge har det gamle skillet mellom foto og video blitt opprettholdt p� grunn av de digitale speilreflekskameraenes (dSLR) konstruksjon. Video har dermed v�rt noe som har v�rt forbeholdt konsumentkameraene. I dette segmentet er det forel�pig kun Casio som har tatt det helt ut med ekstremkameraet Exilim Pro EX-F1 og det kommende, noe mer moderate, Exilim EX-FH20. Casios kameraer eksemplifiserer en utviklingstrend i retning av stadig mer ekstreme opptakshastigheter - med nydelig slow-motion som konsekvens.

Med introduksjon av LiveView endres imidlertid konstruksjonen av dSLR-kameraene slik at de blir i stand til � ta opp video. De f�rste eksemplene er Nikon D90 og Canon 5D mark II, men her vil de andre produsentene �penbart komme etter p� l�pende b�nd. Legg merke til at det nye Canon 5D har en egen inngang for ekstern mikrofon, noe som gj�r kameraet til et fungerende videokamera ogs� i profesjonelle sammenhenger.

Canon 5D Mark II har mulighetfor video-opptak i full HD-kvalitet. Tidligere i �r skal VG Nett ha kj�pt 14 5D Mark II og Aftenposten anskaffet visstnok 22. Kameraene sier sitt om at en forventer at tradisjonelle fotoreportere ogs� h�ndterer video.

De nye kameraene kommer til � endre hvordan vi tenker omkring det � fotografere. Michael Reichmann har skrevet A Video Primer for Photographers, og gir med det en innf�ring til videoverden for fotografer. Det er lett � si seg enig med Reichmann, som sp�r at konvergensen mellom digitalt fotografi og video kommer til � medf�re at man innen 18 m�neder knapt vil finne et fotoapparat uten videomulighet.

Les ogs�: Red One, Canon 5D Mk II, og Panasonic Lumix GH1 sammenlignet

Forutsetingene for stillbilder endres ogs�
Stillbildekameraene f�r videoegenskaper, men videokameraene blir ogs� i �kende grad anvendt som stillbildekamera. Det amerikanske magasinet Esquire hadde for en tid siden et cover fotografert med et RED One videokamera. Dette skal v�re f�rste gang et bilde p� en magasinforside har blitt skutt med et videokamera.

Det aktuelle bildet har blitt hentet fra et 10 minutter langt videoopptak, noe som fotograf Greg Williams medf�rer at bildet f�r et mer spontant uttrykk.

Om studiet
Studietilbudet innen audiovisuell journalistikk vil vinkles mot anvendelse av Web2.0-teknologi, noe som b�de presse, reklame, informasjonsbransjen og undervisning gir klart uttrykk for at er et omr�de hvor man har behov for kompetanseheving. Studiet vil ogs� kunne v�re egnet for de som �nsker � utvikle en multimedial kompetanse for bruk innen undervisning.

Studiets m�l vil v�re � gj�re studentene i stand til selv � planlegge, utforme og bygge opp flermediale produksjoner med utgangspunkt i ulike former for levende bilder, produsert med "fotoapparater", og formidle dette til definerte m�lgrupper. Studentene skal kunne vurdere og velge l�sninger for ulike form�l og finne fram til egnete presentasjonsm�ter.

Studentenes presentasjoner er tenkt knyttet til et eget "nettmagasin" der en etterstreber en mest mulig reell produksjonsituasjon. Studentene poster det innholdet de produserer knyttet til de obligatoriske innleveringsoppgavene i egne logger, men bidrar ogs� ved � vurdere hvilket innhold som skal fremheves i "magasinet". P� denne m�ten �nsker vi � simulere en nettbasert redaksjonell prosess der studentene g�r inn i roller som ligger tett opp til hva de vil kunne m�te i arbeidslivet. Hensikten er � utfordre studentene, men ogs� � gj�re dem tryggere i forhold � publisere eget materiale. Samtidig vil studentene jobbe m�lrettet med utgangspunkt i mest mulig reelle problemstillinger, i form av oppdrag. Studentene f�r hele tiden oppf�lging gjennom prosessen fra , gjennom de ulike produksjonsfasene, og ikke minst i oppf�lgingen av de publiserte produktene.

Julerush bokeh

noreply@blogger.com (Jon) — Mon, 21 Dec 2009 14:02:00 +0000

H�yt hevet over julestresset. For en liten stund i det minste...

YouTube - Julerush bokeh

Gladmelding om Digital kompetanse

noreply@blogger.com (Jon) — Sat, 19 Dec 2009 23:52:00 +0000

Tidsskriftet Digital kompetanse g�r i 2010 over til Open access-publisering digitalt. P� h�y tid, et tidsskrift med den tittelen, og tilh�rende tema fortjener � publiseres �pent og digitalt.

God nyhet p� mange m�ter, det gir i alle fall undertegnede en ekstra motivasjon til � fortsette med � skrive artikler. Litt ironisk at jeg skulle ende opp med artikler i ett av de f�rste og den siste ordin�re utgaven p� papir.