Meningene er trolig mange om hva kreativitet egentlig er, men i denne sammenhengen definerer jeg det som evne og trang til å finne og utforske problemer. Kanskje går skillet mellom kunstneren og ingeniørens kreativitet ved at kunstneren er mer på jakt etter problemer, mens ingeniøren løser problemer som allerede er identifisert. Så ligger det samtidig mye kreativitet i problemløsning.
Det alle nok kan enes om er at det finner forskjellige former og nivåer for kreativitet. Den kreativiteten som kjennetegner en god kunstner eller ingeniør, arter seg annerledes når de bruker sin kreativitet på sine områder.
Virkelig bra ting oppstår kanskje på områder der ulike former for kreativitet møtes og blandes. Hvilket bringer meg til maskiner og kreativitet. Tradisjonelt knyttes kreativitet knyttes til mennesker, men dette utfordres av maskiner som benytter kunstig intelligens (KI), som allerede frembringer objekter som fremstår som resultat av kreative prosesser.
Noe som kjennetegner maskiner er at de er agnostiske når det gjelder tradisjonelle fagområder. En industrirobot bryr seg ikke om den lakkerer en bil eller maler en form for bilde. Ikke minst ser en dette når en begynner å trene fysiske roboter med samme type nevrale nettverk som benyttes i store språkmodeller. På samme vis blir det virkelig fart i resultatene som kommer ut når KI-modeller, i utganspunktet utviklet for verbaltekst, trenes med visuelle data,
KI-teknikkene, basert på såkalt Reinforcement Learning (forsterkende læring), kommer frem til alternative løsninger som fremstår som ytterst kreative – løsninger som kan fremstå som nyskapende og overraskende. Dette kommer nær essensen av "kreativitet".